Stykkjunkeren

Kanskje fordi ulven er en ny faktor i dette regnestykket. Ulven fokuserer ikke i særlig grad på rettet avskyting, og den har en heller dårlig utnyttelse av elgen som ressurs siden den sjelden spiser mer enn halvparten av byttet. At dette gavner åtseldyr og andre organismer som kan nyttiggjøre seg resten av kadaveret er til liten nytte i elgforvaltningen og vil heller ikke bidra til noen positiv økonomisk effekt. At det tvert om har en negativ effekt på elgforvaltningen at ulven til stadighet river drektige elgkyr burde være rimelig innlysende. Den umiddelbare effekten blir at det ikke blir like stort jaktbart overskudd å høste av, men på lengre sikt vil det også kunne medføre at kommuner som tidligere har hatt en relativt stabil inntekt fra jakt vil slite med å få sine budsjett til å gå opp. Dette som da vil betinge økede overføringer fra staten, eller større grad av interkommunalt samarbeid, noe som erfaringsmessig medfører færre kommunale arbeidsplasser, utflytting og etterhvert kommunesammenslåinger, som igjen medfører færre kommunale arbeidsplasser, utflytting og spiralen dreier videre. Vil det ha noen innvirkning på deg og din økonomi? I første omgang bare om du jakter elg, det blir færre dyr å jakte på, prisene vil øke og du må belage deg på å reise lenger for å finne et terreng å jakte i. På lengre sikt vil du som skytter antagelig oppleve at nedgang i antall jegere (det blir for dyrt) vil føre til at leverandører av våpen og utstyr må kaste inn håndkledet, og det vil etterhvert føre til dårligere tilgang og høyere priser på alt fra ammunisjon til våpen også for sportsskyttere. Noe jeg egentlig burde ta med knusende ro siden jeg antagelig er forfremmet til saligheten innen den tid.

Ja hva har ulven tradisjonellt spist da? Går vi tilbake i tid så ser vi at den gangen det var endel ulv her i landet så var elg en sjeldenhet, og det var ikke fordi Christianiaborgere med terrenggående karjol og bobbeltløpet munnladningsgevær hadde skutt ned elgstammene. Den gangen gikk de hovedsaklig på rein og utmarksbeitende sau, geiter og storfé, samt en gjetergutt i ny og né, elg var hovedsaklig vintermat for ulven. Men så pendlet også ulvebestanden i takt med mattilgangen på den tiden, var det lite mat sultet de svakeste ulvene ihjel og ble mat for de sterkere individene. Kanskje spørsmålet like gjerne kunne vært: hva skal ulven spise om vi fortsetter å jakte som vi har gjort de siste 30-40 årene? Gjennom rettet avskyting og målbevisst forvaltning har man øket elgbestandene til et nivå der vi er nødt til å skyte ut en viss mengde for å opprettholde beiter nok til en sunn bestand, og det er en balansegang i seg selv. I kjølvannet av dette har jakten nærmest blitt en "folkesport" enkelte steder, og avkastningen har blitt så høy at store elgkommuner har kunnet budsjettere på det. Akkurat den siden av saken har i liten grad vært diskusjonstema, men det kunne vært på tide å få det på bordet.

Valget for min del er enkelt, joikasabel og Leatherman utfyller hverandre i de fleste situasjoner. Har brukt altfor mye tid på å sette opp eggen på knallharde rustfriblad, og det er ikke gøy for andre enn spesiellt interesserte. Samekniven kan som Høggern nevnte brukes til å skjære torv, han glemte å nevne at torv er en viktig komponent i bygging av gamme, og gamme er et reellt alternativ til å fryse ihjel ute på vidda. At sameknven også kan brukes til å kutte opp snøblokker som er store nk til å bygge igloo med, samt i et knipetak brukes til å grave snøhule skal man heller ikke glemme.

Nå kommer det vel klart frem i artikkelen at grunneieren ikke ser for seg at det blir noe erstatning å få, men at det kan bidra til å belyse saken fra flere sider. At det er viktig for ordføreren å få saken frem i lyset og skape debatt kan jeg godt forstå, det er nemlig spørsmål om økonomien i kommunen. Grunneieren kan nemlig beskattes, ikke bare for inntekt i forbindelse med jakt, men også for jaktretten. Grunneieren må da betale skatt av fordelen å kunne jakte elg på eiendommen, pr. dyr som kan felles, uavhengig av om dyret felles eller ikke. Og 80% reduksjon av inntektene fra jakt vil være merkbart både for grunneier og kommunebudsjett.

Sølvkuler neste? Det var forresten noen amerikanere som forsøkte på nettopp det, og fant ut at sølvkuler ikke var så enkle å støpe.

Nå begynner denne tråden å bli litt vinglete. Trådstarter ønsker hjelp til å finne ut om "Mævsern" han vil kjøpe er i kaliber .30-06 eller .308, ikke hvilken grad av finnish og metallurgiske finurligheter produsenten la for dagen i 1943. Hadde ikke våpenet holdt mål hadde neppe Kongsberg Våpenfabrikk giddet å bygge den om. Vent og se om det dukker opp en referansepatron, om en .30-06 (7,62x63) passer i kammeret er saken biff, om en .308 (7,62x51 NATO) passer i kammeret, ja da er saken...biff. Og de som hevder å kunne se kaliberet utfra bildene kan gjerne sende meg neste ukes Lotto-tall på PM.

Bare en tanke, siden det ofte er kø rundt om på østlandet når det skal skytes opp til storviltprøven hadde det kanskje vært en mulighet for å annonsere det som en tydlig del av tilbudet på Avgrunnsdalen og omegn?

De fleste finner har lært svensk på skolen, men de har enda dårligere forhold til det enn østfoldinger har til nynorsk... Kommer man nord for torget i Gamla Karlaby/Kokkola så er det ingen som lenger snakker svensk og svært få vil forstå svensk. Men jeg ser vårt nye medlem, Smurfen fra Finland tilbyr hjelp her, såda er det håp.

Hjertlig velkommen! Alltid hyggelig å se nye medlemmer fra nabolandene!

Takker og bukker! Skal ta en prat med kassereren i skytterlaget her.

Tråden er moderert etter endel rapporter. Så forsøker vi å være litt høflige resten av søndagen.

Se der renner det inn med gode råd og tips ja! A-Max fra Holstad, Scenar fra Landrø, men hvem pusher Nosler CC til hyggelig pris her på berget?

Er på utkikk etter gode tilbud på 6,5mm. helmantel eller tilsvarende kuler til baneskyting. Er beregnet til et skytterlag og alt er av interesse, også bulk (løs vekt). Noen tips og råd fra Kammeratene?

Jeg ville vel tro det var mer risikabelt enn å sette av en hette Akkurat det kan jeg skrive under på, selv om det var jeg som støvsugde laderommet mitt. Første gang på årevis at det ble støvsugd der inne, og av gammel vane stappet jeg den fulle støvsugerposen i ovnen... Skal hilse og si at det ble liv i stua, moderen våknet fra kabalslumring og bikkja forsvant inn under salongbordet, mens ovnen knitret og putret i nesten et kvarter.

Wolverine67 er inne på noe her, hvis man leser tysk vil man oppdage at det advares mot å avfyre den nærmest identiske ( i dimensjoner) .25-35 Win. i et (Tysk) våpen kamret for 5,6x52R siden førstnevnte etter sigende har 950 Bar høyere arbeidstrykk. Ellers er hylsene stort sett såpass like at den ene vil erstatte den andre etter en tur gjennom ladepressa. Er man desperat nok kan det samme sies om en .30-30... Edit. De samme teoretiske forskjellene skal visstnok eksistere når det gjelder .22 Hornet og 5,6x34 Brenneke (?)

Ettersom de fleste av rovdyrtilhengerne bastant hevder at 70-90% av sauene som går tapt på utmarksbeite IKKE blir tatt av rovdyr er det ikke behov for ulv til å holde fjellreven med åtsler.

Langt ifra, fjellreven døde ikke ut av seg selv, dens nedgang er koblet til ulvens i aller høyeste grad. Saken er at det i tillegg til skuddpremie på voksne ulv også ble betalt skuddpremie på nyfødte ulvevalper, og det var ingen på den tiden som klarte å se forskjell på nyfødte valper av ulv og fjellrev. Altså klarte fattige fjellbønder å klore til seg nen sårt tiltrengte spesidaler ved å hente valpene ut av fjellrevhiene fremfor å løpe beina av seg for å få tak i en gråbein. Den massive svekkelsen klarte ikke fjellrevbestandene å ta seg opp fra, og fortsatt jakt og fangst av voksen fjellrev medførte at bestanden på det nærmeste ble utryddet. Mangel på åtsler kan umulig ha noen relevanse i så måte, ifølge de fleste rovdyrfokuserte organisasjoner og grupper har jo utmarksbeitende sau såpass stor naturlig dødlighet at fjellheimen nærmest er full av sjøldaua sau. Og til det du nevnte her tidligere i tråden: "Det er ingen av disse som er for et ukontrollert "frislipp" av ulv. Det eneste disse står for er at vi skal ha en levedyktig stamme." Det er krefter innen disse grupperingene som har sin egen oppfatning av "levedyktig stamme" og den overstiger langt på vei de estimatene som er nevnt her tidligere, dessuten holder mange av dem hardt på at vi mennesker ikke skal tukle med naturen og ulven skal få regulere seg selv.

Det er vel bare en måte å finne ut nøyaktig hva slags kaliber man skal lade for, å banke en myk blykule gjennom løpet og bruke skyvelære på den. I motsetning til visse politikere er vi hjemmeladere nødt til å forme kartet etter terrenget, og ikke omvendt.

En S&W i .38S&W fra 1880 har i prinsippet samme hylse som en Webley i .38S&W selv om den sistnevnte i god britisk ånd har fått en annen betegnelse og ble ladet med Cordite. Montenegrin Gasser er litt mer forvirrende, kaliberet har flere navn: 11mm. Gasser. 11,2x29,5. 11.3 mm Gasser M1870 "Montenegrin". 11,5mm Gasser og 11,75mm. Montenegrin. Det ble påstått at Bertram leverte hylser i 11,75mm. Montenegrin, og at den hylsen var utgangspunktet for alle ladningene til den revolveren. Når det gjelder andre muligheter til å konvertere hylser så er .45 Long Colt nevnt, samme med .454 Casull og .45-70 Gvt. Det blir påstått fra flere hold at den originale Gasser patronen hadde uvanlig tykk krage for den tidsalderen, noe som i så fall letter jobben betraktelig for oss som ønsker å gjenopplive gamle kalibre. Essensen er at .45 LC er litt kort, .454 Casull i passe lengde, og .45-70 må kortes ned, så da er det bare å finne ut hvilket utgangspunkt som passer best i kammerene på Gasser'n din. Blykuler lager du vel selv etter smak, behag og behov? Har hverken mottatt eller bestillt noe papir, selv om papirvikling kanskje streifet tankene mine for noen år tilbake. Derimot har jeg mottatt en hylseholder til 12mm. Remington, hvilket minner meg om at jeg må sjekke at betalingen har gått ut fra konto.

I mangel av andre svar: så mange grain du får plass til bak en passende blykule og en velsmurt dekkskive av papp. Svartkrutt lades etter volum og IKKE vekt! Du skal heller IKKE ha noe luft mellom krutt og kule!

Gratulerer med gøyal grombørse Olesøn, det er nettopp en slik man burde ha til siste jaktdagen på lille julaften! Husker jeg fiklet litt med en sånn for en bekjent, men har dessverre ingen hylser igjen.

Sent men godt, sånn på tampen av året. Husker noen nevnte at litt såpevann (Zalo+vann) i en Spenolflaske (eller tilsvarende hendig flaske med "ketchup-flaske" tut) til å dusje på tønneaksel og fronten på tønna skal ha en oppløsende (og oppløftende?) effekt på frontladere som slammer igjen.

Siden tallene til Wolverine67 er hentet fra WWF kan man vel regne med at de er ganske konservative. Sammenligner man disse tallene med det som tidligere (på 1980-tallet) ble omtalt som "normaltap" av utmarksbeitende sau (1,5-2,5% ?) så er det påfallende at den tapsprosenten tilsynelatende har steget radikalt, og attpåtil parallellt med økende rovdyrbestander....

Grovt og spøkefullt kategorisert kan man si at våpenteknikken omkring repetermekanismer rundt forrige århundreskifte tok følgende hovedretninger: 1. Mauser: solid heldekkende bakre låskassebro, sluttstykke integrert i en hoveddel og magasin uten behov for faste klips/laderammer, samt endel småtterier som gassporter, gasskjold, positiv utdragerklo etc. 2. Manlicher: åpen bakre låskassebro, sluttstykke i flere deler, mer eller mindre avhengig av klips/laderammer for å fungere. 3. Rettrekkere: en mengde fantasifulle og mer eller mindre vellykkede kreasjoner som har kulminert i Gardena-låsen til Blaser. 4 Selvlademekanismer: In absurdium spør du meg. 5. Pumpemekanismene. Joda, de henger med, stort sett uforandret. 6. Bøylerepetere: Ikke mye forandring siden Henry. Bortsett fra kategori 3 og 4 har repetermekanismene i sin helhet fokusert på variasjoner av mausers design. Noe er forenklet med tanke på masseproduskjon og pris, men fortsatt er hovedtendensen at de har beholdt den solide bakre låsskassebroen, et sluttstykke bestående av en hoveddel, matesystem av Mauser-type og noen av sikkerhetsforanstaltningene fra gode, gamle dager. Den mest slående likheten finner du om du sammenligner en Ruger M-77 Mk.II med en M/98.

Velkommen inn i varmen!