Ville du valgt Norsk eller utenlands harehundrase?

[finskestøver<3]

Satt her og tenkte hvor mange som har en mening om dette? selv om jeg er svært fornøyd med Finnen jeg har nå, håper jeg at de Norske rasene vil vokse! Ingen ting er som en god Dunker!

[PederR]

jakter mest rev så da bruker jeg like gjerne begge deler

[Stykkjunkeren]

Har minimalt bruk for noe sånt, men hvis jeg først skulle fore på noe sånt så skulle jeg ihvertfall bidra til å holde liv i en norsk rase.

[Rapp]

Valget er allerede tatt, og en ung hygenhann har vært mitt følge i skogen fra i høst.

[Desert-Beagle]

Det er et viktig spørsmå du stiller. Harejakt er jo utvilsomt den edleste form for jakt med hund, og det mest krevende av jakt med hund. Finsk støver dominerer i utbredelse og har svært mange gode individer. Mange vil nok si det er den beste prøvehundrasen bla da den har ord på seg for å lyve på seg noen ekstra losminutt.

 

Selv ville jeg valgt norsk rase. De er alle gode nok til å danke ut den beste utlending, de er delvis utrydningstrua og ikke minst; de er norske. Det tiltaler meg. Hygen og Halden sliter mer enn Dunker som eksistens og jeg burde nok sånn sett bidratt til bevaring av disse. Likevel ville jeg nok valgt Dunker. Jeg har aldri jakta med Hygen eller Halden. Dunkere har jeg derimot jakta med. De jeg kjenner er fantastisk flotte bikkjer. Som møbler å ha i hus og imponerende på jakt. Hardtarbeidende, effektive, ærlige men vesentlig mer forstand enn en gjennomsnitts Drever. Kloke, rolige hunder med gode jaktegenskaper. Helst ville jeg hatt et droplete hanne med glassøye. Det oser av norsk kvalitet.

 

Men jeg tror så gjerne at Hygen som du valgte er like bra på alle måter. Lykke til, og gratulerer med norsk rase!

[jaktking]

jeg valgte norsk,det ble en dunker og har ikke angret et sekund

[Raymond]

Hadde en lang runde ifbm anskaffelse av støver.

Det endte tilslutt på en Haldenstøver, og er godt fornøyd.

[bbdg]

Harejakt er jo utvilsomt den edleste form for jakt med hund, og det mest krevende av jakt med hund.

Her kunne jeg tenke meg at du utdyper nærmere hva det er som gjør harejakt til den mest krevende jakt med hund.

[Gaute]

Om jeg skulle skaffet meg harehund, hadde jeg forsøkt å skaffe meg en hund som passet mitt behov så godt som overhodet mulig. Hvor rasen fra gammelt av hadde sin opprinnelse hadde jeg sett helt bort fra. Opp gjennom årene har evolusjonen gått sin gang, noen husdyrraser når ikke opp til dagens krav og forsvinner, mens nye kommer til. Jeg har hele min inntekt fra dyrehold og har derfor kanskje en litt kynisk holdning til dyr, De som betaler for oppholdet får bli, mens de andre må ut. Jeg er av dem som mener hele konseptet med raseavl er et blindspor. Vi er jo alle glade i "vår "rase, og argumenterer mer eller mindre fundamentalistisk for hvor fortreffelig akkurat den er Men all annen husdyravl i norge viser at om en legger raseavl på hylla og heller krysser inn ønskede egenskaper, vil man etter relativt kort tid ha individer som både helsemessig og bruksmessig langt overgår de opprinnelige rasene. La oss lage en fuglehund, en harehund en elghund osv.... Se på Alaskahusky og andre hunder for konkurransekjøring. Krysninger alle sammen, og ekstreme toppidrettsutøvere er de blitt Mange har vel nå sikkert blitt rasende over slike kjetterske tanker, og jeg må vel fortsatt akseptere at det er mye følelser og konsevatisme som styrer. Det er vel en kjensgjering at så lenge det meste av hundeholdet i verden dreier seg om å vise fram artig oppgredde framtoninger på fløyelsputer må jeg med mine ønsker om brukshundavl bare ta meg en valium og legge inn årene Beklager at jeg spora litt av fra tråden, men jeg måtte bare få det ut....

[Cameron]

Harejakt er jo utvilsomt den edleste form for jakt med hund, og det mest krevende av jakt med hund.

Her kunne jeg tenke meg at du utdyper nærmere hva det er som gjør harejakt til den mest krevende jakt med hund.

Kanskje han mente at det er krevende for hunden?og ikke jegeren?For det ER krevende for en hund å jakte Hara!Bare de beste holder mål!Og elendige Harehunder har jeg sett av alle raser desverre..man har ingen garanti uansett rase,eller hvor gode foreldra er..synes det er flott at noen tør å satse på Halden og Hygen,da det er de som sliter mest..Dunker er vel ikke i faresonen ennå,og mange gode hunder finnes blant dem,men synes det har blitt så mye krysninger blant Dunker,at jeg tror dem har mista litt kontrollen!Synes de var bedre for 10-12 år siden jevnt over,men det er nå min mening bare..Når man kjøper Dunker med 3 forskjellige raser innblandet,så er det liksom ikke helt Dunker lenger,og man vet ikke hvordan den blir.(Sett lite jaktlyst,vel mye jaktlyst,laushet,trang osv)Tror Haldenfolket har mer kontroll på linjene..Men finner man Dunker med rette blodet,gjerne med bare litt Hamiltonblod så kan det bli kjempehunder!Og nytt blod må til for å få bukt med sykdommer og innavl,men det er grenser!Selv vet jeg ikke hva jeg vil ha neste gang,burde bli Norsk,men ei lita smekker Shillertispe frister litt..

[Gaute]

En dunker med "litt" Hamiltonblod? Det er vel så vidt jeg kan skjønne ingen dunker.Eller??

[Jaktfalken]

Tja,tja,tja..... jeg har aldri hatt langbeint selv. Har Beagle nå, og er fornøyd. Men jeg snakker med mange som har langbeint av forskjellig herkomst. Har også vært med på en del jakter med Sveitser,Dunker og Finne. Det jeg har hørt mest positivt om, er nok finnen. Og det er nok også den som har gitt meg flest fine opplevelser, når jeg har vært med. Ikke enkelt å velge... syns jo Halden er flott å se på da . Men kan nok hende jeg hadde valgt finne... men det blir en stund til.

[Bullstaff]

Jeg ville valgt den med de foreldrene som hadde størst jaktlyst. Norsk eller utenlandsk.

[PederR]

jeg jakter mest rev eller kun rev med harehund.

jeg er ute etter en langbeint hund og det har vi noen av inna Norske harehundraser men jeg har lett for å ikke se på dem da jeg ser mer på foxhound og den gjengen der til revjakt. men er ikke i tvil om at til harejakt hadde det blitt en nordisk haresprenger kanskje det blir en til revjakt ochså

[Cameron]

En dunker med "litt" Hamiltonblod? Det er vel så vidt jeg kan skjønne ingen dunker.Eller??

det er noen år siden nå,at Dunkerstyret så nødvendigheten av å krysse inn andre raser pga av Tyroxinmangel,hjertefeil,epilepsi osv..Det har funket bra med forsiktig krysning,og de er jo registrert som Dunker!Det var mange gode kvartinger der ute,som så ut som Dunker og..men nå begynner det å bli mye,når man ser på stamtavla til sin Dunker at det er Finsk,Hamilton og Hygen bakover..Men de beste Dunkere jeg har sett har vært mor krysning mellom Dunker/Hamilton og far ren Dunker..Vet jo om Jaktchampioner og krysning Finsk/Dunker,som ikke ser ut som Dunker,men likevel Dunkerreg!Slike hunder bør parres med ren Dunker,men det finnes vel knapt i dag..sikkert mange som er uenige her,men er nå min erfaring..

[Gaute]

Ja, ja..... da kan man med andre ord trygt si at Dunker ikke lenger er en rase, men et begrep Man har drevet målrettet innkryssing for å fjerne svakheter som oppstod pga mange år med linjeavl og alt for liten populasjon til å ungå innavlsdepresjon. Så sitter man da igjen med noen hunder av frisk krysningsrase med gode jaktegenskaper. Ett skritt nærmere "den norske harehunden" Helt etter mitt hjerte

[Skauer'n]

Jeg har valgt å gå for norsk.

sitter fortida i spenning og venter på Halden valp

[Desert-Beagle]

Harejakt er jo utvilsomt den edleste form for jakt med hund, og det mest krevende av jakt med hund.

Her kunne jeg tenke meg at du utdyper nærmere hva det er som gjør harejakt til den mest krevende jakt med hund.

 

Jeg kan jo snu på det - Hva er mer krevende for en hund å jage enn hare? Jeg tenker her selvsagt først og fremst på sporforfølgingsevne. Å nøste opp en nattefot er krvende, ikke minst nå på sesongen eller på dårlig føre. En harehund kan gå forbi en trykkende hare på 1 meters hold med vinden i snuta uten å lukte den, mens den lukter storfugl på minst 100 meter i rett vind. Av viltarter for drivende hunder er det vel liten uenighet om at ingen er mer utspektulerte i å riste av seg forfølgeren enn haren. En passe god og interessert harehund nøster foten opp slavisk og møysommelig. En god harehund er systematisk og effektiv. Ringer rundt beiteplassem og finner utspor. Når losen går utreder den tap effektivt.

For rådyr, hjort og rev er det andre egenskaper enn tolking av luktbildet som skiller god fra mindre god. For ikke snakke om elg. Det kan selv tobeinte lukte fra tid til annen. Ved jakt på store rovdyr stilles del vel først og fremt krav til tøffhet fram for spørforfølgingsevne, selv om disse nok også kan være utspekulerte.

 

Når det gjelder fuglehunder er jeg på litt tynnere is, men tror det også her er andre egenskaper enn selve luktforståelsen som råder. De harehundene jeg har hatt og andres jeg kjenner godt, har samtlige avdekket hvor lett det er å finne fugl utfra lukta fuglen avgir. Men de tar jo ikke stand eller stiller den i tre.

 

Men det er mulig jeg tok hardt i. Kan moderere til at jeg mener at ingenting krever mer av en hund , mtp tolking av lukt, enn å nøste opp foten effektivt og jage full tid.

[HyprJinta]

Det vesentlige er jo å ha trua, og kunne jobbe med noe som du har tro på selv. Her er det jo også vesentlig å dra inn ønskede egenskaper.

Hjelper ikke å kjøpe norsk for å hjelpe rasen, om du ikke VIL noe med det sjøl.

[Ranger]

Det måtte bli en norsk harehund selvsagt, hvis jeg skulle hatt en langbeint harehund. Har en kortbeint (kombi)hund som gir akkurat like mye moro i skauen etter haren som langbeint støver, og der har vi nok dessverre en vesentlig del av svaret på hvorfor støvere går ned i antall. De kortbeinte gjør samme nytten og kan i tillegg brukes på rådyr, hjort osv.

 

Men all annen husdyravl i norge viser at om en legger raseavl på hylla og heller krysser inn ønskede egenskaper, vil man etter relativt kort tid ha individer som både helsemessig og bruksmessig langt overgår de opprinnelige rasene.

Vet bønder tenker sånt, fordi de tenker profitt - helt andre egenskaper enn det vi ser etter i en hund. Se nå på hvordan kua ser ut! De er laget for å stå på bås og drite, og produsere mest mulig kjøtt og melk med minst mulig inntak av fôr.

Den blandingsutopien om én "rase" for hver jaktform har jeg bare hørt fra bønder før, og personlig er jeg glad disse ikke skal styre bikkjeavlen!

 

Når det gjelder krevende jaktform, så er nok harejakta den vanskeligste for drivende hunder iallfall, siden haren avgir nesten ingen lukt. Rådyr og rev og annet hjortevilt og rovdyr lukter sterkt som fjøs i forhold, og utfordrer ikke luktesansen til bikkja i særlig grad, men kan selvsagt sette andre egenskaper på prøve som det antydes lenger opp her.

[Desert-Beagle]

Det måtte bli en norsk harehund selvsagt, hvis jeg skulle hatt en langbeint harehund. Har en kortbeint (kombi)hund som gir akkurat like mye moro i skauen etter haren som langbeint støver, og der har vi nok dessverre en vesentlig del av svaret på hvorfor støvere går ned i antall. De kortbeinte gjør samme nytten og kan i tillegg brukes på rådyr, hjort osv.

 

Enig i dette. Gode kortbeinte jager hare godt nok og i tillegg jager de rådyr og hjort (det gjør jo også noen støvere....) Det er nok en tendens til at de som velger kortbeinte kanskje er mer interessert i jakt enn hundesport som deler av harehundmiljøet langt på vei har blitt. Og det er selvsagt opp til den enkelte å velge. Jeg har opplevd mange hundre hareloser med Beagle og koser meg med det. Men jeg innrømmer at det er hakket råere med en god los med feks en rask Dunker med godt mål. Det går så styggfort at jeg blir litt fascinert av det. En langbeint løper utrolig mye lenger på en time enn en Drever. Men så er det jo ikke km/t dette dreier seg om for de fleste, heller ikke meg. Jeg jakter med Beagle og går ikke med lua i neven av den grunn. Man kan skyte like mye hare for en kortbeint som en langbeint, hvilket antagelig opprinnelig var noe av poenget.

[Jaktfalken]

Syns jaggu det går mer enn fort nok, når Beaglefrøkna mi drar etter pus'n . Syns også det er en fordel at pus'n turer trangere for kortbeint. Mer moro,og mindre venting

[Ranger]

Det går så styggfort at jeg blir litt fascinert av det. En langbeint løper utrolig mye lenger på en time enn en Drever.

Ingen regel uten unntak. Petiten min hadde dobbelt så høy snittfart som en hamiltonstøver da vi slapp på samme sted og samme dag, på hare. Han har roet tempoet sitt endel nå, og det er egentlig veldig greit. Litt trøkk etter haren er bare fint, men etter rådyr er det fint at det går litt roligere.

[Desert-Beagle]

Klart det finnes unntak. Kortbeinte har jo selvsagt langt lavere toppfart enn støvere om de skulle kappløpe på bane. Men det kan selvsagt være annerledes på jakt. Noen kortbeinte får ut mye av sitt fartspotensiale i los, mens noen støvere må ta det pent og rolig for å ha kontroll. Men så finnes det også kortbeinte som tar det rolig. Selv en rask Beagle (altså raskest av de kortbeinte) ville ikke hatt nubbsjanse på loshastigheten til en rask støver. Men igjen, det er ikke i seg selv noe poeng at det skal gå så fryktelig fort, men det er moro å høre på syns jeg.

[Ranger]

Enig i den vurderinga ja:)

[Sørlandsjeger]

Utrolig hvor mange som sier hva de ville ha gjort, og hva andre bør gjøre, men ikke gjør det selv. Hvis alle som ville valgt norsk går ut og gjør det, ville de norske rasene vært reddet...

 

Selv venter jeg på finnevalp. Enkelt og greit fordi det ikke finnes makan til stamtavle i noen av de norske rasene. Om rasens opprinnelse er svensk, finsk eller norsk betyr lite for meg. Jeg er ute etter den beste jaktbikkja, og det har finnen vist gang på gang at den er. (22/33 siste årene NM-vinner, flest deltakere i NM, jaktpremieringer osv.) Dessuten er den sammen med Hamilton mye, mye finere enn de norske rasene i mine øyne. Har jaktet mye med gode finner, da blir valget fort enkelt.

 

Og når man sitter som redaktør av Finskstøver'n, blir det nok for dumt å velge noe annet

[høggern]

Litt intressant med hunderaser. Man blander inn litt "fremmed blod" når rasen får uønskete egenskaper og når de som styrer med rasen synes det er lurt, da er det greit. Men blander menigmann 2 raser, da er det en bastard.

 

Hundekjørere ser vel ofte mer på egenskaper enn stamtavler, og har da muligens mer spesialiserte dyr.

Hørte om en gordon-engelsk setter (som så ut som en irsk setter) som var en suveren fuglehund. Men den var jo en bastard og kunne da ikke stilles.

[Gaute]

Beklager at jeg surrer det til i harehundtråden, og dette er vel egentlig utdebattert for mange år siden, men jeg klarer ikke å la være å mase litt om det.

Vet bønder tenker sånt, fordi de tenker profitt - helt andre egenskaper enn det vi ser etter i en hund. Se nå på hvordan kua ser ut! De er laget for å stå på bås og drite, og produsere mest mulig kjøtt og melk med minst mulig inntak av fôr.

Den blandingsutopien om én "rase" for hver jaktform har jeg bare hørt fra bønder før, og personlig er jeg glad disse ikke skal styre bikkjeavl

Jau - jau, du tok meg på kornet, jeg er vist bonde... I tillegg har jeg brukt en del år av livet på å studere, bl.a avl og genetikk. Som eier av både Jämthund og kyr har jeg aldri sluttet å forundre meg over at de fleste av hundefolket er så sta, at de nermest hevder at det er helt andre genetiske lover for hunder enn det er for produksjonsdyr. Det er jo ikke bare genskapen "stå å drite" som lar seg avle på.... Finnes forøvrig mange artige? resultater av hundeavl.... Jeg er Jämt-fantast, og vil ikke ha annen hund til løshundjakta. Det fordi jeg liker hunden min, og jeg føler livet er for kort til eksperimenter Dessuten er jo hele "pakka" lagt opp til at hundene må være renraset, om de skal få delta på noe som helst. Likevel har jeg et tankeeksperiment murrende i hodet. Hvis man ville lage en gjeng med topphunder med tanke på løshundjakt på elg og god helse. Topp brukshunder med andre ord. Man hadde tatt en haug jaktchampioner. Så lagd 10 kull av renraset grå, 10 av renraset jämt, og til slutt 10 krysningskull.

Jeg er villig til å vedde en hel (bonde)årslønn på at på jaktprøve, ville krysningene gjennomsnittlig gjort det bedre enn de renrasede, og hatt en betydelig bedre helsestatus. Men som sagt, livet er for kort, og LITT mafiatendenser dukker jo opp i hundemiljøet fra tid til annen...

[Desert-Beagle]

Ja det er klart man blir preget av den eller de rasene man er vandt med fra barndommen og har hørt de første losene med og skutt de første harene for. Slikt setter spor hos unge harejegere med en altfor stor enkelløper. "Rasismen" er kanskje større når det gjelder hunderaser enn noe annet. Mange kan prøve forskjellige raser, men jeg tror enda flere sverger til sin vandte rase nesten uansett.

 

Det er ingen tvil om at Finsk støver har dominert resultatlistene mange år. Og det må jo være en grunn til at de fleste følger strømmen og velger finne. Over halvparten av NM-deltakerne er Finner. Jeg vil tro alle 20 deltagerne er i stand til å vinne, selv om det nok er de beste som i det lange løp vinner. Det kan være marginalt føre som gjør noen prøveterreng merkbart bedre eller dårligere enn andre. Noen terreng har trafikkert bilvei i eller i nærheten og det kan bli dødtap og forstyrrelser av grunner som ingen rår over (Det hender feks haren blir skutt i los på naboterrng osv) Men, det er resultatlista som gjelder.

 

I 2011 var det tre Finner blant de fem beste. De to andre var Dunkere. I 2010 var to av fem beste Finne. De tre andre, inkl vinneren var Hamilton. Jeg vet ikke hvor mange flere finner det er i Norge enn Dunkere, for ikke å snakke om Hygen og Halden.

 

Det kunne vært moro å se på antall premieringer pr antall startende hunder pr rase. (Ikke bare NM, men alle prøver) Altså finne et snitt. Det er ikke sikkert Finsk støver hadde vært like overlegne da. Jeg syns for harehundsportens og Norske raser skyld at det er mer moro med 14 Finner og 1 Hygen blandt de andre 20 i NM (2010) enn 15 Finner og null Hygen.

[høggern]

Likevel har jeg et tankeeksperiment murrende i hodet. Hvis man ville lage en gjeng med topphunder med tanke på løshundjakt på elg og god helse. Topp brukshunder med andre ord. Man hadde tatt en haug jaktchampioner. Så lagd 10 kull av renraset grå, 10 av renraset jämt, og til slutt 10 krysningskull.................

 

....................på at på jaktprøve, ville krysningene gjennomsnittlig gjort det bedre enn de renrasede, og hatt en betydelig bedre helsestatus.

 

Jeg tror det samme.

[Sørlandsjeger]

Likevel har jeg et tankeeksperiment murrende i hodet. Hvis man ville lage en gjeng med topphunder med tanke på løshundjakt på elg og god helse. Topp brukshunder med andre ord. Man hadde tatt en haug jaktchampioner. Så lagd 10 kull av renraset grå, 10 av renraset jämt, og til slutt 10 krysningskull.................

 

....................på at på jaktprøve, ville krysningene gjennomsnittlig gjort det bedre enn de renrasede, og hatt en betydelig bedre helsestatus.

 

Jeg tror det samme.

 

Tro kan man gjøre i kirka. Jeg er veldig interessert i å høre deres argumenter på hvordan mange titalls år med avl skal kunne overgås ved hjelp av litt krysning? Sitter dere på info om fantastiske blandingsbikkjer som ingen andre gjør? Ser ikke helt hva slags egenskaper ei blandingsbikkje skal ha, som de nåværende renrasede ikke har...

[høggern]

I og med at en slik kryssing aldri ville fått stilt i en jaktprøve så har jo hundeklubbene effektivt stoppet muligheten for å teste ut hvor gode de er i forhold til renrasede.

 

Btw, Gaute prata om en test med planlagt kryssing av 2 relativt like raser, som Jamt og Neg, og av gode individer. Han snakka ikke om tilfeldig streetmix.

[Gaute]

Jeg er veldig interessert i å høre deres argumenter på hvordan mange titalls år med avl skal kunne overgås ved hjelp av litt krysning?

Det kalles heterosiseffekt eller krysningsfrodighet. Det er loven om at dersom du krysser to ulike raser av planter eller dyr, vil avkommene i første generasjon få gjennomgående bedre egenskaper for det aller meste enn det foreldrene har. Det er et udiskutabelt faktum.

"Mange tiår med hundeavl" rekker nok desverre ikke annen norsk husdyravl til anklene en gang, når det gjelder innsamling og bearbeiding av data om individegenskaper, målrettet kompensasjonkrysning, og beinhard seleksjon av avlsdyr. Bevares, det er gjort mye bra, og mange gode hunder har vi fått, men det kunne vært mye bedre, spesielt når det gjelder helse og fysiske skavanker enkelte raser har utviklet.