Bukke

Skal omsider lada opp litt 200 grs accubond til miin 358 win. Noen som har forsøkt denne, og evt har noen ladedata å meddele?

Kr.sund - sett 8 flokker så langt idag. Fra 50 -120 i hver flokk. Vært et jevnt trekk hele uken, både dag og natt.

hewi - accubond er sikkert ei ok kule det, for all del. Men nå er det slik at jeg har skutt mine hjorter med Mega oppigjennom åra. Ikke sett noe til dårlig ekspansjon.

...nuhvel, først må man vel definere "moderate/korte hold" 285 grs mega, med 55 grs, (690m/s), innskutt på 150 mtr., gir 6,8cm "overslag" på 100 mtr, og ca. 8cm under på 200 mtr. Synes ikke det er utpreget "julegris" akkurat, og skulle vel dekke behover til "Ola Gjennomsnittjeger" i rikelig monn.

Bruker 285 grs Mega, med 55-56 grs Norma 202 bak. I min 50cm pipe gir det ca. 690-710 m/s. Meget tilfreds med effekt på kula, med lite ødeleggelser osv., samtidig som den gir en meget god presisjon i min Sauer.

...anbefaler d`herrer å starte en "Frustrert frue-blogg", slik at landet får tatt del i de saftigste slarveier fra butikkhyllene....alternativt å døpe om kammeret.no til det samme....

Årets "jakt" på Smøla er en ren parodi. Man har helt enkelt glemt at man skal beskatte/regulere en bestand med, ja nettopp, JAKT! Så snart man skal iverksette beskatning av gåsebestanden, så innføres et regime som tydeligvis skal sikre at det IKKE skal skytes gås. Selv om bestanden har økt minst 5 ganger på 25 år. Er det forskere med økonomiske motiv, egeninteresser, og jaktmotstandere som styrer skuta? Disse har stått for 25 år med "synsing" Men en ting slår synsing over tid - nemlig statistikk! Se på statistikkene - det skytes mindre gås nå, enn for 25 år siden. Med unntak av 2 år. Fjorårets jakt (da man hadde full jakt fra dag 1), samt det året man hadde morgen, og kveldsjakt, selv i "tidligjakta". Utover dette snakker man lave fellinger. Fokuset til forvaltningen ligger på "skadedyr", "skadefelling", og tildeler skadeløyver over en lav sko. Hvor er begrensningene på skadefellingene? Klokkeslett? Datoer? Man tildeler en umasse skadefellinger på våren, og det skytes vel nå mere gås i skadefellingen, enn gjennom ordinær jakt. Men effektivt er det nok - Forvaltningen har greid å redusere statusen til et utmerket matvilt, og gjort det til et rent skadedyr! Man har også lyktes med en ting til - nemlig å fjerne utabygdes jegere, slik at noen få, kan få "all jakt for seg selv". I praksis er det nelig slik, at noen få jegere sikrer seg jaktretten til innmarka til grunneiere, og dermed er de aller fleste utelukket fra jakta. Man kan jo bare jakte innmark de første dagene. Når den ordinære "jakta" så begynner i år, eller den delvise utmarksjakta starter den 5. august starter, så vil nok 90% av gåsa allerede ha trekt. Skremt av den hånfullen med lokale jegere, som har sikret seg innmarksjakta. Dermed blir det jo lite interessant for de jegere som har løst jaktkort, og kun har utmark som mulighet. Så folkens - spar penga på tur til Smølajakt. Det er helt poengløst å bruke penger på å reise ut dit, eller løse jaktkort. Man får ikke anledning til å jakte, i praksis. Men dette var en genistrek for noen få lokale, som vil ha noen jaktdager for seg selv, ekslusivt.

...hva skulle poenget være med å åpne for jakt, dersom jegerne skulle vente 14 dager med å jakte likevel?

Hvordan var fangsttallene for 2012, kontra tidligere år? (NB - uten skadefellingsløyvene)

Tipper frustrasjonen ligger mere i det faktum at gåsa reiser så snart den blir skutt på, (les tidligjakt fra 26. juli, med de restriksjoner som følger med) og følgelig blir det ingen effektiv jakt, med dertil lave fangsttall. Lite felling gangner ingen, og iallefall ikke bøndene.

"Team Elk" overasket meg i positiv retning. God bærekomfort, overaskende bra med plass, og masse justeringsmuligheter. Rammen gjør at den blir stabil på ryggen.

For noen år siden foreslo Carl I. Hagen (rettet skrivemåten på navnet - Jegermeistern), å selge alle oljefelt på Norsk sokkel for 10 milliarder kroner. Det var et forslag, og ingenting annet. Det gikk som kjent heller ikke igjennom. Senk skuldrene, pust ut.

Bestill tvilling simkort, kun for datatrafikk. Så kan du sette inn et max antall bilder pr døgn sendt fra kamera, til din telefon. F.eks 10 bilder max pr. dag. Koster ikke så mye.

Fordeler og ulemper med alt. Petit - god hund, men du kan få trøbbel med snø & pels. Dachs - godt alternativ - litt kortbeint, og kan bli langdrivende Drever - langdriver, og gir skjelden opp, men meget god jathund Beagle - meget god hund, trenger ikke være langdriver, mindre problemer med snø i pels. For hver av de overnevnte - du har et utall linjer, med sine "spesialiteter", og individuelle forskjeller.

Endelig ble det oktober. Nydelig østavær, krystallklar luft, flammende fargede i lier og fjell, en gnistrende stjernehimmel, og brølende hjort i liene. Dette er igrunnen årstiden for de store opplevelser, og minner som en lever på resten av året. Var litt tung i skrotten idag tidlig, men etter et par kaffekopper, en liten tur på trappa, bare for å få bekreftet at brølinga er igang, så tar det igrunnen ikke lange tiden før en våkner opp og får det litt travelt med å komme seg oppi skauen. På tur inn dalen til min post, får jeg høre flere bukker som brøler. Oppå fjellet til høyre, venstre, og bak meg. Litt langt unna kanskje, men dog – fyrrige bukker. Konsentrasjonen ligger i å passere blaute gjørmehull, trerøtter, kvist & kvast, og komme seg trygt frem på posten sin, i et stummende mørke. Det er noe eget med brølbukkjakta. De kraftige, dype, hese, og langvarige brølene, gir deg plutselig et inntrykk utav - «nå er det ikke lengre du som er på jakt». Spinalvæska blir liksom litt «kald». En slags skrekkblandet fryd. Vel fremme på post får jeg høre at jaktkompis er godt igang med sin lokking. Og han får svar! En skikkelig heftig «fight» mellom han, og en tilsynelatende brukbar bukk. I dette terrenget har vi kun en bukk på løyve, så det skal igrunnen ikke stikkes under en stol at konkurranseinstinktet er på plass hos oss begge. Her går det ikke an å slappe av – her er det «først til mølla», og jeg setter igang med lokkingen. Svaret fra bukken «min» kommer umiddelbart! Bukken står et stykke unna, anslagsvis 6-800 mtr., så håpet stiger. Østhimmelen lysner litt etter litt, og liene blir etterhvert synlige i all sin fargeprakt. Et vanvittig skue! En formelig kjenner at kropp og sinn, fylles av et voldsomt overstrømmende, mektig sanseinntrykk, som egentlig er istand til å ta pusten fra en. En kan lett glemme jakt i en slik stund, men det var nå tross alt derfor jeg var ute. Fokuset legges over til den brølende bukken foran meg, og forsøke «tenne» bukken såpass, at jeg kan få lokka den frem på min post. Men selv om vi konkurrerer om en bukk på løyve, så gjelder det å ikke bli for ivrig, eller virke for skremmende på bukken. Da taper man. Har erfart at en kan skremme bukkene unna, så jeg forsøker å legge meg på et litt «standhaftig» nivå, med et litt lysere stemmeleie enn min «motpart». Jeg lykkes åpenbart. Bukken nærmer seg, men så blir den bare stående oppå en stor haug, 2-300 mtr foran meg. Der står den «dønn». Registrer at også jaktkompis sin bukk er veldig «heit», og at det ikke er langt mellom de. Litt for nært.... Så smeller det.....jeg biter tenna sammen, tenker ut et par saftige «gloser», og må bare innse at jeg ble slått på «målstreken»... Jaktkompis kommer inn på radioen, og bekrefter at han har skutt en bukk. Jeg gratulerer kompis, dog ikke med en overstrømmende entusiasme, men likevel, en slags gratulasjon.... Sitter der lettere forbannet....fyller kaffekoppen min, lener meg tilbake, og setter meg å myser utover det praktfulle landskapet. Forsøker å hente frem den fine følelsen jeg hadde tidligere på morningen, men det blir liksom ikke det samme....smågremmer meg. Var da som pokker å? Så nært, men likevel så fjernt? Ble jeg for ivrig? Det går 5-10 minutter, så ser jeg en bevegelse 100 mtr. foran meg....jaggu...der kommer bukken min frem!! Han stiller seg opp, ser rett mot meg, tar et skritt til siden, og stiller seg etterhvert med breisida til....jeg hever børsa, legger trådkorset på bogen, og hvisker *pang*.....etter et lite minutt, tusler 8 takkeren videre til sitt, litt usikker på hve dette var for noe, men antakelig i overbevisning om at han har lykkes med å jage inntrengeren unna. Jeg tar børsa ned, tømmer kammeret, tar ut magasinet, og hiver innpå siste slurk fra kaffekoppen, og begynner å pakke sammen. Jaktkompis kommer etterhvert tuslende mot min post, med et bredt glis, og et blikk som grenser til det salige. Kan ikke annet enn å smile litt selv også, når jeg ser ham. Ekte jaktglede kan tydeligvis ikke fordekkes, selv om man er en garva hjortejeger gjennom mange år. Så kommer en annen rar følelse sigende.... tross alt har jeg tatt bukken de siste 3 åra....skal jeg ikke da greie å glede meg over andres suksess? Smaker litt på følelsen...Joda, det gjør jeg. Heldigvis! Så, grattis med bukken, kompis - du var helt enkelt bedre enn meg i år

Ulvejakta stoppet med umiddelbar virkning, i påvente av behandling av klagen fra Naturvernforbundet. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedm ... /1.8350337" target="_blank «Miljøverndepartementet har vedtatt at lisensfelling av ulv skal avsluttes med umiddelbar virkning, fram til klagene er behandlet i departementet. All videre jakt på ulv må avsluttes umiddelbart»

...forbaska rakker....nå kom reiselyssten....

Medaljens bakside.

..makan....det heter "Sjitt jakt" ...pføy...slikt kan jo ødelegge hele jakta

Lurte på det samme - fikk rapport fra kompis i ettermiddag. Lite aktivitet, men fremdeles noe igjen i myrområdene. Så jeg dropper nok den planlagte turen til helga

...denne "saken" begynner tilsynelatende å bli rimelig tynn....

Når ble det freidig å ha en annen mening enn trådstarter?