Trekke eiendom ut av jaktlag?

[Rausheim]

Hei der godtfolk!

 

Har en eiendom på "normal størrelse" i forhold til andre grunneiere her som vi overtok for ikke så mange år siden. Her er det allerede et godt etablert jaktlag som også denne eiendommen er med i regningen av kvoter(elg/hjort) som selvfølgelig har sine egne regler. Jeg spurte noen av de som er med om jeg selv kunne bli med som skytter, her var det nei fordi det var noe loddtrekning og greier som ble gjort for noen uker siden. Ok, fair enough til en viss grad. På toppen av det hele har de den typiske "du må gå som jager 1/2 år først" (tror jeg det var det de sa, jeg ble litt giret så ikke alt jeg husker) og noe vås om nye jegere. Flott å bli servert når man eier en av de største eiendommene på nabolaget hvor man allerede har alle rettigheter og har jaktet der siden man var en pjokk.

 

Er ikke på noen måte desperat etter å få plass på et jaktlag som skytter siden jeg allerede har det, men er prinsippet. Den delen med loddtrekning kan jeg som nevnt kjøpe til en viss grad siden det er begrenset med plass og veldig liten kvote, men kravet om å gå som jager er uaktuelt for min del pga en tjenesteskade i kneet. At "nye" folk får et slikt krav fordi det er ukjent terreng og slikt er heller ikke dumt, men disse skogene tilbrakte jeg også mye av min barndom i og kjenner til (Derfor jeg vet at man skal være ganske sprek for å labbe der ).

 

Hva slags rettigheter kan jeg som grunneier slå i bordet med?

Så er spørsmålene, jeg kan vel nekte dem adgang på min eiendom i jaktøyemed og trekke eiendommen ut av det jaktlaget slik at de mister en del mål? Er det for sent å gjøre noe nå i år?

Kan jeg eventuelt føre dette arealet over på min større eiendom som er på det andre jaktlaget (samme vald) til neste år?

[00000]

Dette tar du opp på neste møte i grunneierlaget. Der får du svarene på spørsmålene dine. Noen grunneierlag har medlemsplikt bestemt av Jordskifteretten, andre har frivillig medlemskap.

[Jibrag]

Kan jeg eventuelt føre dette arealet over på min større eiendom som er på det andre jaktlaget (samme vald) til neste år?

 

Det normale i slike tilfeller er at jaktfeltene er medlem av storvaldet, og hver grunneier forholder seg til medlemsskap i jaktfeltet. Dermed kan hver grunneier, etter avtale med jaktfeltene, selv velge hvor han/hun er medlem - med forutsetning av at det ikke skapes "ulogiske" grenser som igjen gjør jakta mindre effektiv. I spesielle tilfeller kan det til og med gjøres avtaler slik at man "byttelåner" areal uavhengig av eiendomsgrenser, likt mot likt, slik at grunneiere kan være medlem i de jaktfeltene de føler seg tilknyttet.

 

Hos oss bruker svaret i slike tilfeller være at dette må jaktfeltene og grunneierne bli enige om seg i mellom, mens storvaldets rolle (styret) er å sørge for at jaktfeltsgrensene blir rasjonelle. I så tilfelle er det i praksis en utmelding (fra ett jaktfelt) og innmelding (til et annet) av gårds/bruksnummer som er hele greia.

 

Eksempel på lite rasjonelle grenser: Min eiendom deles av E6/jernbane der "hovedbølet" ligger øst for E6 og 120 daa innjord + 20 daa brattlendt utmark ligger vest for E6. Grensa mellom to jaktfelt er E6, men jeg kunne sikkert kreve å få hele arealet mitt inn i ett jaktfelt (vest for E6 betales utbytte for innmark/utmark 1:1, øst for E6 1:4, så det er en viss økonomisk ulempe også). Men dette ville føre til at jaktlaget vest for E6 mistet posteringsmulighet mot E6, og jaktlaget øst for E6 aldri kunne fått jakta dette arealet uansett.

 

Så inntil videre får jeg nøye meg med at jeg får kaffeservering og kveruleringsrettigheter på to årsmøter i stedet for ett.

 

Dessverre er det også slik mange steder at det er flere jaktinteresserte grunneiere enn kvote på f.eks rådyr, og derfor er det en del grunneiere som ikke får jaktkort hvert år. Men slikt kan også tas opp i årsmøter, f.eks at de som ikke får tildelt kort ett år deltar i trekninga med 2 "lodd" neste år, eller at de som ikke får ett år er garantert kort neste år mens det trekkes mellom de som hadde kort foregående år. Fordelen i så måte med å ha eiendom i flere jaktfelt, er selvsagt at en er med på flere trekninger...

 

Hva slags rettigheter kan jeg som grunneier slå i bordet med?

 

Viltlovens §27 er ganske entydig: "Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov og i forskrifter gitt i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst." og i tillegg §28: "Fremleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra den som har jaktretten etter § 27."

 

Et medlemsskap i grunneierlag/jaktfelt er i praksis et slikt samtykke.

[SofaBamse]

Uavhengig av jaktrett: Om jeg hadde to teiger som lå inntil hverandre, ville jeg slått de sammen. Mulig det er bare jeg som har langt fremskreden (dog meget selektiv) ordenssans.