Robinson

Der jeg frekventerer er banen(Gann skytterlag) full fra den åpner i april, til den stenger i september. Av jegere som trener, og som synes å like det. Men jeg har også vært noen turer oppe på Gjesdal skytterlag sin bane. For å få noe ekstra skyting. Men den banen bemerker seg med å ikke like at jegerne skyter mer enn de tredve. Jeg har blitt gjort oppmerksom to ganger ( på en uhøflig måte) om om at nå har jeg skutt kveldens femten , og måtte pelle meg vekk. Og jeg er ikke den eneste. Alle kameratene mine som frekventerer den banen opplever det samme." Skyt femten og pell deg hjem!!" Så tilgjengelighet til en standplass er også med på å avgjøre hvor mye jegere trener.

Det eneste Laphroaig gjør med meg er å få meg til å lengte etter en god whisky. Gi meg en highland whisky , helst noe som begynner med "glen". Eller den ene Islay whiskyen som jeg synes er god: highland park.

Hvis man har en hammer mellom hendene, ser alle problemer ut som en spiker, er det blitt sagt. Og jeg tror det stemmer her også. Det må bli vanskeligere å ta skyteprøven.. prøven må avlegges stående , helst mot bevegelige mål... det må skytes maaange flere treningskudd. Forslagene er uten ende, og de er ikke nye. År om annet dukker disse syterne opp. For det er det de er . Sytere som tyter og tyter til de får oppmerksomhet. For det er bare påstander som slenges fram. Og de er fullstendig udokumenterte. Det er ingen statistikk som viser til noen av disse dramatiske påstandene. Det er ingen økning i skadeskytning heller. Tvert imot. Så hvorfor stikker disse sutrepavene hodene sine fram? Vi vet alle at hvis man plasserer ett-1 skudd , innenfor sirkelen på en elg/rein/hjort/rådyr , så er dyret ditt. Det trenges ikke fem , som er kravet i prøven. Jeg merker meg at det nevnes i artikkelen, sånn litt i forbifarten, at syteren skyter 2000-3000 skudd i året. Det ligger litt i dette at han er den som må få lov til å sette normen. Jeg tar for gitt at de fleste her inne på forumet er litt mer enn gjennomsnittet interesert i det vi holder på med. Og iallefall de av oss som lader selv, må skyte mange flere enn de tredve. Men vi kan ikke vente at alle er like "hekta" som oss. Jeg kjenner noen jegere , og noen av dem er gode kamerater, som ikke er så "hekta" som jeg er. De møter opp de to kveldene , skyter sine tredve, og tar prøven. Av og til på to forsøk. De er ikke dårligere jegere i den forstand at de er noen risiko , hverken for viltet eller for jaktkameratene. Men de er nok litt blygere enn meg når det gjelder dette å avgi skudd.Jeg kjenner også jegere som er så til de grader "på hugget" at de avgir skudd i situasjoner der de synes jeg er blyg. Og jeg har saktens vært med på noen ettersøk , i situasjoner der de har overvurdert se selv. Men felles for disse er at de skyter godt , trener mye og er svært opptatt av jakten og alt rundt den. If it aint broken, don´t fix it

Har akkurat kommet hjem fra en lite ferie runde i Baltikum , og i Tallin gikk jeg forbi en butikk som fikk meg til å stoppe. Hva er dette ? Jeg ser jo at det er en over/under flintlås børse(rifle??), men jeg lurer på om den kan være ekte. Den var priset til rundt 14000 Estiske kroni, noe som vel blir rundt halvparten Norske.Kunne nok tenkt meg den på veggen hjemme , men som lekmann er det umulig for meg å vite om det er fake eller ekte. Det var mye annet digg også i butikken,men jeg tror mye av det må være fake. Foreks. tyske soldathjelmer med SS emblemer , som de solgte for ett par hundre kroner. Slike går jo for mange tusenlapper her hjemme. Disse går jeg ut fra er plomberte, men jeg hadde vel slitt med å få dem gjennom sikkerhets kontrollen likevel. Det kan nok være at noe av det som selges her er noe for Norske samlere. Prisene var ikke avskrekkende. Men jeg er ikke samler. Bare en nysgjerrig turist.

Tiltredes... Det spørs jo også hvor man skal på tur. Hvis jeg planla en ukes tur i Femundmarka, ville nok jeg heller valgt ei lita øks og en foldesag. Men der jeg oftest ferdes, i høyfjellet , består bålveden av småeiner og vierkratt. Og til det er en stor samekniv helt fint. Selv om foldesaga gjerne er med likevel.Forøvrig henger storkniven aldri i beltet, men i ett klips på bærereima foran på sekken, slik at den kan nås lett uten å ta av sekken.Kniv i beltet har jeg som oftest ikke på tur pga hoftebeltet på sekken , men har istedet en god foldekniv (Carl Walter) i lomma.

Jeg visste ikke at det fantes adaptere å få kjøpt. Jeg fikk min Browning Buckmark boret opp og gjenget innvendig , samt kronet på nytt. Så fikk jeg en kamerat med en CNC benk til å lage en overgang som jeg skrudde på demperen. Bonusen er at 22 pistolen ser ut som en kal.45 når demperen er av....

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/18/541180.html Slik saken står nå lurer jeg på om ikke det til slutt ender opp med å vise seg å være uforsiktig omgang med våpen. Når man ser på stedet politiet tror skudden er avfyrt fra kan man ikke engang se asylmottaket. Håper på en måte at det skal vise seg å være en eller annen kriminell idiot, og ikke en lovlydig våpeneier idiot.

Det kommer jo an på hvor du vil bo i statene.Slår du deg ned i New York for.eks. vil du fort savne de "liberale" norske våpenlovene. For ikke å snakke om hvis du skulle bosette deg i hovedstaden Washington DC. En våpen intressert der vil synes at Norge måtte være Nirvana. Forresten så ble det avsagt en kjennelse i høyesterett der nå som kanskje kan forandre litt på ting. Poenget er at "statene" er en sammenslutning av mange stater, med forskjellige lover og våpenlover. Men mange av dem har veeldig liberale lover ja.

Hvis man tenker litt over det: Jegerregisteret inneholder ca.300000 navn. Snart hver 10. nordmann/kvinne/olding/baby. Hvis halvparten av våre ca 4 millioner er hankjønn , og vi skreller bort babyer og de på pleiehjem, vil vi vel sitte igjen med at kanskje mer enn hver 4. norske mann ( de fleste jegere er fortsatt menn),er jegere og blir berørt av denne loven. Kanskje prosenten stiger enda mer hvis mannen er godvenner med kona. Ingen politiker som setter pris på sitt stortingsete vill tort å hisse på seg 25-30% av velgerne, hvis de var organisert og kunne regnes med å gi utrykk for sin misnøye ved ett valg.

En ting som gir grunn til bekymring er at jeg ikke har fått med meg ett eneste avisoppslag om dette som opptar oss så mye. Ikke noen annet media melding heller, hverken på TV eller i radio. Og når dette som opprører oss slik er ett stort gjesp i media, da forteller det oss noe... og det er ikke positivt.

Hvilken planet har du oppholdt deg på i det siste? Vårt parlament kan med ett flertall i ryggen forby strikkevester , hvis de så skulle ønske. Og det har de gjort. Hvem husker når rullebrett var forbudt i Norge? Eller hva med vannscooterne? Eller hva med kinaputter?For flere tiår siden bodde jeg i ett borettslag med rekkehus, og kuppelen på utelampen min ble knust. Jeg fant ut at igrunnen så var lampen gammel og ikke så pen heller. Jeg gikk å kjøpte en ny. Hvem tror du fikk besøk en kveld av formannen i borettslaget som lurte på hvem som hadde gitt meg tillatelse til å montere ny lampe? "Hvordan skal de gå her i borettslaget hvis folk tar seg til rette og monterer lamper etter eget forgodtbefinnende?" sa han. I kid you not!! Noen har lyst å bestemme, og systemet vårt gir dem muligheten. Det er det som gjør den amerikanske grunnloven så unik. Da "the founding fathers" hadde forfattet grunnloven , var de bestemt på at de skulle ikke ha "europeiske" tilstander. Der konger bestemte ting etter eget forgodt befinnende og luner. De fant ut at det var ting staten ikke skulle ha rett til å blande seg opp i. Og de skrev det ned som tillegg i grunnloven, for å spesifisere hva parlament og president ikke skulle kunne regulere. Og det 2. tillegget vet vi alle hva er: "retten til å eie våpen skal ikke staten kunne blande seg opp i" Noe lignende har vi ikke i Norge, og derfor kan ett stortingsflertall stort sett bestemme hva det vil.

Ooouuh En modig mann som taler Roma midt i mot. I mitt skap er det nøyaktig 6 registrerte børser + ei uregistrert hagle. Og jeg synes det er kjipt hvis jeg ikke skal få kjøpe ett jern til, hvis lysten og pengene er der. Men jeg er aldri så lite enig med ovenstående. Selv om jeg selvfølgelig aldri vil innrømme det ovenfor kona...

Der stod ikke det i forskriften. De sies at på rifler med heldemped løp, måles lengden med demper påmontert. En demper på ett heldemped løp kan fjernes.Den er ikke på noen måte limt eller loddet fast.

Jeg må si at jeg ikke liker antydningene som ligger i det du sier her. At hvis ikke forskriftene er slik vi vil ha dem, så blir vi heller forbrytere?? Og skaffer oss ulovlige våpen?? Kjøper på gata liksom , på det samme markedet som A & B gjengen handler? Jeg ser det ikke for meg. Jeg har akkurat 6 stk. børser i skapet mitt, og synes det er dumt hvis jeg ikke kan få kjøpe en til, hvis jeg så skulle ønske.Hvis ønsket blir sterkt nok, så vil jeg fylle ut en søknad, akkurat som jeg måtte gjort i forrige måned, og så begrunne søknaden med ett behov,akkurat som jeg måtte gjort før forskriften . Og håpe på det beste. Slik det var før. Men jeg ville aldri vurdert engang å sjekke opp gatemarkedet for å finne ut om jeg kan få tak i en Ruger nr.1 , som er børsa jeg tror blir mitt neste kjøp.....

For å vri litt på det: Hvor mange golfkøller synes du en golfer skal ha lov å ha ? Eller hvor mange stenger skal min fiskegale svoger ha lov å ha??

Klarte ikke å lese meg til noe om etterregistrering av gamle hagler.. Var forberedt på at det kom nå. Ellers så syntes jeg det var morsomt å lese avsnittet om forbud mot ekspanderende prosjektiler i ammunisjon til pistol/revolver. Med mindre våpnene ble benyttet til konkurranse/øvingsformål. Hvem er det som har pistol/revolver som ikke blir bare blir brukt til det?? A & B gjengen?? De søker ikke likevel.

Mener du dyr nr. 1, ute i det høye gresset? Tror også at det er en fjorårskalv, men jeg sliter med å se forskjell på dette dyret og det siste dyret. Men jeg er ikke sikker. Synes de ser like gamle ut for å si det slik...

Det slo meg etterpå at jeg så ingen av årets kje i det hele tatt. Hvordan er det, trykker de fortsatt nå den 10. juli , eller følger det mora nå? Jeg har sett flere voksne geiter ( iallefall to) den siste uka, men ingen årskje.Liker igrunnen ikke det.... Og så har jeg ikke sett den skikkelig fine bukken som jeg ikke fikk has på i fjor. Men det er vel for tidlig til at brunsten har begynt enda...

Det er lett å bli glad i en drilling. Her er Heymen min sammen med ett desember kje....

Det har vært en fin sommerdag , og jeg tok en tur i jakt terrenget mitt med Olympusen i dag for å se etter noe pent. Jeg fikk først øye på en spissbukk som jeg har sett to ganger før i vår. Og så fikk jeg øye på ei enslig kalveløs geit , som ble oppvartet av bukken. Hun var ikke det minste imponert, og tok avgårde. Jeg fikk noen bilder som ikke var noe særlig. Så kom jeg over dette paret som jeg har fotografert før.Jeg mener det er to fjorårs kalver , mens min svoger mener det er en fjorårs kalv og ei voksen geit. Noen synspunkter på det??? Det nærmeste dyret (kalven??) reiste seg opp og gikk ut i det høye gresset og begynte å beite. Jeg gikk etter. Planen var å se hvor nær jeg kom, og så få noen bilder når den tok avgårde.Men det ble stående. Avstanden her er ca. 40 meter. Gresset når meg til midjen. Jeg går nærmere , cm.om gangen. Jeg skjuler ansiktet bak kameraet , mens jeg holder fotostativet foran meg. Da jeg har kommet nesten 10 meter nærmere tar dyret ut. Men det løper ikke fra meg. Det løper rundt meg 180 grader, for å komme ned i vinden. Etter en å ha kommet langt nok ned, får det endelig vær av meg. Det er folk. "I am out of here..." Jeg lurer på om det andre dyret ( mora??) ligger der fortsatt, og går tilbake der jeg så dem først. Og det gjør det. Tenker at jeg skal forsøke ett stunt her også og se hvordan hun reagerer. Jeg reiser meg og skritter ut fra busken jeg skjuler meg bak men jeg holder kamera og stativ foran meg. Hun reiser seg , men blir stående. Hun tar seg til og med tid til litt pels stell mens jeg står helt åpent maks 30 meter fra henne. Så legger hun seg utrolig nok ned igjen. Jeg går noen veldig korte skritt noen meter nærmere, og da reiser hun seg igjen. Jeg er ikke mer enn drøyt 20 meter fra henne her. Hun blir stående en stund , mens jeg står helt stille. Så begynner hun utrolig nok å gå mot meg. Jeg synes først at hun kommer rett mot, men hun skal bare runde noen krattbusker hun ligger bak. Akkurat her tenkte jeg faktisk jakt tanker. Hadde ikke vært den store utfordringen med drillingen her... Så gikk hun ut i det høye gresset. Jeg prøvde å følge etter,men da fikk hun vær av meg og tok av gårde som den andre. Det slår meg at dyrene sliter med å indentifisere meg som menneske når de ikke har lukta av meg. Jeg skjulte ansiktet så godt jeg kunne, men ellers var det hvit t-skjorte og dongeri. Morro var det læll......

Hvordan var det egentlig å jakte for tipp oldefar, før ”bakladerne” ble en selvfølgelighet. Før begrepet ”munnladningsgevær” ble innført, fordi det ikke var noen annen form for gevær. Rekkevidde og effekten i selve skuddet var kanskje ikke slikt et langt sprang fra dagens våpen som en kanskje tror, spesielt hvis man tar hensyn til de politisk korrekte påstandene i jegerprøve pensumet om at alle skudd over hundre meter er forkastelige. Men det var mange praktiske problemer som jegerne den gang måtte ta hensyn til, som dagens jegere ikke trenger å ofre en tanke. Ett problem som det var vanlig å måtte forholde seg til er beskrevet i ”Shooting Recollections by the Duke of Portland ” Han forteller om en jakt, eller ”shoot” i 1872 : ” Jeg så ett glimt , og plutselig ble Walsingham, som skjøt med en munnlader , innhyllet i en røyksky. Det begynte så å brenne i gropen. Laderen hans hadde tømt krutt fra en beholder til en annen, da en gnist fra ett skudd satte fyr på kruttet.” Historien forteller at de ikke ble alvorlig skadet, men noe forbrent. Dette med å håndtere noe så brennbart som svartkrutt, var alltid en risiko, og ikke sjelden medførte det ulykker. Dagens jegere kan være glad for at kruttet er trygt pakket inn i en patron. Hva med børsepuss? Noen og enhver av oss kan nok ha lett for å grue seg til børsepussen etter en dags jakt , men tenk på hva vår tipp Oldefar måtte igjennom , vel og merke hvis han ville ta vare på børsen. Lt-Col Peter Hawker, gir noe råd i sin ”Instructions to Young Sportsmen”, utgitt i 1825 : ”Vask først begge løpene helt ren innvendig med kaldt vann, og fyll så begge løpene med varmt vann. Etter at mesteparten av vannet er rent ut av fenghullene, tett igjen fenghullene og løpene, og rist geværet. Tøm så vannet ut munningene.” Det varme vannet ville gjøre at løpene tørket fortere. Han anbefaler også å bruke litt fin sand, for å fjerne blybelegg i løpene. Å bare tørrpusse løpene, fraråder han på det sterkeste, da dette bare vil drive sot og bly lenger ned i kammeret, og tette igjen fenghullet. Med alt dette arbeidet for å gjøre geværet klart til neste dags jakt, er det ikke til å undres over at han ikke hadde noe til overs for moroskyting hjemme i hagen. ”Ingenting er mer absurd enn å ta ett rengjort gevær, og så skitne det til på moroskyting (squibbing) . Det eneste en gentleman oppnår med det er å skremme kvinner, fjærfe, kyr og hester ( Merk hvordan kvinner nevnes i denne setningen. Kan nok få noen kvinner her på forumet til å se rødt, men ha meg unnskyldt. Jeg er bare oversetteren) , og hisse opp hundene. Tilgivelig for en gutt, som ikke kan tenke seg noe morsommere, men ikke passelig for en gentleman”. Når vi tar børsa ut av skapet, og rusler ut i skogen med den, er vi rimelig sikker på at den virker. Slik var det ikke i svartkruttets dager. All pussen, rengjøringen var nødvendig også for å sikre at skuddet gikk av, når hanen falt. En nedsotet børse kunne lett klikke. Etter at børsen var rengjort omstendelig, ble fengpannen (på flintlås børser) tørket omhyggelig. Så ble spissen av en fjær presset inn i fenghullet for beskytte mot støv og rusk. Først da kunne børsen settes vekk. I begynnelsen av 1860 årene begynte patron geværer for alvor å gjøre seg gjeldende. Men selv om vi kanskje finner det underlig i dag , var det ikke alle den gang enig om at det var ett framskritt. Vi må huske at jegere hadde ett annet ståsted enn militære. I boken ”The hunting Grounds of the Old World” av H.A.Leveson (1868) argumenterer forfatteren varmt for patrongeværets fordeler. Hurtigere ladning var selvfølgelig en fordel, men sikkerhet aspektet var også viktig. Nå behøvde ikke en jeger å ha nesen rett over munningene når han ladet. Det å lade ett dobbel løpet munnladningsgevær med bare ett løp avfyrt hadde ført til mange tragedier. Og vi har allerede sett på faren med å tømme krutt ned i ett løp som nettopp er blitt avfyrt, og hvor en glo kanskje enn er i live. Mange hadde mistet hender fordi de tømte krutt rett fra kruttflasken og inn i løpet. Den sikre måten var å først tømme kruttet i ett lite kruttmål. Og så skitnet de til klærne sine. ”Slik en fordel det er med ett patrongevær” skriver han, ”når du jakter på ett vått jordet, eller i en myr, og slipper å sette gevær kolben i sølen for å lade. På denne måten kan du holde jakken din ren og tørr”. En liten kuriositet er det han skriver om rekyl: ”Det er mindre rekyl av ett patrongevær enn et munnladningsgevær av samme størrelse og vekt. ”Dette mente han kom av alt metallet i kammerenden av patrongeværet som absorberte rekylen. Og for en engelske gentleman på jakt etter farlig storvilt i koloniene , var det selvfølgelig ett problem med alle geværene som trengte våpenbærere. Selv om jegeren hadde råd til å leie våpenbærere til alle 3 geværene han trengte, kunne han likevel ikke stole på dem til å utføre pussen om kvelden. Dette måtte han gjøre selv. Han ramser opp andre problemene. ”Det er ikke hyggelig å ha ett ladd og spent våpen bak ryggen din, i hendene på en person du slett ikke kjenner, og derfor ikke stoler helt på. Og det er ikke en komfortabel følelse å måtte stole på at våpen bæreren har både mot og ett kaldt sinn i en kritisk situasjon. Mang en jeger har opplevd å stå igjen med begge løpene av fyrt, og begge våpenbærerne over alle hauger når elefanten kommer rusende. Hvis han er heldig har bærerne kastet geværene før de sprang”. Jeg har aldri eid ett svart krutt våpen, men jeg har lyst å anskaffe meg en ”munnladnings børse”. Spesielt for å jakte med, men dessverre er det jo ikke lov her i ”gamle landet”, a crying shame.

Det er mye flått på dyra, men ingen av de som jeg har felt har virket syke eller magre. Men sauene blir jo syke, og jeg ser mange sauer som halter ( på ei øy i ryfylke) pga av leddsykdom som skyldes flått. Akkurat i Randaberg kommune ( som jeg fikk brevet fra) er ikke flått ett slikt stort problem enda. Men den er der. Jeg har derimot observert rev flere ganger.Jeg tror heller ikke tyvjakt er ett stort problem i Randaberg. Jeg har aldri hørt rykter om slikt, men sikker kan man jo aldri være. Jeg lurer litt på om ikke rettet avskytning kunne ha hjulpet. Dette med fri jakt på rådyr burde ta slutt, og vi kunne heller fått kvoter slik vi får på hjort og elg, altså kjønns og alders bestemt. Dette har vært veldig gunstig for storvilt bestanden. Til spørsmålet ditt: Randaberg har pr.dato ett arealkrav på 150 dekar pr.dyr, og vurderer å øke det til 300 dekar. Vi får se hva det blir til...

Jeg fikk fellingsløyvet for rådyr i posten i går. Og selv om dette er en årviss og hyggelig ting som får meg litt i jaktmodus , fulgte det denne gangen med ett brev som ga grunnlag for bekymring. Vedlagt var nye vedtekter om jaktforvaltning som kommunen har vedtatt, og også ett brev som forteller at kommunen vurdere å doble areal kravet for rådyr i kommunen. Dette fra sesongen 2009. PGA at de har registrert færre rådyrfellinger, altså at man antar at det er mindre dyr.Noe annet nytt, er at ett løyve ikke kan gjelde for mer enn 5 år om gangen. Hvis areal kravet dobles , så ryker dette rådyret for meg i akkurat denne kommunen. Jeg må jo innrømme at rådyr bestanden har bekymret meg de siste 3-4 årene. Det er tydelige tegn på at den er for nedadgående. Og her på nordjæren kan vi ikke skylde på de store rovdyra. Mye kan tyde på at gullalderen for rådyrjakt er over for en stund. I terrenger der jeg før syntes det krydde av rådyr , kan det nå gå lang tid bare for å få en observasjon. Jeg husker at vi rett oppunder jul i fjor fikk ett pent snøfall her hos oss, og jeg for på dør tidlig om morran for å få glede av sporsnøen. Vi er ikke bortskjemt med det her hos oss. Og etter å ha trålet hele terrenget der vi hadde løyve på 3 dyr(vi hadde felt 2 stk. tidligere), så jeg spor etter bare ett dyr. Betegnende nok med ett revespor som gikk parallelt ett langt stykke. Har vi jegere vært for grådige? Er det rev som er problemet? Flått? Men samtidig har jo hjortestammen eksplodert i området. Mange ting jeg lurer på, og lite som jeg er sikker på. Men bekymret det er jeg.....

Det har nok vist seg at dette med bestand estimater ikke er eksakt vitenskap. Det er sikkert mange her som husker disputten om villrein bestanden på Hardangervidda for noen år siden. DINA estimerte bestanden til å være alarmerende stor i forhold til beitegrunnlaget ,rundt 20000 dyr , mens grunneiere, lokale jegere og lokal forvaltning mente at bestanden var alarmende lav. Jeg husker godt debatten. DINA truet lokalforvaltningen med at de ville arrangere nedskyting ved hjelp av snøskuter på vinterføre, hvis ikke jegerne ble flinkere og felte mer rein. Jeg husker og at jeg fikk fri kalv i tillegg til alle jaktkortene, for at flere dyr skulle bli felt. Siste året jeg jaktet rein ble det delt ut kvoter på mer enn 12000 dyr. Og felt 2000.Etter sterkt press fra grunneiere ble det foretatt en flytelling. Og man fant ikke mer enn 6000 dyr. DINA nektet å akseptere tellingen og arrangerte enda en flytelling , men fant ikke flere.Det ble en ydmykende retrett for dem. Jeg har ikke stor tillitt til byråkratenes estimater når det gjelder noen ville dyr, om de drikker kaffen svart eller med fløte i....

Jeg hadde også lyst på en 96/44 , og jeg kjøpte en. Det ble ett to års bekjentskap, som jeg ikke har gode minner fra. Med forbehold om at jeg kjøpte en "mandags modell" , så må jeg fortelle om mine ankepunkter mot den. Det var egentlig hovedsaklig to , men de er også vesentlige. Dårlig presisjon og upålitelig til rett og slett umulig mating. Den var veldig sær med hensyn til kragen på 44 patronen. Jeg fant for ut at diameteren på kragen på en 44 mag patron kunne variere noen tiendels millimeter. Og jeg måtte lete meg fram til en patron med minst mulig krage diameter.De andre nektet den ganske enkelt å mate. Jeg var tilbake i butikken med den, med dette problemet, med de klarte aldri å løse det. Enda de hadde børsa noen dager. Prøvde med flere magasiner. Men ikke tale om.Presisjonen var heller ikke god. Og jeg sammenligner ikke med en god bolt rifle .Men sammenlignet med min Win 94 , var den revva.Og så er det alle disse advokat påfunnene med den. Dette at man foreks. ikke skal kunne ta ut eller sette i magasinet , med bolten i låst stilling. Sikkert gjort for å sikre at det aldri skal sitte en patron igjen i kammeret når man setter rifla fra seg.Avtrekket er ogås typisk Ruger, og det er ikke ment som ros. Men igjen, det kan være at jeg var uheldig med min modell. Kan være andre der ute med bedre erfaringer....