Jutul

Jeg regner med det, men det er ett faktum at disse pistolene var populære blandt tyske offiserer og stabspersonell. Pistolen er en etterlatenskap fra denne tid. Grunnen til att jeg ønsker å finne ut mer om denne merkingen er at jeg lurer på om dette er merking som samsvarer med resten av våpenet, eller om pipa er av nyere dato.

Hei, jeg kom over en Mauser pistol mod 1914/34. Pistolen er uten waffenamt merkinger, men har de vanlige stemplene med krone med U under krona. I tilegg har den stemplet en ørn med en N under ørna på pipa. Den ser ikke ut som den vanlige Nazi ørna, men er mer forseggjort og preget dypt inn i godset. Er det noen som vet om dette er ett førkrigsmerke eller har sett det før?

Jeg er en av dem som hamstret blyhaggel før forbudet, og enda har jeg endel hundre skudd igjen. Disse har blitt brukt på jakt i Sverige, og det går en plass mellom 40 og 70 skudd i året. På Svensk side, vel og merke. I fjor hadde jeg tenkt å spe på med litt ammo, og reiste innom sports/jaktbutikken i Vilhelmina for å kjøpe ett par pakker ammo. Jeg kan ikke akkurat si jeg var imponert over prisen, og den lå på godt over 10 kroner smellen. Husker ikke hvilket merke det var, men det var rimeligste blypatron. Ikke det at kun pris er det avgjørende, men det ble ikke noe handel. Mon tro om de er vant med Nordbaggar som kjøper bly for enhver pris? Personlig har jeg prøvd ut både Eley Wismuth og Nittedal sink, men ingen av dem kan sammenliknes med noen som helst med bly. Men, forbudet har vel kommet for å bli

Du har fått deg hund etter topp linjer på begge sider. Jeg kjenner godt til kullsøster til den som er far til din valp, Galloks Sara. Dette er en djerv og presis fuglebehandler som eies av en kar i Drammen. Såvidt jeg kan erindre, er det mye svenskeblod i disse linjene. En hund som heter Gårdarnes Dandy som har gitt mye bra etter seg. Jeg kjenner ikke så godt til linjene på morsiden, men vet at Skillevatnets Mac ligger ett stykke bak, en hund som også har avlet gode viltfinnere og har flere NJCH etter seg. Du har alle muligheter til å lykkes. Ønsker deg/dere lykke til med hunden

Flott valp, gratulerer. Ser ut til å være fin beinstamme og bredde i brystet. Den kommer nok til å "fløtte på sæ" om ett års tid, tipper jeg. Hvem er oppdretter?

Takk for svar. Jeg antar at jetcarrier er en eller annen form for betalingstjeneste. Har aldri i mitt liv handlet noe på nettet så derfor spør jeg så dumt. Var inne å kikket på siden til firmaet som selger disse tutene og fant ingen annen måte å kontakte dem på enn via mail. Bestilte du via mail

Hei, hvor og hvordan gikk du frem når du bestillte en slik, og hva kom den på inn til Norge? Har en eldre mini 14 som har halveis grei presisjon , men lurer litt på å bestille en slik. "tut"

Det er nok ett rykte som henger igjen. IS er kjent for å være robust og tøff, dvs at den tåler å håndteres under dressur. Tøffe reisere. Ellers har IS vært kjent for å være litt dårlige viltfinnere og hatt endel mangler på standinstinktet og umulig å få til å sekundere. Dessuten var de ofte tregt utviklet. Alt dette negative kan en se bort i fra på dagens IS. Det Elin Wittusen har gjort for Irsksetteren her i Norge er bare helt fantastisk og til å ta av seg hatten for. På dagens prøver kan en se att IS har blitt en stor og alsidig rase med veldig mange gode og høyt premierte individer både på skog og høyfjell, veldig mye takket være Elin Wittusen og hennes US oppdrett. Det er bare helt fantastisk å delta på eller dømme ett parti der hun følger en eller fler av sine valpekjøpere og gir dem tips og veiledning om føring av hund i fjellet. Selv om jeg har begge mine bein godt plantet i engelsksettermiljøet, er irsksetter den rasen jeg ville valgt dersom jeg skulle bytte rase og som jeg ville anbefalt evt en person som ønsker noe annet enn en engelsksetter på høyfjellsjakt.

Bare en liten "vær varsom" formaning. Fiske har jeg ikke mye greie på, men det jeg vet er at det er ikke få mennesker som har gått gjennom isen og druknet i Tinnsjøen. Isen på Tinnsjøen kan visstnok være veldig lunefull og usikker på flere steder, så vær forsiktig og forhør deg nøye med de som driver hytteutleige om hvor du bør gå og hvor du bør holde deg unna. Lykke til på turen

Om en hund har endel prøvestarter, er det enkelt å gå inn i dog web og sjekke hva slags hund en har med og gjøre. Jaktlyst, fart og stil blir bedømt etter tallkarakterer fra 1-6, hvor 6 er best. Samme med selvstendighet i forhold til fører og makker. Derimot er det ikke slik på bedømmelsen av reviering, søksbredde og samarbeid. Her brukes også tallkarakterene 1-6, mens 4 er topp eller det ønskelige for å oppnå 1.premie. Over 4 er for meget. Mao en hund som stadig ligger på 6 på samarbeid, søksbredde og reviering er en hund som går altfor stort og åpent uten kontakt med fører og er ingen 1. premiehund. Derfor blir det viktig å sjekke ut disse tallkarakterene om hunden har mye 2. eller 3.premier. De færreste orker å jakte med en hund som til stadighet er ute av hånd/kontakt. Fra og med iår er det kommet nye bedømmelser i fuglekontakt og reis hvor dette også skal gies tallkarakterer. Her bedømmes altså inngang på fugl og hundens presisjon og fuglebehandling, samt reis etter samme tallkaraktersystem. Før het det bare godkjent eller ikke godkjent. For å si det enkelt. To hunder som begge har 2. premie på jaktprøver kan være ekstremt forskjellige.

Har to hunder fortida, en som heter Gulliver og en som heter Fønix2. Grunnen til navnet Fønix er jo etter fugl Fønix som var ett fabeldyr. Passer bra på en villstyring. Siden det står 2 etter har jeg hatt nummer 1 også. Ellers har det vært Stella, Tanja, Lilje, Susi, Molly, Fant og Rasken. Samtlige har vært engelsksettere. Rasken var en vidløftig hund som jeg til stadighet mistet i fjellet og måtte rundt på diverse hoteller eller hytter og hente. Det ble alltid latter da de spurte meg hva hunden het, og svaret var Rasken. Han ble for rask for meg

Enig i mye av det du skriver her, selvfølgelig. Men det er ikke til å komme bortifra at når det gjelder både fart og utholdenhet eller kapasitet så ligger det aller meste mellom ørene. En hund med stor jaktlyst yter ekstremt på alle slags føre og forhold, selv om den er en annenpremie eller tredjepremiehund på utstilling. Du kan jo bare se på endel av de us importer vi har hatt her i landet som feks. I`m Oscar eller Equimark som aldri stoppet opp. Bikkjer etter Jedi var jo ikke akkurat noen pingler de heller. Dette var hunder etter Llewelin settere og overhodet ikke avlet etter utstillingskriterier. Det viste seg jo at dette var så rådyrkede jaktmaskiner at svært mange ikke mestret dem, og således skapte ette dårlig rykte for engelsksetteren, ett rykte som fortsatt henger ved. Personlig ser jeg på en utstillingspremie som en bonus, men stiller kun ut en hunder som er jaktpremiert og som kan stilles i brukshundklassen.

Litt komikk i det hele. Under en diskusjon om hund og innblanding av ES i GS avlen, hørte jeg en kar uttrykke. Det er akkurat nok engleksetterblod i gordonsetteren til å sikre den en blindstand i ny og ne Sier jeg, som aldri har eiet annet enn engelsksetter

Cameron- selv om jeg anser gordonsetteravelen på rett vei igjen, kan det ikke stikkes under en stol at mye av det dårlige ryktet er selvfortjent. Man hadde en periode hvor avl for profitt styrte mye av markedet og hvor rasen som jakthund ble lidende. Kan nevne slikt som en høy prosentdel med HD, dårlig gemytt og ellers svake nerver. Det bør taes alvorlig når selv fler av storhetene innenfor klubben uttrykker bekymring og selv hevder nivået ble satt langt tilbake. GS klubben gikk selv ut med skriv til alle jaktprøvedommere og ba dem rapportere all uønsket adferd. Neppe uten grunn. Selv om jeg ikke er noen GS mann, er det gledelig å se at ting virkelig er på bedringens vei, og det er mye både gode og glade hunder å se. Nok engang ser jeg at enkelte går ut og kritiser jaktprøvene som ett redskap for å finne de beste hundene for viderforedling av rasen. GS bør jo væe ett stjerneeksempel på at prøvene fyller sin misjon. Den urkritiske avl man en periode var vitne til, hvor en avlet på upremierte hunder i stor stil, fikk negative følger for GS som både rase og jakthund.

Kjøp den rasen du selv har magefølelse for. Som jeg har hevdet tideliggere, svært få har evnen til å anbefale deg raser de selv ikke kjenner. Ærlig nok, det. Ta kontakt med de jeg har tipset deg om i pm, og lykke til med valget

Som aktiv prøvedeltaker over en peroide på 25 år, ser jeg mye gode GS ute i felten og kjenner mange flinke GS folk. Desverre ble det slik at rasens popularitet eksploderte, noe som førte til endel ukritisk avl og oppdrett. Personlig er jeg ingen stor GS fan, men kan ikke stikke under en stol at det er mye bra å få tak i. Jeg vet ikke hvor du bor i landet, men om du sender meg en pm, skal jeg gi deg navn på endel GS folk du kan ta kontakt med og rådføre deg med før ett evt. valg av valp. Ønsker å slenge ut en liten brannfakkel mtp på det som oshundeservice sier ang. utstilling. Hvor meget greie på anatomi og kroppsfysikk tror du man hadde dengang rasestandarden for våre settere ble nedfellt. Jeg ser overhodet ingen fordel med tung og kraftig kroppsbygning og kraftig beinstamme når det gjelder utholdenhet i fjellet. Se på en langdistanseløper og bedøm han eller hennes kroppsfysikk iforhold til en sprinter. Det er ikke uten grunn at vi her i Norge har satt vår egen standard på hvordan vi ønsker at våre hunder skal se ut.

Er det egentlig så galt att en hund stjeler en stand, sett bort i fra jaktprøver og ønsket om sekundering? Dette har med en hunds konkurranseinstinkt å gjøre og er vel egentlig ett bevis på at hunden er bevisst på dette med å bringe fugl for fører. Vi ønsker selvfølgelig en hund som sekunderer og respekterer en makkers stand, men faktisk så er det slik at en hund som sekunderer makker alderede har tapt. Dette er egentlig ganske infløkt og jeg tror mange ganger det faktisk kan dreie seg om samstand, sålenge vi ikke kan se att den andre hunden spontansekunderer makker. Hunder som henger er sjelden i stand til å finne egen fugl, samme er ofte tilfelle med hunder som kontrollerer makker. En skal i mange tilfeller ha ett trenet øye for å avsløre en hund som kontrollerer makker, og det er lett å gå i den fella å tro at det er den hunden som blir kontrollert, henger. Særlig om den hunden som kontrollerer ligger langt ute på siden av den andre.

Forrige helg gikk jeg på jaktprøve og dømte et kvlitetsparti. På dette partiet startet det ett stort antall irsksettere som mestret det tunge føret på en grei måte. Jeg må si at disse "brunostene" stadig imponerer med sitt gode søk og samarbeid. Om engelsksetter er uaktuelt ville jeg absolutt kikket litt på irsksetter som ett altertnativ. Siden du bor i finnmark kan du jo ta kontakt med nestformann i irsksetterklubben som bor der. Han er en ryddig og hjelpsom kar på alle måter. Forøvrig, den bikkja som gikk aller størst og hardest på ett meget tungt, var en breton. Det er ikke alltid slik at dettte med stort søk er raseavhengig, så bruk litt tid på å sjekke ut forskjellige alternativer før du bestemmer deg. Svært få mennesker vil gå hen og anbefale deg en rase de selv ikke har eller ikke har erfaring med. Ta kontakt med en du har tillit til og som har sett mye hund. Lykke til

Jeg fikk ikke noe bakover,men rifla måtte til børsemaker for å få ut hylserestene i kammeret. Generellt er mange av oss for sløve til å bruke briller under skyting. Egentlig burde det være like naturlig som å bruke hørselvern

Sålenge det er snakk om gamle jernhylser, vil jeg fraråde deg å bruke dem. I hvertfall om du ser antydning til rust på hylsene. Har personlig skutt endel av dette frem til jeg fikk fullstendig hylseseparasjon og dertil masse plunder. Ellers er all tysk ammo med messinghylser gangbart såfremt de ikke er irret eller har tegn på dårlig lagring. Førkrigs Ra i 7,92 har jeg hatt mye klikk med, men det må en vel akseptere i ammo som er 70 år og eldre.

Har du prøvd tykke sokker også snøre hardt? Mine var fine i bruk etter litt tid

Det som Melvin her tar opp, var jo en viktig sak dengang forumet ble født. Husker det ble slått ned på de som skrev sms språk og dialekter, eller de som ikke tok hensyn til noen form for gramatikk. Personlig har jeg lettere for å ta en trådstarter seriøst når han bruker ett korrekt norsk bokmål eller nynorsk som ett utganspunkt. Skrivefeil er noe vi alle kan være være uheldig med, men det går ann å se over sin egen tekst før en poster.

Jeg så en slik til salgs på enten finn eller qxl for litt siden. Vet ikke hva den gikk for, men neppe den helt store summen

Hei, jeg har en samme sak som det du viser bilde av. Stammer fra bestefaren min. Min er forniklet og eneste stempling er på siden av løpet hvor det står 96, samt 2 kroner med en U på undersiden av løpet. Rar, liten sak

Jeg hentet min på fredag, og ble overasket over at alt av menyer på GPS`n er på engelsk, mens bruksanvisninga er på norsk. Alle skjermbilder i bruksanvisninga viser norske menyer. Under tekniske data på Garmin.no står det at menyvalget er på norsk. Er det en måte og stille om dette på, og er det noe jeg kan gjøre selv? Spørs om jeg må en tur tilbake til butikken i morgen. Utgår, fant ut av det