Ratel

Jeg elsker fysikkdiskusjoner basert på intuitiv "forståelse".

Jeg også. Ingenting er så ødeleggende for en god diskusjon som fakta...

 

...trykket vil ikke virke på munningen, da momentet til gassen nesten utelukkende er rettet forover.

Dette er vel da konklusjonen, samt et endelig svar på trådstarters spørsmål, og jeg er egentlig helt enig.

Konsistensen kommer av kuldeblandingen. Hvis man bruker (vanlig) fryser, hvor varmeoverføringen er mellom -20grader luft og iskrem, fryser isen så sakte at den gjerne sjemmes av store iskrystaller, med kuldeblanding skjer varmeoverføringen mellom -14 graders væske og iskrem.

Glimrende idè. Nå er vel en kuldeblanding av salt og is faktisk hele -21.2 grader hvis den er blandet riktig.

 

Martin Ystenes har en ganske god beskrivelse av fenomenet her: http://28815.vgb.no/2010/01/13/misforstatt-om-kuldeblanding/

Som jeg har skrevet tidligere så misforstår du Newtons lov.

Nåja. Du har ikke helt klart å overbevise meg om akkurat dèt enda.

Det ser egentlig ut som at vi enige i det meste her. Men:

Det som kompliserer det hele er at den ekspanderende gasskyen har en hastighet relativt til våpenet som gjør at hastigheten tilbake mot munningen er forsvinnende liten, men det endrer ikke på forholdet i den ekspanderende gasskyen.

Akkurat dette betinger vel at ekspansjonshastigheten er høyere enn gasskyens relative hastighet til våpenet. På dette forholdet mener jeg nokså bestemt at en eksisterende atmosfære vil ha en betydelig innvirkning.

Nå var det vel meg og ikke V111 du siterte Per-S.

Forklar hvorfor du må ha en atmosfære.

Nå er det vel den teoretiske muligheten for at vi skal kunne ha et trykk som gir en kraftkomponent på munningen vi diskuterer. For at dette i det hele tatt skal være mulig må denne kraften ha en motkomponent. Denne motkomponenten kan kun komme fra en atmosfære som aksellereres.

 

Nei, det trengs ingen atmosfære. Mot normalt er jeg enig med Per-S.

Du får forklare motkomponenten til et eventuelt trykk på munningen da.

 

I vakuum, vil det derimot ikke være en kraft fra lufttrykket mot kolben.

Denne må jeg tilstå at jeg ikke skjønte noe særlig av.

Det er når dere prøver å forklare ting ved å bruke begrepet motkraft det sporer av. I vakum vil trykkeffekten av munningsgassen mot løpet være nær identisk med det vi får ved en atmosfæres trykk (at effekten er nær null er en annen sak).

Dette er nok feil.

Prøv å forklare dette ved motkraftteorien. Jeg tror dere misforstår Newtons lov.

Den var god.

Newton hadde nok rett i at det ikke kan eksistere en kraft uten en motkraft.

 

Det finnes ingen motkraft som virker mot luften, det blir klarest demonstrert i en rakettmotor som ofte har høyere ytelse i vakum enn i luft.

Du blander disse to tingene. En rakettmotor, sammen med effekten av ekspanderende kruttgasser ut av løpet har nemlig en motkraft. Denne motkraften er akselererende gasser. Denne akselleresjonen blir større i vakumm, så det er ikke urimelig at effekten er størst da.

 

Eventuelt trykk på ringarealet i munningen derimot, er nødt til å ha en atmosfære som aksellereres for å gi en kraftkomponent.

Jeg registrerer at begrepet motkraft fremdeles brukes uten forståelse av hva det egentlig innebærer.

Hyggelig du er tilbake

 

Dersom skytingen foregår i vakum vil fremdeles trykket på munningen være det samme, hvordan vil Ratel forklare det?

Ser det er flere som allerede har svart, men jeg drister meg utpå.

 

I vakumm vil ikke trykket være det samme. Det vil være 1 atm mindre.

Hvis vi ikke har luft utenfor munningen, vil vi ikke kunne ha noe motkraft og dermed ingen kraft som virker på ringarealet ev munningen. Spiller imidlertid ingen praktisk rolle siden denne er neglisjèrbar som allerede nevnt. Den store effekten har vi av aksellererende gasser ut av munningen.

Et akselerometer burde være perfekt, men jeg har ikke slikt liggende.

Aner jeg potensiale for en ny applikasjon til I-Phone her?

Etter nettopp å ha lest tråden om villkatter trodde jeg denne tråden handlet om noe annet...

 

Det er ikke alltid trådtitler oppfattes likt av de som leser og de som starter den.

 

Tråden er forøvrig ellers utmerket og notert for fremtidige måltider.

Til trådstarters opprinnelige spørsmål er det korte svaret ja. Trykket er imidlertid relativt lavt, ringarealet lite og motkraften må nødvendigvis komme fra lufta rundt, så effekten er nok liten.

 

Et mye større bidrag er ekspansjonen av kruttgassene idet de forlater munningen. Det er dette som lar seg redusere ved bruk av rekylbrems.

 

Og det med at trykket er høyere i kammeret stemmer i hvertfall ikke, siden gass har konstant trykk i et lukket kammer (altså så lenge det er innestengt).

Trykkstignings kurven er helt avhengig av brennhastigheten på kruttet, og samme hvordan vi snur og vender på det så vil trykket ALLTID være like stort bake prosjektilet som det er mot bunn av hylsa. Uten unntak.

Mnnnjaa, kanskje. Hvis vi hadde et statisk system der ting får tid til å stabilisere seg hadde jeg vært enig. Det har vi imidlertid ikke. Sannsynligvis har vi et kaos av trykkgradienter basert på hvor krutt forbrennes, disse kruttkornenes relative hastighet i løpet, samt kulas aksellerasjon. Dette er dog egentlig uinteressant da det sannsynligvis er totalt uten betydning for noe som helst.

INGENTING slår bly når det gjelder haglepatroner. Ingen verdens ting!

For å putte argumentet mitt inn i en annen formulering: Er drepeevnen til hevishoten like overlegen bly som prisforskjellen?

Dette er vel ikke bare en annen formulering...

Flere som har dette problemet ser jeg. Hver enkelt må vel finne hva som funker for en selv.

 

Selv har jeg litt for svak høyredominans. Er kun et problem ved hagleskyting. Sideliggere går uten problem, men prøver jeg en o/u blir hele siden på løpene for fristende for venstreøyet og det tar over. Bevisst kniping med venstreøyet må til for å treffe noe som helst.

Sålenge hylsene kamrer, gjøre det ikke noe om de er litt treigere enn fabrikkammo.

 

De varer lengre desto mindre du presser dem. Presisjonen blir som regel bedre også.

Hvordan styrer du anlegget på denne Fulmen? Slik at den ligger vannrett når du har dratt til mener jeg.

 

Lite tips forresten: Maskintegninger og andre monokromme bilder kan det være lurt å konvertere direkte til GIF i stedet for JPEG. De tar ofte mindre plass og en slipper utflytingen som JPEG formatet gir.

Det er som de fleste har påpekt helt urealistisk med et sentralt våpenlager.

 

Men! Det er allikevel urovekkende at forslaget til stadighet dukker opp! Det faktum bekymrer meg egentlig mer.

 

Hvis du vil ha noen til å velge kolera, er det greitt å presentere pest som et alternativ...

Joda, den kom ferdig med pysetut fra Weatherby. Pendleton Dekicker er det vel konstruksjonen heter. Ikke like effektiv som moderne sveitserost liknende saker, og mye mer diskrèt, men den gjør nok en forskjell i følt rekyl (og hørbart smell).

Har hatt mye moro med Hornady's 350 grainer foran N160 i koselige hastigheter. Behagelig å skyte med, men gir en munningsflamme og trykkbølge som får alle børseløpene på resten av standplass til å minne meg om siv som vaier i vinden...

 

Episoden med elgen var nok med full hastighet ja. Resulterte i et langt ettersøk og falt tilslutt for en dobbelrifle i 9,3X74... Kula holder normalt fint sammen. Dvs. har aldri funnet igjen noen... Unntatt i dette tilfellet hvor hele kula lå i småbiter inne i albueleddet. Forholdsvis kort hold (20m) og oksen stod i nedoverbakke med framfoten slik at albuen akkurat dekket hjertet. Så moralen må være at ingenting går gjennom alt...

 

En annen episode jeg hadde raste elgen ut etter skuddet og skudd nr 2 falt akkurat idet dyret var bak en stor einer. Minnet meg litt om en ljå i høyt gress... Episoden kvalifiserer meg sikkert også til ladenerd for etter at "røyken hadde lagt seg" sto jeg med to tomhylser i neven som jeg ikke kunne huske å ha tatt imot...

 

Har også skutt en rådyrbukk på 2 meters hold med denne kula. Digert blymerke på en stein rett bak, og den høyeste rikosjettlyden jeg noensinne har hørt.

 

Etter at barnes kom med sin x-kule må jeg nok tilstå at det har vært den som er blitt brukt i jaktladningene mine uten problemer av noen art.

Hei Hayabusa.

 

Jeg har skutt med 460 Weatherby, men rekylen er mer enn jeg kan klare. Riflen jeg skjøt med var en "custom" Brno, og det var ikke pysetut på den.

Jeg har skutt med "custom" Brno i 458 Lott som var mye verre enn min egen 460 Weatherby. Kolbeform og rekylkappe er alfa og omega på denne type våpen. Jeg har forresten kikkert på 460'n min Rino, og det går helt fint det også...

 

Jeg kan derfor ikke gi deg noe svar på hva som evt ville bli skuddreaksjon ol. Men jeg ville tippe at dyrene som blir skutt med 460 dør!

Ikke alltid... Hornady sin 500 grain blyspiss holder ikke alltid nok sammen. Albueleddet på en elgokse ble for mye...

 

Ellers stiller jeg meg bak all skryt til Rino for en glimrende artikkel.

Det er allerede påpekt at størrelsen på hegn er mellom 300-400K mål

For å ta en sammenligning med en kommune:

Vestfold = 2224 km²

 

La oss gjerde inn Vestfold fylke, dette vil da være ca halvparten av hegn der nede.

Hmmm... "pirkemodus på"

 

400K mål er vel 400 km² , så Vestfold er vel 5 ganger større og ikke halvparten. Eller...?

 

Eller var det kanskje hektar og ikke mål (dekar) størrelsen var oppgitt som?

 

Ellers er vel ELGFALL et typisk eksempel på hvor lett det er å ha bestemt oppfatninger om ting en er veldig langt ifra.

Derimot kan resten av våpenet ødelegges på grunn av høyt trykk. Husk at stål ikke vil deformeres på sin tur gjennom den innsnevrede choken slik som bly, tinn og vismut vil gjøre.

Den generelle advarselen mot å skyte stålhagl gjennom trangere enn 1/2 choke er ikke laget for å beskytte våpenet, men for å beskytte deg og de som står i nærheten av deg.

Trykket øker nok ikke noe særlig mens haglene er på vei gjennom choken. Det er uansett veldig lavt på dette tidspunkt.

 

Trykket i stålhaglpatroner er det nok ladningen som står for, og dette er maks veldig tidlig i forløpet. Det er nok desverre choken som får lide av at haglene ikke lar seg deformere.

 

Se forøvrig denne tråden: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=49&t=31204&p=355649#p355649

Hmm... Mener du å si at du har vært "vrang" bare for se om folk klarte å forsvare sine synspunkter?

Tja. Jeg tror heller j"#¤ sta og overbevist om egen oppfatning er nærmere sannheten...

I hvilken grad er det mulig å bruke lyddemper på de grove kalibre?

Noen øvre grense? Hva tåler en demper av "trøkk"?

Det er kun snakk om volum på demperen det.

 

Du vil sikkert imidlertid finne at den er ganske mye i veien. Det gjelder ikke bare selve jakta, men også i forbindelse med reisen.

Nå har jeg fått et problem som gjør at jeg ikke kan følge opp denne tråden, det er derfor på tide å slutte av fra min side.

Det var da veldig synd, nå som vi hadde det så gøy.

 

Jeg vil i alle fall da benytte anledningen til å takke for en interessant tråd og debatt. Får håpe du får løst problemet ditt raskt. Tråden er her muligens etterpå også...

Mens vi venter på at jeg får lagd noen illustrasjoner med kammer og lås, kan vi kikke litt på disse prinsippskissene:

 

Per-S hevder at det er uten betydning hvor vi fester systemet for belastninger på låsen. Jeg håper at disse illustrasjonene kanskje kan bidra til å revurdere den oppfatningen litt.

 

Vi har her en dynammisk situasjon hvor kula er på vei ut løpet. Den eneste motkraften til kula er støtbunnen som i dette tilfellet står godt plantet på jorda. Siden det her er klaring mellom kule og løp, vil det ikke være noen friksjon, og ingen krefter virker på noen som helst del av løpet.

 

Her har vi samme situasjon, men nå har vi festet systemet et stykke oppe på løpet, og støtbunnen henger fritt. Dermed vil vi ha strekk i løpet fra støtbunn til opphengspunkt, og trykk i ringen som systemet hviler på.

 

I mellom støtbunn og opphengspunkt vil prinsipielt låsen befinne seg hvis vi setter løpet på et brekkvåpen i ei skrustikke, kontra kolben mot bakken. Vi ser da at belastningen på låsen er himmelvid forskjellig. Forskjellen illustrerer prinsipielt forskjellen på en boltrifle og et brekkvåpen.

 

Tog du 'an Per-S?

Uansett om man har "motkraft" fra en vegg eller en skytter eller omså ett fjell, så vil fremdeles trykket virke like mye på låsen. Etter min mening og forståelse for krefter.

Hvordan mener du da at dette trykket skal kunne virke på låsen? Hvordan skal det kunne "ta tak" i løpet? Studèr gjerne tegningene mine med fjæranalogi en gang til.

.

Noe slikt dere tenker på?

Ja' date=' men som du leser litt lengre opp, så må du legge til låseplanet, mellom støtbunnen og pipa, for å få med deg alle.[/quote']OK. Får ta den i morra. Blitt litt seint nå.

Den teikninga med fjør var verkelig fin. Foreslår litt modifisering: Løpet utvides slik at vi får eit "kammerparti" nederst. Så settes inn ei fjør til, konsentrisk. Då har me ei fjør på kula og ei fjør på ringtverrsnittet. Betre kan kreftene neppe ilustrerast.

 

Helt enig, en slik figur vil være svært pedagogisk.

 

Noe slikt dere tenker på?