woodleigh

Husk hvordan et blodspor er vanligvis laget: man tar storfeblod fra et slakteri og legger i skogen. For å markere slutten på sporet legger man en frosset klauv der hunden ikke vil finne mer blod. Det er for hunden ingen som helst sammenheng mellom det gamle blodet og den "ferske" klauven, de er slettes ikke fra samme individ. En hund som forlater blodsporet den er satt på til fordel den "ferske" klauven, er ubrukelig til ettersøk. Så enkelt er det. Eller rettere sagt; en ekvipasje der fører ikke oppdager at hunden har hoppet over på ferskspor, er ubrukelig. Samme hund med en annen fører som oppdager dette og tar den tilbake, kan være glimrende.

For det første må du aldri tro på en hundeeier når han forteller om prestasjonene til hunden sin. Da blir sannheten pynta på til det ugjenkjennelige, ens egen hund kan aldri gjøre noe noe feil. Dommerens versjon av dette kan være ganske så forskjellig. Men på generelt grunnlag er poenget med en blodsporprøve (jeg antar det er en blodsporprøve siden det snakk om et mål, på en fersksporprøve er det ikke noe mål som hunden skal finne) å overbevise dommeren om at ekvipasjen er i stand til å finne døde dyr og (enda viktigere) kunne følge og avlive skadede dyr. I utgangspunktet skal sporet følges fra start til slutt, men det greit med en begrensa kutting av vinkler, og det er greit å gå ved siden i sporets leside, men dommeren må være overbevist om minimum to ting; at hunden har kontakt med sporet og fører vet om hunden er på sporet eller ei. I Norge drar vi ikke klauven i sporet, så hvis hunden får lukta av klauven i sporslutt og går direkte på den, er det soleklar stryk siden den da ikke har fulgt det sporet den er satt på (blodet), men har hoppa over på en annen lukt (klauven) som tydeligvis er mer fristende. Digresjon 1: Måten sporet på blodsporprøver i Norge avsluttes på egentlig litt tåpelig sett fra hundens side. Det er ingen som helst sammenheng mellom sporet hunden er satt på (sannsynligvis noe storviltblod fra et slakteri) og målet (klauven fra fjorårets jakt). Min påstand er at den hunden som fortsetter å leite etter at klauven er funnet, gjør en bedre jobb enn den som setter seg på ræva. Klauven er egentlig kun et signal til fører og dommer om at nå er det ikke mer spor, men det kunne vel like gjerne vært et skilt med "Mål"? Hadde derimot blodet og klauven vært i fra ett og samme individ, ville det gitt mening, men det er ikke så enkelt i praksis... Digresjon 2: Selv om ekvipasjen følger sporet fra start til slutt, er det fortsatt muligheter til å stryke, f.eks pga. tempo, støyende framferd/halsing, etc.

Trådstarter skriver vel "Stor lyst på hund", det kan vel ikke tolkes som "Lyst på stor hund"?

Gratulerer, jeg har enda en bevegelig prøve tilgode på bikkja mi (det er vel slik at det er max 2 bevegelige prøver), kanskje jeg kan få kundenr. 1 hos deg?

Du kan jo skifte ut mutterne med vingemuttere så slipper du å ta med deg skiftesnøkkel til skogs.

Det er vel ikke noe sjakktrekk å bruke doperen Carl Lewis til fordel for eget synspunkt i en diskusjon som egentlig handler om moral?(Sorry, just couldn't resist)

Har aldri hørt om noen som legger opp løypa med vinden på smygjakt, det vanlige er vel å gå mot vinden? På drivjakt kanskje...

Bare for spille djevelens advokat her, men hva forteller det deg utenom at du kan gå hjem? Jeg sjekker hovedvindretningen på yr.no, går passe høyt i terrenget, og begynner å smyge. Etter 200m viser fjøra at jeg har et vinddrag i ryggen. Hva forteller det meg? Jo, at jeg ikke kommer til å se noe dyr de nærmeste 500 meterne, og da er jeg ved grensa, så jeg kan like godt gå hjem. Oppover er uaktuelt, smygjakt i bratt motbakke er like vanskelig som i medvind, nedover er det bare tett granskog, og tilbake der jeg kom fra gir ikke spesielt gode odds... Neitakk, ingen fjær, har jeg først begynt et smyg så la meg fortsette i håpet og uvissheten. Her er mitt tips: kom deg ut i skogen og tren på å oppdage dyr. Det er ikke slik at plutselig så står det et dyr med breisida til, og ser man det lyse i ræva er det fordi dyret er skremt og stikker. Det man oppdager er en ørliten brun flekk som ikke passer helt inn, eller et øre som beveger seg, en kjeft som tygger, en busk som beveger seg unaturlig...

Støtter beagle sine forslag, men har et spørsmål: bruker du sporsele? I så tilfelle kan du med sporhalsbånd, hunden får på langt nær utnytta kreftene sine så godt da.

Litt (veldig) OT, men jeg trente bikkja mi kun på storfeblod, mens på godkjenningsprøven ble det brukt svineblod. Merka ikke noe forskjell på bikkja, den gikk bra den.Enda mer OT: Her driver bikkja og forbereder seg på villsvinettersøk: http://img532.imageshack.us/my.php?imag ... 616iu9.flv Bikkja er en svenskeimport, og jeg har ennå ikke fortalt den at vi ikke har villsvin her, så det kommer til å bli en nedtur. Noen som vet en skånsom måte å fortelle det på?

Stokken er vel som regel i veien.

Jeg blir så sjuk at jeg bare må spørre: Er det mulig å ta en dag eller to på jakt her på kort varsel? Hvor lenge varer bukkejakta? Skal muligens et par dager på jobb i Aberdeen i nærmeste framtid.

Får vel hive litt bensin på rottweilerbålet da.

Her er to eksempler: http://kragborg.u65.surftown.dk/oscomme ... php?pID=63 http://www.aduro.de/components/com_virt ... 656425.jpg Selv har jeg metallvarianten. (Aner ikke om linkene virker, ser ut som de blir kutta på et vis)

Hvorfor skal det være oversiktlig? Bare bruk mange klesklyper. Mine hunder har gått best på lyng og mose. Lauvskog og gress er også kjempe. Barskog er litt verre. Områder der det ikke ferdes altfor mye folk og dyr er best i begynnelsen. Krysser du en sti, slutter du å blode minst en halvmeter før, og begynner en halvmeter etter. Bloder du midt i stien, kan du være sikker på at noen trakker i blodet, og drar det utover i forskjellige retninger.

Jeg er enig i mye av det som skrives her: - få vekk matbitene fra sporet, bare det å spore er belønning nok for en dachs - øk liggetida, om ikke til nattgamle spor (12t+) så ihvertfall til 3 timer - 2dl blod er alt for mye på 90m, noen dråper hver 30-40cm er nok på nybegynnerspor - nærme deg sporstart i medvind og få på selen før hunden tar lukta - ikke la hunden begynne å spore hvis den er overivrig, men den må få lov til å være ivrig Men det er også noe jeg er uenig i. Bikkja di er i sin beste alder læringsmessig, det den lærer nå, glemmer den aldri. Det er godt mulig at det er du som gjør noe feil. Å ta en pause for så å begynne å gjøre de samme feila om noen uker, er meningsløst, da har du bare gått glipp god trening i hundens beste periode. Pause er hvis hunden mangler motivasjon, og det høres ikke slik ut. Og kanskje det ikke er så ille når alt kommer til alt, men at det er du som forventer for mye av valpen? Hadde det vært mulig å fått tatt en video og lagt ut her, så kunne vi sett på det? Og om hvor ofte du skal trene: i denne alderen er korte, hyppige økter bedre enn lange, sjeldne. Det er ikke utholdenhet du skal trene nå. Når bikkja mi var 4-5mnd så trente jeg (nesten) hver dag. Ikke lange spor, de tok ca 5 min, kanskje opp imot 10 hvis hun rota mye. Dette var dagens høydepunkt! Jeg tror ikke 5 minutters trening pr dag er for mye, men hvis du trener 10 min blodspor, 15 minutt dressur, 10 ditt og 15 minutt datt hver dag, kan det bli mye for en valp. Her må du følge med på hunden, og finne ut av det selv. Og til slutt et spørsmål: Hvilken underlag trener du på? Hold deg for guds skyld langt unna eng/åker/kulturbeite el.l der det kan tenkes at en bonde har spredd møkk i løpet av de siste årene.

Jeg velger å tolke regelverket annerledes. Dette er klippet fra "fasiten", dvs. "Rundskriv april 2006 - Viltloven: Utøvelse av jakt, felling og fangst" fra Direktoratet for Naturforvaltning, §23: Skadet hjortevilt vil i spesielle situasjoner bevege seg unna hundeføreren. Det kan da være påkrevet at hunden gis anledning til å stoppe dyret. Hunden må da slippes. For å oppnå størst mulig sikkerhet for at hunden i slike tilfeller klarer å stoppe dyret, bør det fortrinnsvis benyttes erfarne, jaktpremierte hunder av de rasene som tilhører Norske Elghundklubbers Forbund. Disse har under kontrollerte forhold vist seg i stand til å roe det dyr som i første omgang prøver å trekke unna. Forskriften nevner fortrinnsvis elghunder som skal roe ned sannsynligvis elg. Slik du tolker dette er alt annet ulovlig. Skal man tolke det i den andre ytterligheten, er det hundeførers fordømte plikt å slippe hunden hvis dyret til stadighet går unna fører slik at man ikke får skuddmulighet. Det er minst to ting som gjør at jeg tror din tolking er feil: 1. Ordet fortrinnsvis. 2. Man må ihvertfall kunne slippe en hund etter et skadet dyr dersom man kan slippe hunden etter samme dyret på ordinær jakt. Kanskje en avklaring fra DN hadde vært på sin plass?

Først: det gir ikke mening å diskutere avskytningsplaner uten å at man er enige om en målsetning; vil man ha større stamme, mindre stamme, sunnere/større dyr, etc. For å ta et ekstremt eksempel: hvis et grunneierlag ønsker å maksimere inntektene ved å selge eksklusiv jakt på store bukker, så kan f.eks noe som dette være et alternativ: 50% kalv, 30% ungdyr, 10% koller, 10% bukker, og ikke en eneste bukk eldre enn 1,5 år skal felles før den er "på topp" (minst 6-8 år). Disse tallene er ikke tatt helt ut av lufta, de er fra avskyting av en dåviltstamme i Sverige. Men tilbake til mer normale avskytningsplaner. Som med det meste er det fordeler og ulemper med forskjellige måter å gjøre ting på, og du er her ute etter fordeler med kalveskyting. Jeg ser selvsagt poengene dine, men her er noen av fordelene: 1. Ressursutnyttelse: man får 25kg kjøtt uten at de omtrent har spist så mye som et gresstrå. Ja, selvsagt må mora spise mer for å produsere melka, men det er bare en brøkdel av det et ungdyr må spise i løpet av et år for å legge på seg 20kg til. 2. Kollene går normalt uten kalv ca. hvert femte år for å ta seg inn igjen, altså kan man i teorien skyte kalven fra kolla hvert femte år, og den vil allikevel produsere like mange ungdyr. 3. Koller som går uten kalv om vinteren produserer større kalver (dette er en påstand jeg selv tar med en klype salt) 4. Hvis man i stedet for å skyte kalver, skyter ungdyr, kan det bli et forholdsvis tøft uttak av ungdyr i en bestand.

Gir dette deg noe annet?

Hos meg er det ikke "jatakk, begge deler", men: http://www.kammeret.no/mxBB/index.php?page=2 gir nye innlegg til venstre, mens: http://www.kammeret.no/index.php?page=2 gir "Vis nye innlegg" oppe til høyre. Ikke begge deler samtidig. Har jeg misforstått noe igjen? Egentlig ikke noen stor sak, jeg bruker den uten /mxBB/ hvis jeg ikke får begge deler...

Jeg savner den "Vis nye innlegg" som var oppe til høyre. Er det mulig med en Ole Brumm her?

Vi kaller det vel helst sporhundsentralen her da, men la gå med ettersøksringen... Jeg har ingen private avtaler selv, men så er det ingen som har spurt meg heller... Det nærmeste er vel grunneier som har spurt om han skal betale denne avgifta på dyr som jeg selv kjøper siden jeg har godkjent hund, og så vi betaler den til og med på egne dyr. Litt om avgifta som gikk opp fra 50 til 90 kroner: Jeg mener den ble heva fra 50 til 70, men så var det en eller annen kommunerevisor eller hva det var som forlangte at det skulle kreves inn moms på dette, så når denne kom i tillegg blei det 90. Heia Norge! Mine tanker? Tankeeksperiment 1 - jeg er grunneier/jeger: En kjapp måte å spare noen kroner på, er ved å inngå en privat avtale med deg. Da er det formelle iorden rundt dette. Men hvis du er på et annet søk, på jobb, eller enda verre, ligger med ryggen i vinkel, så står jeg der uten reell tilgang på hund. Med ettersøksringen så hadde jeg hatt tilgang uansett. Skulle jeg ha behov for ettersøk og ville at du skulle gå, kunne jeg ringe direkte til deg uansett, og du gir beskjed til ettersøksringen. Så hvis pengene og det å ha papirene iorden er det viktigste, er det en privat avtale som er enklest, hvis det viktigste er å ha reell tilgang til hund, er en avtale med ettersøksringen det beste. Tankeeksperiment 2 - jeg driver ettersøksringen: Jeg vil jo prøve å drive denne på best mulig måte ut fra forutsetningene, og hvis noen av medlemmene begynner med private avtaler, kan jeg tolke på mange måter, men man må ihvertfall anta at summen av fordelene for deg som ettersøksjeger er større enn ulempene siden du i hele tatt går inn på en slik avtale. Å sammenligne med f.eks en rørleggerbedrift der de ansatte tar på seg konkurrende jobber på si' er vel kanskje å dra analogien litt vel langt, men du forstår hvor jeg vil. Jeg ringer først til de medlemmene som støtter helhjerta opp om ettersøksringen, så får jeg se om de blir noen søk igjen til som bare halvhjerta støtter opp... Nå tviler jeg på om de tenker slik i dag, jeg tror geografi er første kriterie, sjøl har jeg ikke vært i ytre del av området i høst. Tankeeksperiment 3 - jeg er deg: Dette tankeesperimentet klarer du mye bedre selv. Tankeeksperiment 4 - jeg er meg: Jeg støtter opp 100% opp om ettersøksringen, ber alle grunneiere betale for hund, til og med for de løyver jeg selv kjøper, mens den derre bitch'en uti havgapet som er like solidarisk som en gjøkunge, innbiller seg at hun skal ha samme privileger som meg? Nei, f**n, hun får akseptere å få de søka jeg takker nei til. KØDDA! Men jeg mener at ettersøksringen er en glimrende ordning både grunneiere, jegere, og oss som er interesserte i ettersøk. Grunneierne får tilgang til vel kvalifiserte hunder, noen har gått 100-vis av søk opp gjennom årene, og jeg mener å ha hørt at så lenge ettersøksringen har eksistert, så har de ennå ikke feila med å få hund på plass innen 4 timer etterat de har fått beskjed. Og da snakker vi om et 4-sifra antall søk de siste 10 åra. En annen ting: hvis jeg føler bikkja mi har en dårlig dag, og det skjer, ringer jeg bare tilbake og ber dem sende en ny hund, alt uten ekstra kostnad for jeger. Jeg har selv bedt om ny hund, og har vært et par ganger som hund nr. 2 i høst. Og for oss som vil gå mange søk, er det en glimrende mulighet, 20+ søk i løpet av jakta tror jeg kan være realistisk for meg. Nå er jeg heldig med totalt 12-1400 hjorteløyver innen en halvtimes kjøring, men selv de som bor litt mer perifert kan gå mange søk. I denne delen av området står ettersøksringen såpass sterkt at de som annonserer etter hjorteløyver og skriver at de har ettersøkshund selv, blir nesten uglesett: jaså, hva er galt med ettersøksringen? Driver du med noe suspekt siden du ikke vil bruke den? Som du skjønner, for meg er det kun ettersøksringen, har ingen private avtaler selv. Jeg synes den er et så bra tilbud i området at grunneiere som takker nei, enten er j***a gnitne, eller useriøse...

Hos oss er ihvertfall viltnemnda som kan gi klarsignal for bruk av lys til ettersøk. Og Politiet selvfølgelig. Kommunene kan bestemme at lys kan brukes i hvert enkelt tilfelle. Her i distriktet har kommunene delegert den vurderingen til ettersøksringen.

Du kan helt klart gjøre som du vil og ha egne avtaler, Norge er et fritt land. Men ettersøksringen kan også gjøre som de vil, hvis de vil ringe alle som ikke har private avtaler før de begynner å ringe dem som har, så kan de gjøre det. Hvis en kar mener dere undergraver ettersøksringen pga dette, så er han i sin fulle rett til å mene det, men at dere gjør noe ulovlig er bare sprøyt. En ting: Du kan ikke bruke lys på søk som gjøres gjennom den private avtalen uten at dette er klarert med kommunen i hvert tilfelle.