rak

Dere kan tro hva dere vil. Og jeg er ikke ut etter å ødelegge for all framtidig småviltjakt. Derfor jakter jeg heller ikke småvilt lenger i Husdalen. Å se 1 orrfuglkull på nesten 15 (storvilt)jaktdager er etter min mening veldig lite. Driverne ser heller ikke fugl, noe som er langt i fra normalt. Nå er det sikkert store lokale variasjoner. Men når vi i terrenget jeg jakter i bare hører 2 haglsmeller første jakthelgen, sier det også ganske mye om skogsfugltettheten. Og i kombinasjon med antall obervasjoner, er det ingen som kan fortelle meg at det er mye skogsfugl i terrenget jeg jakter i. Det må i såfall være mye bedre i Husdalslieneog i retning Langengdalen. Men jeg snakket med noen som har vært på Kattuglfjellet og hørt på hjortebrølingen fra Grytdalen. De traff ikke mange jegere på Staten, men såg svært bra med rype. Så også her ser det ut til å være store lokale variasjoner.

Jakter storvilt der jeg også. Og det har aldri vært mindre skogsfugl der enn i år. Det har stort sett vært en solid mengde med skogsfugl der så lenge jeg har jaktet der. De siste 3 årene har jeg ikke vært ute å luftet hagla. Vil ikke beskatte skogsfuglen, når det allerede er for lite fugl. Var ikke så værst i fjor, det var både kull og bra med gammelfugl. Men i år har jeg bare sett 1 orrfuglkull på ganske mange storviltjaktdager siden 10.september. Noen gammelfugler er det selvfølgelig, men de bør gjerne også få overleve. Det er jo ikke mange år siden selve husdalen ble åpnet for allemennheten. Før var det jo jakt bare på statskog, samt de som grunneierne slapp til. Jeg hadde tillatelse fra grunneierne i storviltjaktlaget og det ble jo noen runder med hagla i løpet av høsten. Enkelte ganger var jeg utfor voldsomme mengder fugl. På den ene siden av husdalselva var det veldig bra med orrfugl, på den andre var det bra med storfugl. Det var skikkelig moro å jakte småvilt. Men med de siste års katastrofeår er det lite moro å jakte i et terreng der det bare for 5-6 år siden var tjukt av skogsfugl.

Et sted det var en del skogsfugl. Er i hvert fall søkk vekk nå

Hei Jakter storvilt på vestsiden av Orkla. Så langt i år har vi sett svært lite skogsfugl. Jeg har bare sett 1 orrfuglkull, ellers er det bare enkeltfugler. Har nok aldri vært så lite skogsfugl der jeg jakter. Men det er ikke spesielt oppløftende rapporter fra resten av Orkdal og i fra Meldal heller. Lite rype, litt mer varierende på skogsfuglen. Ligger vel en del ute på inatur. Utenom de kommunene du ramser opp, så ser jeg ikke bort i fra at Hølonda/Melhus kunne gitt gode resultater.

Det er ikke tvil om at vi er på rett vei. Norske jegere har garantert aldri vært mer opptatt av forvaltning enn vi er nå. Men det er fortsatt et stykke å gå. I jaktvaldet jeg deltar i ser vi fortsatt etterdønninger etter en den grusomme avskytingspolitikken som det ble lagt opp til på 90-tallet. Fortsatt sliter den eldre garde med å se betydningen av hanndyr i en elg- og hjortestamme. I valdet mitt var det taksering av beiteskader i år. Vi har en rimelig stor vinterstamme. Det ble funnet tilnærmet null beiteskader. Likevel dukker det opp små hjort. Ikke langt unna ble det i fjor eller for to år siden, skutt kolle på under 30 kilo. Den hadde kalv. Den var under 10. Mildere vintre har nok sitt å si, da det ikke er like mye fallvilt som før.

Litt off-topic her nå, men er nabolaget er vel kanskje Songlia? Jaktfeltet jeg deltar i grenser også til Songlia. Tror nok flere vil oppdage betydningen av store bukker og tidlig brunst. Det vil nok vise seg å være like viktig for hjorten, som det er for elgen. Heldigvis har hjortene vi har skutt så langt hatt normal/bra vekt. Men vi ser det at det oftere og oftere dukker opp "mini" hjort. Fjordkolle på 30kg (skutt 10.september) og kalv på 16kg (skutt 15.november) er noen eksempler de siste årene.

Ingen som har vært ut for lignende

Liten krise. Kahles'n min har begynt å "skrangle" 2 dager før elgjakta. Det virker som det er et feste inne i okularet som er løst. Litt vanskelig å forklare... Hvis jeg justerer okularet vil jeg kunne ta det helt av. Inne i okularet er det en ring (det er denne som skrangler). Denne ringen skal tydeligvis gjenges inn i et spor. Når jeg gjenger på (fester) okularet, vil denne "ringen" fortsatt være løs og skrangle. Hvordan kan dette løses? Må den inn til reperasjon? Kan i hvert fall ikke skjønne at det skal være slik og jeg har ikke hørt de skrangle lydene før. Noe jeg kan prøve å gjøre selv?

Fy faen for en bukk! Imponerende bukk og utholdenhet. Gratulerer!! Godt å se at det finnes slike rådyrbukker!

Kan nevne at det ser svært dårlig ut for Orkdal sin del. I hvertfall på vestre del av Orkla. Lite/ingen kyllinger å se. Kun enkeltfugler og det er stamfugler. Katastrofeår. Sannsynligvis verre enn katastrofeåret for 2006. Kommer ikke til å jakte småvilt i år. Spares det, som spares kan.

Og bare for å nevne det, Kimber Montana finnes både i .260 rem og 7mm-08 rem . Snadder våpen http://www.kimberamerica.com/rifles/84m/84m_montana/

Nå er jeg en av de tullingene som ikke svarer på spørsmålet (og vil sikkert få kjeft for det), men jeg skjønner ikke helt hvorfor du velger 6,5 og ikke 308. Det er ikke spesielt stor forskjell på kalibret, men utvalget av rifler er mye større i 308. Dessuten blir alt så mye enklere med innskyting og ammunisjon med flere rifler i samme kaliber. Jeg ville også ha ei lett rifle til smygjakt og drivjakt med hund. Fra før av hadde jeg en Sako 75 Hunter i 308win. Denne bruker jeg nå til bøjakt/posteringsjakt. Valget stod mellom Kimber Montana M84 og Sako 85 SS. Valget falt på en ny Sako, da leveringstiden den gangen på Kimber var for lang. Så nå har jeg 2 rifler i 308 og bruker samme ammunisjon til begge våpnene. Enkelt og greit. Jeg ville nok tenkt meg nøye om før jeg hadde gått for 6,5. Men nå er det selvfølgelig ditt valg, men er redd du kan angre deg i ettertid. I hvert fall er ikke utvalget av rifler like godt som for f.eks i 308. Og hvis du nå skal ombestemme deg, ville jeg tatt en titt på Kimber hadde jeg hvert deg. Jaktdepotet har denne til 11500 kr, så det er ikke av de billigste børsene.

Synd at Nrk må overdrive, slik at alt ikke blir helt autentisk. http://www.nytid.no/perspektiver/artikl ... nrk_serie/ Var innom episoden i går. Snedig å se fruen fra Stjørdaln som mente indianerne "valgte selv" å leve så primitivt.

Dette er god gammeldags holdning til viltforvaltning. "Vi sparer hunndyr, skyter kalv og hanndyr. For vi trenger ikke mange hanndyr for å bedekke hunndyrene." Det var dette som var utgangspunktet for all forvaltning tidligere. Men når den ene etter den andre elgstammen kollapset utover 90 tallet og rundt årtusenskiftet, begynte faktisk flere og flere å få øynene opp for hva vi drev med. Mange hjortstammer er (og blir) nå rammet av det samme. Dessverre er det jevnt over (for å stte det litt på spissen) et lavt kunnskapsnivå blant lokale grunneiere og det er fortsatt markedet som styrer. Det er selvsagt store bukker som virker forlokkende på mange av dem som leier jakt her til lands. Og de fleste grunneiere ser sitt snitt til å tjene noen kroner. Og det er ikke noen tvil om at tildelingen av bukk er jevnt over for høy her til lands. Dermed blir det skutt for mange bukker der det er muligheten for dette, som medfører høy inntekt for grunneierne... på kort sikt. En jevn sunn stamme, med en lik sammensetning av begge kjønn, vil gi bedre avkastning på lang sikt. Garantert! Det er stort sett bestandsplaner som legges til grunn for viltforvaltning i de forskjellige vald og jaktfelter. Mange plasser tildeles det kun frie dyr, med visse føringer for hva som skal skytes. I jaktfeltet jeg jakter, tildeles det kun frie dyr. Jeg er kansje heldig, da veldig mange av grunneierne er ivrige jegere. Dermed får jeg også tilgang på billig jakt. Men de er da også interessert i å ha en sunn og frisk stamme. Både på elg og hjort. Det var et eldorado av elg på 90 tallet, men en helt vanvittig avskyting av okser førte til at hele stammen kollapset tidlig på 90 tallet. Og jeg tror vi har lært. I utmarkslaget er det en lav tildeling av okser. Resultatene har ikke latt vente på seg. Kalve- og ungdyrvekten har økt betraktelig. Vi ser store okser og vi skyter sjelden/aldri "skrapdyr" lenger. Nå viderefører vi også de samme grunnprinsippene inn i forvaltningen av hjort. Dette har resultert i at vi ser mer og mer hjort. Dette kan da også komme av den ellers økte stammen, men vi mener også at vi forvaltningsmessig er inne på rett spor. I sommer har vi blant annet hatt en 14-spiring gående på hjemgården. Denne har vi bestemt oss for å la gå, for det har i hvert fall ikke stammen vondt av. Selv om forvaltningsplanen legger opp til at store bukker kan skytes, mener vi alikevel at dette bør baseres på 2,5 åringer. Så får vil heller avle en stund på de som er større og heller på sikt ta ut større bukker, når etterveksten av bukk er god nok. Men jeg er enig i at det også er kortsiktig å skyte ut alle "små" bukker. En 2,5 åring er gjerne mer verdifull på sikt, enn en større bukk. Men da er vi nødt til å ha "nok" store bukker i området, slik at det er "nok" bukker igjen til å sette i gang brunsten. Jeg mener ikke at vi fanatisk skal spare alt av bukker. Jeg skjøt 2,5 åring i fjor. Min far skjøt en 2,5 åring i går. Vi skyter bukker vi også. Men vi er forsiktige. Og jeg sier det igjen: "Det er ingen som har vondt av at det er for mye bukk i stammen, men det er katastrofe hvis det er for få." Som vi også ser av mange bestandsplaner som har kommet de siste 1-3 årene, legges det opp til en mye større avskyting av kolle enn før. Dette for å holde bestanden i sjakk, men også for å få en sunnere sammensetning av kolle - bukk. Vi ser stadig vekk at selv om vintrene blir mildere og mer snøfattige, dør det mye hjort pga at de rett og slett er født sent og for små til å klare vinteren. Selvfølgelig er også et for dårlig beite med og bidrar til dette. Jeg er enig i at dette ikke trenger å gjelde for hele landet. På vestlandets bratte lier, vil nok denne forvaltningen nok gå mer av seg selv. De største bukkene er mindre ivrige i å komme på bøen og lever mer eller mindre i skjul der det knapt nok er mulig for mennesker å bevege seg. Men dette gjelder ikke overalt. Og når vi ser hjorten nå sprer seg til store deler av landet, kan vi ikke bare skyte alle bukkene som dukker opp slik vi kan gjøre på vestlandet uten å få svi for det. Det er fortsatt skremmende å se hvor lavt kunnskapsnivået er. Eller, det er mulig det er holdningen som er feil. Mange leier et jaktfelt på kort sikt og dermed likegyldig til langsiktig forvaltning. Jeg er redd at mange vil merke hvor stort betydning en høy bukkeandel har i terrenget. Og det vil de merke når det er for sent.

Og flere kukalver i forhold til oksekalver. Noe som gjør alt vondt verre.

Det virker faktisk som at flere og flere skjønner betydningen av å spare større bukker, selv om det er langt igjen. Tidligere var stort sett all avskyting i Norge basert på bukk og kalv. I den senere tid har avskytingen gått mer over på kalv/ungdyr og en lik avskyting av voksen bukk/kolle. Forskning viser at av 100 bukkekalver, opplever 2 å bli gamlere enn 2,5 år. Da sier det seg selv at avskyting av bukk bør begrenses. Store bukker vil få kollene tidligere i brunst, som igjen medfører tidlig(ere) kalving. Samtidig er det nødvendig at det er nok voksne bukker til å bedekke alle kollenene. Det er nok ikke like problematisk med avskyting av bukk av hjort, som det er av elgokser. En hannhjort klarer å bedekke veldig mange flere enn en elgokse. Og dermed er det nødvendig å ha en større andel elgokser i forhold til elgkyr, enn det er å ha hannhjort i forhold til koller. Jegere må snart begynne å forstå at det ikke er noe problem med en for stor andel hannhjort i stammen. Dette medfører bare mer kamp om kollene og at kollene kommer tidligere i brunst. Men det er en katastrofe å ha for få bukker. De som tror de kan bygge en stamme med å spare koller og skyte bukker, tar stort sett skremmende feil. Men som sagt, hjorten blir ikke så påvirket som elgen blir av en lav hanndyrandel. Hvorfor bruke bestefar i avlen? Det er i hvert fall ikke noe problem å bruke bestefar i avlen! Det er sjelden bukker blir så gamle at de kan kalles bestefar. Det er et større problem at barnebarnet til bestefar er i avlen....

Har de siste årene testet en del sekker. Dovrefjell jaktsekk: http://www.magasinet.no/display.aspx?me ... prodid=479 - Brukte denne ei uke i Sverige på småviltjakt. Kassert med en gang. Dårlig bærekomfort. Ble veldig lett våt. Lillsport Rypert: http://www.oslosportslager.no/produkt/r ... 19161.aspx - Denne ble brukt i 2 sesonger før den ble kassert pga problemer med meisen. Meisen ble rett og slett bært skjeiv. Grei sekk å bære. Tålte en del nedbør. Måtte skjære bort brystreimen for at den ikke skulle komme i veien for hagla. Bergans Loden: http://www.jaktogfriluft.no/nettbutikk/ ... prodid=230 - Brukte denne en hel sesong for 2-3 år siden, samt en og annen dag siden. Veldig god bærekomfort og helt lydløs. Men blir våt bare det er meldt yr. Anbefales på tørre dager. Bergans Tuva: http://www.amfibi.no/display.aspx?menui ... rodid=7717 - God bærekomfort og gode løsninger. Men liker seg ikke på våte dager og tørker svært sent. Har ikke fått testet denne selv over en lang periode. Men det er flere i jaktlaget som har denne. Helsport Stegg: http://www.xxl.no/shopping/showitem.aspx?id=64644 - Den sekken som jeg så langt er mest fornøyd med til mitt bruk. Denne har god bærekomfort, holder vann ute og har gode løsninger. Noe tung egenvekt. Har teipet glidelåser for å redusere støy. Er nå pakket og klar til hjortejakt 10.september. En sekk jeg enda ikke har fått testet, men har god tro på er Chevalier Grouse Pack. Denne skal visstnok være svært bra. http://www.chevalier.se/products.asp?ln ... goryID=368

Har bestandig med meg aaalt for mye i sekken. Men det kan sikkert være kjekt og finne en eller annen gang jeg får bruk for det. Septembersekken: - Swedteam fiberpelsjakke (Gull verdt!) - Sag - Ekstra batteri til jaktradio, fotoapparat og lommelykt - Lommelykt (Vanligvis en liten hodelykt) - Dragersele - Dragertau - Hansker og lue - Ekstra sokker - Ekstra ullundertøy (trøye) - Mat etter behov - Sitteunderlag - Noen ekstra skudd - Førstehjelpssett (Er alltid med i sekken og det har vist seg å være fornuftig) - Kopp - En eller annen form for nøtteblanding som ligger i sekken hele høsten og brukes som nødproviant - Dopapir - Fyrstikker Og en liten dotsup I oktobersekken ligger også en "Original Jerven" fjellduk og ekstra hansker. I novembersekken ("I sekken på hjortejakt vel og merke :roll:" ) er den "Originale Jerven" fjellduken byttet ut med en "Therm King Size" fjellduk fra Jerven. Ofte finner en kaffepose veien ned i sekken også. Har svartkjeler gjemt her og der i jaktterrenget, som ofte blir brukt.

Tror du har misforstått litt. Flåtten lever ikke av gress og trær, men av blod. Årsaken til at flåtten trives er nettopp alle sauene og geitene, samt de økte hjorteviltstammene. Milde vintre og økt nedbør (luftfuktighet) bidrar også. Her er litt informasjon http://www.flattogflue.no/ Nei, har nok ikke misforstått. Til og med jeg har da vel fått med meg at flåtten ikke lever av gress og trær . Men for at flåtten skal klare å spre seg er den veldig avhengig av vegetasjon. Og Norge vokser igjen av vegetasjon i form av busker og kratt, som gjør det enkelt for flåtten og finne nye verter. Selv med flere verter i form av sauer og geiter, hadde en reduksjon i busker og kratt ført til mindre flått. "Nymfen overvintrer vanligvis før den prøver å feste seg til et nytt vertsdyr. Igjen klatrer den opp i planter og små busker for å vente på forbipasserende verter. Også nymfene fester seg til små pattedyr og fugler. Akkurat som larvene, kan også nymfene suge blod av store pattedyr. Etter blodsugingen følger et nytt hudskifte, og nymfene blir til voksne flått som overvintrer en gang til. De voksne hunnene klatrer igjen opp i vegetasjonen for å finne et passende vertsdyr som de kan suge blod fra. Også hannene prøver å feste seg på vertsdyr, ikke for å suge blod, men for å finne en hunn de kan pare seg med. De voksne finnes på større pattedyr som hare, rådyr, elg, storfe og hunder. Hunnen suger blod i 7-10 dager, og størrelsen mangedobles. Utviklingen fra egg til voksen flått som igjen legger egg tar omtrent tre år. Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november." Kilde: Folkehelseinstituttet

Ja, bruker pakksekker i sekken. Men jeg la likevel sekken på hylla og satset på en som var litt mer vanntett. Tok jo evigheter før Loden sekken tørket og det utstyret som eventuelt lå utenom pakksekken måtte ut av Loden sekken for å tørke. Kommer til å ta den med på jakthytta og la den ligge der som reservesekk/finværssekk. God å bære og lydløs er den i hvert fall.

Som nevnt i et innlegg tidligere i tråden, så er grevlingen en av få predatorer av Iberiaskogsnegle. Så der denne sneglen har rammet som hardest i landet, kan grevlingen gjerne sees på som svært nyttig. Fra alltid pålitelige wikipedia, men dog: "Det er sett betydelig nedgang i antallet snegler i hager der grevlinger er observert. Hageeiere kan også ha god hjelp av pinnsvin, som fortrinnsvis spiser brunsneglene mens de er små." Vil gjerne ha noen grevlinger i hagen, så lenge jeg slipper det sneglesvineriet

Skoene får nok kjørt seg ut året nå. I hvert fall så lenge de holder. Satser på at fungerer bra og at jeg er mer positivt innstilt etter at høsten er ferdig.

Fryktelig redd for at vi bare ser toppen av isfjellet av hva vi kan forvente oss i framtiden av flottplager. Med økende viltbestander, nedlagte gårdsbruk og milde vintre blir det garantert ikke noe mindre flott i hvert fall. Det hadde gjort seg med en kraftig økning i subsidieringen av sau- og geitehold. Vi ser jo at Norge holder på å vokse igjen og dermed trives flått'n. Er ikke helt den store sjarmen å sitte på post og bruke ventetiden på å knipse vekk flått fra klær og bar hud. Bytter gjerne bort flåtten i Trøndelag og på Nordmøre med ulv, bjørn og jerv .

Jeg har i hvert fall for siste gang sittet på post i duskregn og niiignidd Tasco'n for å bli kvitt dugg på kikkerten (eller rettere sagt i kikkerten ), når hjortene stod og såg dumt på meg. Før eller siden, og gjerne før, vil billig kikkertene "gå åt skogen". Og før min del gjorde den det når hjorten stod der. Nå står det en Zeiss på den ene rifla og en Kahles på den andre. Dermed føler jeg meg i hvert fall trygg på at kikkerten ikke svikter. I hvert fall er sannsynligheten mye mindre. Og den følelsen av at "utstyret er i orden" er for min del verdt ganske mange 1000-lapper.

Ja, forhandleren (Obs Sport på City Syd i Tr.Heim) sa at dette var en skade som "var så minimal", at det eneste han kunne gjøre var å sende den til skomaker/få den reparert. Men når større deler av sømmene på gummiforsterkninga går opp etter 2 dagers bruk, føler jeg meg ikke trygg på resten av skoen.