Bukke

Grågåsa – vårt nye ikke-jaktbare, skadedyr Bestanden av grågås i Norge, har mangedoblet seg gjennom de siste ti-år. Samtidig ser man at grågåsa også har etablert seg i stadig nye områder. Langs flere fjorder, kystområder, og langt innover fastlandet. Bestanden har formelig eksplodert, og er idag helt ute av kontroll. For ca. 20 år siden, da forskningen (NINA) kastet sine øyne på grågåsa, var man allerede den gang i en slik situasjon, at grågåsa forvoldte stor skade for landbruket. Man innså derfor nødvendigheten av å innføre tiltak for å redusere bestanden. På kort, og lang sikt. Tiltakene var bl.a eggsanking, skadegås-felling på våren, og «tidligjakt» på høsten, i de mest problem-utsatte kommuner i landet, f.eks Smøla kommune. Her er noen momenter til ettertanke. 1) Det felles mindre grågås idag, i fylker som Møre og Romsdal, enn for 20 år siden. (iflg SSB) 2) Bestanden er nå rekordhøy. Ingen aner hvor stor. (Sansynligvis 3-4 ganger så høy, som bestanden i 1990) 3) Høsttrekket starter tidligere for hvert år. 4) Jaktsesongen har blitt kortere, og ikke lengre, slik målsettingen var for 20 år siden. Gåsa rømmer over til utmark så snart det smeller, og blir dermed ikke jaktbar. 5) Når høstjakta og tidligjakta på innmark starter, iverksettes nemlig kraftige begrensninger på jaktutøvelsen. (kun innmark de første dager, kun fra 04.00-11.00 osv.) 6) Ingen forvaltnings-plan, inneholder mål-tall, som målsetting om *Hvor mye skal taes ut årlig, *Hvor stor hekkebestand skal vi ha, * Hvilke tiltak må iverksettes for å lykkes med målsettingene? 7) Mat-vilt-aspektet er totalt fraværende i samtlige planer. 8 ) Man har etablert en halvveies vår-jakt, under dekke av skadefelling, uten begrensinger på utøvelse, av betydning. 9) Antall jegere har sunket dramatisk. Ingen nevneverdig ny-rekruttering. Grunneierne selger ikke lengre jaktkort, da ingen jegere kjøper jaktkort, fordi det helt enkelt er poengløst å løse kort, da man ikke får jakte der gåsa er. 10) Kveldsjakt er i praksis historie. Spørsmålet kan gjerne stilles direkte til DIRNAT/NINA: Har selvsikkerheten på egen kompetanse blitt så stor, at man fullstendig har lukket øyne og ører for realiteter, erfaring, kunnskap og fakta, fra fylkesmann, grunneierne og jegere? DIRNAT/NINA har iallefall for lenge siden, mistet sin kommunikasjonsevne og troverdighet ovenfor grunneiere, som idag sliter med et kolossalt beitepress, og stadig økende avlingsskader. Ingen erstatning gies. For ikke å snakke om en sterk tillitssvikt hos jegerne, som ikke lengre får jakte effektivt, når «jakta» har startet. Oppgittheten er nå komplett. Flere jegere, og grunneiere jeg har vært i kontakt med, ser ikke lengre noen hensikt i å utøve noe samarbeide eller meningsutveksling med DIRNAT/NINA. Helt som ventet – det er jo totalt bortkastet tid og energi. En følelse av å bli direkte ignorert, og nesten latterliggjort, er gjennomgangstonen. Ytterligere flere jegere vil droppe grågås-jakta kommende sesong. «Keiserens nye klær»: Direktoratet foreslår, i sitt nye forslag til jakttider, at jakta på grågås skal være 10. august, bl.a i Møre og Romsdal. Man bruker argumenter som høy grågås-bestand (..aha – man har altså fattet et poeng likevel?), klimaendringer (..naturligvis - en moteriktig formulering...dokumentert også?), mindre jaktpress i utlandet, samt, fordi man har tidligere jaktstart her hjemme. Samtidig er man bekymret for at man skyter gås, som ikke har nok utviklet fjærdrakt til å starte et høsttrekk. (..man tar likevel ikke innover seg at stadig flere evner å komme tilbake på våren?..) Så - DIRNAT sitt forslag til «endring», inneholder ikke kveldsjakt, så dette vil ikke medføre noen endring i praksis. Dette blir kun «Keiserens nye klær». Hovedtyngden av grågås-bestanden i Møre og Romsdal, har uansett startet høsttrekket før 10. august. Fylkesmannen skal riktignok gies fullmakt til å iverksette tidligjakt, med 10-15 dager, fra 10-august, basert på lokale forhold, lysforhold mm. Men Fylkesmannen får ingen myndighet til å iverksette kveldsjakt for samme «tidlig»periode. Akkurat der forsvant det logiske aspektet for folk flest, tenker jeg. Sannsynligvis også for Fylkesmannen. Man er derfor akkurat like «langt» som før. Resultatet blir - «Vi går inn for grågås-jakt, bare en ikke skyter noen». Nok en gang får man den snikende følelsen av at den «regjerende uoffisielle politikk», er et betydelig «snev» av motstand mot jakt hos DIRNAT/NINA. I alle fall kveldsjakt. Forslaget til nye jakttider på grågås, blir dermed en «salig suppe» av allerede utprøvde og ikke-virkende tiltak, selvmotsigelser, fornektelse av historikk, erfaring, og fakta, som kun vil ha den virkning at bestanden øker ytterligere! Skal grågåsa nok engang, kun være et objekt for produksjon av nye utredninger/artikler fra DIRNAT/NINA uten mål og mening? Hva har DIRNAT / NINA tenkt, skal være den regulerende/reduserende faktor på grågås-bestanden i fremtiden? Jegere, og jakt som et bestands-regulerende tiltak, gies det iallfall ikke plass til. Grågåsa skal i fremtiden åpenbart forvaltes, som idag – et ikke-jaktbart skadedyr.

På ørlandet har man jo også "spillkorn" som gåsa beiter på langt utover høsten. Slikt har vi ikke her i M&R

Problemet er at gåsa er en smart fugl. Den liker ikke å bli skutt på, og så snart det starter å smelle rundt den, så skyr den området. På mørekysten har vi hatt denne tidligjakta i 20 år nå. Det skytes mindre gås nå, enn for 20 år siden, og bestanden øker dramatisk. Den er ute av kontroll nå. Og siden grågåsa kommer tilbake hver vår, i stadig større mengder, så øker skadeomfanget år for år.

Dere vil få erfare en ting - dere jakter 1-2 dager, så flytter gåsa til utmarka, og blir ujaktbar. Trekket vil starte tidligere. Er nesten villig til å vedde på, at det samlede uttaket av gås til dere, vil synke kraftig.

...selv om det ikke ble dyr på meg, så får jeg vel bare bite i tastaturet, og si gratulere... Dersom jeg blir med, skal sekken fylles med øl, og jeg skal smatte ekstra godt på hver slurk, mens jeg iakttar slakting/bæring.

Det er bare å gi seg ende over - Jeg bøyer meg dypt i støvet, og gratulerer på det hjerteligste!!

Skikkelig godt innspill - kunne herren opplyse oss andre, og gi oss et aldri så lite innblikk i hvilke prøver, hvordan man skal teste og godkjenne, "kloke hunder", som du åpenbart er så heldig å være i besittelse av?

Slutter meg til mye av det jmonsen skriver her. Jeg vil på ingen måte fremheve meg selv som noen ekspert, men har tross alt mine erfaringer, siden jeg har hatt et par godkjente hunder, og har hatt godkjent hund siden kravet kom i sin tid. Har også noen ettersøk på samvittigheten. Jeg kan kanskje kaste inn en noen brannfakkler/momenter, for diskusjonens del. Er dagens ordning blodspor/ferskspor god nok, med tanke på godkjenning av ettersøkshunder? Man følger idag et spor av blod, med lukt av viltdel kun i starten, og på slutten av sporet. I ettersøkssammenheng "flyr" ikke viltet, og hunden har et utall andre referansepunkter, enn blod, underveis i sporet. Er det på tide å gjeninnføre slep av viltdel/klauvsko-spor i kombinasjon med blod, for ettersøkshunder? Jeg er av den oppfatning, som mange andre, at vi i fremtiden må skille mye mere på konkuranseformen "blodspor", og ettersøk. For den del kan det jo trenes hunder, og lages konkuranser, hvor man legger spor med solbærsaft, med vafler som belønning i enden. Neste "brannfakkel" - de hundene som er godkjent til ettersøk, til bruk for eget vald, har en tendens til å brukes altfor lite. En vesentlig del av "etterutdanningen" til en ekvipasje ligger i at den faktisk blir brukt, for å bygge egenerfaring. Hvordan løse dette? Siste "brannfakkel" - Vi har i enkelte områder alfor lite godkjente ettersøkshunder. Er dagens ordning med ettersøksringer, en medvirkende faktor til at flere jaktlag havner på den bedagelige siden, og bryr seg lite om å godkjenne sin egen hund?"...vi slipper å tenke på ettersøkshund, så lenge vi har tlf til ettersøksringen"? Altså - virker ordningen med ettersøksringer, mot sin hensikt?

Helt enig med deg. Imidlertid er ikke alle enige om, at reinsjakt tilhører fjellet. Et lite eksempel, dog for noen år siden. Dessverre var "status" ikke så mye bedre i 2010.... ...bilde fra et viktig trekkområde/overgangsområde for rein...

Hjerkin Utmåling øst, har vel overgangsavtale med Folldal hele jakta, etter hva jeg husker. Folldal har ofte Knudshøreinen på sønnavær. Steinhøa/Sletthøa/Einstakahøa er jo alltid gode områder, men mange ganger står den helt på "kanten" til Folldal sentrum. Men øst i terrenget er også bra, da avhengig av været selvsagt. (Storhøa/Kakkeldalen/Fatfjellet) Eller er det vel jevnt over dyr å finne i området Høggia/Marsjøen. Ofte trekker de forbi området Fundberget/Kongsbekken på omslag til nordavær, når de drar til Oppdalsgrunn.. På omslag til vestavær går det ofte over Heimtjønnhøa/Kvitdalen/Armodshøa over mot Knudshø. NB - se opp for lokale helter, og "urbanjegere", som har en tendens til å kjøre bilkolonner, frem og tilbake, for å forhindre reinen overgang over veien, ved "Kjærringa" (mellom Råtasjøhøa og Steinhøa). Dette har jeg sett så mange ganger, at det er direkte flaut å titulere mange der som "jeger". Dyra kan også trekke over ved "Bekklægret", på nordavær. Sjitt jakt!

...herrejemini for en "diskusjon"..... Tispa -velkommen skal du være, og jeg ønsker deg all mulig lykke til - imidlertid ser jeg godt konturene av hva du får å slite med, så lykkeønskningene her inne, kan du bla tilbake og se på, når du trenger litt motivasjon for å fortsette.

Så litt spennende ut, men hva med regn & nedbør? Vil pastaen bare regne vekk? Ser for meg at saltstein vil vare mye lengre? Som denne: http://www.wingevapen.no/index.php?do=c ... topcat=512

Her er et bitttelite eksempel... Dere har max 1-2 sekunder til rådighet på skuddplassering...(og ikke hele dagen/uka i etterpå-klokskapens lys, med teoretiske betraktninger, vurderinger på alle tenkelige ettersøkstråder på kammeret. Ei eller telefon-konferanse med alle mulige "eksperter", før du slipper skuddet.) Kun 1-2 sekunder. Ha en praktfull 17. mai.

Trekningsliste for reinsjakt lagt ut på Statskog.no Ikke blandt de heldige i år heller

Rekylen er ikke så ille, og etter mitt skjønn iallefall ikke noe værre enn 30-06 (har det også). Men børsa kommer til å bli brukt med demper, da ettersøkene ofte kan gå i nærheten av bolig-strøk.

Vel, nå er det slik at ikke alle områder man går ettersøk i, er "öpna landskap". Det er også slik, at jeg går ettersøk på trafikkskadd vilt. Hos oss er det slik, at det på enkelte steder finnes mye busk & kratt. Derfor vil jeg heller ha med meg et kaliber hvor jeg kan skyte tunge kuler, fremfor ei lett 6,5 kule.

Holder på å bygge meg en ren ettersøksbørse. Ombygd Remington Model Seven. Kaliber 358 winchester. L = 97cm (uten demper), vekt 3,6 kg (uten demper). Har tenkt å bruke 250 grs kuler i ettersøkssammenheng. Årsaken er helt enkelt at jeg vil ha et lite og lett våpen, som skyter tunge kuler, og som jeg ikke trenger å bekymre meg så mye for, om det skulle komme ei ripe eller to.

Vil anbefale et grovere kaliber enn 6,5. Årsaken ligger i det enkle faktum at man ofte ikke får rene skuddbilder ved ettersøk. Heller ikke optimale skuddvinkler ifht dyret.