Problemer med en Basset Fauve.

[korporal]

Jeg har litt trøbbel med og få den ene Fauven min til og jage. Den eldste på snart 6 år jager som f..., både hare og rådyr.Men den foretrekker nok rådyr fremfor hare. Den eldste brukte også lovlig lang tid på og komme igang. Den kom igang på slutten av sessong to men ble god først i slutten av sessong tre.

Den yngste er nå toogethalvt år og jeg mener selv at det ikke ser spesiellt lyst ut for han.

For det første slipper han meg sjelden ut av syne når vi er i skogen, setter jeg meg ned for å gi han tid, kommer han tilbake de 30 meterene han har løpt ut, rister seg og venter på at jeg skal bli med videre. Tro meg, jeg har ventet lenge. Han virker tilfreds med og vente til jeg går videre. Skal vi noen gang komme veidere må jeg pent bare gå.

Det virker som om han gir blanke når vi kommer over relativt ferske harespor. Kommer vi over sekunder/minutterferske harespor jager han fint 2-600 meter, og da varierer det litt om han leter litt på tap eller bare bråsnur og kommer tilbake. Uansett leter han ikke lenge. Rutinen når han kommer tilbake er da at han rister seg og er ferdig.

I det han tar ut eller like før er kroppspråket og lyder som hører med som på ei fungerende bikkje. Virker ivrig som f.

Vi var ute i går kveld et sted det spruter med hare. Vi gikk en strekning på 600m der han hadde los på 3 forskjellige harer. Alle var 2-300meters loser.

Det skal vel sies at han i det daglige er litt av den forsiktige typen men langt ifra nervøs. I skogen faller faktisk litt av den forsiktigheten i kroppspråket han har til daglig litt bort. Halen er høyere, hodet mere hevet og ser glad og fornøyd ut. Ser litt ut som om han er glad for å få gå "tur" i skogen.

 

Takker ikke nei til noen gode råd og tips for og si det slik.

 

Korporal

[Dalakop]

Hadde det samme problemet med min. Var trang i søket som F. Er trang ennå men kommet seg. Ok ved jakt i små tereng. Han stikker så fort han får lokta av noe å går for fult.

Min ville ikkje jage rådyr før eg spora inn på eit fall å han fikk dra å slite i de. Jagde ikkje hare i det heile før han blei satt på heilt ferske spor å sparka etter. Jagde da ein 700m. Var da så heldig å fikk skutt den så han kom på fallet. Nå jager han hare.. Men foretrekker rådyr.

Veit ikkje om det jelper men vert eit forsøk å la han gå på eit fall å få fyra han opp da vis du ikkje har prøvd det..

[korporal]

Ikke direkte sporet innpå fall men han har fått rive og slite i både hare og rådyr som jeg har kommet hjem med eller når jeg har hatt han i bilen når jeg har skutt hare for den andre hunden.

Jeg har ikke prøvd han på rådyr før i går. Jeg har en oppfattning at hundene bør jages inn på hare først for og bli mest mulig spornøye. Ga opp dette i går med minsten i allefall.

I går når jeg skulle hjem så jeg en bukk på et jorde, som stakk da jeg åpnet bildøra. Jeg tok med hunden nedpå der den hadde stått og der den stakk til skogs. Resultatet kan i beste fall kalles ivrig fot. Han gjorde et par glefs og løp ut litt lengre en vanlig(ca.60m). Dette var hans første møte med luften av levende rådyr, meg bekjent i allefall.

[Ranger]

Jeg skal ikke be deg om å offentliggjøre blodslinjene/opphavet til bikkja, bare nevne at det kan ha betydning. Godt jaktmerittert opphav og bra jaktlig stamtavle gir den største tryggheten for at avkommet skal jage, selv om det aldri er noen garanti. Men nå er det hunden du nå engang har, og å få det beste ut av den, som er poenget her. Hunden er ennå forholdsvis ung, og sett i lys av din erfaring med den eldste, så kan bikkja ennå våkne. Det høres ut som at bikkja trenger å bli skutt for, eller at du på annet vis trigger den med dødt vilt. Verdt å prøve iallfall.

Hvis du nettopp har skutt en hare eller et rådyr, så prøv å trigge bikkja litt ekstra. Få med deg en assistent, fest et tau i dyret, og slep det 50-100 meter på en åker. Så slipper du bikkja i enden av sporet, og hvis/når hunden kommer borttil dyret så får du assistenten til å løpe som f**n med dyret på slep bortover åkeren (lettest med hare, men går med rådyr og). La bikkja "få" dyret til slutt, og hiss den gjerne opp med ja-ja, ta´n! underveis i løpeturen og skamros bikkja om den buster og er ivrig når dyret ligger i ro. På slutten av denne videoen så ser du at vi gjorde det samme med en beaglevalp, og på siste klippet så er det tydelig at bikkja er helt vill og ivrig.

 

 

En slik fremgangsmåte kan fungere, verdt å teste iallfall.

Ellers så er det utrolig viktig for bikkjas trygghet at den alltid finner deg der den forventer å finne deg i skogen, det betyr der den sist så deg, eller langs baksporet til bikkja. Da vet hunden at du "er med", og den kan bli tøffere til å henge på. Du bør også støtte på hunden når den legger av losene, det vil si at når hunden kommer inn til deg, så går du med den i retning der hunden slapp losdyret. Er du heldig da, så vil hunden ta opp dyret igjen og fortsette losen. Med din støtte så kan det hende at losene blir lengre og lengre, og skjønner bikkja at haren turer i terrenget rundt deg, så bidrar dette også til økt sjøltillit.

 

Lykke til, håper hunden våkner!

[korporal]

Det var jo mange gode tips og god motivasjon. Takk for det!

Da trenger jeg bare vente til neste rådyrfall. Laget skal på jakt til helgen å da tar jeg han med så jeg kan slippe han på fallet hvis vi skulle ha flaks..

Når jeg har presentert han for dødt vilt hjemme har han raskt tatt eierskap over byttet ovenfor eldstehunden.

Jeg har i frustrasjon 3-4 ganger sluppet han sammen med gammarn på hare noe som har gått fint. Da har han jaget sammen med gammern. Neste trekk blir da som du sier Ranger, hisse han opp no jævlig med dødt vilt.

[Ranger]

Blir spennende å høre om det funker, krysser fingrene!

[korporal]

Fungerer tipsene dine Ranger, kan det hende det blir en ekstra julegave under treet i år Fra Chester

[Ranger]

He he, nei da vil jeg heller komme og høre losen!

[Hoffvoff]

I tillegg til de gode rådene du har fått over, kan det være verdt å få hunden undersøkt med tanke på infeksjoner eller andre problemer i nesen. Kjenner til en annen hund som hadde samme losmønster som du beskriver, korte loser og ga seg fort. Ved en grundig veterinærundersøkelse fant man at hunden hadde en infeksjon i nesen, som gjorde at luktesansen var sterkt nedsatt.

[mannlicherman]

Takker ikke nei til noen gode råd og tips for og si det slik.

 

 

Har du provat att släppa honom tillsammans med en annan och mer rutinerad hund?

[korporal]

@Hoffvoff: Begge hundene mine får sprøyte for nesemidd før jaktstart hvert år. Men klart det kan jo være mere.

Kan jo ringe vetrinæren i dag bare for og høre.

 

@mannlicherman: Ja jeg har sluppet han sammen med den eldste hunden min som er god og erfaren 3-4 ganger. Men jeg vil være litt forsiktig med dette for og ikke skjemme han bort på noen måte.

[mannlicherman]

@mannlicherman: Ja jeg har sluppet han sammen med den eldste hunden min som er god og erfaren 3-4 ganger.

 

...och hur jagar han då?

[meg]

Har to hunder som gjerne har loser mellom 15- 25 min i går stakk dem og kom umiddelbart i kontakt m spor etter ett kje og dæven for en los det ble glemte og ta tiden men at den doblet seg er jeg sikker på.Kjeet fikk jeg omtrent i fanget og det var bare å vente på strengen til hundene kom den yngste først faktisk. blei nesten som et pack dette?

Edited November 9, 2012 by Guest

[korporal]

Da jager han fint egentlig. Men han legger av etter en god stund og kommer tilbake. Det ser jeg ikke på som unaturlig siden det er de første losene hans.

De første losene hans var han også stum men nå har han kommet seg fra det og låter ganske fint. Tar han med i skogen i kveld for og få litt tid i skogen og kanskje han får teften av rådyr.

Så får han sitte i bilen i morgen, så får vi håpe vi får til et rådyrfall for gammern.

[Ranger]

Som et eksperiment når alt annet er forsøkt, så kan det være greit å slippe unghunden sammen med en erfaren hund, men det bør absolutt ikke bli noen vane! Her i Norden gjør vi det vi kan for å gjøre hundene trygge på selvstendig arbeid, og å jakte alene i nordisk tradisjon, og få "packet" ut av blodet på bassetene. I den grad hunden skal være i en flokk (pack), så skal det være hundefører som er flokken, og flokkleder. To hunder som jager sammen utgjør et slags pack, og de føler seg ikke så avhengig av hundefører, med det resultat at de er i skogen på egenhånd og med dårligere kontakt med hundefører. Risikoen er også at en hund som er vant til å jage sammen med en annen hund, faller tilbake til gamle "synder" når den skal jage alene igjen. Jeg synes derfor det er fornuftig at du er forsiktig med dette, korporal. Men som en test; ja.

 

Jeg har latt en uerfaren hund løpe sammen med min hund et par ganger, og det fikk den uerfarne til å våge seg ut på litt lengre søk. I en tett rådyrstamme førte det til at hundene tok ut hvert sitt dyr, og den uerfarne holdt sin los lenger enn den vanligvis gjorde. Kanskje fordi den hørte losen til min hund som også turet i samme området?

 

Angående medisinske årsaker så var det et godt tips fra Hoffvoff. Det kan være annet feil med luftveiene enn nesemidd, så det kan være verdt en undersøkelse. Slik jeg kjenner fauvene så er de aller fleste gode jakthunder med bra jaktlyst, så alle muligheter må holdes åpne. Jeg har fortsatt tro på at med litt mer erfaring og testing av triksene beskrevet lenger opp, så vil det løsne.

[mannlicherman]

Da jager han fint egentlig. Men han legger av etter en god stund og kommer tilbake.

 

Utan tveka en förarvek, lite omogen individ, utan det rätta självförtroendet! Tror man på teorin att hunden blir kommer förstörd av att släppas med en mer erfaren hund då och då, då är tyvärr är det inte så mycket mer man kan göra än att försöka stöttat honom i tappt-arbetet och hoppas på att det lossnar med tiden.

[korporal]

Da var ukas økter unnagjort. Vi var ute i skogen i går ved 5 tia. Da hadde han nok en god dag med litt lengre søk. Han tok ut en hare og jaget fint i ca. 20-30 min. altså den lengste selvstendige losen han har hatt. Han var ganske tang i målet. Det endte jo selfølgelig med at han rotet seg bort når han hadde gitt seg og skulle tilbake. Han kom så nære som 70meter da han satte seg ned til og ule. Da hadde han ult en stund mens han prøvde og finne sporet sitt tilbake. Vi tok bilen til et sted jeg vet det pleier og stå rådyr på et jorde. Der stod det ei geit som gikk til skogs da vi kom. Jeg tok med Chester dit geita hadde stått å han tok ut med en gang. Ikke så trang i målet nå som på harelosen han hadde litt før på kvelden. Han jaget fint i 300m før han bråsnudde og kom tilbake. Jeg kunne ikke gå etter fordi jeg hadde med meg vesla på 3 som var trøtt etter ei uke i bhg.

 

Idag:

 

Det ble rådyrfall, knall så 60meter så fall, etter en 1 premielos av gammern

Godt og få bekrefet at det var drep i 94'n også, er så mye stress med den orminga.

 

Note to self: Ikke bruk Hornady FTX kula mere! Verre griseri har jeg aldri sett. Perekt treff i lunger fra siden. Begge sider var blodslått fra forran bog og bak til låra.

 

Vel, det var jo ikke det dette handler om. Siden vi var laaaangt fra bilen dro jeg rådyret ned til bilen og lot Chester ta for seg. Jeg la alt av innats jeg hadde i og få tent ha på rådyret. Vel... det endte i slikking og litt forsiktig busting. Klarte ikke helt og få han tent. Når gammern kom og nærmet seg dyret låt Chester som girkassa på en gammel Ford

 

Under slaktinga stod han hele tia og slikket blod og tagg litt på frakken når den var delvis av. Han spiste også en del blodslåtte slintrer for det var det nok av for og si det slik.

[St1]

I tillegg til de gode rådene du har fått over, kan det være verdt å få hunden undersøkt med tanke på infeksjoner eller andre problemer i nesen. Kjenner til en annen hund som hadde samme losmønster som du beskriver, korte loser og ga seg fort. Ved en grundig veterinærundersøkelse fant man at hunden hadde en infeksjon i nesen, som gjorde at luktesansen var sterkt nedsatt.

 

Er ny på forumet og fant plutselig denne tråden som er høyst interessant for mitt vedkommende. Jeg har ei Fauve tispe som fyller to år i august 2013. I høst har jeg brukt mye tid med henne i skogen (2-3 ganger i uka har vi vært ute). Hun var fra første stund fullstendig uinteressert og trang som pokker, skikkelig skopusser. Har hatt flere hunder av andre raser tidligere og vet at dette er normalt så stresset ikke med det. Jeg ble imidlertid litt bekymret når vi krysset helt ferske spor av både hare og rådyr uten at hun slo nesa i bakken en gang. Dette i tillegg til nysing og kløing på nesa gjorde at jeg mistenkte nesemidd. Gikk så til lokal veterinær av gamle skolen og fikk sprøyte mot dette. To dager etter sprøyta hadde hun sin første lille los og det var som å ha med en ny hund i skogen ift lyst og iver. Det var også slutt på nysing og kløe.

 

Men de gode tidene varte ikke mer enn i en uke og så var det tilbake til start og elendighet. Pratet så med min faste veterinær og fikk en kur med interceptor tabletter mot nesemidd.Gikk på dette i foreskrevet tid, tror det var 3 uker, uten at det hjalp en dritt. Deretter tok jeg røntgen av nese og bihuler samt test av nese for infeksjoner uten funn. Det veterinæren imidlertid sa var at bikkja hadde veldig hovne slimhinner i nesa. Faktisk så hovne at hun slet med å få inn en q-tips for å få tatt prøver. I tillegg sa hun at en bivirkning av sprøyte mot nesemidd er at slimhinnene i blant annet nesa trekker seg sammen og dermed var det ikke rart at hun fungerte godt i en uke etter denne sprøyta.

 

Så med infeksjoner og nesemidd utelukket står jeg tilbake med at bikkja trolig er allergisk mot et eller annet. Hun går nå på sensitiv hundefor uten at jeg egentlig tror at dette har noe for seg. Det merkelige er at hun har gode og dårlige dager både når det gjelder jakt og nysing/kløe hjemme og jeg klarer ikke se noe mønster i det.

 

Det har jo vært en viss bedring ila høsten så jeg vet ikke hvor mye jeg skal tilskrive manglende modenhet og hva som er trøbbel med nesa.

 

Hun jager elg som en gal, men denne ser hun jo og trenger ikke bruke nesa til, så jaktlysten er til stede.

 

I sum så er jeg vel kommet til at jeg pokker ikke vet hva jeg skal gjøre annet enn å vente å se til høsten.

 

Noen som har vært borti lignende tilfeller eller har synspunkter?

[higraver]

Jeg har kommet tilfeldigvis over denne tråden og dermed kompliment til Rangers innlegg, det beste jeg har lest lengre siden . Gjelder egentlig alle hunderassene med litt justering til jaktmåte.

Angående denne stakkars bassetten har jeg en mistanke om allergi mot rengjøringsmiddler i huset . D.v.s. middler som inneholder salmiak eller lignende . Oppstår hosting, nysing eller klør etter husvask ? Eller er det mulig at hunden har en allergi mot husstøv , symptomer tyder på det . Sjekk om det er blomster som kunne utløse allergi eller rett og slett en katt . Håper det hjelpe de litt videre , higraver

[flyfisher]

I tillegg til de gode rådene du har fått over, kan det være verdt å få hunden undersøkt med tanke på infeksjoner eller andre problemer i nesen. Kjenner til en annen hund som hadde samme losmønster som du beskriver, korte loser og ga seg fort. Ved en grundig veterinærundersøkelse fant man at hunden hadde en infeksjon i nesen, som gjorde at luktesansen var sterkt nedsatt.

 

Er ny på forumet og fant plutselig denne tråden som er høyst interessant for mitt vedkommende. Jeg har ei Fauve tispe som fyller to år i august 2013. I høst har jeg brukt mye tid med henne i skogen (2-3 ganger i uka har vi vært ute). Hun var fra første stund fullstendig uinteressert og trang som pokker, skikkelig skopusser. Har hatt flere hunder av andre raser tidligere og vet at dette er normalt så stresset ikke med det. Jeg ble imidlertid litt bekymret når vi krysset helt ferske spor av både hare og rådyr uten at hun slo nesa i bakken en gang. Dette i tillegg til nysing og kløing på nesa gjorde at jeg mistenkte nesemidd. Gikk så til lokal veterinær av gamle skolen og fikk sprøyte mot dette. To dager etter sprøyta hadde hun sin første lille los og det var som å ha med en ny hund i skogen ift lyst og iver. Det var også slutt på nysing og kløe.

 

Men de gode tidene varte ikke mer enn i en uke og så var det tilbake til start og elendighet. Pratet så med min faste veterinær og fikk en kur med interceptor tabletter mot nesemidd.Gikk på dette i foreskrevet tid, tror det var 3 uker, uten at det hjalp en dritt. Deretter tok jeg røntgen av nese og bihuler samt test av nese for infeksjoner uten funn. Det veterinæren imidlertid sa var at bikkja hadde veldig hovne slimhinner i nesa. Faktisk så hovne at hun slet med å få inn en q-tips for å få tatt prøver. I tillegg sa hun at en bivirkning av sprøyte mot nesemidd er at slimhinnene i blant annet nesa trekker seg sammen og dermed var det ikke rart at hun fungerte godt i en uke etter denne sprøyta.

 

Så med infeksjoner og nesemidd utelukket står jeg tilbake med at bikkja trolig er allergisk mot et eller annet. Hun går nå på sensitiv hundefor uten at jeg egentlig tror at dette har noe for seg. Det merkelige er at hun har gode og dårlige dager både når det gjelder jakt og nysing/kløe hjemme og jeg klarer ikke se noe mønster i det.

 

Det har jo vært en viss bedring ila høsten så jeg vet ikke hvor mye jeg skal tilskrive manglende modenhet og hva som er trøbbel med nesa.

 

Hun jager elg som en gal, men denne ser hun jo og trenger ikke bruke nesa til, så jaktlysten er til stede.

 

I sum så er jeg vel kommet til at jeg pokker ikke vet hva jeg skal gjøre annet enn å vente å se til høsten.

 

Noen som har vært borti lignende tilfeller eller har synspunkter?

 

Denne hunden ville jeg ha prøvd å ha utelukkende i hundehus ute med tanke på allergi etc. det er hvertfall en billig og enkel måte å teste ut om den reagerer på husstøv etc.

[St1]

Jepp, skal heldigvis snart flytte ut av boligfelt og til en hjemgården hvor dette vil bli mye enklere. Det er ikke så lett det med allergier. De fleste bikkjer reagerer jo med div hudproblemer på allergier og ikke med "snue". Det koster jo 1500 kroner bare å finne ut om bikkja er allergisk, så skal man finne ut mot hva og så betale for dyrking av antistoff.Med det jeg har lagt ut fra før nærmer jeg meg kjapt prisen av ny valp.Men det er uaktuelt i følge kjerring og unger, så får bare gjøre det beste ut av det.