I flere år hadde jeg en fast post ved et jorde, var det jakttid og månelys satt jeg der. I ene kanten av jordet står det en stubbe, litt skev og med noen kvister på. Hjernen vet at det er en stubbe; like forb... ble den til en hjort når lyset ble svakt, og hjernen ga ikke slipp på den tanken før den var sjekket med håndkikkerten. Kveld etter kveld.
En annen situasjon hvor hjernen kobler ut jeg vet er veldig vanlig; du er ute å kjører bil, gjerne landevei eller en annen "kjedelig" strekning. Hjernen lar autopiloten ta over, du kjører feilfritt, holder fartsgrensa og alt det der. Men du vil mangle minne om detaljer om det meste langs denne veien.