Det med foten er jeg ikke helt sikker på når skjedde eller hva som skjedde, vetrinæren trodde ikke det var medfødt siden vi ikke oppdaget det før hun var over ett år gammel. skaden satt i hasen eller "ankelen" på den ene bakfoten, vi opererte henne men det var desverre ikke vellykket prognosen var jo 50/50 men det var nok ikke så mye annet å gjøre dette er vist ett veldig komplisert ledd å fikse på pga. det er så tett å presist, vi prøvde først med kikkehulls teknologi men det kom di ikke til med. selve skaden var i brusken i mellom knokklene. mine største problemer var at hun likte ikke å være hjemme alene det skyldes nok kansje litt at det ble en litt brå overgang for henne å være alene pluss at hun led av seprasjons angst som vist skal være arvelig, men etter en kur med noe avslappende piller ble dette faktisk mye bedre. ang. bjeffing så var dette værst nårdet gikk folk forbi og da spesielt hvid di hadde med hund.