Det sies at det eneste du kan til en hvis grad utvikle på en dachs, er søket. Og det gjøres gjerne ved at man begynner å sleppe valpen når den er 7-8 mnd gammel. Da er det 3 ting som er greit å ha. Stolsekk, kaffe og tålmodighet Selv drar jeg da gjerne på steder der jeg vet det ikke pleier å stå dyr, og slepper bikkja. Så er det bare å ta livet med ro, og la bikkja drive med sitt. Det er viktig at bikkja er trygg på at du ikke drar, så bli på stedet. Mister bikkja interessen for stedet, kan man rusle litt videre når bikkja evt. kommer inn, for så å sette seg ned igjen. De første ukene kan være en tålmodighetsprøve av de sjeldne, spesielt hvis bikkja er av det litt pysete slaget Men en dag finner bikkja en fot , og du får høre den første losen, og da er det ofte gjort, og los tidene vil ofte øke.
Selv har jeg fått til 3 dachser på den måten. Den første var ganske treg i starten, den andre jaga rådyr en 1/2 time førsten gangen, og den tredje utvikla seg sånn passelig fort. Jeg har også vært borti en del dachser, som har vist seg å være helt ubrukelige, men det tror jeg er eierens skyld. De har vært så redd for valpen, at de nesten ikke har turt å slippe dem, og da lærer de seg ikke det viktige søksarbeidet i ung alder.