Jump to content

Micro

Members
  • Posts

    78
  • Joined

  • Last visited

About Micro

  • Birthday 05/04/1980

Micro's Achievements

Enthusiast

Enthusiast (6/17)

  • First Post
  • Collaborator
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later

Recent Badges

0

Reputation

  1. Jeg begynte å nappe min dachs når han var ganske liten. Er en grei tilvenning til napping å begynne tidlig og nappe litt smått her og der syns jeg. Har ingen problemer med å nappe han som voksen ihvertfall. Tror ikke du skal være så redd for å ribbe han, er jo bare overhårende du skal ta, underhårene skal jo fortsatt være igjen.
  2. Dette var en super tråd, veldig lærerikt og inspirerende. Har selv et lite prosjekt gående med en gammel Valmet 212. Har foreløpig kun siklet, filt og pusset på fortreet og vasket i Terpentin. Stokken er ikke videre fin, men det var en lakkert stokk med store områder som flasset lakk og endel stygg slitasjeområder. Håper jeg kan få den så fin jeg klarer. Problemet nå er de sorte flekkene som dere kan se på bildene under. Er disse mulig å få bort eller få dem tonet ned? Tips til hvordan få denne stokken så pen som mulig mottas med stor takk IMG_4470 by microtom, on Flickr IMG_4477 by microtom, on Flickr IMG_4471 by microtom, on Flickr
  3. Jo, utrolig nok ser han ut til å ri av stormen. Det ble intravenøst veskebehandling i 7 dager. Det begynte som en siste handling for å gi han en sjanse, det var splid bladt dyrlege der nede om det var noen vits å prøve.. Det var ganske utrolig å se hvordan han fra dag til dag fikk tilbake litt av seg selv. fra å logre litt på halen når jeg kom for å hente han etter dagens veskebehandling til å slikke meg i ansiktet den neste dagen til siste dagen hvor han kom flyende ned en bratt trapp for å si "hei". Verdiene på blodprøvene har vært stigende fra dag 1 med behandling.. litt etter litt etter litt. Var spent på Torsdag hvor han hadde gått sitt første døgn uten intravenøst, men verdiene var fortsatt litt bedre, ikke mye denne gangen, men heller ikke værre. Er helt utrolig at vi de to siste dagene har fått tatt en tur innover skauveiene her, hadde ikke trodd det i slutten av forrige uke. Han er fortsatt ikke veldig lysten på hundemat, men kyllingfilet... det er fortsatt snadder, så han får foreløpig det han vil ha så får vi heller krangle litt senere om hva han skal spise Han har spist lite siste 2 ukene så viktig å få litt næring i kroppen før det går ut over musklene. Det blir noen prøver denne uka for å se at alt fortsette å bedre seg, men jeg kan merke det på Boston at ting går rette veien, det begynner snart å sprute ild av bena hans igjen.. slik det har for vane å gjøre av dachseben Blir en litt rar oppladning til jakta, men hvis det felles dyr for han i år så er det nesten ett mirakel, og slikt tror ikke en jordnær kar på Tusen takk for alle tanker, lykkeønskninger og såre fingre... tror fingrene kan slappe litt av nå... Tom
  4. En liten oppdatering på status for vår lille nyrepasient. Han er nå på vesketerapi på 4 døgnet, ligger her hjemme med drypp. Han har kommet seg utrolig de siste dagene, nesten et under, siden jeg for 3 dager siden satt ute på trappa og tok farvel. Verdiene i nyrene er fortsatt akutte, men generell tilstand, puls, pust og temperatur har stabilisert seg og fått bra verdier. Han tar fortsatt ikke til seg næring selv, så det er vel neste bøyg som må overvinnes men han viser mer og mer interesse for mat og klarer å holde på det han blir tvangsforet med. Det blir nye prøver på mandag, og ny vurdering på hva som skal skje. Tørr ikke helt tro på full tilbakekomst men er veldig veldig positiv. Micro
  5. Tusen takk for svar finsken-Zitha. Rune Mikalsen var dessverre ikke tilgjengelig grunnet sykdom. Men en annen dyrlege fra samme kontor skulle ta kontakt forhåpentligvis kan hun evt. gi noen svar. Skal også opplyser min veterinær om saken og be dem ta kontakt med akuttmedisinsk og veterinærhøyskolen hvis de ser på det som en mulighet. Vi har i dag tatt nye blodprøver som viser en liten bedring i verdier og det ble valgt å fortsette behandlingen. Han hadde også en positiv endring i væremåte til i dag morges. Tror litt av problemet også ligger i at han blør fra flere indre organer som er en komplikasjon ved huggormgiften. Igjen tusen takk for svar, skal undersøke mulighetene videre.
  6. Takk for alle støtteærklæringer. Ikke veldig mye fremskritt i dag. Han kom hjem i 4 tida. Formen er den samme. Vi syns det var bedre at han var hjemme en å overnatte hos veterinær. Smertestillende og trygge omgivelser. Han blør fra de fleste indre organer iflg. vetrinæren og er gitt behandling for det. huggormgift er sterke saker, immunforsvaret går i høygir og det går utover kroppens egne celler. Natten blir utslagsgivende, hvis han kommer igjennom den blir det prøver i morgen tidlig. Er ikke resultatet blitt bedre er det kroken på døra. blir litt tvangsforing fra sprøyte utover kvelden, og et håp gjennom natten.
  7. Dachsen min på 2.5 år ble søndag bitt av huggorm, han fikk ihvertfall 2 bitt et i hals og et i snute. Huggormen var en av de største jeg har sett på godt over 60 cm. Han ble bært nesten hele veien hjem og var til dyrlegen iløpet av ca 3 timer. Hos dyrlegen fikk han intravenøst saltvannsløsning i 1 time og 20 minutter samt smertestillende og antibiotika. Han fikk resept på kortison og antibiotika som han har fått hver dag siden. Hjemme har han vært slapp og tatt det veldig med ro. Han har ikke villet hatt mat, men har drukket vann dette har han kastet opp iløpet av en time. Pulsen har vært litt høy, mens åndedrettet har vært rolig og stabilt. Hevelsen har vært stabilt nedadgående og han har til tider virket litt piggere og observant. Antok dette for positive tegn og etter hva jeg har fått med meg ville det ta 2-4 dager før han ville komme seg igjen etter ormebittet. I går kveld var avføringen hans helt svart og klissete, dette var første avføring siden han ble bitt. I dag morges var det ingen bedring i formen og jeg valgte å ta han til dyrlege hvor han fikk påvist akutt nyresvikt. Prognosen er ikke veldig bra og veterinæren sa at hvis ikke han er på bedringens vei til i morgen er det dessverre for sent. Han ligger nå til intensivbehandling hos veterinær. Har noen vært borte i liknede situasjon? Hva er sjansen for at han kommer seg igjen og om han kommer seg igjen vil han da få varige skader? Krysser fingrene for at alt går bra med lille Boston han er en fantastisk hund både i hus og til skogs. Microtom
  8. Har testet Nikon L700 litt og det er en helt ok avstandsmåler. Den fungerer veldig bra selv i sterkt motlys. den måler enten på fast mål eller kontinuerlig i 5sek fra 50 til 700M. Tok veldig greit mål over 600 selv mot litt uren bakgrunn. L700'en har litt vanskeligheter å ta seg inn igjen etter "uendelige" mål ved kontinuerlig måling. Fjernkontrollen som følger med fungerer også, men kan være litt vanskelig å få til da kommunikasjonen med kikkereten går på IR og kan være litt upålitelig da den krever fri sikt til mottaker. Jeg syns ikke at den verkten klumpete eller tung. Det følger med fester av type Weaver/Warner baser. Skulle gjerne sett den med en litt større utgangspupill og litt bedre optikk. Helt klart et godt valg når man tar med prisen i vurderingen. Micro
  9. Kan sikkert være behjelpelig med å fikse opp noen smell til deg. Har med stort hell i en del år brukt Rihno Solid Shank i 100 grs. til rådyr, prøver i år med 75 grs'en. I min sako samler denne utrolig bra. Swift sirocco II 90 grs. har jeg også meget god erfaring med til rådyr. Send en PM så finner vi ut av det.
  10. Micro

    Garmin Astro

    Samme skjedde med meg,ble plutselig brudd mellom gps'n og bikkja,funka fint i 1,5t... Kunne ikke se om hu gikk på tryne for var et stykke unna... Fikk kontakt en gang til rett etterpå bare ved å slå av og på begge enheter, Det kutta igjen etter en stund,etter ca 15min.... Etter det har jeg ikke klart å fått kontakt mellom enhetene, annet en den kjappe blinkinga Vist det er dunk eller noe i den duren som gjør at det blir sånn,vil jeg påstå at hundedelen er dårlig lagd.. Peileren satt på en drever.... Edit: Fant nesten garantert feilen, skrudde av den blanke plata på hundeenheten, den ene pluggen til gps'n der, satt ikke skikkelig i, så var bare å trykke den inn så funker "dritten" igjen...... Har nesten samme problemet med min dc-20. Ute på tur i går, peilerer fungerer perfekt i 4-5 timer på avstander opp til 2 km, pluttselig detter bare gps signalet ut og klarer aldri å ta seg inn igjen (bortsett ifra 1. gang hvor jeg får en kort fix på hunden 600m unna). etter at jeg fant bikkja og la DC-20 på bakken i 20 minutter skjer det ingenting. Tidligere har den hatt problemer med å få gps signal selv etter 2-3 timer liggende på bakken/terasse men den har i det siste fungert utmerket. Vanvittig irriterende! men skal ta å sjekke den gps kontakten kanskje den henger litt løst, kan høres ut som jeg har en dårlig kontakt inni der.
  11. skøyt min første elg, og får en elg Har av overbevisning valgt å ikke sitte på post men være jager. drivjakt er ikke jakt men slakt sier jeg. som ytterste jager i et jag vi skulle ha ut en kalv vi hadde sett stå på en kollen dukket denne karen opp på 30 meter. Av erfaring tok jeg med børsa da dyr vi ser i det jaget har en tendens til å trekke mot jagerrekka. utrolig flaks. FOR en opplevelse!
  12. årets første her også, 20meter gratulerer alle andre skyttere!
  13. Da var kvelden over. Må bare takke alle som kom, var veldig koselig (selv om vi alle var skjønt enige om at det kunne vært noen fler) Må spesielt takke de som som kom langveisfra, kjempe at dere tok dere turen. Det var ALT for mye mat, og ALT for god mat... var utrolig koselig på løa og betjeningen var helt topp. Fattern kommer nok med bilder så fort han får netttilgang, kjempe at du fiksa dette for oss fattern! Håper på en gjentakelse i løpet av høstsesongen!
  14. Fatter, du kan jo ta med deg litt av den medisinen dere produserer i dine trakter? Den er jo helt genial mot tannverk, i tillegg til å fjerne alle form for sans og samlig i tillegg til en hver form for selvbeherskelse Da kan alle med litt sykdom og verk unnskylde seg med at turen har en helseoppbyggende årsak
  15. Alle hunder kan vel trenes opp til å apportere det man ønsker, spørrs hvor mye det er igjen av fuglen som kommer tilbake, hvis ikke hunden trenes opp til å ikke tygge istykker objektet. Hijakt, eller noen form for løs drivende jakt er utelukket da din bull terrier ikke vil : 1. komme seg veldig langt inn i hiet. 2. komme ut igjen etter noe levende. http://www.thehuntinglife.com/html/sect ... fords.html Her kan du lese om en engelskmann's opplevelse med dette. Reven blir lurt til å gjøre feil og drept av Bull terrieren, og slik jakt er ikke tillatt i Norge. Den vil også ha muligheten til å overumple andre dyr i skogen og ikke prøve å jage disse, men prøve å ta dem. Som sporhund er det en god mulighet for å få dette til, med god trening. Virker som dyret har en god nese og da skal den ikke ha noen problemer med å følge et spor. Så der er det bare å sette igang å se hva du får ut av det. Men jaktinnstinkt hos hunder ligger mye i genene, og jeg vil jo ikke tro at det er mye jaktgener i din terrier? Men alt som er morro liker de fleste, så får du den igang kan det absolutt være en mulighet å få den godkjent.
×
×
  • Create New...