Norsk grå elghund.

[Jeger37]

Hei!

Mulig det er andre tråder som kan hjelpe meg med dette, men og lete i det store havet etter den rette dråpen kan bli litt mye.

Derfor startet jeg en ny tråd. Jeg har skaffet meg en Elghund valp som nå snart er 6mnd, vi har hatt noen turer i skogen der ho går løs, men problemet er at ho ikke går fra meg.

Ja jeg har hørt og lset at man bare skal sitte på en stubbe og lese en bok eller to, men hva snakker vi om i tid?

Jeg har sittet på samme plass i 2-3 timer, og ho er fortsatt en skopusser, kanskje 50-60m fra meg og til tider ligger ho ved min side.

Er dette normalt?

Hadde store planer om og trene på innkalling, men det ikke lett når ho ikke går noe sted, selv sliter jeg med tolmodigheten når det gjelder og sitte stille men nå har jeg bestemt meg at dette skal jeg klare.

Finnes det noen lur måte og motivere hunden til og gå litt lenger ut?

Håper det er andre her inne med større erfaring som kan komme med noen tips og råd.

[Truls]

Det kan sikkert være flere årsaker til at hun blir ved deg. Kanskje hun trenger mer tid på å bli trygg ute. Kanskje hun ikke er helt i form. Kanskje dere har gått såpass langt når du setter deg ned og slipper henne, at hun allerede er litt sliten. Vanskelig å si, men generelt synes jeg personlig at folk venter litt for mye litt for tidlig av sine jakthundvalper. Jeg tror bare du er nødt til å gi mer tål. Er det mye snø der du er?

[Wolverine67]

Tålmodighet....Den er fortsatt temmelig ung. Men fortsett å bruk tid i skogen, tryggheten vil komme etter hvert.

[Jeger37]

Hei igjen!

 

Jeg går alderig langt før jeg slipper, så det er nok tid hun trenger tror jeg. Det er ikke noe snø der jeg går.

 

Da hun får noe i nesa får jeg vertfall en bekreftelse på at jaktinstinktet er tilstede, er det en mulighet og gå veldig smått fremover i terrenget for så og sette seg når hun begyner og gre i noe (alt fra lyng til eventuelt spor) ?

Er egentlig ikke bekymret, bare lurer på om dette er normalt i den alderen og hva som er lurt og gjøre.

[rygh88]

Jeg har også neg på ett år i febrar. Han har jeg vært heldig med, for han har altid søkt ut siden jeg begynte og slippe. Jeg bruker mye tid i skogen med hundene mine ifra de er pittesmåe. Tar dem med, så de får leke og utforske verden mens jeg sitter stille og bare gleder meg over den lille skapningen . Når jeg driver jakttrening bruker jeg gps. Og jeg beveger meg så og si hele tiden i terenget, mn forlater aldrig hundens bakspor. For det er når hunden kommer baksporet og ikke finder deg den blir usikker. Tålmodighet lønner seg, og man må bruke mye tid med dem og knytte sterke bånd med hunden .

[Truls]

Du kan forsøke å holde henne i bånd til hun finner noe spennende, og la henne følge på et stykke uten å slippe. Når hun begynner å trekker merkbart i båndet, kan du slippe med litt oppildnende fakter og skryt, og så sette deg ned og se hva som skjer. Ikke gå fra stedet du slipper henne.

Lykke til.

[rygh88]

Du kan forsøke å holde henne i bånd til hun finner noe spennende, og la henne følge på et stykke uten å slippe. Når hun begynner å trekker merkbart i båndet, kan du slippe med litt oppildnende fakter og skryt, og så sette deg ned og se hva som skjer. Ikke gå fra stedet du slipper henne.

Lykke til.

 

Ikke for og kverrulere, mn man bør ikke slippe på støkt elg. Da vill man sjelden stå, iallefal ikke for en uerfaren hund. Også må hunden lære seg att d er den som skal finne elgen og ikke fører. Dette er mine meninger, og noe jeg bruker både på kortfotinger og elghund. Mn andre kan mene d motsatte selvfølgelig , mn d er opp til dem .

[Truls]

Nå dreier det seg først og fremst ikke om å oppnå stålos, men å få hunden til å ta skrittet til å forlate eieren i skogen og bevege seg ut på egen labb. Jeg tror ikke det gjør så mye om elgen er støkket på dette nivået, kanskje det rett og slett kan være en fordel at en valp på seks måneder ikke oppnår kontakt med elgen.

[rygh88]

Mulig d, det var bare d att hunden må forstå at d er den som skal gjøre jobben og ikke du. Bare vær mye i skogen så løsner det nok. De finner ut at det er mye spennende lukter i skogen, og at de må lete etter dem og løse oppgavene selv .

[Streamdip]

Jeg tror du kan ta det med ro.

 

Jeg har selv en NEG på 9 mnd. nå som jeg var en del på skogen med i sommer. Jeg sluttet med dette når vi sporet opp vår første elg tilsammen når han var ca 5,5 mnd. Rundt 7 mnd. alder (i slutten av elgjakta) begynte jeg å slippe med GPS. På første slippet tok vi ut tvillingku etter bare noen hundre meter fra bilen. Vi fikk da en stålos på ca. 10 min. Jeg gjorde imidlertid en generaltabbe med å gå av baksporet for å runde innpå losen i riktig vind. Dette gjorde nok bikkja unødvendig forvirret. Men heldigvis hadde vi ett par elgkontakter til denne dagen uten at det ble los av det. Så jeg håper at det ikke har medført dramatiske konsekvenser.

 

Etter dette har jeg sluppet så ofte jeg har mulighet. "Søkene" går som regel rett utenfor synsvidde, men sjelden mer enn 70 meter. Det betyr at far må gjøre mesteparten av jobben med å finne elg sjøl. Kommer bikkja på ferske spor drar han ut 400-500 meter gjerne flere ganger, og er tydelig gira. Uheldigvis har vi ikke kommet kontollert innpå elg under seinere turer.

 

På siste turen før jul traff jeg på halvbroren som er en drøy mnd. eldre med eier. Halvbroren er fremdeles skopusser...

 

En annen halvbror fra samme kull har med god hjelp fra rutinerte hunder allerede hatt flere loser, og lange påheng.

 

Som flere sier her er det nok bare smøre på med gode lag tålamod. Men slik jeg oppfatter det er det ingenting i veien for at du nå begynner å bevege deg forsiktig gjennom terrenget. Sjøl følger jeg normalt ikke sporloggen til bikkja, men står i ro og venter til han kommer inn før jeg går videre og viser retning. Unntatt når vi forfølger elg naturligvis...

 

Går nå bare å håper på kurant føre ett eller annet sted på østlandet... Tips?

 

Lykke til!

[Jeger37]

Høres jo ikke ut som om jeg bør begyne og bekymre meg så veldig enda, er bare så utolmodig av persjon.

Jeg prøver og gå i skogen så ofte som mulig, etter jul har jeg sluppet ho 2-3 ganger i uken i det samme området i håp om at dette området kjenner ho så vi må utforske mer , er et område der det fort kan stå elg.

En dag vi var ute, gikk ho opp på en liten kolle og romsterte noe veldig, da jeg kom opp var det 3 senger ho rullet seg i, sengene var nok over 1 døgn gamle og likta satt nok godt i sengen men ikke i spora.

 

Her jeg går (østfold) er det jo helt snøfritt og steder og slippe har jeg nok av, så det er bare og ta seg en tur.

[hjåså]

ikkje stress la bikkja bli gamlær før du prøve ho på elg, e nok alt for umoden, kun enkelte super talent som jage når dei bare e noken måneder. å dei bli jegere om de er per eller pål som går i skogen me dei

[los83]

du trenger ikke å stresse.er helt normalt.et fint tips er å gå veldig sakte på været(vind i nesa).når hunden din kjenner noe,så vill den sikkert dra litt ut.da stopper du opp og venter til hunden kommer tilbake.da kan du begyne å gå veldig sakte igjen.

[Swift]

Dette går seg til! Var i samme situasjon med min valp i høst. Ja, det var frustrerende... En vindfull søndag slapp jeg, hunden ruslet litt rundt meg. Satte meg så ned med det resultat at valpen la seg ned, rullet seg i lyngen, beit i pinner og koste seg. Etter en stund var tolmodigheten oppbrukt og vi ruslet videre. Plutselig var hunden borte. På peileren så jeg at den gjorde en runde bortom en "bålplass" vi bruker. Der holdt den seg i ro. Som sagt blåste det ganske friskt og etter en stund gikk jeg etter for å blåse den inn. Jeg var jo sikker på at hunden var ved bålet. Avstanden var da 280 meter. Ved 170 meter skiftet humøret. Stålos! Vindværet gjorde det vanskelig å høre, men etter innsmyging kunne jeg konstantere los på ku og kalv. Etter dette løsnet det og høsten inneholdt stadig lengre søksturer og flere ståloser!

Så ta det med ro, men jeg er enig i at det er litt frustrerende med skopussing.