Susendals øl

[andyki87]

Noen her som har oppskrift på dette nydelige, sterke brygget?

[CaptainMillennium]

åssen øltype er det?

[_husby_]

hmmm, Susendalen ligger i nabokommunen, men har aldri hørt om dette brygget...

[andyki87]

Det er et mørkt type øl, ganske høy alkohol prosent. Har selv drukket det en par ganger.

 

Ølet har vistnok et opphav i trøndelag

[Jegerbombom]

Det er også en Susendalen i Hattfjeldal kommune som er den nordlige innfalsporten til Børgefjell nasjonalpark, kan det være rett plass??

[_husby_]

Jeg tenkte autoamtisk Susendalen i Hattfjelldal, er det noen flere steder som heter Susendal?

 

edit: her søkes det også etter det samme ølet, også her nevnes Trøndelag...

http://www.bryggeri.net/ol/alkohol/?action=printpage

[bobbcat123]

Hvor mange prosent snakker vi om? 7-9%? og hvor mørkt? Er det mørkt øl er vi i gata imperial stout/baltic porter eller varianter av belgisk ale (dark strong ale, dubbel/trippel etc..)Hovedsaklig overgjæret øl, ale, porter, stout og gjerne med imperial i forkant fordi det er sterkere en tradisjonelle stouter portere etc.

Snakker vi undergjæret øl er vi i kategorien "bock" når det er mørkt øl, lysere øl havner vi på varianter av "dark lager" eller "Schwarzbier" men lite som tyder på at det er øl av de to sistnevnte klassene siden det er et sterkt øl. Øker vi prosenten enda mer er vi i klassen barley wine hvis du snakker om mørkt øl. Videre går veien til en klasse som er rimelig åpen men detter under "spesial øl" her snakker vi øl fra "barley wine" i som har styrke på 10-15% VOL til øl som er helt opp i 35-40%vol som betegnes som spesial øl.

Dette er internasjonale standarder, vi har noe som heter maltøl i Norge, det kommer jeg tilbake til.

 

Mine antagelser er Nr 1.

Bokkølvariant (bock som inneholder 4-5 underklasser) som er brygget, dette har noe med øltradisjoner i Norge å gjøre. Riktig nok er ikke bokkøl Norsk men vi hadde vel ingen navn slikt øl for flere hundre år siden, brukte ofte lokale navn men ølet er en variant av klassen bock.

 

 

Antagelser Nr 2.

 

En variant av et rent malt øl, særegent norskt øl hvor ølet er brygget etter gamle norske tradisjoner. (lite komplisert bryggetekknikk) (fra vikingtiden til i dag) Ølet varierer fra bygd til bygd så det er vanskelig å sette en standard på det, smaker alt fra fjøs til helt greit etter min smak. Dog er mine ølkunnskaper lav akkurat på denne typen øl da jeg ikke har smakt alt for mye av det, samt at det ikke skårer høyt på min liste over øl. Stjørdalsøl er en type av dette og det er nærliggende å tro at det kan være sammenheng mellom susendalsølet og stjørdalsøl? Eller?

 

Dette er antagelser gjort over begrenset informasjon om ølet og gjennom en pc, blitt noe enklere hvis jeg har fått smakt ølet;-)

 

Her er oppskriften på stjørdalsøl:

 

Skal det bli godt Stjørdalsøl, må man ha fullmodent og velberget, godt bygg å lage malt av. Maltet lages på følgende måte:

 

80 kg malt

3 hg humle

0,5 hg ølgjær

 

(100 liter ferdig øl)

 

Ha ca 100 kg bygg i et trekar som rommer dobbelt så mye. Så fylles karet med vann til litt over kornet. Dette står slik et døgn. Så siles vannet av, og kornet has i meltekarmen. Dette er en kasse ca 3 m lang, 1.20 bred og 20 cm høy. Meltekarmen må plasseres i et rom med vanlig romtemperatur. Der skal det stå til groing, til man oppdage at et og annet korn begynner å spire. Når kornet er passe grodd, gnies groen av og så skal det tørkes, til det blir så tørt at det spretter i to stykker når man biter i det. Fra nå av heter det malt.

 

Til 100 liter øl brukes ca 80 kg malt. Først må maltet grovmales, så grovt at et og annet helkorn kan finnes. Så må det hentes einer. Stammen av einen klyves og kokes sammen med kvistene til "einlaug", for det gir god farge på ølet. Til bryggingen benyttes to store trekar (gjelkar og roste). Det ene kan være noe mindre. 1-2 kagger, 2 store kopperkjeler eller størhuspanne. En stor trakt, som er laget av tre og rommer et par bøtter, brukes gjerne. Bryggekar og kagger må være godt rengjort med einelaug, og kopperkjeler blankskures innvendig.

 

Så har man maltet oppi gjelkaret og slår kaldt vann over til alt er gjennomvått, men ikke mere. Det kalles å melte. Einlaug kokes i begge kjeler, og kaggene fylles med kokende einlaug. For å hindre at det kommer barnåler nedi kaggene, må laugen siles, eller man stikker noen einekvister i trakten og siler gjennom den. Så kokes mer einelaug, og den slår man over maltet i gjelkaret og rører godt sammen med en smal trespade. "Mesken" som denne massen kalles, skal ikke være tynnere enn at spaden ikke faller når den settes midt i karet.

 

Mens einlaugen koker, må rosten gjøres i stand. Rosten settes litt opp fra gulvet, på en kasse eller lignende, og en krane eller tapp settes i nede ved bunnen av rosten. En rund treplate med hull på legges et par tommer opp fra rostens bunn. Over treplaten legges et tynt lag med ren halm, som er skyllet i vann eller et lag med einekvister. Slå så over en bøtte med einlaug som tappes vekk. Så øses det tynne av maltet opp i en kjel og kokes. Resten av det i karet har man så over halmen i rosten.

Med einlaug fra kaggen skylles karet rent for å ha ølet oppi. Dette helles også over maltet. Når kjelen er kokt, slår man innholdet over maltet i rosten. Kranen må stå halvt åpen, og de første par bøttene som renner fra rosten slåes atter i kjelen og kokes for igjen å slåes over maltet i rosten. En einekvist ble satt i tappehullet. Så må man fylle på rosten med einlaug fra kaggene så det alltid står over maltet, og passe på så det renner fra kranen. Dette kalles vørter. Det skal være klart blankt brunlig. Ta så en bøtte vørter og ca 3 hg humle som kokes opp og siles gjennom trakten i gjelkaret. Deretter slåes det resterende av vørteret ovver humlen. Slik holder man på til man har så mye i karet som man vil ha av godt øl.

Etterpå kan man på samme måte lage en 3-4 bøtter lettøl. Det kokes opp sammen med den avsilte humlen og tilsettes litt sirup. Siles i et annet kar og avkjøles.

 

Når ølet er 32-37 C skal gjæren settes til. Ca 0,5 hg gjær røres ut i litt lunkent vørter og et par skjeer sukker. Dette står til det begynner å skumme, så helles det i ølet. Karet må tildekkes så det ikke avkjøles for mye. Etter et døgn skulle vellykket øl være ferdiggjæret og da skummes gjæren av og ølet fylles på kaggene. Disse på stå uspunset til ølet er helt ferdiggjæret. Da settes spunset i. For at luften ikke skal komme til, smører man leire eller askegraut omkring. Ølet bør stå 1 uke før man tapper av det.

[andyki87]

Det er nok helt klart en sammenheng mellom stjørdalsøl (maltøl) ( Stjørdal; min nabokommune) og Susendalsøl. Susendalsølet er brygget på maltekstrakt. Susendalsølet blir brygget på en endra mindre avansert måte enn stjørdalsølet. Smaken er langt ifra å skryte av. Prosenten er jeg noe usikker på, men vil tippe et sted imellom 10-20

[bobbcat123]

Ok, brygget på ektrakt - vel da mister du meg, har ingen erfaring med ekstraktbrygging.

[andyki87]

Har nå fått tak i oppskrift på ølet. Det er vel hakket nermere sats enn øl det er vann, gjær, sukker, tomtebrygg, maltekstrakt og rosiner. Alt blandes i en stamp og står i et par uker og putrer

[MorganKane]

Ja, slenger man diverse sukkerinnholdig i ett kar og tilføyer gjær, så vil det jo nødvendigvis bli en alkoholholdig drikk av noe slag. Bare ikke nødvendigvis godt

Den guffa der vekker i allefall hos meg litt dårlige assosiasjoner fra ungdomsåra.

 

 

Du kan vurdere å ikke gjære det der ut, i stedet lage en "alkoholfri" brus av det. La det gjære litt under ett døgn, deretter tappe det på flasker. Så har man 4-5 uker på seg å drikke det opp, før flaskene blir til geysir. Så kan du vurdere å tilføye appelsin/sitron og diverse "julekrydder" etter smak..