Jump to content

Statusrapport fra scandlynx


350RM

Recommended Posts

Dumpet inn i postkassen i dag: http://scandlynx.nina.no/LinkClick.aspx?fileticket=4e0NLPW7y6o%3d&tabid=1972

 

Skummet gjennom, litt av hvert der. Merket meg følgende:

 

"Mange er opptatt av hvordan gaupa påvirker lokale rådyrbestander, og Scandlynx har tidligere studert gaupas effekt på rådyr i Hedmark, Akershus og Østfold (1995-2005). I disse områdene så at vi at effekten av gaupe på rådyrbestander bl.a. varierte med tettheten av rådyr. I de snørike områdene i Østerdalen tok gaupa ut nesten hele tilveksten i rådyrbestanden, mens under 10 % av rådyra blir drept av gaupe årlig i kulturlandskapet i Akershus og Østfold."

 

Dette er merkelig. Prosjektet startet i Hedmark, da rådyr stammen omtrent var borte der, flyttet prosjektet til Akershus og Østfold. Nå er rådyr en sjeldenhet her også. Og så får de seg til å si at gaupa kun har tatt 10% av rådyra årlig her omkring. Mener man da 10% av hva stammen var i '95, ble så samme antall dyr tatt i på følgende år eller 10% av stammen som var i de aktuelle årene?

Legger man her også til grunn, jaktkort selgende grunneieres overrapportering av felte dyr, for å beholde de høye og inntektsbringende fellingskvotene?

 

Bukkejakt start for 20 år siden var som en middels dag på skytebanen, det smalt over alt og mann kunne velge i flere aktuelle kandidater. Nå er det knapt skudd å høre og man har utrolig flaks om man ser dyr og bukk er det enda lengre mellom. Nå er det jo færre aktive rådyrjegere og de av oss som holder på, passer veldig på å ikke skyte gjeit og ikke ta ut hele kvoten. Slik har det vært siste 8-10år, enda har stammen avtatt og blitt mindre fra sesong til sesong. Men gaupa har da altså bare tatt 10% my @$$.

Link to comment
Share on other sites

Synes de møter seg selv i døra egentlig, gaupa tar bare rundt 10 % i enkelte kulturlandsskap?

"Vi har funnet 483 byttedyr i GPS punktene til gaupene, fordelt på 200 rådyr, 137 sauer, 56 harer, 34 hjort, 29 skogsfugl, 20 elger, 3 rever, 3 andre fugl og 1 bever."

Dette var det de fant, hva med det de ikke fant?!

Link to comment
Share on other sites

Ja, ikke sant.

Tidligere var det en merket hanngaupe her omkring som tok 1,5 rådyr i uka en hunngaupe ett dyr i uka, allerede her er vi over kommunens kvote til delinger for ett år. Hvor mange gauper som egentlig brukte/bruker området er det ingen som vet, så 10% er etter mitt syn hentet ut av det blå, kun for å berolige folk som ikke ser resultatene på nært hold.

Link to comment
Share on other sites

Problemet er at de ikke vet hvor mange gauper det er her nede. Det ble påstått 2 fam grupper i Ås kommune. Tett på hverandre. Noe som ikke ble trodd på.

Den ene hunn gaupe ble tatt av toget, ligså den ene ungen. Noen dager etterpå sporet de den andre fam gruppen som ikke eksisterte...

Normalt er vel ikke at rådyr oppholder seg midt på et jorde, midt på dagen. Liggende...

 

Edit:

En annen ting er hva våre politikere setter seg som mål. Hva gjelder minimum av fam grupper. Enslige gauper spiser da de også?

Sett at ei hunngaupe får to unger et år, neste år ingen... Da er det tre gauper "på frifot". som ikke blir tatt med i registreringen.

Link to comment
Share on other sites

No har eg ikkje lest og studert rapporten, men eg vil tru at 10 % talet er vere eit gjennomsnittstal for heile regionen Akershus/Østfold. Noko som ikkje verkar heilt usannsynlig, sjølv om det talet heilt sikkert er myklje høgare i delar av regionen.

 

Det kan og vere at dette talet er basert på litt eldre og muligens utdatert forskning, og at talet er høgare no.

 

Det er vel heller ikkje berre gaupa sine (med forbehold) 10 % som er årsak til bestandsnedgang. Men når gaupebestanden har auka og desse 10 % kjem i tillegg til anna dødlegheit som jakt, predasjon frå rev, trafikkskade, vinterdødlegheit etc har nok den totale dødlegheiten blitt større enn tilveksten, og vi har fått nedgang.

Link to comment
Share on other sites

Problemet er at de ikke vet hvor mange gauper det er her nede. Det ble påstått 2 fam grupper i Ås kommune. Tett på hverandre. Noe som ikke ble trodd på.
Eit problem med den registreringsmetodikken som blir brukt. Der er krav til avstand i tid og rom mellom observasjonane før det vert telt som to. Derfor får ein fort underestimering i områder med små revir, som feks rundt Ås.

 

På same måte som ein kan riskikere oversetimering i områder der familiegruppene har store revir.

Link to comment
Share on other sites

En annen ting er hva våre politikere setter seg som mål. Hva gjelder minimum av fam grupper. Enslige gauper spiser da de også?

Sett at ei hunngaupe får to unger et år, neste år ingen... Da er det tre gauper "på frifot". som ikke blir tatt med i registreringen.

 

Noe må man telle, og for gaupas del er jeg egentlig enig i at det må telles familiegrupper. Det jeg ikke er enig i er at man bruker treårs gjennomsnitt, og at man bruker samme beregningsmetode om bestanden vokser eller går ned.

 

Et eksempel. Fem påfølgende år telles 5, 10, 15, 10 og 5 familiegrupper av gaupe i en region. I år 3 gir dette et snitt på 10 familiegrupper, og det gis kvote etter dette vinteren i år 4. I år 4 er snittet på ca 12, og det gis kvote etter dette (vinteren år 5). I år 5 et snitt på 10 igjen, vinteren år 6 gir samme kvote som i år 3.

 

Synes dette illustrerer rimelig godt at forvaltninga blir liggende på etterskudd. Man tildeler høye kvoter på bestandstopp og når bestanden reduseres, og lave kvoter når bestanden er i sterk vekst. Her burde det være en justering både slik at siste år ble vektet sterkest. Samtidig bør en også justere for kullstørrelser (snitt) og gi høyere kvoter de årene det forventes å være mye halvannetåringer (der det ikke jaktes unger).

 

Det eneste "justeringsgrunnlaget" en har den vinteren det skal jaktes, er sporlinjene av NJFF - og dessverre blir dette for dårlig oppfulgt. Både på grunn av vanskelige sporingsforhold mange steder, og dessverre også fordi organiseringa er alt for dårlig mange steder. Hadde disse blitt gått hadde en i allefall hatt et relativt tall å gå etter, hvor man hadde telt både familiegrupper og unger.

 

Dessverre er det også alt for dårlig innrapportering av familiegrupper enkelte steder, og delvis også for dårlig oppfølgning fra rovviltkontaktene.

Link to comment
Share on other sites

Enslige gauper spiser da de også?
Hvordan kan man bringe denne problemstillingen litt mer fram i lyset, virker som det er helt glemt, samme med de andre som ikke er telt. Jeg redd for at det utgjør utrolig mye for oss som både jakter og bryr oss om viltet.
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...