Våpentyveri

[tintin]

Jaha, interressant å se bøtenivået. Våpeneieren blir hardere straffet enn våpentyven.

 

http://www.saltenposten.no/nyheter/article338573.ece

 

Til sammenligning har jeg nettopp blitt bøtelagt med 1300,- for mobilbruk i bil

[Stian Andersen]

Hadde skapet vært låst hadde det ikke blitt noe tyveri.

Bare bot uten noe mer? Hva med å sjekke om eieren faktisk har skap?

[Hassel]

Det er vel mulig det ikke var et tyveri til og med, men mer snakk om tjuvlåning.

[pilAR]

Eller kanskje utlån? Papirene var ikke i orden og låneren ble tatt med våpen. Våpeneier anmeldte det som tyveri i håp om å slippe straff for ulovlig utlån.

Man vet aldri.

[nordlendingen]

nei hvem vet.. ingen ved sine fulle fem lagrer våpnet med skudd i magasinet uansett situasjon utenom total verdenskrig... om det var bevist slik det var offentliggjort burde jo politiet vurdert vedkommedes evne til å eie og inneha våpen..

[Domino]

Men inndragning av våpen er vel en forvaltningssak som er rettssaken uvedkommende? Og da vil jo heller ikke referatet fra rettssaken si noe om dette.

[john2000]

Nå er kanskje dette feil tråd å ta opp denne i,da bakgrunnen er fryktelig uklar, men kan ikke la være;

 

Et av hovedargumentene for en eventuell innstramming av våpenloven er nettopp faren for privateide våpen i feil hender som følge av tyveri. Uten tyveri faller mye (ikke alt, men det er en annen sak) av grunnlaget for eventuelle innstramninger på sin egen urimelighet.

(Før jeg går videre, skal vi bare ha det klinkende klart for oss at nedenstående av mange grunner aldri hadde blitt realisert om det så var det mest effektive prevantive virkemiddelet i verdenshistorien,

den mest innlysende årsaken vil være et skrikende behov for å kunne blåse opp hvor skummelt dette er slik at alt som smeller før eller siden gradvis kan forbys, og uten ull, ingen skrik...)

 

Normalt kan tyvegods selges relativt lett, og etter et par ledd (som riktignok kan straffes etter heleriloven), er som regel f.eks et "nystjålet" stereoanlegg såpass "vasket" at det ikke blir inndratt om kjøper "var i god tro".

Det vil i rett forstand bety at da er gjenstanden "lovlig" igjen. Oppgjøret havner hos forsikrings-selskapet.

 

Dette er jo definitivt ikke tilfelle med skytevåpen.

Et våpen som stjeles, kan ALDRI igjen bli "lovlig". Dette må man ta for gitt at en tyv er klar over.

Man må videre kunne konkludere med at videresalg av et stjålet/ulovlig ervervet våpen kun foregår til kriminelle, da lovlydige borgere har papirene i orden.

Tilgang til/deltakelse på lovlige aktiviteter med skytevåpen,såsom jakt, konkurranseskyting etc vil ikke være tilgjengelig uten en betydelig risiko for å bli avslørt slik at man kan ikke anta at våpenet vil benyttes til annet enn ulovlige aktiviteter.

Videre er det logisk at det eneste behovet en kriminell har for et stjålet/ulovlig ervervet skytevåpen vil være enten å

a) Forsvare seg mot andre kriminelle som denne måtte ha/i fremtiden få noe "usnakket" med, eller

b) Benytte våpenet til kriminelle handlinger mot 3.part, f.eks ran e.l.

 

Videre er en naturlig konklusjon ut fra ovenstående at ytterste konsekvens av a eller b vil være overlagt eller uaktsomt drap på en eller flere personer.

 

Det eneste spørsmålet jeg har da er; Hvorfor i helvete er ikke straffen (ikke MAKSIMUMS-straffen, men STRAFFEN!) for å ved innbrudd stjele ett eller flere skytevåpen den samme som maksimums-straff for grovt uaktsomt drap?

[vill svin]

Det er jo stor forskjell på og stjele våpen og å begå et drap

[john2000]

Ja

 

Tanken her er å kaste en brannfakkel inn i diskusjonen om hvem som til syvende og sist blir skadelidende for kriminelle handlinger, og hvem som bør straffes.

Resultatet av en eventuell innstramning av ethvert lovverk med de begrensninger det måtte medføre er en indirekte straff til alle lovlydige borgere av Kongeriket Norge.

Ved å øke straffeutmålingen for enkelte forbrytelser så markant og brutalt at forbrytelsen ikke blir interessant for de kriminelle fjerner man problemet uten å avstraffe befolkningen kollektivt, og vi andre kan få holde på med vårt i fred.

Økningen i forsikringsutbetalinger ifm boliginnbrudd med tilhørende økning i premier og alarm-kostnader og andre utgifter er en indirekte avstraffelse av det norske folk, og en direkte konsekvens av den latterlige kriminalpolitikken mot "yrkeskriminelle" som føres i Norge.

Om man begår innbrudd har man tatt et valg.

Om man da oppdager våpen og velger å ta disse med seg har man tatt ytterligere et valg.

Om strafferammen er klar så har man valgt å inkludere denne konsekvensen som et eventuelt resultat av sine handlinger.

 

Hele ideen og grunntanken bak "straff" er avskrekkingeffekten, når denne uteblir bør straffenivået revurderes.

[Hassel]

Hele ideen og grunntanken bak "straff" er avskrekkingeffekten, når denne uteblir bør straffenivået revurderes.

 

Det er vel en sannhet med modifikasjoner, og meg bekjent et utgått konsept.

 

"Straff" er for å beskytte samfunnet og for rehabilitering.

 

Utover det syns jeg du poengterer viktige ting, og det godt.

[Malle]

Hele ideen og grunntanken bak "straff" er avskrekkingeffekten, når denne uteblir bør straffenivået revurderes.

 

I prinsippet er jeg enig, men hvis vi øker straffenivået for en gitt form for forbrytelse ser vi også at "verdien" for denne handlingen øker. Som eksempel kan man se til land hvor det praktiseres dødstraff for narkotikaforbrytelser. I disse landene har narkotika en langt høyere realverdi enn det som er tilfelle i land med lavere straffer. Hyppigheten av en gitt forbrytelse ser ikke ut til å reduseres som en direkte konsekvens av straffenivået.

 

I Norge straffer vi mennesker som utfører kriminelle handlinger hardere hvis de blir dømt for samme type forbrytelse flere ganger:

 

Begår en tidligere domfelt person på ny en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet. Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får bare anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning hvis det er bestemt i loven.

 

Man får en strengere straff om man blir klassifisert som "gjenganger" enn om man blir dømt for første gang. En gjenganger mister også muligheten til å bli løslatt på prøve (2/3- del). Dette ser heller ikke ut til å være individualpreventivt nok i tilstrekkelig grad siden antallet "gjengangere" i det norske rettssystemet ser ut til å være stadig økende. Jeg kan ikke grunngi hva som er årsaken til dette, men jeg antar at det skyldes at bakgrunnen for kriminalitet og kriminelle er adskillig mer sammensatt enn det man antar. Omlag 60% av de som er dømt for kriminelle handlinger i norge er dømt for en handling som er direkte eller inndirekte knyttet til ulovlige rusmidler og rusavhengighet. For mange av disse er tilgangen på rusmidler så styrende at utsikten til lange fengselsstraffer ikke ser ut til å være en avgjørende faktor når det begås lovstridige handlinger.