Jeg fanget 100 vis av trost i disse da jeg var pjokk. Kaldte dem doner, den på bildet er ikke helt riktig lagd. Den er for brei, snarene bør overlappe hverandre og de henger for lavt, trosten vil kunne tråkke i snara og feste seg feil.
Riktig satt var feilfangst meget sjeldent. Noen få gikk i med beina og noen fikk snara rundt halsen for så å få vingen over snara igjen. Ellers hendte det at snara var lukket og en liten fjærtust hang i, kunne virke som om snara kunne lukke seg over rygg eller bryst og nappet ut noen fjær da fuglen fløy. Stort sett hang fuglen perfekt etter halsen.
Vi høstet rognebær sensommers og satte donene når de siste bærene på trærne var borte, fikk ingenting så lenge trosten hadde alternativer å spise av(Dvs du fanger ikke trost i en bærhage med bær i)
Fikk kun en stær i løpet av de åra samt en dompap og ei nøtteksrike sent på en snøtung vinter. Hørt flere av gamlekara fikk sidensvans.
Trost gir ett måltid utover det vanlige, særdeles godt kjøtt og overgår set meste av villt etter min smak. I krigens dager sies donefangst å ha vært ett kjærkomment tilskudd i kosten
De er ulovlige idag paralellt med at snarer for rype er lov, hvorfor skjønner jeg ikke. Så selv trost gå i flere ganger og det tok ikke lange tida for det var stillt.
-L-
Edit: Hvalfangeren som lærte meg å lage snarer tok 3 lengder hestetagl, knøt en knute på midten og la den dobbelt. Slikka på fingeren, stakk den i aska fra ovnen la snara over benet, snurra tagla slik at de tvinna seg som tauverk. Knute på slutten hold spennet i snara.
Festet den ved å splitte treverket og tredde snara i. den trange splitten ga mulighet for å justere snara opp eller ned.
-L-