Jeg har en Tjt hanne på vel to år. Hjemme hos oss har vi altid hatt elghund, og hadde nødvendigvis bare disse å sammenlikne med når tjt'n kom i hus. Jeg kan ikke si annet enn at Tjt'n min er en ganske annen personlighet enn de NEG vi har hatt. Herregud for ei energibombe! I etterpåklokskapens lys vet jeg ikke om jeg hadde gått på jobben med denne bikkja hvis jeg hadde visst hva det ville kreve, men heldigvis gjorde jeg ikke det
Nå er han som sagt blitt to år og "voksen" og har selvfølgelig roet seg en hel del. Evnen til å skille mellom dagligliv og jakt har heldigvis kommet frem i noe større grad, men villskapen og eventyrlysten er ubegrenset. Katter f.eks er hakkebøff med en gang. Likeledes andre hannhunder, hvilket som plier å ende med hullete ører og noen småsår, for Tjt'n, da han i 9 av 10 tilfeller er minst. Min hund har omtent de samme tanker om seg sjøl som et middels nesehorn. Han er forøvrig snill mot folk (barn) som dagen er lang. Noko problemer å få husren var mitt eksemplar også. Såpass at min familie var sikre på at bikkja var tjukk i hue, men jeg holdt på mitt, og fikk etterhvert bevist at bikkja var normalt oppegående. Men det tok et år +/-...
Det jeg egentlig vil frem til, er at Tjt er mye hund å forholde seg til. Mye mer enn de elghundene vi har, hvilket er mitt sammenlikningsgrunnlag. Min påstand er at det er mye mere moro også, men det får jeg garantert motbør på. At det i tillegg er mye mere "kjett" vil alle som ikke har tjt si seg enig i.
Vurder sjøl.