Jutul

For all del Men husk iallefall at karakterene 4 på søksbredde, reviereing og samarbeid betyr det samme uansett rase. Forøvrig er breton en rase som har tatt seg opp de senere år, på lik linje med bl. annet irsksetter og enkelte andre. Breton har vært en av de fuglehundene som har slitt mest med bl. annet HD, noe klubben har vært svært klar over og nedlagt mye arbeid i ett eget system som går på selekterte indekser i avlsmaterialet. Personlig synes jeg breton blir for liten og veik i tøfft terreng, og særlig der det er mye vier og høyt ris. Breton har også hatt ord på seg for å være litt gretten og slet tideliggere med endel dårlig gemytt, men dette ser ut til å mer eller mindre ha blitt borte. Skulle jeg i dag valgt noe annet en engelsksetter( noe jeg ikke kommer til å gjøre) ville valget garantert fallt på irsksetter. Kalde og rolige i hodet, samt at de er robuste og tåler å håndteres i dressur uten så stor fare for å ødelegge reis og presisjon. Ellers så er det svært få som våger å anbefale raser de selv ikke har. Det er viktig å være klar over at de fleste raser har både plusser og minuser innabords, og når man har hatt lite å sammenilkne med blir anbefalingene etter mitt syn ganske så subjektivt. Det blir litt som å avle på upremierte bikkjer som aldri har deltatt på jaktprøve, fordi bikkja mi finner fugl og er så god. I forhold til hva

Ved spørsmålet "hvilken er den beste hund?" er det selvsagt den som oftest finner fugl, og ikke den som har 1 annenpremie på prøve. At hunden tjuvreiser har som regel med dressur å gjøre. Ellers vil nå jeg hevde at det er bedre med en stand langt oppe i lia, enn ingen stand i det hele tatt. Men så har jeg rimelig god kondisjon da jeg ikke selv har skopussere

Jeg tolker det slik at siste innlegg stiller seg kritisk til avvikling av jaktprøver og dens misjon. Jaktprøvene avholdes nettopp for å fremme hundens jaktmessige egenskaper, og ingen skal komme å si att vi hadde vært der vi er idag mtp. fuglehunders søk og viltfinneregenskaper, om vi ikke hadde avlet på de beste prøvehundene. Jaktprøvene er pr.d.dato det eneste redskap/middel vi har til å skille gode hunder fra mindre gode hunder, og dette med hundens samarbeid med fører er en av mange kvaliteter som blir bedømt. Jeg hart holdt på med dette i bortimot 25 år, og vil påberope meg å ha sett mye hund i både fjellet og skogen. Derfor vil jeg også hevde at breton pr. i dag ikke kan sammenliknes med breton for 25 år siden.I positiv favør til breton. Nettopp pga. jaktprøvene. Så når man idag kjøper fuglehund er hundens kvalifikasjoner og søksvilje/jaktlyst ett resultat av mange generasjoner hvor man har avlet hund etter hva de har prestert på jaktprøver. Dette gjelder de fleste fuglehundraser. Å hevde at engelsksetteren er en nevrotisk løpsmaskin avlet for å imponere på prøver viser etter min mening at du ikke har anelse om hva du skriver om. Man blir ikke premiert på jaktprøve om ikke hunden finner fugl, og det er desverre de fleste steder såpass dårlig med rype at skal en ha særlig håp omm å finne fugl så må hunden gå stort. Dessuten er det stor forskjell på nevrotisk og hengivenhet. Engelsksetteren er avlet for å være en høyfjellshund, og så får man ta det som en bonus om man klarer å dressere hunden til å fungere greit i skogen også. Personlig så bruker jeg mine settere både på høyfjell og skog, og har sjelden noe problem med det. Til trådstarter har jeg ett tips. Uansett hva slags rase du velger, så ta valp etter hunder som er bra jaktpremiert på begge sider. Da er sjansen stor for at du kjøper valp fra en seriøs oppdretter og som nybegynner vil de fleste oppdrettere hjelpe deg i gang. Lykke til, uansett valg av rase

Kommer nettopp hjem fra jakt i nord Sverige. Har jaktet i de samme områdene i 15 år, og aldri sett så lite fugl. Terrengene var så godt som tomme. Tragisk. Ikke engang enkeltfugl var å finne, så noe har gått veldig galt. Jeg startet med to nye bikkjer i år og hadde regnet med å få til en del situasjoner, men det ble bare tull ut av det hele med fullstendig utslitte hunder. Ellers startet jeg på første høstprøva på Rjukan, og der var det så mye fugl som vi sjelden har sett før i terrengene. Jeg har ett terreng i Haukeli og reiser dit opp 10 sept., så får jeg håpe bikkjene kommer bort i noe mer fugl enn hva som var tilfelle i Sverige. Har tro på litt fugl, når jeg så hvor bra besatte terrengene rundt Møsvatn er. Bra med fugl var det på både Kjær og Kongsvold, så fugl finnes, heldigvis

Jeg hadde en snodig opplevelse med dette med hvit rype og mangel på snø senhøstes. Ett helt kull(om en kan kalle det kull så sent på høsten) med hvite ryper satt og trykket på en hvit bjørkesamme som lå på bakken. Forøvrig er min erfaring at rypene kan trykke hardt senhøstes om snøen først har kommet for så å bli delvis borte igjen. Særlig om det er spesiellt varmt og sol med kramme snøflekker.

For å være helt ærlig, mener du dette Det er noe av det villeste jeg har hørt etter ett langt liv med ett stort antall bikkjer. Faktisk er det mange som ikke er klar over at det ikke er lov å kastrere hunder uten at det er spesielle grunner for dette, noe som flere vetrinærer ikke tar hensyn til. Vil ikke uttale meg om hva som er den beste skogsfuglhunden, da det blir litt for subjektivt. Vil bare gi deg ett tips, og det er att de fleste anbefaler den hunderasen de selv har hatt erfaring med. Ja, de fleste mener sågar att akkurat den hunden de selv har er helt suveren, uten noe særlig sammenlikningsgrunnlag. Ta en titt på resultater i NM skog på fuglehundprøve så får du iallefall ett visst inntrykk av hva som gjør det bra på skogsfuglprøver. Lykke til, uansett valg av rase

Hmm. Da kan du ikke ha mye erfaring. ALLE vet da at rypa blir hvit sent på høsten.

Jeg så en test av dette i ett våpenblad for noen år siden, utført av en av de kjente skribenter. Her ble påstandene om at lange løp gav høyere utg.hastighet tilbakevist med målinger. Faktisk var det slik at korte løp gav litt raskere utghastighet, men dett var helt minimalt og uten betydning. Langt løp på bane og kort løp på jakt, sier nå jeg. Løp og kjøp

Forøvrig er jo Trøndelag et fuglehundfylke og mye godt oppdrett er derfra. Har selv hatt flere trønderhunder fra bl. annet Kjell Hansen og sitt Tarpans oppdrett. Han har nettopp brukt en bikkje på NM vinner Vinsterfjellets Sue som heter Indy. Har sett at veldig mye bra bikkjer fra Per Killingberg med sitt Altegeinos oppdrett, men aldri hatt hund derifra selv. Ellers har jeg hatt bikkje fra Lars Kvalheim og Heggebakken blod som også er fra Trøndelag. Det er vanvittig mye bra å velge imellom, så valget er vel ikke så lett. Stol på magefølesen og gå for den rase du i utg.punket har falt for og kjenner. ES er som regel ett veldig sikkert valg, og at du da ihvertfall får bikkje som flytter på seg er sikkert

Bare for ordens skyld, Ingvar Rødsjø er ikke oppdretter av HI- Treffen, det er det en sørlending som heter Jan Telhaug som er. Oppdretternavnet er Berkjestølens og han har nå en ny lovende hund som heter Kaisa Krabat. Forøvrig så har Jan Telhaug med sitt Berkjestølens oppdrett fantastiske resultater å vise til, selv om ingen kan måle seg med Rødsjøs Hi-Treff som er norgeshistoriens mestvinnende fuglehund gjennom tidene.

Se om du får tak i samme lisser som sitter på forsvarets feltstøvler. De er flate med litt strikkeffekt. Har sett samme lisser i endel forskjellige skisko(bare hvite) så du får nok tak i dem på det sivelie markedet. Min erfaring er at de skjelden går opp i knuten og har selv montert slike på mine jaktstøvler(crispi).

Det store spørsmålet er om disse premiesankere av noen IS egentlig representerer rasen generellt, eller om det er en liten krets med prøvefolk som har gjort visse avlsmessige grep for å få fram en god prøvehund. Jeg har på følelsen at disse hundene som representerer toppen hos IS kan bli temmelig krevende å få til for en gjennomsnittlig nybegynner. Jeg tror IS er midt inne i en prosess der vi for øyeblikket nesten har delt rasen i 2, -en IS for prøvefolket og en IS for almuen. Muligens rasen på sikt blir mer homogen. Slik jeg kjenner rasen spenner den fra de råeste jaktmaskinene til de største latsabbene. Jeg er enig med Jutul at ES er et sikkert kjøp. De beste GS og IS skal man gjerne ha litt kontakter i miljøene for å få kloa i. Det er klart at fremgangen vises på prøver, vi har pr. dags dato intet annet redskap til å fremme og foredle den jaktmessige egenskapen hos våre hunder enn akkurat det. Ingen hund er god på prøver om den ikke finner fugl, og den skal også finne fugl og ta vare på sine sjanser før og fremfor sine makkere. Jeg kjente godt en kar som på 60 og 70 tallet kun drev med irsksettere og hadde mang en god hund også den gang, selv om de store fremskritt først har skjedd de senere år, mye takket være Elin Wittussen og hennes US oppdrett. Som prøveleder på jaktprøver har det faktisk forundret meg at det er veldig mange nybegynnere som starter med Irsksetter og lykkes med det. Når det er sagt, er det ting jeg ikke helt liker med den rasen, som gjør at jeg fortsatt holder meg til engelsksetter. bla.a søksmønster og det at de ofte er tregt utviklet som gode jaktbikkjer(min påstand) For å virkelig tråkke noen på tærne, jeg har ennå til gode etter mer enn 25 år på jaktprøver å se en munsterlander jeg ville ha ønsket å jakte med , mens det er mye gode breton å se.

Som prøvedeltaker på høyfjellsprøve kan jeg anbefale alle setterrasene på det varmeste, der er utrolig mye gode hunder i alle setterrasene og de dominerer stort i høyfjellet. Her må man bare si seg enig, og vi som er prøvedeltakere ser veldig mye forskjellig hund og har ofte mye å bedømme utifra. Etter min mening er det hos noen raser skjedd mer enn hos andre, og særlig gledelig er det som har skjedd med irsksetteren de siste 10 åra. Det er helt utrolig hvor mye irsksettere som presterer for tida. Selv om jeg alltid har hatt engelsksetter, ser jeg en stor fordel med irsksetteren og det er at den er psykisk tøff i hodet, og sjelden slutter å reise fugl. Både engelsksetteren og gordonsetteren er noe blautere, om man da ikke vet hvilke linjer en skal velge for å unngå dette. Jamt over vil jeg si at kjøper man valp fra anerkjente oppdrettere har disse resultater og prestasjoner gjennom mange hundegenerasjoner å vise til, og bør derfor være ett sikkert valg. Særlig gjelder dette hos engelsksetteren da en kan glemme å få solgt valper etter upremierte bikkjer. NKK sin DogWeb er ett fint redskap til å se hundens og foreldre/besteforeldre sine egenskaper/resultater på jaktprøver.

I Norge har man ønsket en mindre og lettere engelsksetter enn hva den engelske rasestandaren sier. Nettopp for det en mener dette er med på å gjøre hunden bedre som jakthund. På den annen side skal en ikke overse at mange ES er generellt dårlig til å spise, selv om dette har bedret seg med mye av US importene og deres avkom. Når det gjelder det søksmessige, er det svært vanskelig å matche engelsksetteren. Det er vår høyfjellshund nummer 1, sammen med pointeren. ES har en særegen stil i fjellet som de fleste liker å se. Det er noe spesiellt og livat over det hele, kombinert med stor fart og fin hodeføring. Det er ikke uten grunn at klubbene som representerer de kontinentale hundene gjentatte ganger har ønsket å fjerne stilbedømmelsen på jaktprøvene, dog uten gehør fra FKF eller representanter for de engelske rasene. Man kan gå inn på http://www.derby.no for å se litt på hva som rører seg i unghundmiljøet og rypefjellet. Uansett vil jeg ønske lykke til med valg av valp og rase.

Finn ett navn som passer til den bestemte hunden, blir ofte litt morro ut av det. Jeg hadde en engelsksetter som jeg gav navnet " Rasken", og det ble mye gøy med det navnet. Bikkja ( som forøvrig også ble VK hund) utviklet ett søk og fart som stadig gjordet att jeg mistet den i fjellet og måtte rundt på hoteller eller hytter for å finne den/hente den. Jeg fikk jo som regel da spørsmål om hva hunden min het. Når jeg svarte ar den het Rasken, brast de fleste ut i latter Han ble etterhvert så rask at jeg gav ham opp. Lykke til med ny hund ( og navn)

Noe av det samme opplever en med pistol/revolver som oppbevares i lærhylster. Svært mange av f.eks eldre militærpistoler som er oppbevart i lærhylster har mye pitring og gravrust på sleide og ramme. Jeg antar at dette skyldes garvesyre eller lignende fra læret som tærer på våpnets overflate/blånering og tilslutt skaper rust. Jeg har endel pistoler med lærhylster, og bruker brødposer av plast hvor jeg sprøyter litt WD 40 inn, hvorpå pistolen legges legges inn i plasten i hylsteret. Fungerer greit.

Tiltredes. Sitter med den samme erfaringa selv. Gjør ikke den tabben igjen, nei

Jeg har brukt både halsbånd og dråper, men funnet ut at hvitløkskapsler er like effektivt. Dette var ett tips jeg fikk fra en gammel( og nå avdød) hundemann og har vist seg å være veldig bra. Jeg bor rett ved sjøen og her har vi skaumann i store mengder. Etter en tur er det ikke unormalt å måtte plukke vekk 10-15 stykker på hver av bikkjene. Hvitløkskapslene kjøper jeg på Rema 1000 til en billig penge og gir 1 hver dag. Kanskje har det andre helsefremmende faktorer også

OK, takk for svar

Hva er forskjellen på 92F og 92FS? Jeg har en 92F som jeg kjøpte engang på -80 tallet. Det har gått store mengder av forskjellig ammo i den, mest hardt ladd militærammo av forskjellige fabrikanter og årstall.

7.92X57, laget på Raufoss i 1936 og beregnet i bruk til KV Colt mitr. m/29.

Hvis bikkja ikke viser noen interesse for sau, skal den inn til ny prøve tidligst etter 14 dager. Er det fortsatt ingen interesse skal saurenhetsbevis fylles ut. Dett er likevel ingen garanti, men en attest skrevet under av godkjent instruktør med instruktørens godkjenningsnummer. Jeg er godkjent instruktør og kan bare si en ting. Den ene karamellen som bikkja evt. får er humant i forholdt til hva som vil skje om den jager sau. Både for sau og hund. Det er ingenting magisk med strøm, og de som bruker strøm til vanlig hjemmedressur er heller ikke ute etter å ødelegge hundene sine. De fleste bånd kan justere styrken fra s.g.s ingenting til sterkt. Største faren jeg ser ved dette, er at man får dressert bikkjer som ellers hadde vært lite dresserbare og derfor undergraver hele avlsystemet hvor en bør avle på bikkjer med ett godt samarbeid og som er greit dresserbare. Min mening er at til sau ol. er det helt ok, og til vanlig dressur bør det helst ikke brukes strøm. Kun ved helt spesielle tilfeller.

I min gamle hundegård hadde jeg grov grus. Funket helt greit det. Når jeg bygget meg ny for noen år siden, kostet jeg på belegningstein, som jeg synes er greiere å holde rein. Plukker møkk og spyler rein. I tilegg har jeg laget ett par plattinger som bikkjene liker å ligge på. De blir ikke sårbeint i det hele tatt. Fordelen med ett hårdt underlag som grus eller betong/stein er at de får herdet potene. En bonus i jakta

Jeg har en god kammerat som reagerer på de fleste setterrasene. Han er jaktprøvedommer og en ihuga pointermann med ett stort antall gode pointere på lista. Følgelig reagerer han heller ikke på pointer. Min sønn regerte kraftig på en labrador som kona mi anskaffet, men har aldri vist tegn til reaksjon på settere, selv om jeg jeg ikke har hundene innomhus. Ved å gni ansiktet inn i pelsen på hund finner du fort ut om du er allergisk eller ikke. Kona mi har negative resultater på allergitest på hund, men reagerer likevel på mine settere, så det må være store individuelle forskjeller på dette med allergi og hund. Sikkert meste annen allergi også. På forrige prøvestart kom jeg isnakk med en lege som var spesialist innenfor området allergi, og han kunne fortelle bl.a. at om en var allergiker og utsatte seg for kilder en var allergisk mot, var sjansen for å utvikle astma stor. Han kunne også bekrefte at en godt kunne få allergiske reaksjoner på ting som ikke vistes på tester, noe som ofte medførte problemer med å få medisiner på blå resept. Jeg vil anbefale deg å bruke litt tid på å finne ut hva du evt. kan tåle før du anskaffer hund. Lykke til

Jeg anser lugeren som samlerobjekt kun hvis den er nummerlik og har original finish. Dette pga.at der er produsert et veldig stort antall av disse. Man vil som regel se om det er original finnish om det er hvitmaling i bokstavene som indikerer "gesihchret" når man setter på sikringen. Det finnes fabrikasjoner som er relativt skjeldne, uten at jeg kan fortelle så mye mer om det. Men om det er en vanilg Luger i god stand vil jeg anslå pris fra 2500,- og opp mot 4000,-for en nummerlik uten hylster. Ett umodifisert hylster ligger vel på rundt 1000,- +,-, eller deromkring. Det er morsomme våpen og denne har jo sin affeksjonsverdi. Man får magasiner med forskjellige kvaliteter, men min erfaring er at de eldre som er laget i stål, er bedre(mer funksjonsikre) enn de som er produsert senere og er i aluminium.