Ang. skumringsverdi

Eks.: Kikkert med objektiv diameter 42mm og forstørrelsesgrad 7 ganger.

42 : 7 = 6. Lysstyrke blir 6x6 = 36.

Når man ganger svaret med seg selv som i eksemplet over blir jo svaret arealet i kvadrat.

Er det ikke mer riktig å regne dette som arealet i en sirkel? Ettersom utgangspupillen på en kikkert

Nja, hvor har du dette fra? Trodde skumringsverdi ble beregnet på følgende måte:

Kadratroten av (Objektiv diameter x forstørrelsen)

Eks. 1: Objektiv diameter 32 mm og 4 x forstørrelse = 4x32 = 128. Roten av 128 = 11,3 = skumringsverdi.

Eks. 2: Objektiv diameter 40 mm og 6 x forstørrelse = 6x40 = 240. Roten av 240 = 15,5 = skumringsverdi.

Det er riktig at man regner ut geometrisk lysstyrke på den måten. Geometrisk lysstyrke er noe annet en skumringstall.

Som du påpeker kunne det vært mer logisk å regne ut arealet av utgangspupillen, Men siden kvadratet av diameteren er proporsjonalt med dette arealet, og tallet bare brukes til å sammenlikne med andre kikkerter er det ikke nødvendig å regne med pi/4

Her er det som er tatt fra en eller annen gammel lære bok.

Skumringsverdi

Skumringsverdi må en ta i betraktning ved valg av kikkertsikte. Jegere som er ute etter kikkertsikte med stor lysstyrke, bør merke seg at skumringsverdien også er av betydning. For jakt under dårlige lysforhold, bør en velge en kikkert med skumringsverdi på over 11.

Skumringsverdien regnes ut på følgende måte:

Objektivets diameter multiplisert med forstørrelse og så tar en roten av dette tallet. Dette er da SKUMRINGSVERDIEN.

Eks.: Objektiv diameter 32 mm forstørrelse. 4 x = 4x32 = 128. Roten av 128 = ca. 11,3 = skumringsverdi.

Eks.: Objektiv 56 mm forstørrelse. 8 x = 8x56 = 448. Roten av 448 = 21,17 = skumringsverdi.

Vi ser her at forstørrelsen er av avgjørende betydning for skumringsverdien.

Jada, men selv om trådstarter skriver skumringsverdi, mener han geometrisk lysstyrke med det regnestykke. Disse to begrepene er ikke det samme.

Begge begrepene er beskrevet her:

http://www.kikkertspesialisten.no/Customers/ks/documents/Tester/kikkertt.pdf

Skumringsverdi har jeg hørt om før, men jeg får ikke helt tak i hva dette begrepet skal brukes til.

F.eks. hvis jeg skal velge mellom to av mine kikkerter for å bedrive litt (ulovlig? ) måneskinnsjakt:

Bushnell Elite 4200 6-24*50, Skumringsverdi 24*50=1200, roten = 34,64.

Swarovski PV 1,5-6*42, Skumringsverdi 6*42=252, roten = 15,87.

Nøyaktig hva er det disse tallene skal fortelle meg?

Kan tallene fortelle meg noe særlig på egen hånd, eller må man ta flere ting med i beregningen?

(Forøvrig så vil jeg velge Swaroen fordi den har best optikk.)

Du er inne på noe viktig, Grimm. Skumringsverdi er ett av de mange veiledende teoretiske tallene som sier oss en del, men som lett kan bli veldig misvisende hvis tallet brukes ukritisk og uten å vite hvilke begrensninger som gjelder. La meg ta et eksempel, Bushnell 6-24*40 kontra Meopta 4-16x44 kontra Swarovski 2.5-10x56, alle satt på maks forstørrelse:

Bushnell: 24·40=960, 960^½ = 31.0

Meopta: 16·44=704, 704^½ = 26.5

Swarovski: 10·56=560; 560^½ = 23.7

Her ser vi at Bushnell har den klart høyeste skumringsverdien, og man skulle tro at den ville vært den beste i dårlig lys. Men vi har jo diskutert utgangspupill mange ganger før her på forumet, og vi vet at hvis utgangspupillen er mindre enn øyets pupill vil vi får et mørkt siktebilde med lite kontrast. Det er som kjent ikke særlig gunstig i dårlig lys. La oss se på utgangspupillen:

Bushnell: 40mm/24=1.7mm

Meopta: 44mm/16=2.75mm

Swarovski: 56mm/10=5.6mm

Det er ikke særlig tvil om hvilket kikkertsikte jeg ville valgt for skumrings- og måneskinnsjakt. Det er selvsagt det siktet som viser seg å ha den dårligste skumringsverdien i denne sammenligningen. Skumringsverditallet forteller oss at høy forstørrelse og stor lysåpning er bra for skyting i dårlig lys, men det forteller oss ikke at høy forstørrelse er lite verdt hvis utgangspupillen er for liten.

Hvis vi derimot hadde tatt med en Zeiss 6-24x72 skrudd til 13x i sammenligningen ville den fått en skumringsverdi på (13·72)^½ = 30.6 (mao. like høy som Bushnellen) og en utgangspupill på 72mm/13=5.5mm (mao. like stor som Swaroen). Nå sammenligner vi skumringsverdi ved samme utgangspupill, og da skal dette kikkertsiktet i teorien gruse Swaroen i dårlig lys. Det er vel muligens noen her på forumet som kan være villig til å skrive under på det?

Zeiss med 72 lysåpning går nok utenpå det meste. Jeg har sammenlignet med zeiss 8x56, og det er merkbar forskjell.

Jeg har en litt mer praktisk tilnærming til kikkerters mørkeegenskaper, det trengs en stor frontlinse for å samle inn nok lys, optikken må så kunne levere lyset til øyet på en måte som øyet kan utnytte. Det betyr god kvalitet på linsene og en forstørrelse som passer med frontlinsen slik at utgangspupillen passer til øyet.

Skumringsverdien er for teoretisk, og det ser ut som tallet nærmest er et mål for hvor mye lys utgangspupillen får pr arealenhet. Multipliserer vi skumringsverdien med arelaet av utgangspupillen vil vi få et tall som muligens ligger nærmere virkeligheten slik øyet oppfatter det. (Vil gjelde opp til utgangspupill på 7-8 mm) Men dette er jo enda mer teoretisk spekulasjon, derfor, gjør det enkelt - prøv i praksis.

gjør d enkelt.. å prøve optikk i praksis er jo inmari vanskelig jo... Sammenligner du di forskjellige verdiene på "papiret" så får du sammenlignet 1000ggr fler en om du kjører runt på forskjellige butikker her og der.. Det som teller er jo å teste optikk parallellt med hverandre i det samme lyset.

Zeiss 72mm har jeg aldrig holdt i så jeg skall ikkje si noe som helst om den, men jeg var nært å kjøpe meg den i forrige uka, sluttet på en 56mm i stedet

Må se t di praktiske aspektene også.. dyrere montasjer ovs.

...gjør det enkelt - prøv i praksis...

Helt enig med kruttlysten. Å prøve i praksis er egentlig det vanskeligste som finnes. Det er når man har lyst til å kjøpe noe nytt, man ønsker å finne ut hva man skal velge å kjøpe. Og det er fundamentalt vanskelig å prøve noe man ikke har.

De færreste har penger til å kjøpe alle de modellene som valget står imellom, for så å finne nok dager til innskyting og nok jaktdager med nok skuddsjanser til å føle at man har fått brukt alle i praksis. Nei, valget blir basert på å få låne/teste kameraters utstyr, høre på andres erfarigner, lese tester og sammenlikne spesifikasjoner. Problemet er ofte hvordan man skal vektlegge informasjon. butikkselgeren vil alltid selge det som man tjener mest penger på. Kammeratene vil sjelden innrømme at det de har, ikke holder mål. De har stort sett bare erfaring med det de har selv.

Som Kruttlysten skriver, teoretisk er det overkommelig å få teste alt.