Keith

Takker for opplysninger, nå skal jeg holde kjeft og LESE ei stønn! Så var det "amerikanske blad" det gjaldt ikke stål det gett, det var blad i betydningen Blade & Knives Illustrated - jeg er noe så uvanlig som en entusiast mht norsk knivtradisjon OG fast leser av disse..... (og synes endel av beskrivelsene og påstandene når det gjelder stål og herding i disse tidsskriftene bærer preg av sci-fi, selv om mye annet er bra.....) Nåvel har det travelt.

Her diskuteres knivproduksjon. Det var ikke noe krav om at det skulle være amerikansk stil over prosjektet, eller helstål. Det kan skaffes laminatstål i plater, og det går like greit å lage stikktangeblad med vannjet eller båndsliper. Det var aldri noen som var ute etter å ødelegge noen annen tråd, men heller komme med noen faktaopplysninger da det kom påstander om smidde, laminerte blad i forhold til helstålblad som ikke stemmer. Dette er et forum for seriøse diskusjoner, og da er det greit å holde seg til fakta. Hvor kan laminatstål i plater skaffes? Og hvilke ståltyper, herding osv osv, bare lass på med fakta du! Blir litt mer stål og fjerne med båndsliper, skal jeg gå den veien blir det fjernet så lite som mulig, det GÅR an å lage fine heltangekniver - tror jeg! Edit: fjernet noe slagg.

Hmmmm, det sies å være velkjent det Fulmen, at bly som er lagret lenge herdes med tiden. Går ut fra at barrene har ligget å godgjort seg ei stønn, mens slugs'en er støpt nylig. Dette er i allefall noe som hevdes av de som har gravd frem kuler rundt Gettysburg. Tror Lyman har noe om dette i Cast bullets handbook, hvor de snakker om herding av kuler og nevner i en bisetning at blyet blir nesten like hardt, eller i allefall at bestemte legeringer blir det ved lang lagring, enten man sjokkherder eller ikke. Mener at antimonlegeringer er spesifikt nevnt, men det er antakelig 10 år siden jeg leste det kapitlet, så sidehenvisninger har jeg ikke. Så nå får du legge til side noen av slugsene da veit du, la dem ligge og måle om noen år - i vitenskapens tjeneste!

Faktaopplysninger om helstålblad, om det er OK i denne tråden (nå ble jeg forvirret, først tar Aircooled meg i skole får å snakke for MYE om moarkniver å sånt, så tar du meg i skole for nesten det motsatte.....) Nåvel, det jeg reagerer litt på er mangel på opplysninger når det gjelder noen av disse ståltypene, eller muligens overdrevne forestillinger fremstilt i amerikanske blad, når det gjelder HERDING. Dersom man må ha herdeutstyr og tilgang til cryo som koster mer enn en million for å få til skikkelig resultat, forekommer det meg en smule upraktisk, i forhold til en velkjent og gammel og uhyre praktisk teknologi. Så Met. kom med PRAKTISKE anvisninger på hvordan herding skal utføres hjemme når du snakker om stål, så er jeg fornøyd jeg.

Polyester-kuler er jo akkurat det samme som brukes i Blåplast! Funker helt fint det i forbausende høy utgangshastighet også, ut av løpet på en gammel Mauser, en Garand eller en AG3, eller fra en US Carbine, som var det jeg prøvde i forsvaret. Ingen avsetninger av noe slag i løpet. Det finnes plasttyper som er "selvsmørende". Men å bruke så lette kuler til subsoniske ladninger? Som regel prøver man å bruke så tunge kuler som mulig til subsonisk, nettopp for å få litt munnings-energi. Dessuten faller hastigheten brått med så lette kuler pga dårlig BC.

Lundteigen er en politisk tenker av usedvanlig kaliber i et lite land som Norge. Jeg er enig! Det har jeg da også skrevet før og fått på pukkelen av Oslofolk, både jegere og skyttere.....

Det virkelige liv forteller oss at her har Fulmen rett i sin observasjon. Det er bedre å leve enn å være en utstoppet løve på veggen.... NJFF er en nøyaktig speiling av den fremherskende latskapen og feigheten som preger oss alle - ALLE.

Der ute har de , eller hadde de Praktisk klubb for noen år siden, ca 1999. Har snakka med et par av dem på tlf, jeg besøkte Bømlo. KLubber kommer og går, mulig aktiviteten ligger nede, mye styr med praktisk, gå inn, join up og blås liv i glørne!!

Takk for rapport, Eirik! Mer av det, enn de langdryge debattene om dette eller hint miraklestålet! KJør på med informasjon, du skal se du greier å få til folk av en gammel gubbe som meg også! OG: jeg la da vitterlig ut info om at jeg HAR amerikanske knivbøker i hylla, begge av de omtalte så langt og: Goddard: The wonder of knifemaking....... Du skal se du snakker med en skap-amerikaner! Det som lå meg for brystet var at vi ikke skulle ødelegge den ANDRE tråden, HER diskuteres heltangeblad, amerikansk moderne stil................ og kom gjerne med flere tegninger.

Har du ei lenke (samler på mål og data!) Fiocchi hetter er vel også ganske MYKE?

Har for øvrig litt vanskelig å se for meg hva for slags vilt GEMSE skulle komme i veien for og ta fra nisjen.... LOL! Vi burde kanskje slå et slag for å gjenta utsettingsforsøk av gemse vis-a-vis DN?

Og dem trekker hitover!

Ruger har en snerten nyhet: Lommepistol i kaliber .380 http://www.ruger-firearms.com/LCP/index.html Ruger LCP er en nesten tro kopi av Kel-Tec P3AT, men er hakket større og tyngre, akkurat som når Taurus kopierte Kel-Tec P11 og laget PT111-serien hakket større.....

Det er da dem som driver på den dag i dag? Statsansatte er noen av dem og, tror jeg. Stikkord ulv...... Edit: smekk på fingre, hvor var mine tanker, mink skal det være..... MINK!

Tror det har vært gjort mange flere forsøk på utsetting av arter tidligere, av ivrige jegere. Nevnes må jo selvsagt Canada-gåsa, som er blitt jaktbart vilt her.... Nå er vel slikt strengt forbudt. Det ville ha vært noe det, å skyte gemse fra dalside til dalside nedpå vestlandet......

Artig sak, det minner om noen andre forsøk med utsetting her i landet, bl.a. Songli Forsøksgård, hvor i sin tid gründer og industrialist Chr. Thams satte ut kronhjort av mellomeuropeisk avstamning. Ettersom Songli den gang var i privat eie og med et privat eid, godt arrondert jaktterreng av en ganske anseelig størrelse, har stammen visstnok overlevd opp til i dag. Hvor innblandet den nå er med vanlig hjort har jeg ingen peiling på, det vet nok DN, som har drevet dette stedet som forskningsstasjon etter at staten kjøpte stasen en gang etter krigen. Nå for tiden avvikles jegerkurs o.l. der oppe. Og terrenget har i mange, mange år vært et yndet jaktterreng for poachers, muligens like siden tiden rundt 1. verdenskrig. Da ble Herren til Songli, Chr. Thams, fordrevet fra Norge, etter en lang arbeidskonflikt med sine sagbruksarbeidere, og dro til Belgia, deretter ti Afrika, og startet eller drev kobbergruver på vegne av den belgiske kongefamilien, og ble en av tidenes største, norske afrikajegere. Restene av hans trofeer kan beskues på Bårdshaug Hotell. For øvrig ble en gruppe tyvjegere avslørt i dette terrenget for 3 - 4 år siden, og fikk våpen, jaktrettigheter og jaktbytte inndratt. Jeg tror jeg står over å nevne hvor jegerene stammer fra! Thams var voldsomt opptatt av å forbedre jaktmulighetene i Norge, og hadde i tillegg til sitt private hjkorteterreng, også sitt private elgterreng på Storbuan. Så vidt jeg vet var kronhjortprosjektet en suksess for sin tid, men også antakelig avhengig av oppfølging og forbedring og forsterkning av arvematerialet over dekader, noe staten ikke har fulgt opp.

Og jeg bare følger på med : Wayne Goddard's $50 Knife Shop, som er en øyenåpner for hvor enkelt det kan gjøres å slipe til et heltangeblad. Når man sliper til et blad med båndsliper, trenger man (helst) en spesialversjon av en slik, det er så, men når man først er i gang er det selvsagt MYE enklere å lage et heltangeblad med den teknikken enn å lage et mer tradisjonelt skandinavisk blad, for innliming i skjeftet. Mindre metall å fjerne = lettere å gjøre Men en bør ha litt peiling på hva kniven skal brukes til, digre blad, med fantasifulle design og laget av tykt, tykt stål kan egentlig ikke brukes til noe i Norge, fordi: Det er forbudt å bære rundt kniv som våpen, og bladene (som regel) er for voldsomme til daglig praktisk bruk. Men til å henge på veggen, eller sende rundt bålet og høste litt skryt: well, ok det er lov det!

"Men slik er det, har laga knivar til et par kompiser, og det er med stor forbannelse når du ser kniven igjen etter et par år og den er rusta, skaftet er nesten grått og bladet er så sløvt at du kan knapt skjære i smør med det... Då blir eg litt forbanna, men i dei siste åra har eg lært meg å holde kjeft om slikt for å bevare roen, men av og til tar forbannelsen over.... " Ja det er slik det ER. Vankunnet om knivhold og kunsten å bevare et blad er ufattelig og uendelig stort. Det begynte muligens med billige Mora-kniver (ingenting vondt sagt om de med de røde treskafta, rett brukt og behandlet er det ypperlige all-round kniver), og ble raskt FORVERRET med oppkomsten av billige Kina-kopier. Når det selges "Home Fighter" kniver som er nesten en eksakt Mora-kopi på Rema 1000 til 25 - 35 kroner så BETYR det ingenting å herpe bladet, og kaste kniven etter 1 gangs bruk.... Jeg har selv sett slike kniver liggende slengt på hytter og farlig nær bosskoppen, helt sikker på at de var kjøpt samme sommer, med ødelagt blad etter å ha blitt brukt som BREKKJERN og med eggen brukket rett av i store stykker...... Det er DA en skjønner at en ikke akkurat må oppfordre folk til å ta lett på knivsliping, de må skoleres og læres opp til å gjøre dette skikkelig, det er INGEN grunn til å fortelle dem at dette kan gjøres enkelt, det har de greidd å "tenke" ut selv, med katastrofalt resultat i de fleste tilfelle. Pr i dag er det praktisk talt ingen som kan slipe kniv i vår del av verden, og de fleste vet ikke en gang hvilket verktøy de skal prøve å få tak i for å ha sjanse til å lære det. SiC og motor er i de aller fleste tilfelle en blindvei.

Har broren til den slipesteinen jeg, Mausern! Den har vært min bestefars, min onkels, min fars og er nå min, selv om den fortsatt står i kjeller'n til fattern.... Hvor den kom fra, veit jeg ikke, mye mulig det var min bestefars bror som var slakter, eller min oldefar, som var sagbruksarbeider, joa, i slekta vår har man styrt endel med kvasse redskaper..... Når det gjelder tørrsliping, siste skrekkeksempel var brukt-og-antikken her, hvor det dukker opp noen samlerkniver av og til. Inn døra hadde det kommet en fin, gammel, håndlaget kniv, med patina og bruksspor og selvsagt med et blad som hadde fått noen skader av siste eier, som helt tydelig ikke skjønte HVA han eide, annet enn at kniven var "gammel". Nå, før jeg fikk summa meg til å kjøpe kniven (pruting!! ) hadde innehaverens samboer "slipt opp bladet", på ei tørr og grov smergelskive. I stedet for bare å kvesse bladet forsiktig, hadde han dratt skikkelig til, lagt nedi og fjernet alle spor etter ALDER til langt opp på bladet. Det var stygt å se på, det var grovt gjort, med tydelige spor etter slipeskiva, og til og med bladkonturen var endret. Han hadde imidlertid ikke slipt av den flate sida, slik han gjorde på forrige samlerkniv, og dermed fjernet bladstemplet etter smeden - for DET fikk han en jævlig kjeft for...... Men for meg var kniven slipt til døde, og helt sikket utbrent i eggen, og ødelagt som samlerkniv. Det er slik vandalisme en unngår, dersom en ALDRI tillater eller anbefaler folk å bruke grov maskinell redskap på en KNIV. Det er for ØKSESLIPERE.

TORMEK var det ja! Etter slipekurset på Fredly (anbefales!) sitter du igjen med en selvbygget, spesialdesignet knivslipemaskin, med Tormekhjul og med gummihjul, det er innebygget i kurset og prisen (betaler for råvarene). I tillegg får du et utmerket slipekurs ved en av de beste i landet. Anbefales. Ellers: erfaring som kjøtteskjærer og knivsvinger i yngre år: Du trenger ikke en gang tørrbånd for å ødelegge en knivegg. Vi hadde i tilleg til bånda også et polerhjul i gummi eller muligen et annet kunstoff (lenge siden) som vi brikte til å ta råranda. Teorien sa at vi grovslipte om morran på båndet, og skulle greie oss med polerhjulet resten av dagen. Det var det få som klarte, de fleste bygutter måtte bortpå båndet et par ganger ekstra om dagen. Men: dersom man brukte for lang tid, eller for stor makt på polerhjulet, skvatt temperaturen over disse magiske gradene, og en satt igjen med en kniv som ble sløv ved første møte med "okse"kjøtt isprengt feitt, eller ved en svinesvor. Å bare anbefale folk å bruke tørrbånd forekommer meg, basert på erfaring, å være like lettbeint som å anbefale folk å plukke ladedata direkte fra nettet og gå rett på maxladninger. Folk flest bør få beskjed om å skaffe seg våtsliper, og selv de er alt for dårlige av det som selges idagens jernvare, jeg kom i skade for å kjøpe en for et par år siden med en silisiumkarbidstein som skal gå vått - den er fremdeles pakke i pappeska, den gamle hånddrevne er MYE bedre!

Fagmann? Du er IKKE fagmann på kjøttskjæring! Vi brukte i sin tid PROFESONELLE båndslipere til å sette opp kniven med om morgenen. Forskjellen på disse og slike du og jeg har mulighet til å kjøpe på Jernia, er at disse var vertikale slipere og VANNKJØLTE. Det er en hel verden i forskjell. Det forundrer meg at du ikke har fått med deg forskjellen, eller at bransjen evt har gått over til dårligere utstyr. Det KAN jo komme av dårlige råd fra fagfolk....... Å slipe kniv med tørr båndsliper er hærverk, og umuligjør en ærlig vurdering av stålkvaliteten. Dersom dette er grunnlaget for voldsomme utsagn om stål -------> knivsliperkurs på Fredly Folkehøgskole, det er enda tid! Når jeg nevnet tynsle-teknikken (som du korrekt beskriver) er du for overflatisk, jeg snakket ikke om hvordan man FIKK kniven skarp ved tynnsling (eller ljåen for den del), jeg snakket om hvordan man HOLDT den skarp. En ljå er greitt, det er et arbeidsredskap for grove jobber og ble lipt på VANNKJØLT slipestein om morgenen. Den ble vedlikeholdt med en stein, eller lignende (arkansasstein) og spytt, en varsom behandling i en fagmanns hender, og fagmenn det VAR bondeguttene, de LEVDE av dette. En kniv ble vedlikeholdt av enten en lærstropp eller en tilsvarende stein. Å gi seg til å gløde en egg på et tørt båndsliperbånd ville være helligbrøde, og alle som har prøvd vet at når du gløder en spiss (eks ei nål) brenner spiussen opp først, herding forsvinner og skarphet er borte.

Det er vel ingen som ser på den klassiske morakniven med rødt treskaft som dårlig. Denne er kjent verden over som noe av det mest anvendelige, spesielt innen økonomiske kniver. Men er helt enig at det er mye manglende slipeferdigheter. Dårlige slipekunskaper er nok grunn til at det er mye uenighet om kvalitet på kniver. Det er jo mange som mener mykt stål er en fordel i kniver, da dette er "lettere" å slipe. Problemet da blir jo at man må sette den opp to ganger for å flå en hare... Jeg har en fortid som kjøttskjærer. Jeg har stått og stykket og skjært storfe, hest, sau og gris på daglig basis med kniv. Vanlige Frost kniver. Og har jobbet i et fellesskap med andre som gjorde samme jobb dag ut og dag inn. Dette er så lenge siden at det enda fantes unge menn på gårdene rundt om som ble rekruttert til jobben (i dag er det vel bare innvandrere som gjør slikt ekstremt tungt arbeid?), og som kom til jobben med nedarvet kunnskap fra far og bestefar i kunsten å slipe kniv. Daglig praksis og erfaring tilsa den gang at det som avgjør kvaliteten på en kniv, er HVEM SOM SLIPER DEN. Disse unge mennene fra landsbygda hadde en fordel som det tok oss fra fremmedgjorte, mer urbane strøk mange, mange år å utligne, de befant seg rett og slett i en annnen og mye høyere divisjon som knivslipere. Gelt vanlig var at de kvesset redskapen om morgenen og etter lunsj. Vi andre måtte ta både to og tre pauser for sliping, og hadde allikevel aldri skikkelig skarpe kniver - det merka vi godt om vi fikk en av dem til å sette opp kniven på morraskvisten, kvessing var et viktig og mye debattert tema. Å bruke BÅNDSLIPER til å slipe kniv med, slkik du antyder er ekstremt vanskelig med stor fare for å brenne ut eggen og å anbefale å bruke båndsliper til å slipe knbiv med, og flagge dette som fagmann sier meg at du har mye å lære. Med den metoden kunne du ikke ha overlevd på en anstendig timelønn på et kjøttskjæreri ansatt som akkordbetalt kjøttskjærer på 1970tallet. Personlig har jeg stående en hånddrevet slipestein av den gamle typen som går i vann. Det er ingenting som har ødelagt så mye herdet skarp redskap som en båndsliper. En båndsliper skal kun brukes til grovsliping og tilsliping, før polering og herding. Det samme bør sies om disee slipemaskinene til 250 kroner med ALox og Si-karbid slipehjul, det burde vært forbudt å slipe kniv på slikt djevelskap. Etter herding skal en behandle sine kniver med større respekt enn som så. En trenger ikke annet enn et skjerpestål, dersom kniven er god nok. Det sies at de gamle smeden laget kniver med den såkalte TYNSLE-teknikken, kniver som aldri bel slipt hele livet og kun skjerpet med lærstropp - opg det var kniver som ble BRUKT og som alltid var kvasse nok til å barbere med.

Slipes på båndsliper???? Etter min ringe erfaring er det INGETING som har ødelagt så mange kniver som slike maskinelle hjelpemidler. Dersom en er bitte litegranne uforsiktig, vil det gnistre som i helvete, og DA tar en knekken på herdingen. Eller virker ikke slikt spesialstål slik? På slipekurset på Fredly Folkehøgskole, hvor man som en del av kurset får bygge seg ei veldig fin slipemaskin, er det den første og absolutte forutsetningen for å få slippe til og slipe kniv på motorisert utstyr, at man har kontroll på varmen, slik at det ikke blir en engangskniv man har med å gjøre. Men skylda for at mange ser på Morakniven som et dårlig arbeidsredskap ligger nok i at man aldri har lært sewg å slipe kniv.....

Ikke ille. Hva om du forandrer linja på ryggen av bladet til å gå i ett mer ryggen på skaftet, så det ikke blir den knekken i overgangen? Er dette en pris som kan skaffes? Den bør vel forandres ned på en tykkelse på 5 mm, da elmaxen leveres i plater på 5,2 mm, eventuelt 15,2 mm, eller er det snakk om skinner fra kapp? Kan det ordnes med andre stål enn Elmax? Enig, med denne knekken blir kniven en såkalt "optimist", dvs bladet peker OPPOVER i forhold til grepet og blir litt vanskeligere å arbeide med, unntatt om man skal ha kniv til bare EN arbeidsoppgave (men jeg vet ikke av noen arbeidsoppgave der det er en fordel...). Ofte tilstreber man en viss drop på spissen som her, og da mener mange at spissen skal ligge sånn røfly i forlengelsen av midtlinja i grepet, eller litt over men at bladet er en rett forlengelse av grepet. Motsatt er en "pessimist" også litt vanskeligere å arbeide godt med, og begge deler betraktes som mislykket av de aller fleste knivdommere....... Mye slike grepsvinkler å se i Blade, BTW! 6mm blad er for tykt til å være ern god turkniv IMHO, vanskelig å skjære brødskiva da!

Hold topic, dette er ikke om kniver.