Krag

Jeg har arvet en gammal Krag og jeg lurer på om man kan bruke vanlige 6,5'*55 eller ikke.

PS: jeg lader ikke sjøl.

Nei, du må bruke redusert ladning, som f.eks. rekrutt-ammo.

Tror nok det meste av ammo du får i 6.5x55 er ladd for hardt, men ditt lokale skytterlag bør ha eller kunne skaffe dette av treningsammo :

http://www.skytterlag2.no/?module=Artic ... w;ID=30779" target="_blank

http://www.skytterlag2.no/?module=Artic ... w;ID=30955" target="_blank

av jaktammo som er å få kjøpt vet jeg rett og slett ikke. godt mulig noe av de amerikanske ammotypene som er å få tak i er ladd "svakt nok".

Er sikkert noen som jakter med krag her som kan si dette sikkert.

Har selv en gammel krag og skyter ladninger opp til 820 mps og har ikke noe problemer med det.

Skyter du med 9grams kuler i 820m/s? Isåfall slutt med det før du har børsa i ansiktet og flere steder Men 6,5grams kuler og 8gram skal nok gå bra. Mener skytterlaget har ammo merket for krag med 8 gram i 820m/s? Kan noe hvelpe meg med det? Mulig jeg har bommet helt her nå

9 gr. går 770 mps.

8 gr. går 820 mps.

Har skutt krag i over 30 år så jeg tror dette skal gå bra,

uten at noen skade har skjedd.

Lader mine egne patroner og kronogaferer disse.

Ok takk for alle svarene, jeg kommer nok ikke til å bruke den på jakt da jeg allerde har mer egnede våpen til slikt. Men jeg kommer på at far sa det var noe med ammunisjonen som var fuktig og børsa tørr eller noe sånt? Vet dere hva han snakket om?

tror kragen går opp og til venstre når den får fukt på seg,har noe med låsklakkand og gjøre

tror kragen går opp og til venstre når den får fukt på seg,har noe med låsklakkand og gjøre

Javel, vet du om man kan gjøre noe med det?

Morfars triks var å prøve å holde alle patronene tørre eller like våte... Hadde i følge hans teorier noe med friksjonen i kammeret å gjøre, altså mellom hylsa og kammerveggen.

Hei, og velkommen til forumet!

Dessverre har mye norsk kultur blitt til spiker, ved at Krag-Jørgensen-gevær, levert inn under det såkalte "våpenamnestiet", har gått i smeltegryta. Den form for politisk korrekt tankeløshet heter "Nasjonal-vandalisme"! Derfor må vi som fortsatt har slike våpen, bruke dem mest mulig.

Her inne har vi en søkefunksjon, som av og til funker sånn noenlunde. Bruker du den, vil du f.eks. få opp denne tråden. Der er det bl.a. en del opplysninger om krag og våt ammo.

Denne tråden har mer.

Det har denne tråden også.

I denne tråden finner du en del opplysninger om kikkertmontasje for Krag-Jørgensen-gevær.

Har en gammel bane-Krag i 6,5 x 55 jeg har bygd om til en kort karabin, for bruk på rådyrjakt.

Til trening, når jeg ikke brukes moderat ladet hjemmeavla, er de svakeste typene baneommunisjon du får tak i gjennom DFS-laget ditt.

Hvis patronene/kammeret på en K-J blir fuktig av vann eller olje, treffer den opp til venstre, ofte plagsomt mye også.

En våt patron/fuktig kammer gir også større belastning på rekyklakkene, som er svake og assymetriske. Fuktig ammo/kammer gir mindre "klebing" mellom hylse og kammer under avfyringen. Det gir økt belastning fra hylsen mot støtbunnen i sluttstykket.

Jeg var på XXL i dag å kjøpte 50 skudd av merket Norma NP Trainer 6,5¤55 8,0 gr FMJ Vo=800m/s. Tror dere det går greit å skyte dem i Kragen? Hva skjer hvis en bruker "feil" ammo?

Har selv en krag fra 1901 og det går bra og skyte norma rekrutt med den.

Vis jeg ikke husker helt feil skal vel ikke krag bruke kuler som overstiger 780 mps.

Norma rekrutten har en utgangshastighet på 820 mps ,men er den jeg har blitt anbefalt av andre.

Og har ikke opplevd noe "skremmende" med den ammoen.

Dette er kun egen erfaring og ikke en fasitt.

som det nevnes høyere opp er ikke problemet om det går 820ms siden rekrutt ammoen bare skyter 6.5g kule

Jeg har skutt mye rekrutt ammo i kragen. kunne fint konkurere med sauerene med den så lenge det ikke regnet

flott våpen å trene med, billigere enn å skyte jakt rifla også

kjøpte 50 skudd av merket Norma NP Trainer 6,5¤55 8,0 gr FMJ Vo=800m/s. Tror dere det går greit å skyte dem i Kragen?

Kragen hadde i sin militæraktive tid en militær ammunisjon med 10 grams rundneset helmantel med flat bunn, senere 9 gram boattail, den siste med en utgangshastighet fra langt militærløp på ca 770 m/s.

Det er gasstrykket som er Kraglåskassens begrensning, ikke hastigheten på kula direkte.

En så lett kule som i rekruttammo er nok ingen fare i Kragen, heller ikke Norma Trainer med en middelslett kule på 800 m/s.

Kragen har rask riflestigning, beregnet for å stabilisere godt kuler opp til 10 gram. For de aller letteste kulene er Kragens rifling for rask, og det kan gå ut over presisjonen. Spørgsmålet er hvor "presisjonsnøye" man er, og til hvilket formål våpenet skal brukes.

Som sagt er det trykket som har noe å si og ikke hastigheten! Faktisk helt utrolig mange som blir rent forskrekket når jeg røper hastigheter på mine hjemmeladninger. De er som regel meget skeptisk og tror kragen min kommer til å sprenge av de høye hastighetene. At det i dag finnes mer effektive og saktebrennende krutt som gir samme kule høyere hastighet med samme trykk synker ikke inn.

Det er ikke det at jeg ikke tror deg, men jeg levde i den overbevisning at det først og fremst var trykket som gav kula fart. Skjønner at det er flere faktorer som bidrar her da forskjellige patroner kan operere med ulikt trykk, og likevel sende samme kule avgårde med samme hastighet, men i en og samme patron.. hva er det det energirike kruttet gjør egentlig? Meg ikke forstå...

Kulens fart avhenger selvsagt av hvor lenge kulen har vært utsatt for trykk fra kruttgassene i løpet , og hvilket trykk for ethvert tidspunkt. Egentlig integralet av resultantkraft x tid i løpet. Et krutt som gir høyere trykk over lengere tid gir større kulehastighet enn et krutt som gir samme høyeste trykk, men lavere trykk under resten av kulens passering gjennom løpet. Det hjelper ikke med høyt trykk fra et hurtigbrennende krutt, hvis dette kruttet gir hurtig trykkfall utover i løpspasseringen.

Energirike saktbrennende krutttyper gir langsommere trykkfall, de holder altså "høyt trykk oppe lengere", kan man populistisk si.

Oversatt til bygde/råner-forståelse: for å få en bil med 5-trinn automatkasse opp i høyest mulig fart, med et gitt antall hestekrefter til rådighet, vil man oppnå dette ved å trykke gasspedalen i bånn lengst mulig, ikke en kortere periode bare med bånn pinne.

Vil ikke fornærme noen skribenter her, men jeg ser at realfagene vektlegges mindre i norsk skole. Det var bedre før.

Ok takk for alle svarene, jeg kommer nok ikke til å bruke den på jakt da jeg allerde har mer egnede våpen til slikt. Men jeg kommer på at far sa det var noe med ammunisjonen som var fuktig og børsa tørr eller noe sånt? Vet dere hva han snakket om?

Stemmer det, Kragen har kun en låseklakk, ned til høyre når sluttstykket er låst. Ved fukt (eller olje) på patronen blir friksjonen mellom hylsa og kammerveggen mindre, og "slaget" mot støtbunnen hardere når skuddet går. Dette medfører en "bøyning" av rifla fordi den siden med låseklakken er stivere enn resten og fjærer mindre.

Jeg skulle på min første reinsjakt da jeg var 18 år, og brukte bane-Kragen min. Han jeg skulle jakte hos var formann i det lokale skytterlaget og skulle være kontrollant på skytterprøven jeg skulle avlegge først. Det var regnvær, og min første serie (Gru og gru) satt langt nede til venstre. Jeg skrudde meg inn, og andre serien var godkjent. På jakta var det tørt vær, og jeg hadde ikke tenkt på å skru tilbake siktet. Da dyret kom på skuddhold ble første skuddet en bom, dyret ruslet litt og stilte seg opp, og gikk rett ned uten et spark på skudd nr to. Avstand var ca 100 m, og jeg var en rimelig bra skytter på det holdet så jeg kunne ikke helt forstå at første skuddet var bom. Når jeg synet dyret fant jeg ikke noe inngangshull i bogen der jeg hadde siktet, skuddet var gått inn under høyre øret på dyret, rett gjennom hjernen og ut på neseryggen. Første gangen jeg skjøt stod dyret med hodet til venstre, andre gangen med hodet til høyre. Tilbake på hytta prøveskjøt jeg børsa, og skuddene gikk opp til høyre! Slik sett var det ren flaks at jeg fikk dette dyret, og en grundig og alvorlig lærepenge for en fersk reinsjeger. Far min ervervet en Krag karabin etterpå, og han pakket inn låsen med plast når han var på jakt i fuktig vær.

Jeg ser at Rex skriver at Kragen går opp til venstre når patronene er fuktige, det kan godt være at han har rett der og at jeg husker feil om mitt forløp, (dvs ikke om de to skuddene og at dyret falt, jeg har bilde av det!) det er faktisk 50 år siden jeg var 18, og kona klager titt og ofte over "Pre-senilitet" hos undertegnede!

Ellers, på skytebanen brukte vi juniorer på 100 meter en patron med en veldig liten kule i, jeg vet ikke hvor stor den var, men den var mindre enn 6,5 g kulene i rekrutt-ammo'en til DFS. Den holdt uten problemer 10'eren, men skivene var større den gangen enn de er i dag. Jeg har faktisk brukt den patrona på rådyr, den hadde en butt blynese, men aner ikke hva anslagsenergi var på den.

Istmus

Ellers, på skytebanen brukte vi juniorer på 100 meter en patron med en veldig liten kule i, jeg vet ikke hvor stor den var, men den var mindre enn 6,5 g kulene i rekrutt-ammo'en til DFS.

Du tenker nok på den gamle rekruttpatronen for Krag. En blyneset flatpoint med en (oftest) niklet halvmantel. Har skutt mye av denne ammoen, og jeg mener all slik ammo med denne kulen har korrosive hetter.

Jeg har faktisk brukt den patrona på rådyr, men aner ikke hva anslagsenergi var på den.

Det blottlagte blyet i fremre del av kulen kan få deg til å tro at det er en jaktkule, men det er det altså ikke.

Vennligst bruk noe bedre på Bambi.

Yes Karlstad, jeg tok inn dette med blynese i innlegget mitt nettopp, og ja, jeg vet at det ikke var en jaktpatron, men det var ikke rådyrene klar over .

Dette var veeeeldig lenge siden, jeg bruker jo ikke dette i dag, de finnes vel ikke å få fatt i lenger heller?

Istmus

Takk for det! Dette er noen bilder av Kragen; den er fra 1902 og den er veeeeldig lang!

Den var jammen snasnere enn mine to, holdt seg godt den der.

Eller har du pussa den opp?

Nei da, den er helt orginal. Den er ikke mye brukt!

Dette var veeeeldig lenge siden, jeg bruker jo ikke dette i dag, de finnes vel ikke å få fatt i lenger heller?

Nei, dette var en rekruttpatron fra mellomkrigsårene (tror jeg) og fremover til opp mot 60-årene. Kjøpte opp en halv kasse med dette fra et gammel skytterlagsmedlem som hadde lagt skytingen på hylla.

Hylsene var blandet, mye hadde et bunnstempel med ring eller stjerne og Norma stemplet inn. Hettene var korrosive, oppdaget jeg . Burde ha innsett det på forhånd.

Etter denne kom den rundnesede helmantlede rekruttpatronen, i mørk brun og hvit eske. Hylsene da var gjerne sinkvaskede Norma eller Rano-(silver)hylser.

Senere er det kommet mye bedre rekruttpatroner med spissere kule.

Interessant, jeg skjøt i juniorklassen på 100 m til like før jul 1961 da jeg dro til sjøs. Det og studier holdt meg utenlands til militærtjenesten var over i 1966,og etter det hadde jeg oppgradert til senior og 300 m. Rekruttpatronen var en saga blott, men jeg husker godt den lille tassen. Jeg visste ikke at den hadde korrosive hetter, men på den andre siden var vi juniorer veldig flinke med børsepuss. Jeg i hvert fall er blitt makeligere med pussen siden.Det jeg skyter mest i dag er Walther GSP, og den pusses etter 2 esker a 500 skudd.

Istmus

Sanne ord der. Fortsetter litt OT: Walther GSP er (i motsetning til den nyere og etter min mening sterkt oppskrytte SSP) en pålitelig arbeidsjern. Spiser det meste uten å protestere. Pusse hvert 1000 skudd? Slipper du på en liten dråpe olje hver 200. skudd behøver du ikke pusse før kassa (5000) er tom.

Avtrekket på GSP er blitt bedre på de nyeste modellene av GSP, Experten.

Hei,

Jeg fikk også anbefalt norma trainer på xxl.

Er denne ok i kragen?

Noen som også har info om krag, merket steyr 1896?

Den skal være 6,5x55. Våpen nummer 7xxx.

Takknemlig for svar!

Larsen