amatør

Ser ut som du tok grundig feil.......(HaHa)

@Solveig Smestad og @KristerS Hvem tipset dere om at denne diskusjonen pågikk? Det er ikke troverdig at man tilfeldigvis oppdaget denne tråden på et forum kort tid etter at @Morten.o skrev innlegg, og registrerte seg for å skrive sitt første innlegg.

Forstår du hvorfor troverdigheten din er liten? Om nettbutikken åpnet for 3 uker siden, og du mottok dressen etter én, så kan du ikke rukket å teste mer enn i 2 uker. Jeg kan bare snakke for meg selv, men siden det ikke er jakt nå, bruker jeg mesteparten av tiden min på jobb, så da er det maks 2-3 helger som kunne vært tilgjengelig for testing. Hvis jeg skulle komme med en slik påstand, hadde jeg nok ikke gjort det før etter en hel jaktsesong.

Da burde egentlig brukeren ha vært kastet ut, siden dette er et åpenbart brudd på forumreglene.

Enig at videoen illustrerte godt effekten av å endre "blenderen" i systemet. Det som de ikke tok med, er at samme effekt får man ved at brukerens øye varierer pupillen. Det er kun når effekten av ringen han setter på gjør at utgangspupillen blir mindre enn pupillen til brukeren, at man får denne effekten. Man får med andre ord samme effekt om det er så lyst ute, at pupillen til brukeren er mindre enn utgangspupillen til siktet. Når ringen gjør at utgangspupillen er mindre enn brukerens pupille, vil bildet bli mørkere i øyet til brukeren. Men dette illustrerer godt noe jeg har skrevet mange ganger før, det går ikke an å vurdere hvor godt ett sikte er for bruk i dårlig lys, om man tester i godt dagslys. Det er kun ved testing i dårlig lys, og når brukeren har fått godt nattsyn og maksimal pupillediameter, man opplever skumringsegenskapene til et sikte.

Ja, skjønte hva du mente. men problemet med begrepet lysgjennomgang, er at det blir gjentatt så mye at mange, inklusive markedsføringsfolka, legger vekt på dette.

Glem dette. Dette sier svært lite om kvaliteten. som er skrevet mange ganger før. En tom dassrull har 100 % lysgjennomgang.

3-9x50 skal du ikke ha. Jeg har aldri hørt om noen bra sikter med den kombinasjonen av forstørrelse og objektivdiameter. Gode 2,5-15x56 koster skjorta, så dropp det også. Finn deg en brukt 2,5-10x50, 3-12x50 eller 3-12x56

Dette lurer jeg også på. Men hvor står det Krupp? Har en følelse at de fire ringene er en logo som skal likne på Krupp sin logo med tre ringer, men egentlig er et østtysk stålverk. Det samme gjelder at det geværet ikke er en Sauer, men Vorm JP Sauer & Sohn Suhl. Vorm. er forkortelse for vormals, som betyr tidligere. Sauer ble flyttet fra Suhl til Eckernförde, etter krigen. https://en.wikipedia.org/wiki/Sauer_%26_Sohn https://digitaltmuseum.no/021027367459/gevaer Her står det at den kostet 930,-

Du fikk med deg at jeg bare kom på dattera til @Raudnakke sitt utsagn? Synd han forsvant forresten.

Det blir som å ha BMW hjulkapsler på en Mercedes, litt rart

Forståelig. Kan du sjekke om det er samme stålet også i hakene etc? Det er vel normalt sølvloddet sammen flere deler. (Samme PMI pistol som jeg kjøpte inn til min forrige jobb)

Det er ikke bare hvor trange hullene er, men de er også smalere i europa. Bl.a Recknagel har alle varianter. Blaserreima di er nesten garantert laget av Niggeloh, som også lager reimer med eget varemerke, og stort sett alle tyske våpenmerkene satt på som logo. Du kunne jo finne en mer Krieghoff logo.

Om du mener vi har skrevet dette, så får du sitere med henvisning til innlegget. Dette har ikke jeg skrevet. Selvfølgelig kan man lage bedre stål i dag, men som jeg har skrevet, nye våpen, fra f.eks Ferlach, er utenfor min økonomi, så det å velge nye moderne stål, er ikke aktuelt. Nei, dette er ikke riktig. Vi vet utmerket at antinit et handelsnavn. Mange materialer selv i dag har handelsnavn. F.eks Inconel 625, som en del av oss er i kontakt med i dag, er et handelsnavn tilhørende Inco Alloys, som nå er en del av Special Metals. SIden det navnet er et varemerke bruker de andre som lager det samme å kalle det Alloy 625. Selv om det har din nummer, UNS nummer etc. Dette er også feil, det er det ingen som hevdet. Selv om ingen har skrevet det eksplisitt, så har vi kanskje antydet at dette var det beste tilgjengelige den gangen det ble introdusert. Men vi er fullstendig klar over at mange av disse ble introdusert for rundt 100 år siden. Det spiller heller ingen rolle om det var det beste som var tilgjengelig den gangen, det er disse ståltypene de gamle våpnene vi har sett eller hørt om, er merket med. Det har heller ingen hevdet. Men vi har hevdet at vi setter pris på den informasjonen som vi finner, og at noe kunnskap er vesentlig mer enn ingen kunnskap. Jeg skulle gjerne ha fått enda mer data om disse stålene. Det jeg vet, er at børsemakere har tabeller hvor disse stålene er nevnt, hvor det står anbefalinger for dimensjonering, spesielt veggtykkelser til piper. Det jeg har hevdet, at vi ser en empirisk sammenheng mellom disse få dataene vi har, og verdi og/eller vekt til gamle brukte våpen. Tullball, hadde vi hatt alle egenskapene dokumentert, så hadde vi sett på alle samlet. Strengt tatt ser vi samlet på alle egenskapene vi har tilgjengelig, men vi har ikke alt, og vi skulle gjerne ha hatt mer. Stress måles ikke i newton. Du er så upresis når du bruker ordet strekkstyrke, mener du da flytegrensen eller bruddgrensen? Jeg har aldri påstått at man vet nok bare man vet flytegrensen, eller bruddgrensen, men vet man begge disse verdiene, så vet man mye mer enn ingenting. Om det stor forskjell på disse to verdiene så er det en helt grei antakelse at materialet er "seigt" Hæ, Toro må sammenlikes med Böhler og Krupp, ikke Antinit. Hvorfor leser du i det hele tatt her på forumet, hvis det du leser er verdiløst? For meg er all informasjon verdifull, og alle drypp er en brikke i puslespillet for å danne seg et mer og mer komplett bilde. Men jeg påstår ikke jeg har hele bildet. Du nevnte ett stål tidligere i tråden, hvorfor har du ikke funnet frem en entydig referanse til dette materialet, f.eks Din werkstoffnummerm, slik at vi andre kan laste ned et komplett datablad?

Avtagbare heimfester er ikke unikt for Blaser, Recknagel har dette i standardsortementet. De har både for 20 mm og 1" brede reimer. Så kan du slippe å ha feil logo på reima. https://www.recknagel.de/produkte/jagdwaffenzubehoer/

Ja, litt kul. Jeg hadde aldri hørt om slike før. Bare "kipplauf" laget på samme grunnprinsipp: https://www.thefirearmblog.com/blog/2017/01/06/f-v-s-stradivari-single-shot-bullpup-hunting-rifle/

Du kunne kanskje fått tak i en svart plate med samme tykkelse? Eller du kunne fått felt inn mekanikken (stålplata) inne i stokken tilsvarende tykkelsen på plata slik at du kunne ta den vekk. Men kanskje slike hvite effektlinjer blir inn igjen. Kanskje til og med skotskrutete nettskjæring slutter å være harry (ikke mine ord, har et gevær med harry nettskjæring selv)

Denne var sær https://www.egun.de/market/item.php?id=19534851 Så, løp å kjøp, selv om 840 mm er kravet i Norge. Måtte stjele noen bilder, slik at de blir tilgjengelig for fremtiden.

Jeg er ikke metallurg, men jeg regner med at de som har skrevet denne artikkelen er det: https://www.nipponsteel.com/en/tech/report/nsc/pdf/NSTR101-24_tech_review-3-5.pdf Så da er det vel greit å vite flytegrensen og bruddgrensen allikevel

Ja, alle egenskaper, og all informasjon er av interesse, og ingenting er nærmest verdiløst. Egentlig er tråden en spinnoff tråd fra @Skaubjønn sin tråd om neptun drilling. Noe innlegg ble flyttet hit, men ikke alle, så om man skal få det hele bildet må man ha fulgt den tråden: Så tråden handler egentlig først og fremst om å se hva som noen kan finne om de stålene som vi finner navnet på i slike brekkvåpen. Om noen har skikkelige datablader, så vil jeg være den første til å lese dem.

Så om kipplauf skal bli svarte, så må svartebørsene få valnøtt: https://www.ar15.com/forums/general/Ironwood-Design/5-2469272/#i93714191

Da får jeg gjenta meg selv, siden du, som du alltid beskylder andre for, ikke lese det vi skriver. Det er ingen av oss som skal konstruere våpen. Det er ikke vi som skal dimensjonere, og det er ikke vi som skal kvalifisere. Det er ikke vårt ansvar om andes våpen havarerer. Selvsagt er det vårt problem, om våre våpen havarerer i våre hender. Det vi antar, er at de valgene som ble gjort for mange titalls år siden er bra nok. (du kommer sikkert til å kverulere på at det er en dårlig antakelse også). Mange av oss er interesserte i fine brekkvåpen, men vi vet at vi må ut med mange måneders nettolønninger for å få kjøpt ny slike våpen skreddersydde fra børsemakere, f.eks i Østerrike, så vi kjøper gjerne slike våpen brukt, og pusser gjerne stokken litt selv og kanskje får børsemaker til å friske opp bruneringen. Det vi da lurer på, er hva betyr stemplene. Vi ser en empirisk sammenheng mellom hvilke ståltyper som er stemplet inn i pipene, og både hva de kostet da, og hva de koster nå. Og vi ser en empirisk sammenheng mellom vekt og disse stemplene. Vi antar også at disse stemplene ikke er løgn, så vi trenger ikke foreta PMI-testing (positive material identification), selv og du @Per-S mener vi burde gjøre det. Det vi mener er at om vi vet flytegrensen, og bruddgrensen, kan vi rangere disse materialene, og se om vi får en korrelasjon mellom denne rangeringen og de størrelsene vi ser, som jeg skrev som vekt og pris i bruktmarkedet nå, og gamle prislister vi finner fra den tiden. Vi forstår også at det er svært sannsynlig at flere stålverk lagde stål som er svært like, men ga stålene ulike handelsnavn. Ingen av oss tror at f.eks Böhler greide å lage noe revolusjonerende bedre stål enn Krupp. Men vi tror at alle stålverk, kunne lage mer enn én type stål, og naive som vi er, tror at det stemmer at om samme stålverk, ga stål forskjellige navn, så er det ikke bare ljug og samme greia. Vi forstår også at tretthetsbrudd er en feilmekanisme, som den som er ansvarlig konstruktør må designe og teste ned tanke på dette. Hadde det vært min jobb, hadde jeg selvsagt gjort dette, men det er ikke vi, og disse valgene er allerede tatt. Ikke skal vi skyte tusenvis av skudd med disse våpnene og slettes ikke gå i krig med dem. Jeg vet godt at man ikke i alle anvendelser kan bytte ut 10.9 skruer, med 12.9 skruer, og anta at de alltid er bedre. Så jeg påstår at å rangere ståltypene vi finner kun basert på de to verdiene flytegrense og bruddgrense, er absolutt tilstrekkelig for vårt typiske formål, nemlig å vurdere hva vi skal by på et brukt våpen f.eks på Finn.no eller egun.de

Selvsagt kan man anta det. Om man snur problemstillingen så er det jo slik at man kan lage en konstruksjon lettere med ett stål enn ett annet, så er da det som er definisjonen på hva som er det sterkeste stålet.... I oljeindustrien hvor jeg har vært involvert noe, så er utgangspunktet at i en trykkbelastet komponent skal man både ha 1,5x margin til flytegrensen og 2,5x margin til bruddgrensen. Da forholder man seg til hva som er minimum både for flytegrensen og bruddgrensen i standarden for materialet. ( når så man kjøper in materialet skal alle heat-numrene som benyttes, ha blitt tatt prøver av, og prøvene blitt testet og komme med enten 3.1 elle 3.2 sertifikater ) Med disse kriteriene vil det enten være flytegrensen eller det vil være bruddgrensen som er begrensningen. Så om man vet disse to verdiene kan man rangere materialene innbyrdes. Ved å dele flytegrensen på 1,5, og bruddgrensen på 2,5 og velge den laveste verdien av disse, finner man da maksimal tillatt gjennomsnittspenning. Den som tillater høyest spenning, kan man kalle sterkest. Nå er det blitt ganske vanlig å akseptere om en plastisk/elastisk simulering med elementmetoden konvergerer, så har konstruksjonen nok gods til å bli akseptert. Gjerne med beregning av maksimal membranspenning og kontroll at man ikke får "ratcheting" (noe jeg ikke kommer på et godt norsk ord for).

Ser sånn ut. Men med egen standard, er det vel ingen villkatt leger: https://bobp.cip-bobp.org/uploads/tdcc/tab-ii/tabiical-en-page12.pdf

Men når man finner lister over stålene, i samme publikasjon, slik som noen har linket til, er det en akseptabel antakelse å i det minste rangere dem innbyrdes. Og at man da kan anta at man kan bruke tynnere gods med de sterkeste stålene.