Dato/klokkeslett: 27 Nov 2014, 16:01

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]




Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 5 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Artikkel om skytterlagskrutt, oppdatert 8.12.2010
InnleggSkrevet: 28 Apr 2009, 00:26 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 08 Des 2007, 14:33
Bosted: Nomade
Skytterlagskrutt, alle har hørt om det, men hva er det?

Som tung bruker av div skytterlagskrutt de siste 20 årene har jeg funnet ut en del om slike krutt. Jeg har blitt oppfordra til å skrive litt om emnet.

Før folk leser artikkelen vil jeg understreke følgende:

1) Jeg tar ingen ansvar for bruk av ladedata som står skrevet i artikkelen, de er nevnt som eksempel å er ikke nødvendigvis trygge i ditt våpen og med din kruttlot.
2) Skytterlagskrutt varierer i brennhastighet fra lot til lot. Det fører til at om noen har en lott som er ekstremt kjapp, kan det medføre problemer om man blindt bruker ladedata utarbeidet for en tregere lot.
3) Ladedata på boksen for skytterlagskrutt er ofte heftige greier. De max data som er på boksen(spesielt 6,5 data) er ofte høyere trykkmessig enn ladedata for andre krutt i samme kaliber. Dette kan føre til at man ved å vurdere krutt mot hverandre kan få et feil bilde, å tro skytterlagskrutt er tregere enn det egentlig er.
4) Jeg tar fortsatt ingen ansvar for ladedata som står skrevet i artikkelen, jeg tar heller ikke ansvar for ladedata noen utarbeider på grunnlag avartikkelen.
5) De som er ferske hjemmeladere, anbefaler jeg å bruke krutt de har oppgitte ladedata for, dvs man kan bruke skytterlagskrutt til 6,5X55 og 308win, men andre kalibre fins det mye annet bra krutt man kan bruke uten å måtte lage seg ladedata selv.
6) Les artikkelen som det den er, en liten sak om skytterlagskrutt skrevet av en amatør. Det betyr at det kan være ting jeg har misforstått, det kan være sammenligninger som andre er uenige i, osv.
7) Husk at skytterlagskrutt varierer fra lot til lot. Derfor må man vise forsiktighet ved bytte av lot.
8.) All hjemmeladning skjer på eget ansvar, men vær forsiktig. Det vokser ikke ut nye fingre om de du har går i lufta i et gnistregn....
9) Kos dere med artikkelen.



Skytterlagskrutt, hva er det?

Kort sagt kan man si at både Norma og RA sitt skytterlagskrutt er krutt som er produsert på Bofors.
Det hevdes at krutt fra Bofors som ikke har samme egenskaper som for eksempel Norma 200,201, 202, 203B, 204, MRP og MRP2(heretter kalt Normas 200/MRP serie) blir klassifisert som for eksempel skytterlagskrutt.
Det man da kan ta utgangspunkt i, er at dette kruttet har ganske mange av de samme egenskapene Normas 200/MRP serie, men det er i hovedsak 3 ting som skiller disse seriene med krutt fra hverandre:

1) Pris.

2) Navn.

3) Det faktum at skytterlagskrutt ikke nødvendigvis er likt fra lot til lot.


1) Går jeg ikke videre inn på.

2) Navn på krutt:
For ordens skyld, RA(Raufoss) har tidligere kalt sitt skytterlagskrutt RP foran tallbenevnelsen, men de siste årene har de gått over til å kalle kruttet RA, mens Norma kan ha tilsvarende krutt med Norma foran tallbenevnelsen. Derfor blir ”samme krutt” omtalt som for eksempel RA11/Norma 11/RP11.
Det at kruttet selges som RA 4 og Norma 4 er bare merkevare. begge kruttene kunne vært solgt som "Bofors RP 4" men Norma og RA selger de under hvert sitt "brand".

Navnene skal jeg gå gjennom, å finne ut hvilket ”vanlig" krutt det omtrent tilsvarer, finne ut hvor de hører hjemme i forhold til en del kjente krutt hvor man har ladedata for de fleste kalibre.
Jeg har etter hvert kommet fram til en redigert liste over skytterlagskrutt for mitt eget bruk. om noen er uenige, kom med innspill.

tillater å sitere litt fra Bamrud (siden han igjen tidligere har sakset en del om skytterlagskrutt fra meg ) "Her brukes det et tegn som er mer riktig enn = det er ~(tilnærmet lik)
Skytterlagskruttet kan variere ganske mye i brennhastighet fra lot til lot på begge sider av brennhastighets skala. Derfor bare tilnærmet lik. Så nær som, uten å være det..."

Jeg har dermed gleden av å presentere min-foreløbige-skytterlagskrutt-brennhastighets-sammenlignings-liste :Jeg har sett litt på flere kruttloter det siste året. Har også sett litt på det jeg har sett på kammeret det siste året å prøvd oppdatere lista litt.



Høggerns omtrentlige skytterlags brenhastighets sammenlignings liste:

RA11/Norma11/RP11 ~Norma 203B
(Men husk at selv om RA11/N11 har vært i nærheten av 203B som igjen er ganske likt N150 på de siste lotene jeg har sett, så har tidligere loter vært tydelig kjappere, de har ligget mellom N135-N140 og i nærheten av N202. Derfor tør jeg ikke sette et likhetstegn mellom RA11/norma11 og N203B pga at gamle loter tydelig var mye kjappere enn dagens.)

RA NC96M/NC96M-NT ~ N150

ODIN krutt ~ N150 (kanskje en smule tregere enn N150, kan nærme seg N550)

RA10 ~ Norma 19 ~ Norma URP (ligger i samme området som Vihtavuori N550 også)

RA4/Norma 4/ RP 4 ~ Norma 204 (ligger i samme området som Vihtavuori N160 også)

Norma 5/ Raufoss NC 100 ~ et sted mellom Norma 204, Vihtavuori N-160, og MRP

RA15/Norma 15/RP 15 ~ Norma MRP (ligger i samme området som Vihtavuori N560 også)


(Denne lista har jeg hatt i mange år, den har med jevne mellomrom blitt endret da det har dukket opp nye krutt å sammenligne med, å det har dukket opp en del nye skyterlagskrutt. Lista er også åpen for redigering, og den er ikke absolutt og statisk. Bruk den kun som et utgangspunkt, ikke bruk den til å lage ladedata uten videre.)



3) Lotvariasjon.
Først må jeg definere et par ord jeg bruker videre å som gjør at jeg ikke trenger bruke mange ord om igjen og om igjen:
”Lot” er et parti. En lot er som oftest så lik som mulig, men ikke nødvendigvis lik en annen lot.
”Egenskaper” er i denne sammenhengen kruttets egenskaper. Krutt kan ha forskjellige egenskaper, noen av disse er brennhastighet, fyllingsgrad, vekt/volum forhold, og mange flere. Disse variablene gjør at krutt ikke nødvendigvis har like egenskaper fra lot til lot.



Hvordan lages krutt?
Jeg fikk kruttproduksjon og hva som ble klassifisert som hva forklart litt forenkla engang:
"Krutt lages i store partier av gangen. Et slikt parti kalles en "lot". Selv
om man følger samme oppskrift og jobber for å få hvert nytt parti så likt det forrige som mulig, vil det alltid være små variasjoner i egenskaper fra lot til lot." Dette fører til at de forskjellige lotene ikke nødvendigvis blir 100% like i egenskaper selv om det hadde vært det mest optimale.

Det lages mange loter krutt på Bofors. Disse blir testa for forskjellige egenskaper. Kun de lotene som holder så å si 100% like egenskaper som spesifikasjonene for Normas 200/MRP serie blir solgt som det. Resten blir enten brukt til ammunisjonsproduksjon, selges under andre merker, eller blir skytterlagskrutt. Du skal nemlig kunne bruke samme ladedata til for eksempel N204 fra -88 -98 og 2008 uten noen problemer. Det kan kanskje forklare prisen på Normas 200/MRP serie?

Egentlig har ingenting "gått galt" når kruttet er blitt produsert. det er bare slik at Normas 200/MRP serie har mye strengere krav til likhet i egenskaper fra lot til lot enn noe annet krutt jeg vet om. Dvs alt annet krutt enn det som passer akkurat innenfor spesifikasjoner for Norma 200/MRP serien blir skytterlagskrutt eller selges under andre navn. (Bofors krutt selges under mange merke navn, men det er vanligvis kun Normas 200/MRP serie som fremheves for sin jevnhet)

”Alle vet” at skytterlagskrutt varierer fra lot til lot, dette løser leverandøren med å klistre ladedata på boksen for den aktuelle lot'en. Dette er vel og bra for de som lader de kalibrene som er standard i DFS. Men akkurat dette fører til en del komplikasjoner om man ikke skal lade for det kaliberet det står oppgitt ladedata på boksen for. De ladedata som står på boksen er som oftest for 6,5X55, men på et av kruttene (RA11/Norma11) står det ladedata for 308win.
For eksempel på et krutt som RA11 har jeg sett 2 forskjellige kruttlot'er hvor maxladning for samme kule varierte med over 3 grs. Den ene krutt lot’en hadde ladedata som omtrent tilsvarte N135, mens den andre hadde ladedata som var tregere enn N140(kanskje nesten på N150 nivå) slike ting kan gjøre at dersom man bruker slike krutt uten å følge med på oppgitte ladedata kan man risikere å lade skumle patroner. Tenk deg at du har utarbeidet en ”trygg ladning” med den spesifikke kruttlot’en som var nesten på N150 nivå, så bytter du til den lot'en som er omtrent på N135 nivå uten å ofre det en tanke……. Da er den trygge ladningen kanskje ikke så trygg mer.
Måten å løse dette på, er at man må nok utarbeide ladedata til en viss grad på nytt. Dvs gå ned til startladning og jobbe seg oppover. Man må i alle fall redusere ladningen prosentvis lik endringen mellom lot’ene, dette kan være risky buisness, så jeg anbefaler å lage ladedata på nytt.



Hvordan finne ladedata for skytterlagskrutt?

Det er ofte noen stiller spørsmålene om brennhastighet og ladedata. Noen spørsmål kan være enkle å svare på. Andre kan være vanskeligere.
Det man altså må finne ut, er hvordan ladedata for den lot’en skytterlagskrutt man ønsker bruke, er med en kuletype, så må man finne tilsvarende ladning i ladetabeller for tilsvarende kule.
Eksempel: om jeg har en lot NC96M hvor max ladning for 9 grams HPBT kule i 6,5X55 er på 40 grs, (800 msek) da slår jeg for eksempel opp i Vihtavuoris ladetabell og ser at krutt med omtrent samme max ladning(40 grs) for 9 grams HPBT kule i 6,5X55 blir N150(max fra 38,4 til 39,4grs avhengig av kuletype). Her finner jeg da ut at denne lot’en med NC96M er bittelitt tregere enn N150. Dvs at om jeg går ut fra N150 ladedata, og begynner på startladning og jobber meg opp mot max, så er jeg sannsynligvis på trygg grunn.
Dette kruttet skulle jeg bruke til å lade 155 Sierra MK i 308win med, så jeg sjekka i tabellen, fant startladning for den aktuelle kula og det aktuelle kaliber for N150, den lå på 41 grs, og maxladning lå på 46,5 grs. Jeg begynte på 42 grs, ladet meg med 1 grs intervall opp til 46 grs. Da begynte trykktegnene komme, selv om det enda var 0,5 grs opp til oppgitt max, å mine beregninger i 6,5 var at kruttet var bittelitt tregere enn N150, så viste det seg at jeg måtte stoppe litt før max i det våpenet. Hastigheta stemte forresten forbausende godt med hastigheter for N150.

Nytt eksempel: en kompis skal lade 300 winmag med 200 grs kuler, hvilket skytterlagskrutt? Her vet jeg av erfaring at N15 er kruttet vi kan bruke, så det kjøper vi. Så kommer spørsmålet; hvilke ladedata skal jeg bruke?
Om jeg da ser på ladedata oppgitt på boksen, ser jeg at max ladning for 9 grams HPBT kule i 6,5X55 er på 48 grs (850 msek), så vet jeg at den lot’en N15 han har fått tak i ligger i området mellom MRP og N560. Da ville jeg anbefalt hjemmeladeren å bruke startdata for MRP eller N560 i kaliberet hans, men ikke uten videre gå høyere enn oppgitt max for MRP eller N560 med den kula osv i det kaliberet.
I følge mine notater er 62 grs startladning og 70 grs maxladning med N560, mens 66 grs er startladning og 72grs er maxladning med MRP for en 200 grs kule i 300 winmag.(Dette blir også bekreftet når jeg blar i ladedata fra Vihtavuori og Norma for den aktuelle kula og det aktuelle kaliber) Her ville jeg anbefalt og begynt på ca 65 grs og jobbe seg opp med 1 grs intervaller mot max, som er ca 70grs, å se på trykktegn osv. Selvfølgelig stopper man om noe begynner vise at man plutselig får høyt trykk.

Dette er forresten et råd som gjelder all hjemmelading. Begynn på startladning og jobb deg opp mot max, stopp om du får tegn som sier du har begynt få for høyt trykk!

Personlig mener jeg at skytterlagskrutt ikke er noe man ukritisk skal bruke i kalibre man ikke har ladedata i. De ladere som ikke har kunnskaper til å se trykktegn og gjenkjenne dem, bør kanskje heller bruke krutt man har oppgitte ladedata for.
De som har trykkmåle utstyr, eller er våken og klarer å bruke mikrometer til å måle trykkring, kan sikkert i enkelte tilfeller gå over max ladedata i tabellene. Men dette er ikke noe jeg anbefaler folk å gjøre uten at man har en god del peiling på hjemmelading.



Andre bofors produserte krutt:
Det siste året har jeg brukt litt Rhino krutt, å videre lest litt om Rhinokrutt og andre krutt produsert på Bofors. Jeg har fått spørsmål om Rhinokrutt og sett endel spørsmål her på kammeret om Rhinokrutt det siste året. Videre er det et par utenlandske krutt man innimellom finner ladedata på, disse kruttene har sine brødre fra bofors som man får tak i her i landet. Tar derfor litt om dette med her. Dette er liste fra boka "Alt om krut og lite til" av Sven-Eric Johanson.

Norma 200 ~ Rhino 9 ~ Rottweil 901
Norma 201 ~ Rhino 11 ~ Rottweil 902
Norma 202 ~ Rhino 14
Norma 203B ~ Rhino 15 ~ Alliant reloader 15 (~Norma 11, RA11, RP11)
Norma URP ~ Rhino 17 (~ Norma 19 og RA10)
Norma 204 ~ Rhino 18~ Rottweil 904 (~Norma 4 og RA 4)
Rottweil R905 ~ Rhino 20 ~ RP 5(~RA 5/norma 5 som tidligere ble solgt som skytterlagskrutt)
Rhino 22 ~ Norma MRP ~ Alliant reloader 22 (~RA 15/Norma 15)
Rhino 30 ~ Norma MRP2


Her har jeg testa Rhino 9 og Rhino 22 og funnet ut at de ligger omtrent der tabellen sier i brennhastighet. De andre kruttene er bare en "oppramsing" fra tabellen i boka.

Og om vi har noen svenske venner, mener jeg at dette skal stemme for
svenske ”skyttekrut”:
RA4/Norma 4 ~ skyttekrutt 1214
RA11/Norma 11~skyttekrutt 1211
RP5/Norma 5 ~skyttekrutt 1225
RA15/Norma 15 ~skyttekrutt 1230




Småting som kan være greit å huske:
Det som er litt viktig å tenke på er at for eksempel har krutt med betegnelsen "RP11" hatt stor variasjon i ladevekt i løpet av de 15 årene jeg har brukt slikt krutt. Det kan virke som kruttet er blitt "noe tregere med årene". Men dette gjør at de som skal lade med skytterlagskrutt må se på ladedata på boksen når de skal lade. Dersom man får tak i en boks fra 1994 så kan denne ha en mye kjappere brennhastighet enn en boks fra 2004 har.

Altså må man huske på at lotvariasjon kan være betydelig på skytterlagskrutt. Dette kan gjelde flere typer, men jeg har sett spesielt stor lotvariasjon på RP11/RA11/N11 å derfor nevner jeg spesielt dette kruttet.

Mitt råd er at om man skal bruke masse tid på å finne sin "godladning med skytterlagskrutt" bør det være med en kruttlot man har litt av. Ellers kan man risikere måtte gjøre samme jobben nestegang man kjøper krutt.


Tilslutt vil jeg si:
Dette er bare en innføring i hvordan man kan bruke skytterlagskrutt og eventuelt finne fram ladedata. Ikke bruk ladedata fra noen av eksemplene mine. Jeg tar ikke ansvar for bruk av data skrevet i denne artikkelen. Husk på at all lading skjer på eget ansvar.

_________________
:)


Sist endret av høggern den 20 Okt 2011, 13:55, endret 6 ganger.

Topp
 Profil  
Skriv svar 
 Innleggets emne: Re: Artikkel om skytterlagskrutt, oppdatert 8.12.2010
InnleggSkrevet: 09 Des 2010, 00:19 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 08 Des 2007, 14:33
Bosted: Nomade
Hei
Har oppdatert og skrevet sammen denne artikkelen til ett inlegg istedefor 5-6 innlegg som det var før. Håper den kan brukes til oppslag for enkelte.

_________________
:)


Topp
 Profil  
Skriv svar 
 Innleggets emne: Re: Artikkel om skytterlagskrutt, oppdatert 8.12.2010
InnleggSkrevet: 01 Jan 2013, 12:04 
Avlogget

Registrert: 16 Nov 2009, 22:41
Takk for grundig og veldig solid info! Gull verdt for mange av oss!


Topp
 Profil  
Skriv svar 
 Innleggets emne: Re: Artikkel om skytterlagskrutt, oppdatert 8.12.2010
InnleggSkrevet: 08 Apr 2013, 14:58 
Avlogget

Registrert: 09 Des 2007, 21:02
Bosted: I Hedmarks dype skoger, Løten
Meget bra


Topp
 Profil  
Skriv svar 
 Innleggets emne: Re: Artikkel om skytterlagskrutt, oppdatert 8.12.2010
InnleggSkrevet: 08 Apr 2013, 15:40 
Avlogget

Registrert: 23 Des 2007, 23:43
Bosted: Nord Østerdal
Dette var meget bra 'høggern' og en viktig info til mange :D

_________________
Cal. 17 REM til 338 WM . PSE X-Forse AXE .
DFS , NSF , NJBF .


Topp
 Profil  
Skriv svar 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 5 innlegg ] 

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 3 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
phpBB.no - Norsk phpBB-support
[ Time : 0.055s | 17 Queries | GZIP : Off ]