Gamle prammer

[Guttapåskauen]

På en fisketur i sommer kom jeg over noen gamle prammer som var dradd opp på land og lå til forfall. De krever for mye vedlikehold og er for tunge å håndtere for oss barn av plastalderen. De er plassbygde, mest sannsynlig i krigsårene. De var i bruk til litt ut på -80 tallet.

 

 

Denne prammen er muligens litt yngre enn de andre. Den har mest riktig båtform og kan kanskje sies å være bygd etter en viss håndverksmessig standard.

 

 

Denne er vanvittig tung og har antageligvis vært håndtert med taljer når den skulle i vinteropplag. Den er helt flatbunnet med en minikjøl. En relativt stabil båt med stor lastekapasitet. Blytung å ro og manøvrere.

 

 

Denne ser ut til å være bygd av vanlig plank. Sikkert ikke noe sjøegenskaper å skryte av. Den har antageligvis hatt etpar øsekar som standardutrustning.

 

 

Fisk ble det også. Ser frem til isen går. Abstinenser? Neeiiiiiida

[M67]

En relativt stabil båt med stor lastekapasitet. Blytung å ro og manøvrere

Har du prøvd?

 

Fine bilder, fin fisk.

 

K

[Rammstein85]

Ligger en maken til den øverste oppi ved et fjellvann der jeg har hytte.. den ble brukt i et tv progam for rundt 10 år siden, den var kjempefin og meget sjødyktig da. tenkte lenge på og krabbe opp med feltvogna og ta den med hjem.. men ble aldri noe av. nå er den råtnet istykker.. skammelig

[Celcius]

Den første prammen du har avbildet var veldig vanlig her før.

 

Min farfar hadde flere av disse, og en onkel hadde også en slik pram.

 

Husker jeg sånn omkring 1967 - 1970 tallet lagde ror på ei slik ei, satte opp mast og råsegl.

lasten den deretter full av stein , og skulle seile.

Min farfar kom løpende, mens han ropte av forskrekkelse.

 

Forresten lages slike prammer enda, bla. i Bindal, Grane, og på Hemnesberget på bestilling.

 

Disse prammer med flat bunn var som oftes hjemmesnekret, men ikke alltid.

De ble også i all hovedsak brukt i ferskvann og elver.

[Truls]

Jeg hadde ei sånn eike som du har på det øverste bildet, ei lita ei. Da jeg fikk den lå den på land med elgmøkk oppi - den bar tydelig preg av å ha ligget der en stund. Men med plenty natemasse, tjære og sandpapir ble den fullt brukbar. Året etterpå ble den stjålet. LITT irriterende.

[_husby_]

Forresten lages slike prammer enda, bla. i Bindal, Grane, og på Hemnesberget på bestilling.

Hvem i Grane som lager slike båter? Bare spør, for jeg er fra Grane...

[Celcius]

Da får du ta deg en tur å sjekke, finnes mange som har laget trebåter i Grane, og noen få som fremdeles gjør dette.

 

Bla. er det flere som leverer bord til trebåter også, dvs. bord med minst mulig kvist i.

 

Bruk Google og du skal finne...

 

Noen linker:

 

1989 Båtbygging i Elsfjordområdet - av Tore Drevvatne

Johan Morisbakk, Mikal Nordås, Lyder Skogly, Torleif Dyrhaug, Bjarne Lund, Robert Lund, Peder Jakobsen Moen, Bjarne Johansen,

 

1990 Båtbygging i Elsfjordområdet - av Tore Drevvatne

jollebygging, prammer, Ludvig Dyrhaug, Johan Morisbak, Arne Luktvatn, Johan Skravlå,

 

1996 Båttradisjoner og båtbygging ved Røsvatn - av Johan Kjerringnes

Skogsholmen, bygging av D/S Kolbein, Linvik, Asmund Krutnes, Nordlandsbåt, Trygve Krutnes, Arne Åkervik, Johannes Tustervatn, Elias Kolbeinsen, Nils Forsmo, Georg Forsmo, Gabriel Johannesen, Ingvald Linvik, Johan Moen, Bernt Johansen, Sverre Jensen,

 

Les først disse bøker, så vil du forstå at hadde det ikke vært for trebåtbyggeri i disse innlandskommuner så hadde det vært svelt i hjel tidligere vinterstid.

 

Men tidligere var det større båter som ble bygd.

 

 

Er fremdeles de som, bygger trebåter der.

[Guttapåskauen]

På mange måter kan disse forfallene prammene være et symbol på den velstandsutvikling vi har hatt i Norge, men også et symbol på at vi har tapt noe på veien.

 

Tidligere var disse små flytende farkostene et hjelpemiddel i seterdriften. Man fraktet varer, fløtet tømmer, holdt oppsyn med dyra og fisket. Etterhvert som Norges økonomi fikk vind i seilene etter 2. verdenskrig ble seterdriften lite lønnsom. Seterdriften ble nedlagt og setrene ble overtatt av familier fra "byen". Seteren var plutselig blitt hytta.

 

Prammene hadde fremdeles samme funksjon som tidligere. Det var varefrakt, fiske og selvfølgelig mye rekreasjon. Prammene var på mange måter livsnerven i de små fritidssamfunn. Det var gjerne store familier og flere generasjoner som var samlet sammen om et lite krypinn i skauen. De minste tok sine første svømmetak her, ungdommen svermet, og bestefar var sjef for prammen.

 

Når bestefar drev vedlikehold av prammen var det obligatorisk oppmøte for alle karene i slekta. Disse flytende farkostene var allt annet enn vedlikeholdsfrie, og bestefar satt sin ære i at den skulle være tipptopp til enhver tid. Familiene drev fortsatt en stor grad av naturalhusholdning når de var på hytta. Karene sørget for å fiske ørret og bestemor hadde vellfyllte spann med bær og sopp. Det var en tid med gjøremål og plikter fra morgen til kveld, alikevel var livet på hytta det nærmeste man kom himmelriket.

 

På -80 og -90 begynnte oljerikdommen å synes i Norge. Norge var snudd fra U-land til en rik nasjon på en generasjon. Bestefar hadde ikke krefter til å vedlikeholde prammen lenger, og ingen hadde tid til å hjelpe han. Det ble kjøpt inn en plastjolle for å fylle funksjonen til den gamle prammen. Det moderne skogsbruket lagde veier innover skogen. Plutselig kunne alle kjøre til døra. Bestefar la prammen i opplag med sine siste krefter og døde i protest mot samfunnsutviklingen.

 

I dag er vi snart 5 milioner Nordmenn på hver vår egotripp. Jeg trenger ingen til å få ut båten, jeg har motor så ingen trenger å ro, maten kjøper jeg ferdiglagd.

 

Men gleden over en ørretpinne er alltid stor, og å koke kaffe på bestefars svartkjele betyr så uendelig mye..

[Celcius]

Min farfar brukte noe de her i området kalte for steinkulltjære til bunnsmørning av slike prammer, og andre trebåter som Spissbåter, Færinger osv.

 

Dette stoffet minnet om Bitolakk og Blavk Varnish som solgtes tidligere ( er forbudt nå grunnet kreftfare ).

 

men Steinkulltjæren var hard, og veldig seig, den måtte varmes opp før bruk, ellers hadde man ingen sjanse for å smøre dette på båten.

 

Har selv en 16 fot speilbåt som ble kjøpt for 2 - 3 år siden, denne ble høyst sannsynlig bygd i Grane eller områdene rundt.

 

"Fordelene og bakdelene" med trebåter, er at materialet er levende.

 

Trebåter føles varmere enn plastbåter, de har ikke like stor vindavdrift som plastbåter, noe som er greit når en ligger å fisker med håndsnøre.

De er som oftes lettere å ro også.

 

Speilbåten som jeg har, skal få skiftet ut noen bordganger senere, enten ved at jeg selv gjør dette eller får hjelp av personer med erfaring i båtbygging.

 

Den jeg har bruker galvaniserte klinkspikere, men klinkspiker av Kobber brukes også, disse holder lengre men har en tedens til å strekke seg etter noen år grunnet det myke Kobberet.

Er da avhengig av etterklinking.

 

Har sondert terrenget etter båtbord, i mitt tilfelle ca 12mm tykkelse og minst 250mm brede.

Er de som sager slike bord på gårdsager, har funnet personer som selger slikt både i Nord - Trøndelag og i Vefsn / Grane.

Ellers finnes det også laminerte løsninger, disse laminerte, vannfaste båtbord, brister ikke og kan både oljes og lakkeres.

[G.Larson]

Min farfar brukte noe de her i området kalte for steinkulltjære til bunnsmørning av slike prammer, og andre trebåter som Spissbåter, Færinger osv.

 

Dette stoffet minnet om Bitolakk og Blavk Varnish som solgtes tidligere ( er forbudt nå grunnet kreftfare ).

 

men Steinkulltjæren var hard, og veldig seig, den måtte varmes opp før bruk, ellers hadde man ingen sjanse for å smøre dette på båten.

 

Det er vel det som også kalles Bek.

[Jegerbombom]

Ellers finnes det også laminerte løsninger, disse laminerte, vannfaste båtbord, brister ikke og kan både oljes og lakkeres.

 

Har du noen adresser til disse laminerte båtbordene???

[Guttapåskauen]

[_husby_]

Har sondert terrenget etter båtbord, i mitt tilfelle ca 12mm tykkelse og minst 250mm brede.

Er de som sager slike bord på gårdsager, har funnet personer som selger slikt både i Nord - Trøndelag og i Vefsn / Grane.

Ellers finnes det også laminerte løsninger, disse laminerte, vannfaste båtbord, brister ikke og kan både oljes og lakkeres.

Dagfinn Laksfors på Laksfors i Grane bør kunne sage dette, han har egen sag, og bruker tømmer av egen skog. Har sett han i aksjon med saga en gang jeg var der og jobbet litt i skogen for han, det så riktig så pent ut!

[Celcius]

Noen adresser:

 

Laminerte båtbord, mente de leverte kun opp til 3m lengder.

 

http://www.nes-sledeverksted.no/HOVEDsi ... 3%A5t.html

 

Nes trebåtverksted:

 

http://www.mamut.net/controls/shop/shop ... bat&gid=23

 

http://www.haugestad-sag.no/

 

Båtspiker - klinkspiker / roer i galvanisert jern og Kobber:

 

http://www.trebaten.no/component/page,s ... Itemid,59/

 

For lokale selgere av dette må en lete under f.eks. gårdssager, da de som oftes ikke reklamerer på nettet med egne sider.

 

Laminerte båtbord kan være ett godt alternativ under vannlinjen og litt opp, grunnet lekkasjer pga. sprukne bordganger i bunnen.

Enten har dette skjedd i sterk sollys, og / eller at båten har stått på land mer eller mindre fylt med ferskvann som har frosset.

 

Beste er å dekke til trebåter når de er på land, og ta ut nugler slik at de tømmes for vann.

på større båter kan det godt strøes litt grovsalt i bunnen, dette hindrer at det fryser til.

 

Mindre båter bør snues, løftes litt opp fra bakken grunnet lufting og dekkes til med pressening.

 

Har man båthus / naust så er jo det den beste lagringsplass.

[Fourten]

Flott tråd.

 

For de som er interesert i bygge slike selv finnes det mye info å hente på nett. Selv om materialer kan hentes nede på saga, er det i USA man bør begynne før man setter i gang.

Det er et enormt miljø der for bygging av mindre trebåter, både på tradisjonellt vis og med kryssfiner og epoxy. Også i Storbritania er det mye god info å hente.

 

Jeg gidder ikke å ramse opp alle de linkene jeg har, men gode søkeord i Google er:

 

Wooden boat +

- Skiff

- Tender

- Dory

- Pram

- Canooe

- Kayak

- "Stitc n glue"

- Plywood

 

Det finnes også mye tegninger (Prøv å søke på "wooden boat plans").

Det meste koster noen dollar, men det er også mye gratis.

Også via torrent/ filnedlastning kan man skaffe mye, på lovlig vis!

Bladet "Wooden Boats" på Narvesen er også en flott resurs for å finne mer info om bygging av trebåter.

 

Et lite gratis program for design av skrog finnes også. Kan lastes ned fra http://www.carlsondesign.com/ helt trygt.

[LarsE]

Ett annet ord for steinkoltjære er Kreosotolje. Slik som man kokte telefonstolper og jernbanesviller i. Ypperlig under vann, men skikkelig dritt. Gikk en gang en hel dag med en bukse dynket i kreosot og vart sjuk en hel uke etterpå.

 

Om du skal ut med en "sprukken" pram så tett sprekkene med temperert melange margarin. Melange blir rimelig hard når den kommer i kaldt vann, men opprettholder en plastisk konsistens. Margarinen blir da presset ut av sprekka etterhvert som bordet truttner. Bruker du silikon eller noe annet som herder vil sprekka bli større og lengre ettervert som truttninga skjer.

Margarin brukes faktisk av profesjoneller skips-bergere til midlertidig tettning av mindre havarister.

[Celcius]

Sprekker i treverk kan stoppes ved å borre ett passe hull i hver ende av sprekken og slå inn treplugger.

 

På plastbåter som har sprekker, bør det også borres hull ved endene av sprekker ved reparasjon.

 

Kan hende trekulltjære har slektsskap med bek og kreosot.

 

Men bek er vel det samme som Bitumen og er fast i konsistensen.

Kan brytes i stykker for oppvarming før bruk.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Bitumen

 

kreosot er mere tyntflytende enn den gamle steinkulltjære

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Kreosot

 

Svensk milebrendt tretjære er tynnere enn steinkulltjære og gyldenbrun på farge, steinkulltjæren var svart.

 

Margarin kan være ett alternativ i nødsfall, selv bruker jeg tynne hamp / Bomullstråder dynket i tjære som jeg forsiktig presser inn i eventuelle sprekker.