blaser93

Man skal vel ikke se bort fra at mange av disse tessakker som forefinnes i Norge er importert i nyere tid og aldri har vært kjøpt inn av Christian IV. De dukker jo til stadighet opp på auksjonshus nedover i Europa. Men for all del, fine (og dyre) er de!

Takk for svar. Da blir det nok å bestille en slik.

Noen som vet om denne er den samme som Hellstrømpanna? http://www.netonnet.no/art/hjem-og-frit ... 1973.5918/" target="_blank

Den ligner meget på Glattløpet artillerigevær M1769

Kronet K betyr jo at den er laget ved Kongsberg Våpenfabrikk. Kontrollstempelet JL står for Jens Landmark , kontrolloffiser og deretter direktør for Våpenfabrikken fra 1854. Ut fra merkingen ligner den mye på døllebajonett M/1846 til 18 lødig kammerlader. I så fall er innvendig mål av døllen(hylsa) 22.8 mm og lengden 72 mm, og full lengde 577 mm. Kilder: Hærmuseets merkekatalog fra 1960 og "Døllebajonetten i norsk bruk" av Finn Aarum og Stein Sægrov utgitt av Forvarsmuseet 1983.

Kan se ut som det er et stempel nederst på klinga. I så fall, kan du beskrive det?

Kay Nilsen har vel bare tatt utgangspunkt i klingens datering. Han "modellfester" den heller ikke i boken sin(legg merke til at han ikke skriver M/ foran) Trådstarter sitt våpen har i hvertfall en eldre klinge. Grepet virker også å være fra en tidlig periode i og med det har tyrkerhodene inntakt.(kan se slik ut på noen av bildene i hvertfall)

Har strengt ikke noe med det, men skjønner ikke at du selger våpen som har tilknytning til familien (med mindre du trenger pengene) Selv tror jeg at jeg hadde et følt et ansvar for å ta vare på det for kommende generasjoner. Selv har jeg dessverre ingen våpen med familiær tilknytning, men hadde ikke klart å selge de børsene og blankvåpnene som min far samlet på 70-tallet.

Flott at Trond gir oss en liten innføring i temaet "Nødvåpen". Sitter selv på en 1791 hirschfenger med skråslipt tupp som enkelte vi påstå er brukt i marinen.

Her er en link til noen huggeerter med samme grepstypen som din https://www.arma-dania.dk/public/timeli ... ditid1=178" target="_blank

Da har jeg undersøkt i diverse litteratur og tror jeg har funnet ut hva dette er. I boken "Norskbrukte marineblankvåpen" av Arne Melsæter er det beskrevet et objekt som ligner meget på ditt. Det er snakk om en skipshuggert ca 1680. Den har samme grep, knapp, parerplate og parerbøyle. Klingen likner også meget. Så jeg skal ikke lenger påstå et dette er et sammensatt våpen, men heller mot at det faktisk er en Dkn marinehuggert. Så kan man jo lure på hvordan det har havnet så langt fra havet som det går an komme.

Ingen tvil om at våpenet er gammelt, men jeg tror som Trond at det kan være sammensatt av ulike deler. Knappen og grepet virker å være fra en soldatkårde, kanskje fra en svensk "Komissvarja" 1685, som også ble brukt i Norge. I så fall bør det være et hull på knappen hvor den opprinnelige parerbøyla var tappet inn. Parerbøylen på denne ser ut som den er "hjemmesmidd". Klingen kan nok godt være fra en tessak, men den kan like gjerne være en sabelklinge fra rundt slutten av 1600-tallet, fra en såkalt Schwedensabel. Har den noen runde "prikker" og noen linjer som danner noe som er ut som en ulv ( Passau-ulv), vil jeg tro det er en slik klinge. Men når det er sagt, så er jo det at våpenet har kjent proveniens så langt tilbake med på å gjøre det interessant, i hvertfall for deg.

http://forum.robsoft.nu/viewtopic.php?f ... er+magasin" target="_blank Her står det noe om sluttstykke som sitter fast.

Fikk et tips om å bruke knust avocado for å unngå at de blir tørre. Har ikke prøvd det selv.

Postet dette fornøyelige bildet av et jaktlag på Hadeland, en gang på Sluttstykket. Var en forumbruker der som var i slekt med en på bildet og ønsket en kopi, men mistet kontakten med vedkommende da SL forsvant. Er han her på Kammeret kan han ta kontakt. Jegerne på bildet er fra venstre: Sigurd Taaje(min bestefar), Ansgar Lien, Karsten Rognstadbråten, Aksel Taaje, Ole Rognstadbråten og Erik Ragnhildrud. Legg merke til elghuet på bordet. Dette var vel i de tider det ikke var så mye elg, og man feiret skikkelig når man endelig fikk ihjel en.

Samme problemet som her: viewtopic.php?f=130&t=61258

Takk for svar, da er altså 8.5 mm nok. Det gir da en klaring på 0,6-0,7 mm i forhold til kuledim. Når det gjelder min bekymring for grader innvendig, så er det snakk om smeltet aluminium som bygger seg opp. Men dette fjernes jo enkelt med en rundfil eller lignende i riktig dimensjon.

Noen som vet hva innvendig diameter på demper i kaliber .30 bør være. Målte min til ca 8.5mm og syntes dette virker litt lite med tanke på at det etter mye skyting bygger seg opp grader på bafflene, jfr en annen tråd her.

Vil anbefale "liten skogsyxa" fra Gransfors Bruk. Den har litt mer tyngde og lengre skaft enn de små "speiderøksene" http://www.gransfors.com/htm_sve/produk ... gsyxa.html" target="_blank

Skal ikke kuppe tråden din Trond, men siden vi er inne på hirschfengere så er jo disse tre ganske interessante. Her blir jo nøtta hvor dette grepet er hentet fra. De er selvfølgelig ikke mine.

Denne teorien peker jo mot marinen, men det var kanskje ikke det du mente

Begynner øverst: Jegerhirschfenger M/1791. Forandring av rytterpallask M/1750 foretatt av bøssemaker Kyhl på begynnelsen av 1790-årene. Jegerhirschfenger M/1801 (Frederiksværk?) Siste er jeg litt usikker på modellår, men kan kanskje kalles M/1835. Underoffiserene fikk ihvertfall hisrchfengere som sidevåpen da. Denne er nok muligens produsert ved Kongsberg. Messingblikk på grepet ble brukt da det var billigere enn messingvikling. Ble den også brukt på Jegerrifle M/1821? Når det gjelder avslutningen på spissen til den øverste, så har jeg sett den på noen få utgaver. Den gir meg assosiasjoner til nødvåpnene som ble produsert etter flåteranet 1807. Kan den kanskje også har fungert som "huggert"?

Skjøt et par bevere fra kanoen her om dagen. Den største kunne jeg tenkt å lage en "poor mans grizzly" ut av. Noen tips om hvem som kan ordne det østlandsområdet?

Bildet ble dessverre litt lite, men viser to norskbrukte marineoffisersabler ca 1825. Begge har nakkestykke formet som en delfin og den til venstre har anker på skjedefjæren. De to sablene her er nok litt finere i utførelsen og har elfenben i grepet, samt en klinge med dekor. Det kan det også ha vært på din og eventuelle rester av blånering/forgylling vil man kunne se under skjedefjæren. By rugerno1 at 2010-04-05

Da har jo våpenet kjent proveniens 60 år tilbake og der er bra. Har sett litt i det jeg har av litteratur på området og har funnet endel sabler som ligner i utforming. Disse er fra første halvdel av 1800-tallet og det kan godt tenkes at din er fra samme periode. Den kan neppe ha ligget lenge i grøfta, da den virker å være i fin stand.