Ratel

Harpiks fungerer som regel bra, men enklere og bedre er som regel Loctite 243 eller biltemas blå gjengesikring. (36-2774)

Noe som er gjort litt av er utskjæring av blader fra sirkelsager og koldsagblader, ofte HSS (herda) og godstykkelse på 2-2,5 mm.

Har brukt kappsagblader av herda HSS som emne med godt resultat. Vær bare oppmerksom på at tykkelsen er mindre ved senter enn ved periferien.

Og for all del, bruk vannskjæring og ikke laser/plasma/oksyacetylen! Termsik skjæring av verktøystål er en uting.

Hva med trådgnist?

Det er et godt spørsmål, Ratel. Det er derfor man må ha et program som tar hensyn til ikke lineær materialmodell. Det fordrer at du gir inn spennings-tøyningsrelasjon for materialet du bruker som input. Hamrene kan nok modelleres med å gi inn dynamisk varierende trykk på tilsvarende flater som hamrene vil treffe, varierende med en sinusfunksjon, evt S-ramp (av/på) som nok er vel så riktig. Kunne modellert hamrene med å sette et trykk over hele ytre radie også, men de vil ikke bli riktig. I hvirkeligheten vil enkelte deler av overflaten gå i kompresjon, mens andre deler vil strekk..

Er som du sier ikke helt trivielt. Tunga skal holdes rett i munnen, men er absolutt mulig å få vettuge resultater ut av det.

Men, jeg ser selvfølgelig flere utfordringer her (aldri problemer ): Jeg går utfra at løpet må modelleres innvendig også, -med riktig profil både før og etter hamringen. En forenkling her vil vel ikke gi så mye informasjon utover det man kan tilnærmelsesvis kan få med enklere beregninger gjort på "gamle" måten, -eller

Nå er det vel vanlig praksis å normalisere stålet etter både hamring og knapping vil jeg tro. Hadde man ikke gjort det ville presisjonen gått til h... da man ville lagd omvendt choke på knappa løp når man dreide ned det.

Skulle vært morsomt å se spenningsfordelingen til hamra og knappa løp. Om noen har tilgang til program som kan ta ikkelinære FE analyser kan man prøve å kjøre en simulering på det...

Betviler ikke kunnskapene dine et mikrosekund - det oser fagforståelse av forklaringen din. Jeg ville bare spore en videre debatt jeg kan lære noe av - virkelig spennende (pun intended) saker dette her

I følge Mentors beskrivelse av prosedyrene for kaldhamring på Kongsberg, normaliseres spenningene i løpet etter hamringen. Selv om det sansynligvis ikke er helt spenningsfritt etter denne prosessen vil det nok ta ut såpass mye at mine betraktninger rundt disse blir ganske verdiløse... Det er ikke umulig at de som driver med knapprifling gjør det samme, men la oss nå se bort fra slike forstyrrende fakta. Ellers blir jo hele debatten ødelagt

At spenningsbildet blir komplisert er nok hevet over enhver tvil. I min tidligere betraktning tok jeg for meg "hoop stress" (godt norsk utrykk?). Dette er spenningen som virker rundt omkretsen perpendikulært til både løpsaksen og radielt. Årsaken til dette er ganske enkelt at det er geometrisk bestemt at spenningen i denne retningen er nøyaktig dobbelt så stor som den er aksielt. Pølsa (og våpenløp) sprekker alltid på langs.

Ved knapprifling vil det naturlig nok være en god del metall innerst i løpet som er strukket godt over flytegrensen, mens ytterdelen ikke har nådd dette spenningsnivået. Dette gir opphav til restspenninger i tre hovedretninger slik som jeg ser det: Radielt, aksielt og "hoop" (omkrets?). I tillegg vil det være et komplisert bilde av mindre spenninger rundt riflingen.

Det er ikke tvil om at løpets innerdel vil bli strukket til over flytegrensen aksielt, og dermed vil denne delen nå stå i trykkspenning siden innerdelen vil være litt lengre enn ytterdelen. Dette vil være helt analogt med det som skjer rundt omkretsen men i størrelsesorden halvparten av spenningen.

Ved Kaldhamring må nødvendigvis hele godset stresses over flytgrensen samtidig som jeg ser for meg at ytterdelen strekkes mer og blir "større". Noen gode betraktninger her?

Helt klart Morten.

Jeg forsøkte først og fremst å lage en forståelig fremstilling av prinsippene. Verden er alltid full av kompliserende faktorer...

Hva skjer når man bearbeider et kaldhamret pipeemne? Jeg tenker da på prosesser som kamring, profildreiing, kroning, dreiing av gjenger for lyddemper, osv. Rykter™ sier at kaldhamrede piper innsnevres ved f.eks. profildreiing mens knappriflete piper utvider seg (ref. "Bestemor Duck-børse).

Jeg vet det er flere her inne som har relativt stålkontroll på materiallære og som sikkert kan svare på dette. Litt litteraturhenvisninger hadde også vært greit.

Tror ikke dette er helt på jordet. Hvor mye det betyr i praksis er imidlertid en annen sak.

For å ta det enkleste først: Knapprifling kan spenningsmessig sammenlignes overtrykk i løpet. Teorier om trykk i tykkveggede sylindrer burde dermed være gyldige. http://en.wikipedia.org/wiki/Hoop_stress Disse sier at ved økende trykk, når materialet innerst i godset flytgrensen først. Deretter vil mer og mer av godset nå flyt, helt til ytterdiameteren er nådd, og en permanent diameterøkning eventuelt brudd er et faktum.

Det interessante i denne forbindelse er mellomstadiet her, hvor godset innerst i løpet har nådd flytegrensen, mens en tilstrekkelig del av godset ytterst i løpet ikke har det. Vi har da en situasjon hvor innerdelen er i kraftig kompresjon, generert av et tilsvarende strekk i ytterdelen. (Løpet vil i dette tilfellet faktisk tåle et høyere makstrykk enn om det var spenningsfritt. Dette benyttes blant annet aktivt i enkelte artilleri/kanonløp ved å skyte en nøye bregnet overtrykksladning som siste del av produksjonprosessen.)

Hvis en nå dreier vekk det godset som ikke har nådd flytegrensen, vil det være naturlig å anta at det resterende godset vil øke i diameter. Vi har dermed den situasjonen som du beskrev med "Bestemor Duck-børse"

Ved kaldhamring er det naturlig å anta at godset ytterst i løpet når flytgrensen først, og vi har dermed den nøyaktig motsatte situasjonen. Selv om jeg gjetter på at en mindre del av godset nå er i strekk.

Håper dette bidro litt til å forklare Ryktene™ og gi det et litt mere vitenskapelig innhold.

Hvorfor er da spiralock geometri som belaster bare spissen på motstående gjenge en mye sterkere forbindelse da?

 

En rask titt på http://www.spiralock.com/ tyder på at disse gjengene er mindre sårbare for vibrasjon. Den endelige styrken tror jeg ikke er større.

Det var slik det så ut for meg også. Det ser ut som om gjengeprofilen er designet for å deformere gjengetoppen som vibrasjonssikring, mens bæreflaten er beholdt uendret. Bare en annen form for låsemutter mao.

Det er også viktig med nøyaktig gjengeprofil. Størst mulige flater som ligger an mot hverandre på gjengene er stikkordet her.

 

Hvorfor er da spiralock geometri som belaster bare spissen på motstående gjenge en mye sterkere forbindelse da? (Søk og les, er ute etter å kødde med hodet ditt...)

Styrken er mer enn god nok. Det er glatt løpskifte og minst mulig treffpunktforandring som var motivasjonen for denne anbefalingen.

Hodet mitt lar seg ikke kødde med så lett

Hvilken gjengestigning vil dere anbefale

Sånn sugd rett fra tommelen ville jeg prøvd med 1mm og sørget for å få dem med så fin overflate og så lite slark som mulig. Det er også viktig med nøyaktig gjengeprofil. Størst mulige flater som ligger an mot hverandre på gjengene er stikkordet her.

Så med mindre noen kan komme med et sterkt argument for hvorfor jeg ikke skulle gjøre dette vil det nok havne på listen over fremtidige prosjekter. Ikke minst vil det bli et svært spennende prosjekt å begi seg innpå, og ned en brukt sauer-pipe eller fem så har jeg også råd til å feile noen ganger.

Håper ikke jeg har gitt intrykk av å finne argumenter mot prosjektet ditt.

For ordens skyld har intensjonen bak mine bidrag (eventuelt støy ) i tråden snarere vært å sørge for nok info til at prosjektet lar seg gjennomføre.

Stå på du Fulmen. Dette er et ypperlig prosjekt for litt trening på den nye dreiebenken, og er egentlig ikke vanskelig heller.

Hva var vel hobbyen vår verdt uten litt vilje til å tråkke utenfor alle oppgåtte stier. Mestringen av ting en ikke forsøkt før er selve drivkraften bak det meste av hobbyer. Dette er nyttig nok i seg selv.

Andre argumenter trengs kun dersom "høyere makter" trenger å overbevises om viktigheten av større budsjettposter på bekostning av flere skopar...

PS: snakk om uskyldig blikk på rakkeren din da Ratel

Ja ikke sant. Han vet akkurat hvordan han skal slippe kjeft og få det som han vil. Ikke rart det er lett å skjemme bort hjertebarna.

Har gjort det samme med ventilhuset i en automatgirkasse.

Spjoiing, klirr plink plink av fjærer og kuler som drøssa utover gulvet.

Mye arbeid med prøving og feiling for å få det hele riktig sammen igjen men det gikk til slutt.

Egentlig ikke så dumt å forsøke seg på ting. En lærer masse. Blant annet at det kan være lurt å ta blider av ting før de plukkes fra hverandre .

Etter inntoget av digitalkameraer er dette en glimrende forsikring...

bare kjeft på den når du kommer hjem om du tar den på fersken med innleggssålene stikkende ut i munnvika.

Han er nok for smart til å bli fersket. Når vi kommer hjem er det førs en kjapp hilsen for så å løpe å hente en leke som "gave". Han passer seg da vel for å komme med en sundtygd sko...

En gang var vi ute 2 timer, og ble møtt i døra av dette fjeset:

Kjøkkengulvet så da slik ut:

5kg hvetemel, 2kg sukker og en pose vaffelmix var ikke pakket bort før vi for ut en tur for resten av lørdagshandlingen...

Nå tar vi ham med på alle ærend og lar ham vente i bilen. Det ser forsåvidt ut til å fungere bra.

Har lurt på å legge meg på lur når han tror vi er dratt for så å ta ham på fersken. Vet ikke om noen har forsøkt det?

At valper klør i tennene tok vi som en selvfølge, så han har alltid vært godt forsynt med diverse tyggebein og leker. Huset ser av og til ikke ut Han er nå rett over året, så jeg regner med at alle tennene er på plass.

Som du sa Setesdølen føler den seg nok forlatt og starter tygginga så snart vi er ute av døra.Han vet godt at sko ikke er lov, så jeg mistenker at skospisingen er en form for oppmerksomhetssøken når vi ikke er hjemme. Se på meg nå er jeg ulydig, kom hjem og kjeft.

Han er en utrolig folkekjær hund og ja, han vil helt klart heller være med oss på jobb enn alene hjemme. Han er også god kompis med katten, men det ser ikke ut til å gjøre noen forskjell om katten også er inne.

Utfordringen blir da: hvordan klare å korrigere dette når vi ikke er tilstede (eller sover )? Han er jo såååå glad når vi kommer hjem igjen...

Er det noen som har noen gode tips til å få vår beste venn til å skjønne at reglene faktisk gjelder når mor og far ikke sier ifra også?

Strever litt med i hovedsak to ting:

Det ene er skospising når vi er ute/på jobb. En midlertidig løsning har vært å gjemme alle sko utenfor rekkevidde. Fungere sånn noenlunde hvis vi ikke glemmer et par. Da er vi umiddelbart et i minus til min bedre halvdels store fortvilelse/unnskyldning for å kjøpe et nytt...

Det andre er å lære gode sengevaner. Han har egen seng og finner seg greitt i å legge seg i denne til tross for at det er myyyye kjekkere å dele seng med resten av flokken. Men, -tiltross for at han legger seg i senga si, våkner jeg like forbanna opp i het omfavnelse av bikkja i stedet for kona. Skøyeren klarer å snike seg oppi uten at hverken jeg eller min kjære våkner. Mistenker tilogmed at vi gir ham plass i søvne, og dermed ubevisst oppfordrer til dette.

Noen som har noen gode tips?

Men OK, jeg skjønner at løsningen ikke er perfekt. Hvis man kan skru inn en pipe med moderat kraft uten problemer så er jo det langt enklere. Får vel gå litt i grubleboksen på hele prosjektet...

For at en pipe skal sitte må stålet forspennes gjennom tiltrekkingen tilstrekkelig til at denne spenningen ikke utlignes fullstendig ved de belastninger som den utsettes for.

Håper du tok den. Hvis ikke les gjennom et par ganger til, for her ligger egentlig nøkkelen til riktig tiltrekkings moment. Momentet er egentlig uinteressant. Det er forspenningen vi er interessert i ved gjengeforbindelser.

Ved å flytte anlegget for pipa så langt frem du kan får du litt gratis mht til forspenning fordi kammerdelen vil nå stå i strekk i stedet for trykk. Siden skuddløsning også vil medføre strekk i dette området, vil spenningen bare øke. I motsatt tilfelle vil dette strekket motvirke trykkspenningen, og dermed vil gjengene være spenningsfrie hvis ikke tiltrekkingen er så hard at dette ikke vil skje. Dette er hovedgrunnen til at løp dras til så hardt som mulig pluss litt til...

Som sagt slipper du litt letter unna, så nå er det egentlige problemet bar å lage et system som kan dras hardt nokTM for hånd. Dette er jo vanligvis løst ved bruk av verktøy som "momentforsterker". Er du sterk nok i klypa trengs selfølgelig ikke dette. For oss vanlige dødelige kan imidlertid dette også løses ved så stor diameter på delene som mulig, eventuelt grepsforsterkninger som serratering, gummi eller antisklibelegg. Hvis du virkelig vil utfordre dreiebenken kan du jo gå for en mye mindre gjengestigning for å oppnå det samme. Dette stiller imidlertid høyere krav til overflatehardhet. (Hvilket ikke er en ulempe uansett i denne sammenhengen).

Var nettopp en tur på laderommet, og Mr. Mitutoyo sier at randen på en .450NE er 0,18mm større enn randen på en 45-70.

Nesten uten betydning med andre ord.

Gadd ikke å ødelegge hylser med å måle innvendig diameter, dessuten er det best å regne trykk mot støtbunn utifra utvendig diameter. I tilfelle hylsehavari er det denne dimensjonen som gjelder.

Når havariet er et faktum stemmer dette. Ved normal skuddløsning er det maksimal innvendig diameter som gjelder. Hvilket normalt er ved trykkringen.

Tja, 45-70 har i følge SAAMI maksimalt kammertrykk på 28000 psi. Om jeg husker rett var 450 NE (3 1/4") ladd til 34000 psi, mens .450 No. 2 NE (3 1/2") var ladd til 26000 psi og .450 BPE (3 1/4") var ladd til 22000 psi...

I rettveggede hylser har kammertrykket ingen innvirkning på belastningen på en hagle/dobbeltriflelås. Nå må jeg tilstå at jeg ikke husker helt, men mener bestemt at 45-70 er rettere en disse to alternativene. Trykk ganger arealforskjell mellom (innvendig)hylsebunn og kulediameter er den eneste direkte belastningsforskjellen på selve låsingen i dette tilfellet.

Ellers har jeg sans for Hades

Hvilket er akkurat hva denne lille krabaten ble hetende.

Her er blant annet hvorfor...

Kombinasjonen 5kg hvetemel og hund alene hjemme er ikke alltid så bra...

Joda, du kan fint skru til med hånd, men problet er som oftest når du skal løsne pipa igjen. Den setter seg nemlig mere fast ettersom du skyter.

 

Men da er man jo like langt. Ser liksom ikke fordelen med å kunne skru til for hånd hvis jeg må bruke nøkkel for å løsne

Foretok en kjapp utregning på dreiemomentet generert av kulas treghet i skuddet her. Med forbehold om alle mulige slags feil ligger det rundt 8Nm for 6,5 og 10Nm for 30-06. Det er med andre ord ikke så enorme krefter ute og går.

Jeg vil tro at kvaliteten på den skisserte løsningen blir så bra som nøyaktigheten i arbeidet. Små klaringer overalt med glatte harde flater på alt som går mot hverandre er nøkkelen til et vellykket prosjekt. Jeg har faktisk god tro på at dette lar seg gjøre med tilfredsstillende resultat.

Sauer systemet er jo velprøvd... Kanskje ikke så mye igjen av Mauser biten da riktignok

Fordelen med systemet til Sauer er selvfølgelig at bolten låser i pipa, slik at problemer med strekkrefter i løpsinnfestingen er eliminert. I tillegg vil ikke slurv ved løpsbytte påvirke patronspillet.

Dette lar seg imidlertid håndtere med en Mauserkasse. Nøkkelen her er vel å beholde gjengene og sørge for en brystning med stor flate som anlegg ved tiltrekkingen av løpet. Går gjengene motsatt av riflingen trenger man ikke trekke til så mye heller, og med en sekskantprofil ved kammeret trenger man ikke pipestikke.