Valg av fuglehund

Nå har vi bestemt oss for å anskaffe fuglehund!

Primært blir det rypejakt og kanskje noe storfugl, det hadde heller ikke vært dumt med en aportør under andejakt etc. men så var det å velge rase...

Det blir ikke engelsksetter, det er sikkert! Da er det bare resten igjen å velge mellom.

Kan noen komme med tips til gode bøker som beskriver de forskjellige rasene, lynne, bruk, eksteriør osv

Eller kom med tips og erfaringer her..

Enda er jeg ganske åpen for forslag og innspill! Og har ikke mye erfaring med fuglehunder. Men ser for meg en som er liten og lett, billig i drift, lett å ha i hus, holder god kontakt på jakt osv..

Men ser for meg en som er liten og lett, billig i drift, lett å ha i hus, holder god kontakt på jakt osv..

Ser for meg at breton må passe ganske godt til den beskrivelsen.

Alle fuglehundrasene (snakker da om stående) er omtrent like gode til all jakt.

De kontinentale rasene har kanskje en noe høyere vannpasjon, og naturlig apportlyst.

Det betyr bare at en må bruke noe lengre tid til å lære setter'ne disse øvelsene. MAO er eier viktigere enn rase.

.., men om du vil ha hund med sjel, bør du velge vorsteh

Primært blir det rypejakt og kanskje noe storfugl, det hadde heller ikke vært dumt med en aportør under andejakt etc

Det er en Vorsteh du beskriver her.

Men ser for meg en som er liten og lett, billig i drift, lett å ha i hus, holder god kontakt på jakt osv..

Definitivt ikke en Vorsteh, med unntak av kontakten da

Vorsteh krever mye av sin eier, både av dressur og aktivitet.

Ellers høres igrunn Gordon Setter eller Breton ut som en god ide, en GS som ikke er av den store typen er nett det jeg har liggende i stua nå. Funker som bare det både på skog og fjell, veldig god kontakt i skog og i tillegg en finfin familiehund.

Hei!

Her er meningene mange, og rasefanatikere florerer blandt fuglehunder som alle andre raser. Du vil nok få mange råd, og kanskje en og annen diskusjon med på kjøpet i denne tråden. Selv har jeg to GS, som jeg er fornøyd med til mitt bruk som primært er jakt. Rype og ikke minst skogsfugl. Jeg jakter nok mest på skog, og setter større pris på en hund som holder kontakten i skog enn en som går på grensen til for stort på fjell. Gordonsetter har ord på seg for å være en kombinasjons hund med god kontakt på skog, omslag til stort søk på fjell og godt jaktvett. En del linjer har dette fortsatt. Men her som i mange andre raser, er det avlet for å konkurrere med de store på Kongsvold, og kontakten i skog er til stor del ofret for stort og flott søk på høyfjells-arenaen (dette siste er min personlige mening, ikke ta det som en vedtatt sannhet...). GS kan læres til å bli flinke apportører, og får du tak i en hund av de rette linjer kan du nok få en hund av din smak i denne rasen.

Primært blir det rypejakt og kanskje noe storfugl, det hadde heller ikke vært dumt med en aportør under andejakt etc. men så var det å velge rase...

Denne setningen får meg med en gang til å tenke på Vorsteher, siden apport er en del av dette. Andre raser blir også flinke apportører, men de må læres til det. Vorsteher har mere apport-instinkter fra fødselen av. Hvilken variant av Vorsteher (korthår, strihår eller langhår), vil nok andre kunne gi bedre informasjon om. Det eneste jeg ser, er at korthår ihvertfall ikke får problemer med snøkladder i pelsen på vinteren. En annen fordel med Vorsteher, er at det er en kraftig hund for snørekjøring og kløv.

Det blir ikke engelsksetter, det er sikkert! Da er det bare resten igjen å velge mellom.

Jeg skal ikke dvele ved dette, det er sikkert andre som vil gjøre det.

Enda er jeg ganske åpen for forslag og innspill! Og har ikke mye erfaring med fuglehunder. Men ser for meg en som er liten og lett, billig i drift, lett å ha i hus, holder god kontakt på jakt osv..

Liten og lett, billig i drift.... da ser jeg for meg Breton. Som vel er den minste av stående fuglehunder, jeg mener Kleiner Münsterlander er noe større. Om noen vet bedre enn meg her, får de korrigere meg. Breton er også kjent for å være en god skogsfuglhund med god kontakt. I senere år har de også gjort seg bemerket på høyfjellsprøver i tillegg. Jeg skal ikke uttale meg om dette går på bekostning av kontakten i skog.

Alt i alt tror jeg du ønsker deg en Breton, dersom størrelsen har en del å si. Den kan også læres til å bli en god apportør, selv om nok Vorsteher har mer naturtalent på apport. Breton er nok liten, men det er en aktiv hund, og krever sitt av eieren den også.

Men viktigst av alt. Ta deg tid! Når du har snevret inn rase-valget, kanskje valgt rase, må du bruke tid på å finne rett kull og oppdretter. Ikke bare kjøpe valp av ett kull fordi det er i nærheten, eller at det passer med ferieplanene. Snakk med erfarne innen rasen, spør avlsrådet innenfor raseklubben. Gå gjerne på jaktprøver som tilskuer for å se hunder selv "live", eller forsøk å få være med å jakte med de dersom du ha anledning.

Når du har bestemt deg for kull, forsøk å få tatt ferie i sammenheng med henting. Dette kan hende du må planlegge en tid i forkant i samråd med din arbeidsgiver. Ikke alle kull er leveringsklare i fellesferien, og valpen fortjener å ha folk rundt seg de første ukene. Da skapes viktige bånd mellom hund og eier, og den første dressuren påbegynnes med læring i lek.

Lykke til!

Mvh Dagl

Heisann. Etter min oppfatning er det vel ingen tvil om at "hjertet ditt" ligger nærmest Breton. Har sjølv 3 stk og er ivrige skogsfugljegere samt stiller på apportprøver om sommeren. Breton er ein ypperlig apportør som "tar alt" fra jerpe til svartbak (me var de eneste som turde prøve oss ¨på apport av GIGA svartbak på ein prøve, Vostehfolka bakka sjokkerte ut=)he-he..kjekt med små men robuste hunder;=)

Venter forhåpentligvis kvalper på vår tispe som er premiert både på skog og høgfjell samt Cert på utstilling og flere 1 Ak apport.. me selger kvalper fortrinnsvis til ivrige og allsidige jegre, kikk innom bloggen på vår side www.oshundeservice.no for meir info ang parringen.

Lykke til med valg av jaktkompis

Takk for mange gode innspill!

Aktivitet er det nok ikke noe problem med, da eiern(e) ikke er av sofagristypen - enda!

Jeg kan jo utdype mine begrensede erfaringer med fuglehund, jeg har vært med å jaktet med engelsksetter noen ganger, og jeg føler at vi jaktet mer på bikkja enn på fugl. Jeg har skjelden løpt så mye att og fram i krattet å lett etter noe, som man ikke engang viste om var der- eller om det man lette etter var bak ett annnet fjell! Dårlig erfaring altså...

Engang var jeg også vært med "noe" på jakt, glatt veldig kort pels, lange bein og sprang som ..jah! Lurer på om det var en pointer, i allefall. Vi slapp dyret, som etter eierens utsagn var høyt premiert, men det må ha vært i løping (den hadde sikkert gjort suksess på Finnmarksløpet). Etter en time i skogen så hørte vi standvarsleren. Langt borte- så var det å løpe for å komme på skuddhold før dyret tok med fuglene til ett annet terreng. Engang kom vi så nærme dette dyret at vi fikk skutt.

Ikke så vi den igjen heller før vi kom til bilen..

Dette er min svært begrensede erfaring med fuglehunder. Ikke noe gode erfaringer altså, og nå har jeg lyst på en selv!

Vi ønsker en jakthund, det er ikke noen ambisjoner om å vinne noen premier på høyfjellet med den. Den blir nok brukt på fjellet også men egenskaper som turkammerat og jakthund blir verdsatt mye høyere enn om den mister ei rype 800meter ute til høyre...

Vi har tenkt på om vi ønsker en stor hund som også bærer kløv/trekker pulk , men primært går vi etter kravene i første post..

Ja sånn for orientering, jeg har hatt hund i 14 år tidligere, men aldri fuglehunder.

Høyres jo ut som du har relativt dårlig erfaring det vesle du har jakta med fuglehund Det blir nok andre "boller" når du får trent opp din egen og forma den slik du vil. Når det gjeld kløving så kan eg love deg at Bretonen er ein sterk liten dækel som bærer overraskende mye med stor letthet dersom den er i form og trent til det;=)

På meg høres du ut som du har hatt din del av kontaktløse fuglehunder.

Da bør du styre unna høyfjellsvinnere

MEN: kontaktløse fuglehunder finnes bland alle raser, mange blandt både Vorsteh og Breton også! Faktisk så har de mest kontaktløse individene jeg har møtt vært Breton, uten at rasen skal dømmes av den grunn.

Velg derfor valp etter foreldre med god kontakt. En rekke skogsfugl-premierte hunder har dette.

Styr kanskje unna foreldre som vant Derby (eller en haug høyfjellspremier i ung alder), de kan kanskje bli en tanke for hardtgående for en fersk dressør.

Ellers mener jeg at kontakt langt på vei er medfødt. Bruk tid på valg av valp. Styr unna kuriositetene (weim, KLM, osv.), sjansene for en god valp her er mye mindre.

Når det gjelder størrelse så finnes jo vorsteh fra 20-35 kg, så her finnes det i alle varianter. Se på foreldredyrene og det vil gi en god pekepinn.

Bare så det er sagt, kontakt går ikke i arv det er en egenskap som trenes frem.

Er forsåvidt enig med deg at det finnes både racere å skopussere av alle raser,men det er ikke noe problem å få en racer med bedre kontakt enn en skopusser,det er og blir en dressursak.

Hvis du har ei bikkje som søker 50 meter forann deg har du ikke ei bikkje med god kontakt, du har ei bikkje med trangt søk.

Bare så det er sagt, kontakt går ikke i arv det er en egenskap som trenes frem.

Pass på å si at det er din mening også, eller legg fram dokumentasjon.

Jeg er enig med hunting jack flash, jeg tror at kontakt til en viss grad er arvelig og at man kan velge seg linjer med større mulighet for god kontakt enn andre. På samme måte som en kan velge seg linjer med større format enn andre. Jeg mener ikke at dette er en svart-hvitt framstilling. Dressur og trening spiller også en viss rolle. Jeg tror imidlertid ikke at det BARE er dressur/trening som gir kontakt. Jeg tror at en valp har en viss grad av kontakt i sine gener, og at man med dressur/trening kan påvirke denne i begge retninger.

Mvh Dagl

Jaja, da er vi uenige.

Mange mener at kontakt kun er en dressursak. Jeg mener at det langt på vei skyldes arv.

Hvor mange vidtsøkende Golden Retriver's har du sett?? Eller jakt-cockere da??

Selv med en minimum av dressur, vil disse holde seg i nærheten av eier.

Har hatt endel fuglehunder, noen kan lånes ut gud og hvermann og de holder glimrende kontakt, selv om de aldri har møtt fører tidligere.

Andre stikker over alle hauger - og jakter for seg selv.

At arv spiller en vesentlig rolle her er jeg ikke i tvil om!

Men, at alle hunder kan dresseres til kontakt - det er jeg enig i!

Bare så det er sagt, kontakt går ikke i arv det er en egenskap som trenes frem.

Er forsåvidt enig med deg at det finnes både racere å skopussere av alle raser,men det er ikke noe problem å få en racer med bedre kontakt enn en skopusser,det er og blir en dressursak.

Hvis du har ei bikkje som søker 50 meter forann deg har du ikke ei bikkje med god kontakt, du har ei bikkje med trangt søk.

Helt korrekt men det ligger noe i bunn av gener også, innen St. Vorsteh har en vel avla frem egenskaper som faktisk gjør at en enklere kan få frem et stort høyfjellsøk i dag, i motsetning til 20-25 år siden.

Men jeg tror nok at med dagens materiale blandt "de vanlige" fuglehundraser ligger hoveddelen på trening og preging i ung alder, jeg ville nok begynt med høyfjell for å få "rett" størrelse på søket, det er lettere å få en hund med bra søk til å holde bra kontakt enn å få til et bra søk senere...

Det viser seg også at det med kontakt er mye læring og unghunder som holder forholdsvis dårlig kontakt utvikler seg til det bedre med alderen.

Jeg vil heller ha et stort flott søk med mindre bra kontakt enn omvendt da jeg føler at søket er vanskeligere å gjøre noe med i voksen alder og ingenting er værre enn en skopusser på vidda..

Hva legges i begrepet "skopusser"?

Hva legges i begrepet "skopusser"?

En med trangt/for lite søk, det bør også advares mot for mye dulling/kosing med hunden, hvis lysten på nærhet til han far blir større enn jaktlysten så har du et alvorlig problem.

En god hund har ingen problem med å dra ut på store søk på åpne vidder men vet å moderere seg noe i skog, som sagt det er bare trening og preging fra tidlig alder som hjelper.

Trening på tamfugl osv er også en god ide, jo før hunden våkner, jo bedre. Når standinstinkt er i gang i ung alder og den har funnet noe tamfugl under kontrollerte forhold og kyndig veiledning så er mye av grunnlaget lagt for å dra på fjellet å la den strekke ut.

Rypevinge i en fiskestang er et flott leketøy for en hvalp for å få igang nyskjerrigheten.

http://www.myrteigen.com/artikler/3-artikler/52-rypevinge

Bare så det er sagt, kontakt går ikke i arv det er en egenskap som trenes frem.

Pass på å si at det er din mening også, eller legg fram dokumentasjon.

 

Jeg er enig med hunting jack flash, jeg tror at kontakt til en viss grad er arvelig og at man kan velge seg linjer med større mulighet for god kontakt enn andre. På samme måte som en kan velge seg linjer med større format enn andre. Jeg mener ikke at dette er en svart-hvitt framstilling. Dressur og trening spiller også en viss rolle. Jeg tror imidlertid ikke at det BARE er dressur/trening som gir kontakt. Jeg tror at en valp har en viss grad av kontakt i sine gener, og at man med dressur/trening kan påvirke denne i begge retninger.

 

Mvh Dagl

Joda det er min mening, hvis vi skiller på format og kontakt så er vi jo helt enige.

Må også si at de fleste seriøse oppdrettere tilbyr oppfølging og veiledning, ellers finnes det plasser en kan trene på tamfugl, om målet er å vekke en hund, reising eller ro i oppflukt og skudd. Geir Sverdrup er en av disse men det finnes flere

De forskjellige klubbene har også tips og opplysninger om slikt.

En med trangt/for lite søk, det bør også advares mot for mye dulling/kosing med hunden, hvis lysten på nærhet til han far blir større enn jaktlysten så har du et alvorlig problem.

Hei, jeg lurte på om du kan fortelle litt mer om dette. Jeg har ingen erfaring med at hunder som er gode familiehunder kommer inn for å få "kos" på jakt. Annet enn i pausene da. For det er jaktlysten alt for stor.

Ps: er ikke ment som noe personangrep, jeg er bare nysgjerrig

Det kan jeg gjerne

Jeg mener ikke på noen måte at hunden kommer inn for å få kos, det som derimot kan skje er at hunden blir for lite selvstendig, for knyttet til fører. Det vil nok mest bero på manglende jaktlyst eller hvor mye en kan stimulere og prege den i ung alder. Altså hva en bruker tiden på, sofakos eller ut å få den i fugl.

Har sett noen eksempler selv om det skal innrømmes at det heller er sjelden, også sett hunder som har funket greit med andre førere enn far selv.

Alt handler selvsagt om dressur og hvordan en gjør tingene, en har jo sett på både jakt og prøver hunder som konsekvent henger på andre hunder og enda verre stjeler stand..

Forrige helg gikk jeg på jaktprøve og dømte et kvlitetsparti. På dette partiet startet det ett stort antall irsksettere som mestret det tunge føret på en grei måte. Jeg må si at disse "brunostene" stadig imponerer med sitt gode søk og samarbeid. Om engelsksetter er uaktuelt ville jeg absolutt kikket litt på irsksetter som ett altertnativ. Siden du bor i finnmark kan du jo ta kontakt med nestformann i irsksetterklubben som bor der. Han er en ryddig og hjelpsom kar på alle måter.

Forøvrig, den bikkja som gikk aller størst og hardest på ett meget tungt, var en breton.

Det er ikke alltid slik at dettte med stort søk er raseavhengig, så bruk litt tid på å sjekke ut forskjellige alternativer før du bestemmer deg. Svært få mennesker vil gå hen og anbefale deg en rase de selv ikke har eller ikke har erfaring med. Ta kontakt med en du har tillit til og som har sett mye hund.

Lykke til

 

Alt handler selvsagt om dressur og hvordan en gjør tingene, en har jo sett på både jakt og prøver hunder som konsekvent henger på andre hunder og enda verre stjeler stand..

Er det egentlig så galt att en hund stjeler en stand, sett bort i fra jaktprøver og ønsket om sekundering?

Dette har med en hunds konkurranseinstinkt å gjøre og er vel egentlig ett bevis på at hunden er bevisst på dette med å bringe fugl for fører.

Vi ønsker selvfølgelig en hund som sekunderer og respekterer en makkers stand, men faktisk så er det slik at en hund som sekunderer makker alderede har tapt.

Dette er egentlig ganske infløkt og jeg tror mange ganger det faktisk kan dreie seg om samstand, sålenge vi ikke kan se att den andre hunden spontansekunderer makker.

Hunder som henger er sjelden i stand til å finne egen fugl, samme er ofte tilfelle med hunder som kontrollerer makker. En skal i mange tilfeller ha ett trenet øye for å avsløre en hund som kontrollerer makker, og det er lett å gå i den fella å tro at det er den hunden som blir kontrollert, henger. Særlig om den hunden som kontrollerer ligger langt ute på siden av den andre.

Er enig i at det er mykje bra innen irsk for tida, ikkje minst her vestpå.. Når det gjeld Breton og at de går hardt i vanskelig føre så er ikkje det negativt etter mine begrep, det vitner om robusthet, jaktlyst og pågangsmot- noko som er viktige egenskaper for ein jakthund;=) Om han er aldri så liten...

Mange gode forslag og meninger her ja. Har selv stort sett samme meninger som deg Steve. Jeg har heller ikke sansen for å bruke dagen på å springe flere "kilometer" for å løsne bikkja, om du i det hele tatt finner den. Mitt første valg var en korth.vorsther, for så vidt et greit valg, men rimelig stri. Etter at denne ble godt voksen og reiste til de evige jaktmarkeder, anskaffet jeg en korth.Waimaraner. HVILKEN HUND ! All-rounder de Luxe ! Utslag på 20-100 meter, alt etter terreng. Kløver, trekker, vann-aporterer, tåler kulde, arbeidsvillig som bare F..! Men, og det var et stort MEN. Formannen i Vorstherklubben for mange år tilbake beskrev Vorsthere på en måte som absolutt er betegnende for Waimaranere; En elektrisk høyspentlinje, vet du hvordan den skal behandles, får du mye glede, hvis ikke, et hel....! Dette er ikke en førstegangshund eller en sofasliter. Den krevde minimum 1 times trening morgen og kveld, ikke bare en liten pissetur. Den setter stor pris på oppgaver hvor den må bruke hodet. Skal du unngå at dette blir en "enmanns hund", MÅ hele familien være aktiv med treningen og å være konsekvent. Hvis ikke klatrer den fort på rangstigen.

Sjekk opp rasen (men ikke kjøp at dette er en lett familehund) og lykke til !