Tessak fra Gudbrandsdalen

[ToreE]

Denne Tessaken kom fra samme arveoppgjør som underoffiserssabelen. Den stammer fra området rundt Vågå der familien til avdødes kone kom fra.

 

 

 

 

[Kammerherren]

Nok et flott blankvåpen du kom over der ja, hold godt fast i det!

[Trond]

Bare så det er sagt, jeg er ingen stor autoritet på tessaker, selv om jeg har noen. Men dette er da vitterlig ikke en tessak? Klingen kan muligens være en tessak klinge, men bildene er for dårlige til å kunne avgjøre det. En slik knapp har, meg bekjent, aldri sittet på en tessak. Og kurven rundt grepet? Hvor er den blitt av?

 

Jeg har laget en nettside med tegninger av de vanligste tessak typene og kan ikke se at denne faller innunder noen av dem: http://norskevaapen.no/?p=1776. Beklager å være så negativ og særlig nå rett før jul, men...

 

Hva dette så til syvende og sist er? Det er mulig at det kan være restene etter en tessak, med kurven fjernet og knappen byttet til noe som kanskje kan være en rapir- eller soldatkordeknapp. Men med litt flere og mye bedre bilder tror jeg at det langt på vei skulle være mulig å oppklare dette.

[ToreE]

Jeg skal ikke gå inn i noen diskusjon om dette er en tessak eller ikke. Navnet fikk jeg fra en person på et annet forum. Men at det stammer fra Gudbrandsdalen vet jeg. Og at det er gammelt vet jeg også, da det var arvegods fra oldefar til avdødes kone, nevnt i testamentet.

Dette skulle følge gården i Vågå, og gikk til eldste sønn som da ble hennes bestefar.

 

Men, det har de samme markeringene, (bumerke/produsentmerke) som finnes på et eller to av de på Digitalmuseum. Samt noen prikker. Jeg ble fortalt at oldefar til avdødes kone brukte det som ildrake, og det tror jeg forklarer fargeforskjellen på fremtre del an sabelen/sverdet.

[blaser93]

Ingen tvil om at våpenet er gammelt, men jeg tror som Trond at det kan være sammensatt av ulike deler. Knappen og grepet virker å være fra en soldatkårde, kanskje fra en svensk "Komissvarja" 1685, som også ble brukt i Norge. I så fall bør det være et hull på knappen hvor den opprinnelige parerbøyla var tappet inn. Parerbøylen på denne ser ut som den er "hjemmesmidd". Klingen kan nok godt være fra en tessak, men den kan like gjerne være en sabelklinge fra rundt slutten av 1600-tallet, fra en såkalt Schwedensabel. Har den noen runde "prikker" og noen linjer som danner noe som er ut som en ulv ( Passau-ulv), vil jeg tro det er en slik klinge.

Men når det er sagt, så er jo det at våpenet har kjent proveniens så langt tilbake med på å gjøre det interessant, i hvertfall for deg.

[Trond]

Bildene er for dårlige til å komme med en fundamentert konklusjon (prøv å ta nye bilder uten en hvit bakgrunn, da vil det antagelig fremkomme flere detaljer. Ta også et bilde av grepet bittelitt nedenfra hvor det jeg antar at er en skjell er tydeligst mulig).

 

Knappen har nitteknapp, noe verken M1701, den svenske M1685 eller den tyske Schwedensabel hadde, såvidt jeg husker (er på hytten uten litteratur). Jeg tror at knappen antagelig er fra tidlig 1700-tall. Grepet kan være et modifisert M1705 soldatkordegrep av den jernfestede typen, men i såfall med feil knapp og antagelig feil klinge. Jeg mangler den jernfestede M1705 soldatkorden i samlingen min, men har den messingfestede i originalutgave samt en i tiden ombygget 1600-talls grenadersabel til en M1705 look-alike (moter skulle følges og penger skulle spares): http://norskevaapen.no/?p=883 - og denne har en viss nitteknapp.

 

Dersom det viser seg å være en jernfestet M1705 soldatkorde, er dette fortsatt et meget spennende våpen! Men noen tessak har det nok aldri vært i utgangspunktet.

 

Venter spendt på bedre bilder.

[ToreE]

Bilder kommer straks jeg kommer hjem. Hvilken bakgrunn vil være best? Om jeg ikke husker feil så er det to eller tre linjer på klingen med noen prikker. Men jeg kommer tilbake til det.

[Trond]

Legg den på en bakgrunn som er omtrent like mørk som sverdet. Det burde gi det beste resultatet. Naturlig utendørslys med denne bakgrunnen gir det aller beste.

[ToreE]

Da prøver jeg med noen nye bilder.

 

"ulven vises godt på klinga"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[blaser93]

Da har jeg undersøkt i diverse litteratur og tror jeg har funnet ut hva dette er. I boken "Norskbrukte marineblankvåpen" av Arne Melsæter er det beskrevet et objekt som ligner meget på ditt. Det er snakk om en skipshuggert ca 1680. Den har samme grep, knapp, parerplate og parerbøyle. Klingen likner også meget. Så jeg skal ikke lenger påstå et dette er et sammensatt våpen, men heller mot at det faktisk er en Dkn marinehuggert. Så kan man jo lure på hvordan det har havnet så langt fra havet som det går an komme.

[blaser93]

Her er en link til noen huggeerter med samme grepstypen som din

 

https://www.arma-dania.dk/public/timeli ... ditid1=178" target="_blank

[ToreE]

Strålende! Takk skal du ha.

 

JA, en kan lure på hva denne har gjort i Vågå! Dessverre så er alle i den slektsgreina nå gått bort.

 

Men om dette er en skibshuggert så er det jo enda mer spennende.

[Trond]

Et betydelig problem i forbindelse med å identifisere "gamle" våpen (fra før ca 1740 samt like etter flåteranet), og da kanskje særlig blankvåpen fra Norge, var at moter og modeller skulle følges etter beste evne, men penger var det dårlig med. Resultatet var at man i ikke ubetydelig grad tok utgangspunkt i det man hadde og "oppgraderte det". Man tager hva man haver... Et godt eksempel på dette: http://norskevaapen.no/?p=883.

 

 

Bildet viser to sverd fra denne perioden. Sverdet til høyre er en Dragonpallask M1734, mens det til venstre er et sammensurium fra tiden. Parerplaten med bøyler er utvilsomt av samme modell som på sverdet til høyre - M1734, Knappen kommer fra en soldatkorde M1701, klingen er en F4 merket supersjelden M1705 soldatkorde (messinggrepvarianten) erstatningsklinge (Norge fikk noen av disse og jeg har også sett dem brukt på en tessak, klingen er nesten ukjent i Damark). Slike våpen kan være vel så spennende som de modellfestede, men har dessverre en vesentlig lavere samlerverdi.

 

 

Bildet viser fire M1701-varianter. Den øverste har den brede F4 speilmonogram klingen, men er litt sliten. På den annen side har den den opprinnelige originalbalgen i forbausende god stand. Til tross for at den er sliten, er nok denne verdt godt over kr 20 000.

Den neste har den flotteste F4 klingen jeg noensinne har sett av M1701, men den er skåret ned og påmontert et 1600-talls Schwedendegen grep. Et virkelig flott sådan. Dette er antagelig en etterlevning fra etter flåteranet og til tross for superkvalitet på såvel klinge som grep, er verdien dessverre relativt beskjeden, neppe over kr 10 000.

Den tredje ovenfra er av alle rare ting utstyrt med noe som kan se ut som en tidlig 1600-talls rapirklinge. Våpenet er i fantastisk god stand, men verdien overstiger neppe 10-12 000 i og med at det er en sammensetning.

Den siste er en "original" M1701, men med en "original" erstatningsklinge uten speilmonogrammet. Klingelengden, -bredden og standen på sverdet gjør nok at denne er verdt i overkant av kr 15 000.

Denne siste er helt klart den kjedeligste av disse fire, men på grunn av stand er den likevel den nest mest verdifulle til tross for erstatningsklingen. Den nest øverste er, etter min mening, så avgjort den mest spennende, den flotteste og den i best stand, samtidig som det er den som er verdt minst av firkløveret. Det er bare slik det er.

 

Men, det er ikke alltid slik, heller - bare for å slå ihjel det ovennevnte. Bildet under viser 4 hirshfänger varianter - i utgangspunktet så godt som det samme våpenet, men med litt forskjellige vrier.

 

 

Den nederste er den opprinnelige og fra dag 1 dødfødte M1801 hirshfängerbajonetten som fikk en relativt kort levetid i og med at den langt på vei var ubrukelig. Den er nesten umulig å få fatt på som bajonett og tilsvarende verdifull. Dermed en av Norges dyreste bajonetter som omsettes så sjeldent at jeg ikke vil driste meg til noen verdiansettelse.

Den neste nederste er ex-bajonettvarianten, et fint, approbert og rimelig sidevåpen til ca kr 3500.

Den nest øverste - Kongsbergvarianten av den danske, som det antagelig bare ble laget 300 av i 1821 - litt forenklet utgave, men verdt 6-7000.

Den øverste, en besynderlig kreasjong. Her har man tatt en nesten flunkende ny M1801 og modifiserer den til en marinehuggert, antagelig like etter flåteranet. Dette er, meg bekjent, for tiden det eneste kjente eksemplaret. Tøihusmuseet kjente ikke til denne. Verdi for denne ikke-approberte varianten? Umulig å si, men utvilsomt mer enn for den approberte nest nederst på siden.

[blaser93]

Flott at Trond gir oss en liten innføring i temaet "Nødvåpen". Sitter selv på en 1791 hirschfenger med skråslipt tupp som enkelte vi påstå er brukt i marinen.

[ToreE]

Strålende Trond. Takk for et innblikk i blankvåpnenes verden.

[ToreE]

Har noen en formening om hva jeg kan få for denne?

[Trond]

Jeg kan ikke gi deg et endelig svar på hva jeg antar at er verdien, den er helt avhengig av tilstand, om det er et opprinnelig eller et sammensatss våpen og ev. når sammensetningen er gjort. Det jeg kan fortelle og som sikkert kan virke såvel ulogisk som noe skuffende, er at norskbrukte marinevåpen er vesentlig mindre verdt enn hærens fra samme tid (utenom marinens Jarmann, kammerladerne og M1843 pistolen), dette til tross for at de hadde langt færre produserte eksemplarer. Det er også svært få samlere av marinevåpen i Norge i forhold til antall samlere av hærens.

 

Det er faktisk engelskmennene som har skylden for dette, enda så rart det kan høres ut. I februar 1945 ble Carl/Karl Johans Vern bombet og mye ble ødelagt. Det som var enda verre, er at hele arkivet forsvant. Det finnes dermed knapt noe informasjon om marinevåpen. Hærmuseet gjorde riktignok en betydelig jobb på 50-, 60- og 70-tallet, men etter dette har all "forskning" vært av privat karakter. Karl Egil Hanevik m.fl. har skrevet om M1843 musketten, tappriflen og pistolen samt M1848 pistolen. Marinens kammerladermodeller, Krag Petersson og nummerserien til marinens Jarmann har lenge vært identifisert, derfor har samlerne vært interessert i disse. Marinens ombygde M1772/34 pistoler og den supersjeldne Kongsberg M1828 og M1828/34 er også noe mange har hørt om, men er, såvidt jeg vet, ikke noe det er skrevet om foreløpig. Resultatet er at disse antagelig ikke verdsettes til tilnærmelsesvis den verdien de ville ha hatt dersom det fantes dokumentasjon. Noen enda litt særere greier, en antagelig Kongsbergprodusert muskett i form av en ca 20 % mindre kopi av den danske M1774 som kan være fra 1818 eller 1819 er så godt som ukjent for de fleste. Marinens Remington med utgangspunkt i 4''' kammerladeren er det heller ikke mange som har hørt om og de prises deretter - lavt.

 

De Kongsbergproduserte blankvåpnene har man ganske god oversikt over, men når det gjelder de eldre er det dessverre stort sett mye kvalifisert synsing og teorier man har å holde seg til - og det er ikke noe samlere liker.

 

Så, konkret til huggerten din. Er det en jern eller en messingknapp? Den ser messing ut på bildene og det skal den ikke være. Det bekrefter i såfall at det er en sammensetning. Under forutsetning av at knappen er i jern: Det er relativt dyp gravrust på klingen, men det er et gøyalt våpen. Med allverdens forbehold, ville jeg verdsette huggerten til kr 6-8 000.

[ToreE]

Takk Trond!

 

Jeg skal finne en magnet og sjekke hva toppen er laget av.

[ToreE]

Da har jeg fått tak i en magnet, og det er solid jern.

 

Jeg har også klart å grave fram mer info. Familien hadde hele tiden en eller annen som var sjømann. Det var en av utveiene for sønnene på gården. Den tidligere eierens far var bla skipperm, og tjenestegjorde i den Norske Marine. Tippoldefar eller (tipp-tipp) var han som bygde demningen i Theisendammen i Trondheim, derav den andre underoffisersabelen. Der kom han i formidabel krangel med sin far (uekte sønn) angående selve byggingen. Begge var i ingeniørvåpenet.

 

 

 

 

Denne blir solgt når riktig type auksjon finner sted.

[00000]

Denne blir solgt når riktig type auksjon finner sted.

Litt synd egentlig, siden den har en historie og tilknytning til ett sted.

nevnt i testamentet.

Dette skulle følge gården i Vågå, og gikk til eldste sønn som da ble hennes bestefar.

Kanskje gi noen andre i familien en forkjøpsrett?

[Trond]

Det byr på visse problemer å selge noe som har forkjøpsrett på auksjon i Norge...

 

1. Jeg synes ikke at du skal selge et familieklenodie som du nå har nedlagt litt tid med å finne ut mer om. Dersom du ikke er interessert i den selv, kunne du kanskje notere ned det du har funnet ut og pakke dette ned sammen med huggerten med tanke på neste generasjon.

2. Prisen du vil oppnå ved et salg avspeiler neppe den affeksjonsverdi denne huggerten burde ha for familien.

3. Velger du likevel å selge den, ville jeg anbefale svartkrutt.net - markedet (gratis) eller Torget på finn.no. Auksjonshus tar 20 %+ av tilslagspris av selger og legger på 20 %+ til kjøper. F.eks. kr 5000 i tilslag gir dermed gjerne selger snaue kr 4000, mens selger må bebtale drøye kr 6000.

[blaser93]

Har strengt ikke noe med det, men skjønner ikke at du selger våpen som har tilknytning til familien (med mindre du trenger pengene) Selv tror jeg at jeg hadde et følt et ansvar for å ta vare på det for kommende generasjoner. Selv har jeg dessverre ingen våpen med familiær tilknytning, men hadde ikke klart å selge de børsene og blankvåpnene som min far samlet på 70-tallet.

[ToreE]

Nei, det er ikke fra min familie. Jeg ble tilgodesett det i et arveoppgjør hvor jeg ikke var i slekt med arvelater. Så jeg har ingen familiær eller emosjonell tilknytning til det.

[Trond]

Jeg satt meg ned og lette litt i litteraturen og fant en temmelig lik skipshuggert, i Danmark omtalt som M1803.

 

 

Som det fremgår av teksten nederst til høyre, finnes denne i en rekke forskjellige varianter. Men modellåret 1803 forklares dessverre ikke.

[blaser93]

Kay Nilsen har vel bare tatt utgangspunkt i klingens datering. Han "modellfester" den heller ikke i boken sin(legg merke til at han ikke skriver M/ foran) Trådstarter sitt våpen har i hvertfall en eldre klinge. Grepet virker også å være fra en tidlig periode i og med det har tyrkerhodene inntakt.(kan se slik ut på noen av bildene i hvertfall)

[seawolf]

Litt OT, men hva er det som gjør at et blankvåpen blir en huggert (annet enn at det er et våpen brukt i marinesammenheng) ?

 

Husker godt sjørøverbøkene fra barndommen hvor huggerten var i stadig bruk, bla i Skatten på sjørøverøya

Har alltid trodd en huggert var et kort men kraftig blankvåpen tiltenkt kamp i trange situasjoner på dekk.

[Trond]

Klingelengden er gjerne ett av kriteriene. En marinehuggert har sjeldent en klingelengde på mer enn 65 cm da de var beregnet på kamp på meget begrensede områder (et skipsdekk) med mye folk. Marinehuggertene var som oftest også temmelig enkle i forhold til landsoldatenes blankvåpen. Det finnes riktignok korte landsoldatklinger også, f.eks. den såkalte grenadersabel M1753 (som egentlig bare er en infanterisabel) og M1791 hirschfängeren som var en nedskåret M1750 rytterpallask. Men disse to sistnevnte var sekundærvåpen, det var musketten eller riflen som var primærvåpenet.