Øytur på harejakt 2009

[Ranger]

Hei folkens, jeg sliter fælt med tittelen på tråden, men den får bli sånn inntil videre.

 

Vi er fem kammerfolk som skal treffes på ei øy utpå Helgelandskysten her for harejakt med bikkjer. Disse er Ranger, Hårråjegern, Ilatad, Lille My og dunkern.

 

Etter oppfordring fra mange hold på kammerchatten måtte det visst bli en tråd... Vi har ikke data utpå der, så det meste av oppdatering vil vel skje i etterkant. Turen for de fleste vil vare fra i morgen tirsdag 10. november til søndag 15. med noe bytting av personell underveis.

 

Av hensyn til grunneiers tidligere ønsker om en lav profil av terrenget så vil jeg ikke avsløre så mye om akkurat hvor vi er, og spekulasjoner om dette unngås med takk. Terrenget er på ca 4500 mål, hvorav halvparten er myrdrag og fjell/berg, resten kulturlandskap og små skogteiger med sitkagran.

 

Vi er godt ladd for turen, av bikkjemateriell stiller Hårråjegern med turens eneste langbeinte sak, hamiltonstøveren Ronja. Dunkern har petit basset Thyra, undertegnede petit basset Ares, Ilatad stiller med 6 mnd valp petit basset Casper, mens Lille My stiller med valp på samme alder, gordon setter Ruffen. Ruffen skal prøve seg på skogsfuglen der ute.

 

Blir kjempeartig med valpene da, de stilles det selvfølgelig ingen forventninger til, men forhåpentligvis så vil de komme i situasjoner og arbeid med vilt, og kanskje få verdifulle dager utpå der.

 

Målet med turen er ikke å felle flest mulig harer eller drikke mest mulig karsk, men å trene bikkjer, skyte noen harer, og ha det trivelig i lag med god mat og drikke også.

 

EDIT: Endra trådtittel, til det verre...?

Edited November 15, 2009 by Guest

[Ilatad]

Må vel skrive litt om mitt syn på turen også da.

 

For meg startet turen på tirsdags formiddagen da Hårråjegern rygget bilen inn på gårdsplassen min. Ut hoppet en trivelig man med kaffekopp og godt mot

 

På turen nordover kjørte vi innom Lille My som serverte ovnsbakt ørret noe som var helt nydelig.

På gårdsplassen ble vi møtt av Ranger, Dunkern, Ares og Thyra, Ranger og Dunkern hadde allerede pakket ut og så vidt startet med en øl.

 

Dagen derpå var vi oppe tidlig (halv 7 hvis jeg ikke husker feil) Dunkern og Hårråjegern dro ut med Ronja mens jeg og Ranger dro ut med Casper. Ranger viste nemmelig av en fin plass der Casper kunne få litt lukt i nesen.

 

Nå hører det med til historien at før denne turen stakk ikke Casper lengre enn ca 15m fra meg, men Ranger viste råd og avstanden økte betraktelig etter en liten time. Rett før vi skulle til å dra tilbake ble Casper litt mer ivrig enn vanlig og matfar hadde et håp om at det kunne utvikle seg til en liten los, men til min store skuffelse viste det seg at en bonde ikke hadde tatt inn sauene enda og Casper ble jaget mot oss av 8 sauer

 

Vi koblet Casper og reiste til Hårråjegern og Dunkern, der var losen i full gang og vi fikk gratulert Hårråjegern med 1. premie på jaktprøven.

Etter at Ronja ble koblet fikk Thyra vise hva hun var god til, det tok vel ikke mange minuttene før losen var i gang. Etter at losen hadde satt seg litt ble det mulighet for å skyte og plutselig var min første hare og første vilt med hagle et faktum

 

 

Torsdags morgen sto vi vel opp litt seinere (07.00 tror jeg) og dro til en plass de kalte ”borettslaget” (trenger vel ikke utdype det mer) Casper var med som tilskuer, på tur til borettslaget slapp jeg Casper og han fikk springe litt i skogskanten uten at noe spesielt skjedde. Ronja ble slept, vi satte oss ned og etter noen minutter var los et faktum. Nå var målet å få skutt losharen til Ronja for det hadde ingen gjort hittil. Casper ble satt i bånd ved sekkene, Hårråjegern og Ranger gikk oppover, Dunkern ble værende ved Casper og jeg gikk nedover. Etter hvert som losen gikk ble jeg litt utålmodig, jeg fikk jo ikke sett noe hare og lo for meg selv når jeg tenkte på hva Ranger sa før vi dro (Borettslaget). Like etterpå smalt det fra Dunkern, jeg ventet i spenning, men Ronja kom aldri til haren som lå der.

 

Jeg bestemte meg for å røre litt på meg og gikk litt nærmere losen. Etter at jeg hadde kommet meg gjennom skogen og ut på et lite åpent område støkte jeg en hare. Jeg gikk enda litt lengre og fant med en liten topp som virket fin, men losen gikk fortsatt lengre opp i lia så jeg hadde ikke håpet på å få se losharen. Etter at jeg hadde satt meg dukket det en liten harepus opp rett foran meg i skogkanten, jeg ble for sein på avtrekkeren og den stakk inn i skogen igjen. Det viste seg å være likeså greit for det var ikke losharen, losen passerte meg i skogen nedenfor meg og tok en ny runde opp i høyden. Etter at losen hadde gått en runde kom den tilbake på samme plass, da fikk jeg så vidt sett losharen, men det var for tett til å skyte.

Da bestemte vi oss for å samles ved Dunkern og Casper. Casper var forresten enormt tollmodig, han lå bare på plassen sin og lyttet på losen (jeg tipper han tenkte ”jeg gleder meg til jeg blir så gammel at jeg kan gjøre slik”)

 

Etter en liten rast med kaffe og bacon nærmet losen seg igjen, Dunkern, Ranger og Hårråjegern gikk nedover mot losen mens jeg passet på oversiden. Da smalt det igjen og Dunkern hadde skutt en ny hare, men det kom fortsatt ikke noe hund inn på haren. Det ble stille i skogen et lite min. så brakte det løs i full los igjen, haren tittet frem mellom to trær foran Dunkern og den tredje haren lå i skogkanten. Da hørte jeg på radioen ”Dævven Ronja stekk av me haren”

 

De tre harene Dunkern skøyt

 

Casper koser seg mens losen går

 

Da vi kom hjem bestemte jeg og Dunkern oss for å slippe Thyra så hun fikk en liten los til før de skulle hjem.

Thyra ble slept, snuste litt og tok raskt ut noe som måtte være rådyr, hun holdt rådyret i ca45min før hun fikk tap og tok ganske raskt ut en hare, haren holdt hun i ca 50min før den kom løpende i et kratt foran meg, jeg kastet opp hagla og sendte av gårde et par skudd, men haren løp videre jeg fomlet litt etter å finne patronene i lomma, ladet opp og sendte av gårde to til, da løp haren 3-5m og la seg ned, Thyra kom kjapt frem og tok et godt tak over nakken på haren. Dunkern kom frem og lurte smilende på om det var kanonene på navarone som var i gang

 

 

Torsdag kveld måtte Dunkern forlate oss og ble byttet ut med Lille My.

 

Fredag morgen dro vi ut med Ares. Lille My og Ruffen ble med på en kopp kaffe før de ble så rastløs at de dro til fjells

Ares hadde en fin los, men pga mye vind var han mye ut av hørehold, vi bestemte oss for å trekke nedover mot losen og jeg ble plassert i en liten åpning i skogen, losen kom og plutselig spratt det ut en hare 3m unna meg og løp nesten på meg (30cm unna føttene mine) hvem som ble mest skremt av meg og haren er uvisst, men jeg tror jeg ble minst like skremt som han

Jeg bestemte meg for å gå ut av skogen så jeg fikk sett noe og møtte Ranger på en topp, nedenfor sto Hårråjegern klar med hagla. To harer kom ut av skogen nesten samtidig, den ene passerte meg og Ranger et lite stykke unna og den andre løp rett mot Hårråjegern. Hårråjegern ble vel litt ivrig da og avtrekkerfingeren glei når han klemte av så han fyrte like godt av begge skuddene i en og samme smell jeg kan love deg at den haren ikke løp mange cm før den rullet over på ryggen.

 

Fredag var også Caspers store dag. Etter at vi kom tilbake dro jeg og Casper ut rett bak huset, jeg koblet fra båndet, gikk noen meter og Casper fikk fot Casper løp som en djevel ca 300m og jeg fikk høre en liten los på 8 bjeff :D:D Jeg ropte opp Ranger på radioen og han kom kjapt ut for å høre Caspers første los, men han ble akkurat for sein. Etter ca 450m kom Casper tilbake og vi gikk sporet til Casper tilbake for å støtte han på tapet. På veien gikk vi langs en vann men en liten skorpe is, på isen blåste det et tørt blad som Casper selvfølgelig ble interessert i, han løp etter og ut mot kanten på ises jeg kjente jeg fikk hjertet i ganen, men prøvde så rolig jeg kunne å rope han inn, han er ikke spesielt lydig når han er opptatt med noe annet, men heldig vis hørte han etter og kom til meg.

 

Lørdagen og den aller siste jaktdagen for denne gang og Ronja var klar til dyst. Hun fikk som vanlig los etter kort tid, vi drakk litt kaffe og pratet litt skit før vi posterte ut. Etter ca 30min stødig los skøyt Hårråjegern det han trodde var losharen, men nokk en gang ble det tatt feil hare…….

Jeg og Ranger gikk litt høyere og over en åker kom haren i en h…vettes fart, jeg sendte av gårde 2 skudd, men det ble bom. Etter 3-4timer ble Ronja koblet.

 

Da fikk Casper prøve seg igjen og etter litt snusing fant han en fot han ville følge, han sprang ca 700m det viste seg at han fulgte et spor Ranger og Ares hadde gått, vi hørte så vidt litt bjeffing på han og konkluderte med at han støtet litt på baksporet

 

Søndag var rydde, vaske og reisedag. Det er ikke så mye å si om det…

 

Middagen har jeg ikke skrevet så mye om, men det må nevnes at jeg har vært på tur med 4 kokker. Jeg er ikke så flink til å lage mat, men det gjorde ingen ting når de andre lager så god mat til meg

 

Takk til

Ranger, Dunkern, Hårråjegern og Lille My for godt selskap, mange hundetips, god mat og drikke samt godt humør. Dere er en kjempe gjeng

 

Spesiell takk til Ranger og Dunkern som tok seg tid til å arrangere en slik tur og som hadde tålmod til å hjelpe meg med Casper

 

Setter stor pris på at folk gidder å arrangere en slik tur og ta med uerfaren harejeger samt uerfaren hund

Edited November 17, 2009 by Guest

[hårråjegern]

Etter en lang biltur med en hyggelig stopp hos Lille My på tur opp,med dertil servering av en god middag, annkom vi Dønna på tirsdagskvelden med 20 ferga. Godt motatt og innlosjert ble det en hyggelig kveld.

 

Onsdagen starta før kl 7 med revelje og fylling av sekker. Dro ut i terrenget og slapp Ronja litt før kl 8 for sin første ÅP separat jaktprøve. Æ va dritspeint på kolles det hær sku gå. 10 min og full los, og like etter såg vi losdyret. Ska si dæ skuldran sænka sæ litt da. Å Ronja sto virkelig på, kobla litt over kl 13 med full tid på prøven o væl så det. 84 min uten noterbare tap på formidagen va en kjæmpejobb av bikkja, hadd vel over 3,5t lostid når hu ble kobbla. En glad og rørt eier mottok gratulasjoner fra de andre. Ronjas første prøvestart va over og va en suksess. En stor takk te Dunkern for at hain orka å ta turen og dømm.

 

Dagen fortsatte med slipp av Thyra, Dunkern sin PBGV. Gikk itj lang tid før losen atter klang i de Dønnske sitkagranskoger,losen gikk i vel 1,5t før Ilatad fikk skutt den.

 

Dagen ble avslutta med god middag og ”dotsup”

 

Torsdagen opprant med et mål for øyet å få fall for Ronja. Vi dro ut og slapp i 9 tida i en annen del av terrenget, losen gjalla etter kun 8 min på fot.Etter en times tid starta vi å postere ut, æ gikk med Ranger som kameramann og Dunkern holdt stand ved basecamp. Ilatad dro å ut i terrenget med stort håp om å gjenta suksessen fra dagen før. Losen gikk rundt oss, og det smalt ved basecamp, på radioen en lett flau Dunkern som utbasunert: ”Dæven ,det va itj losharen”. Lsen fortsatte op og ned fra berget, passerte forran børspipa mi men på lit for drugt hold. Vi ringa rundt og kom inn te basecamp for en kaffekopp o litt mat. Losen kom i mot oss igjen og Dunkern la i vei for å stille innpå, det smalt, og losen fortsatte.En biløper til datt. Losen fortsatte og vi spredde oss litt, passerte mæ på tur mot Dunkern igjæn og da smalt det. Ronja kom inn på fallet og nappa med sæ haren og villa stekk, men Dunkern brøyta sæ inngjenom krattet og hæmpa tak i bikkja,Synd æ itj fikk sjå det dær, når æ kom bort te fallet satt Ronja med haren i kjæften og en tydelig mine om at dein ær va min. Stor stas for bikkje og eier. Vi avslutta dagen dær med ca 4t lostid og 3 hara i sekken. En stor takk te Dunkern for fin skyting og fall for Ronja.

Dunkern dro ut og slapp Thyra en tur før middag og bytte av mannskap, Dunkern avslutta oppholdet og Lille My annkom .

 

Fredagen opprant med my vind, vi dro ut og slapp Ares i samme terrenget som prøva gikk i, det gikk kun kort tid før losen gikk, vi roa ned med kaffe på stolsekkan så losen fikk satt sæ, Lille My,den rastløse sjel hu e tok med sæ Ruffen(GS) o stakk te fjells, va vest itj laga for sedat hårråjakt hu. Vi postert ætter kvart ut og æ fikk æren av å skyt for Ares, ætter ca 3t los. Hain kom fornøyd inn på fallet og mottok de sedvanlige godord og ros. Pga vinden ble det kun en tur ut i bånd med Ronja, en kviledag trur æ gjor susen te hu. Kvelden foregikk på vanlig måte med god mat og drikke i godemt stemning rundt bordet.

 

Lørdagen opprant med fortsatt vind så vi drøya litt før vi drog ut og slapp Ronja i prøveterrenget. Losen gikk etter kun nånn minutt på fot. Vi poster ut etter ei god stund og æ fikk losen midt i mot, hårrån kom ut på 30 m i mot og det ble fall, jaggu va det en biløper,losen passert og fortsatte. Ilatad fikk skuddsjanse etter nokk ei stund men bomma.

Ronja ble kobla etter drøye 3,5 t los . Lille My diska opp med den festmiddagen siste kvelden,en fin avslutning på dagen.

 

Kvelden forløp i rolige former for min sin del, sku jo kjøre 50 mil dagen etter. Det va med vedmod vi forlot øya søndagen, skulle så gjærne vært lengre. Vil takke Ranger og Dunkern for å ha fått i orden denne turen, og de 2 samme + Ilatad og Lille My for godt og hyggelig selskap. Den hærre turen vil sett breint fast læng på minnet.

 

En takknemelig Hårråjeger

 

 

bilda bli lagt inn senere

Edited November 17, 2009 by Guest

[Ranger]

Jeg slapp visst ikke unna, må visst trø til med en rapport sjøl, etter oppfordringer fra ligaen på chatten. Trodde jeg skulle klare å sno meg unna! Pokker, alt er jo beskrevet, og jeg har vært i kjelleren etter skrivekløe samt SETT på ei flaske 60 i håp om trøst og inspirasjon. Klør meg i hue og vet ikke hvor jeg skal begynne......

 

Chatten ja, den kan jeg starte med, for det var der det hele startet, og en idé formet seg. Det var forsommeren 2009 det, månedsvis fra alle muligheter for å slippe bikkje i skauen, jakte hvite harer, denne forjettede årstid som kalles høst i det hele tatt. Midt på steike, varme sommeren. Men det er gjerne da tanker formes, lengsler drømmes, ting planlegges før de kan leves ut. For oss jegere vel og merke.

 

På chatten kom jeg fort i prat med Hårråjegern, som jeg utifra nicket visste hadde felles interesser (bombe!), og vi pratet bikkjer og los, los og bikkjer. Et under om ikke folk ble lei!? Vel, vi hadde LOSABSTINENS der folk ellers satt og svetta på jobb og kontorer og lengta etter den kalde ølen i kjøleskapet hjemme. Forstå det den som kan, for oss var det den naturligste sak av verden! Hårrå er den lune, underfundige typen som ikke gjør mest vesen av seg på chatten. Smeller inn en tørrvittig kommentar innimellom som treffer, og treffer godt, og har et pussig hilserituale med Hansen Deluxe som bare han og Hansen Deluxe forstår. Antakelig. Lange vokaler og en dansende banan, og de to er venner den dagen også.

 

Det tok vel ikke lang tid før jeg følte veldig for å invitere Hårrå og hamiltonstøvertispa Ronja opp til Helgelandskysten på harejakt, og den spede plan begynte å komme på gli.

Hårrå er den uforskamma morrafriske typen, født til å sniffe nattfot (sett avataren hans?) og med en kropp som er som meislet til en stolsekk. At han driver en skinnmanøver nå med riflekjøp og greier er egentlig bare sludder og forbandet vås, den mannen kommer til å bytte ut rifle og rådyrkort med svartkjel og tolvkaliber ved første høve! Sann mine ord!

 

Ilatad er selve Opphavet til chatten, den er jo hans avkom, og jeg burde egentlig av hele min sjel takke han først for det, og for hele denne tråden og opplevelsen. En sindig namdaling med en tørrvittig humor som man bare forstår så mye bedre etter å ha truffet fyren:-) En lakonisk kommentar fra bakre venstre stol på litt syngende overhallisk kan få en hel forsamling til å ligge tvekroket, det må bare oppleves! "Æ forstår at folk kan bli lei, for æ e lei tå mæ sjøl og mang gang!"

Ilatadden mista sin kjære Shira i vår, ei vakker lita dachstispe som gjorde et lite feilgrep med store konsekvenser. Ilatad gikk til det modige, tøffe steget å få Shira over i de evige losers jaktmarker... Sjøl om han kanskje ville kranglet på det, satt seg på bakbeina, redda hu... Jeg kjenner ikke historien godt nok, men en modig beslutning var det. Ilatad begynte iallfall smått om senn å snakke litt om evt ny hund, en ny rase kanskje, gløtta litt i hundetrådene her på Kammeret. Og han spurte om petit basset generellt og Ares spesielt. Han begynte å vise bilder til ØKH og begynte smått om senn å få henne på gli.

 

Enden på visa var at i juni var det bestemt at lille Casper skulle komme i hus. Samtidig så flytta han from Stjørdal to Hell og styra med det. Den lille valpen fikk jeg selv beskue da han og samboeren tok seg en tur til sommerhuset mitt i trøndelag på besøk, Da var allerede Ares prompte bestemt som selveste Gudfaren til den lille tassen. Ares tok jobben som Capo di tutti Capi på alvor, blåste litt i bartene og skremte gudsønnen sin nok til at poden løp under bilen og ble der. Siden har de to (les: Casper) slåss om rangen, enkelt skal det ikke være i eksotiske familier!

Uansett, ikke verre enn at Ilatad og Casper snart ble innlemmet i reiseplanen nordover.

 

Lille My... Lille My hadde jeg blitt kjent med allerede på dette tidspunktet (vi er fortsatt på sommeren 2009), en frisk hedmarking som er mere ærlig enn egentlig grei, i flekkan. Så vet man da hvor man har henne også! Jeg og Lille My kommer antakelig aldri til å forstå hverandre fullt ut, men så lenge vi er enig om det, så er det grei skuring. Venner ble vi iallfall, og vi har vært på tur før. Fisketur, der denne, denne... dette kvinnemennesket frekt og freidig tok større fisker enn meg, og det på wobbler! Makan... Men jeg lærte noe nytt der.

 

Man lærer i det hele tatt ganske mye ved å tilbringe tid med Lille My. Mest om seg sjøl er jeg fristet til å si, men egentlig om så mye rart. Hun er nemlig ganske så lærd denne dama, og meningers mot og ytringsfrihet har hun som en Glock på full auto! (og hun kan skyte med pistol) Men i likhet med glocken så tømmes magasinet fort, ilden legger seg, og bak kruttrøyken sitter et fredsælt menneske som hater å fremheve seg sjøl i noen sammenheng. Og nøysom. Frisører gråter nemlig når hun går forbi salongene i gata, de tjener ikke et rødt øre på Lille My. Jovial, hyggelig og ler ofte. OFTE! Mye oftere enn hun biter, det skal hun ha.

 

Og så er hun genuint turinteressert, et friluftsmenneske og etterhvert jeger med flere døgn i fjellet enn de fleste kan skryte på seg. En bedre turkompis enn Lille My tror jeg de færreste kan få. Bare hun får gå mye alene. Og så har hun Ruffen da, anskaffet på forsommeren, et langbeint virrvar av en gordonsetter. Passer sikkert i grunnen litt godt til henne, for den beskrivelsen kan passe Lille My også, minus gordonsetter. Ruffen er svart og brun og veldig, veldig glad. Uti øyene her kan det vanke en og annen fjærkledd sak der de får pressa seg inn mellom harene (det er nemlig så mye hare utpå der at av og til må bonden skyte plass til traktoren når han svinger av veien), så Lille My og Ruffen ble etterhvert en naturlig del av planene for turen. Hun hadde jo da truffet Hårrå på sin biltur sørover og hadde da minst to mannfolk hun kunne være trygge på av gjengen. Dunkern hadde hun også møtt, og da var det i boks.

 

Dunkern, unnskyld, dunkern (måtte ta med det fordi han skriver nicket sitt med liten forbokstav, noe som smått irriterer en gammel korrekturleser som meg - men bare litt), har jeg kjent i mange år nå. Han var en av de som lærte meg the basic med jakt med langbeinte støvere. Han har naturligvis en dunker, for de som måtte lure på tankegangen og oppfinnsomheten bak det nicket.

 

Vi eksperimenterte oss fram i lag også, og har veldig lik filosofi på dette med bikkjer. Vi eksperimenterte ikke med hverandre altså, det hadde nok blitt en stygg sak. Da jeg bestilte Ares våren 2007 la han seg i intense forhandlinger med ØKH for å skaffe seg en petit basset han også fra samme kullet, for vi er kombigutter begge to - dvs når det gjelder jaktform, nok en gang. Jeg prøver igjen: Vi er begge ivrige jegere etter både rådyr og hare, og et par sånne stuttfotinger (les: basset) mente vi ville berike vår felles tilværelse. Altså i skogen, på jakt. Blir helt svett her jeg nå. Iallfall, Thyra og Ares (bikkjene) er søsken og har gått i stort sett samme skole på stort sett de samme turene både i dalstroka innafor og skjærgården utafor, og med nok timer i skauen så begynner det da så smått å bli bikkjer av bustebartene.

 

Det var derfor vanskelig å utelukke dunkern fra en sånn tur, noe jeg heller ikke prøvde. Tvert imot. Han hadde bare ikke tid han, men jeg kjenner lusa på gangen og lente meg tilbake i godstolen. Det måtte bare komme. Ved hjelp av litt triksing og luring og spissrotgang mellom ØKH og sjefen på jobben fikk han da jaggu forhandlet seg fram til et par dager av denne turen. "Eg mått bærre!" oppsummerer det ganske greit, han er ikke tungbedt!

 

Nå har jeg brukt VELDIG lang tid på innledninga her! Hjelpes trøste... Jo, Hårrå og Ilatadden fylte Pajero´n til hårrå med mer enn Columbus drømte om å ta med over dammen i ´92, krekte seg oppover, så dro vi på jakt og skjøt noen harer og hadde herlige dager til turens ende. Takk for meg, og takk for laget!

 

Ranger, Turoperatør in Spe.

Edited November 19, 2009 by Guest

[Dunkerante]

Dette blir moro å følge.

 

Litt trist at dunkern stiller med petit da men.......

[Lille My]

Ja – man må vel kanskje skrive noen ord…… Eller noen er kanskje å underdrive en smule. Undertegnede har alltid hatt litt problemer med å fatte seg i korthet. Bildene som er brukt i denne tråden er i hovedsak tatt med mobilen min, noe som medfører en ikke voldsomt bra kvalitet. De tre bilden fra skogen er det Ranger som har tatt.

 

Det tar litt tid å fordøye alt når man har vært på tur med tre trøndere, og atpåtil på harajakt, derfor kommer rapporten litt sent. Samtidig ser jeg at det er noe i uttrykket ”trege trøndere” for jeg tror jammen jeg er først ute med rapporten.

 

Turen har vært under planlegging lenge. Det er flott, for da har man noe å se fram til......i flekkan med skrekkblandet fryd. Det er alltid spennende å møte nye mennesker som kan vise seg å bli hyggelige jaktkammerater. Ranger har jeg både møtt og vært på tur med før. Hårrå har jeg såvidt møtt, og det var et trivelig møte. Ilatadden var et ubeskrevet blad. Alle har jeg snakket mye med på chatten og var forsåvidt ikke i tvil om at det er hyggelige folk. Likevel er det noe ganske annet å dra på jakttur med fræmenfølk enn å prate litt dann og vann.

 

At jeg ikke nevner Dunkeren oppi dette vil for noen kanskje være litt rart. Han er en veldig trivelig kar han også som jeg har vært så heldig å få møte ved et par anledninger tidligere. Nå visste jeg jo før jeg dro at vi kom til å avløse hverandre ute på øya. Jeg hadde ikke mulighet til å kjøre utover før torsdag, og Dunkeren måtte hjem samme dag. Vi fikk likevel ordnet det sånn at vi begge åt middag i øyriket torsdag kveld. Og der hadde vi jammen nevnt Dunkeren likevel

 

En liten forsmak på helga fikk jeg likevel tirsdag ettermiddag. Ila og Hårrå kom innom her for å spise middag på vei ut til øya. Hårrå var nøyaktig på samme måte som sist jeg traff ham Ila..... litt beskjeden og stille. Det skulle i etterkant vise seg å være veldig falsk beskjedenhet.

 

Torsdagen skulle gått med til pakking, men det var en del annet jeg skulle gjort også - i tillegg var det utrolig trivelig på chatten den formiddagen. Det resulterte selvfølgelig i at My, som er litt distre og litt småhyper i flekkan, glemte et par småting. I tillegg skulle man rekke ferge, og ikke minst lovnad om en bedre middag når jeg kom gjorde sitt til at tankene ikke lå på detaljpakkeplan. Kom på litt av det når jeg kjørte og stoppa på Coopen i Leirfjord for å bunkre det siste. Kjørte pent og pyntelig ut fra parkeringsplassen, sjekka klokka og så jeg hadde høvelig grei tid til ferga. Fikk en bil forran meg med utrolig dårlige lys. Når den i tillegg kjørte i hele 60 km i timen i 80 sona lå jeg veldig på hugget bak for å komme forbi. Plutselig jumper en diger elgokse ut i veien. Bilen forran manøvrerer seg forbi mens elgen enda er halvveis i grøfta. Jeg står på fire stive hjul mens ser elgen sklir på isen og mister festet. Når bilen min står stille ser jeg bare to frambein og ei diger elgræv i frontruta. At det gikk bra er et under. Er vant til mye elg på veien, men har aldri vært så nær en påkjørsel før. Med hjertet godt opp i ganen og lettere skjelvende hånd kom vi oss likevel til fergeleiet.

 

Etter en snasen feilkjøring fant jeg fram til huset/hytta. (Nei – det er ikke alltid like lett å se forskjell på høyre og venstre i mørket). Det var ingen tvil om at det var rett sted. Noen sørga for discolys i alle vinduer når jeg kom kjørende. Konklusjon - her bor gærnigene

 

Og for en flott gjeng med gærninger Ilatad hadde helt tydelig kommet seg langt vekk fra beskjedenheta, og resten av gjengen var akkurat sånn som de pleier. Etter at bilen var tømt for utstyr var middagen klar for servering. På et blunk hadde jeg fått både øl, rødvin og akevitt. De kan virkelig å varte opp disse kara. Og for en middag. Rådyrrygg Fantastisk godt. Trenger ikke si mer enn det. Eneste som la en demper på middagen var at Dunkeren måtte kjøre. Skulle gjerne hatt ham der resten av helga. Praten rundt bordet gikk på de siste dagers jaktopplevelser. Snakk om entusiastisk gjeng. Jeg - som aldri har vært på harajakt før ,ble i løpet av kvelden rimelig sikker på at dette kom til å bli ei skikkelig spennende helg.

 

Første kveld ble for min del høvelig sein. Jeg hadde jo ikke fått min dose friskluft, og gikk derfor ikke ned for telling så fryktelig tidlig. Det fikk jeg selvfølgelig svi for dagen etter. Nå må det nevnes at jeg er utprega b-menneske, og sliter litt med en aldri så liten dose morragrettenhet. Likevel - når man er på tur med fræmendfølk så tar man seg sammen. Jeg våkna av at det romsterte i gangen og på kjøkkenet. Hunder ble lufta i tur og orden. Hørte Hårrå forsiktig hysja på en eller annen hund, før han i neste øyeblikk brølte på plass(kan selvfølgelig hende at det var en variant av på plass da undertegnede ikke er helt til å stole på når hun akkurat har slått opp øya). Litt skramling på kjøkkenet fortalte meg at nå er det kanskje greit å stå opp. Og jammen var ikke kaffen klar. Men - det må sies at det koster litt krefter å holde det kroniske b-mennesket i sjakk når en møter en sprudlene Hårrå som står klar med kaffen og er blid som ei sol. En kan jo virkelig ikke være ufin da......selv om a-mennesker egentlig fortjener det

 

Så var det endelig tid for ut på jakt. Matpakker ble smørt og sekker pakka. Undertegnede var da også den eneste i følget som ikke stilte med stolsekk....... Noe som ble behørlig diskutert i forkant av turen.

 

Ares var eneste hund med ut. De andre fikk ligge igjen til ei økt utpå dagen. Vi kjørte opp til terrenget og slapp hund. Nå hører det også med til denne historien at jeg jakter på fugl.... Ares tar ut hara etter kun kort tid. Her kan sikkert astrogutta legge ut detaljene Den neste timen skal vise at stolsekken har sin funksjon. Det lages bål og drikkes kaffe mens bikkja springer rundt og loser og loser. For ordens skyld så satt jeg ikke vondt altså. Har alltid skikkelig sitteunderlag i sekken som brukes når det er pause. Det må også sies - at det er veldig hyggelig å sitte rundt bålet i skogen med en så trivelig gjeng. Etterhvert skjønner jeg hvorfor noen minnet meg på å pakke ned en ekstra ullgenser...... etter den x'te kaffekoppen og starten på matpakka så holder virkelig ikke udertegnedes tålmodighet lengre.

 

Det ender med at jeg kjører tilbake og henter Ruffen. Ruffen er en gordon på 7 mnd. Han har hatt noen fine sekunderinger i tidligjakta, men enda ikke kommet så langt at han har hatt selvstendige arbeid på fugl. Vi er mye ute og trener i hovedsak på reviering og kontakt, og selvfølgelig sitt og innkalling.

 

 

Jeg hadde ikke en gang tålmodighet til kjøre bil etter å ha sittet mer eller mindre stille i nesten halvannen time. Et blikk på kartet fortalte meg at jeg fint kunne gå rett fra huset. Da gikk vi i terreng vi kunne trene i, men ikke jakte så hagla ble ikke med. Vi tok sikte på den nærmeste åsen for å komme litt opp i høyden. Jeg blir et helt annet menneske når jeg kommer opp over tregrensa. Det finnes nesten ikke noe bedre.

Fant ikke fugl på tur opp. Vinden tok veldig godt, men når vi var oppe fant vi et einerkratt som ga god ly til en liten kaffepause. Og for en kaffepause. Kan ikke si annet enn at vi var utrolig heldige med været, selv om det var skikkelig sur vind. Helt ærlig - så kan harajegerne bare sitte i skogen sin. Jeg er glad for at jeg bytta ut utsikten i granleggene med dette.

 

Dønnamannen:

 

Utsikt mot Lovund og Træna (egentlig helt utrolig at det er vær til å se Træna i november)

 

Etter pausen gikk vi langs åsryggen og skulle etter planen gå ned på andre sida.... om udertegnede har liten tålmodighet så har hun også fått sin porsjon stahet utlevert. Ruta ned var et klassisk eksempel på dårlig veivalg. Men - siden jeg hadde radiokontakt med de andre og heller ikke var langt fra folk så gikk vi for prinsippet - kommer bikkja seg ned så kommer jeg ned. Så da det endelig ble meldt over radio at det var felt hare for Ares hang jeg etter begge armene i ei bjørk for å komme nogenlunde hel ned en skrent. Beklager at jeg ikke fikk gratulert sånn umiddelbart.

 

Radio ja - et kapittel for seg selv. Ble selvfølgelig utstyrt med radio med tilhørende øreplugg. Og ja - jeg skjønner veldig godt hensikten med radio når man sitter sammen med en haug med jegere i tetteste granskogen Tusen takk for lånet Ila. Ørepluggdingsen skal sørge for at det er lettere og greiere å ha med seg radiofaenskapet når en er ute. Jeg skjønner den også jeg. Men hvem i alle dager har så digre ører at bøyla passer Heldigvis er undertegnede utstyrt med sportstape. Det enkle er ofte det beste. Vi tapet den fast........ med det resultat at jeg helt utrolig nok hadde vannblemme i øret etter endt tur.

 

Vi samla oss ved huset, og gutta hadde vært greie nok til å ta med haran sånn at jeg fikk lære å veide ut en hare. Snille og omtenksomme er de - rett og slett. Det kan selvfølgelig hende at de syntes det var greit med ei som tok sjitjobben også - det er det enda ingen som har sagt noe om

 

Etter endt jobb regrupperte vi oss. Hvor og hva de andre gjorde er jeg faktisk litt usikker på. Jeg og Ruffen tok turen tilbake til det terrenget gutta hadde jakta i tidligere på dagen. Selv om jeg ikke er voldsomt glad i granskogen er det veldig greit å trene med bikkja der også. Vi la turen nedom ei myr bak skogholtet - og der skjedde underet. Ruffen hadde sin første selvstendige stand. Spikerstand - dønn stille - en fantastisk positur. Jeg finkjemma myra med blikket, vel vitende om at her er det forsvinnende lite rype. Samtidig ser jeg at han har nesa vendt vel mye opp......

Og der rett over hodet vårt, på skuddhold hvis man hadde hatt full trangboring, ligger ei havørn stille i lufta Et fantastisk bilde på netthinna, og desverre bare der. I sånne situasjoner forbanner en seg selv for ikke å ha kamera. Ingen skal komme her og si at gutten ikke har ambisjoner ihvertfall.

 

Det blir fort mørkt i granskogen, og etter en kort time var vi igjen samla på huset. Turøl ble servert og fortært. For de som ikke har erfaring med turøl så er det altså den ølen man virkelig har fortjent etter endt tur...... så kan vi diskutere hvem som egentlig fortjente turøl og hvem som ikke gjorde det en annen gang.

 

Middagstid - igjen Det er en av gledene med å være på tur sånn. Det blir alltid fantastisk mat. Jeg er veldig glad i god mat Fredagen var det Hårrå som var kokk. Han serverte en serdeles velsmakende elggryte, og vi fikk selvfølgelig god og passende drikke til...både før, under og etter middagen

 

Ble tidlig kveld på meg. Mye frisk luft og en sen kveld på torsdag gjorde at jeg køya lenge før midnatt.

 

Lørdag: Denne dagen var jeg forberedt på Hårrås utrolig gode humør om morgenen, og han hadde kanskje funnet ut at jeg ikke er voldsomt mottakelig for veldig mye prat så tidlig Nå hadde jeg allerede avskrevet harajakt som "min" greie denne helga, og hadde sett meg ut et område vest for der gutta skulle sitte. Ronja skulle i ilden hos harajegeran, mens jeg hadde Ruffen med for en skikkelig tur. Ronja ble sluppet og hun tok også ut hare umiddelbart etterpå. Losen gikk og både losdyr og hund passerte rett forbi oss der vi satt og drakk kaffe .....uten at harajegerne rykka til engang. Jo - hundeeieren måtte opp og trø litt forresten. Spennende detta sjø.

En kaffekopp i skogen med gutta var nok for både min og Ruffens tålmodighet. Vi ville avgårde begge to. Var spent på hva dagen skulle bringe. I første omgang - hvor distrahert blir Ruffen av losen som går i skogen. Det viste seg at jeg overhodet ikke trenger å bekymre meg for sånt. I det øyeblikket jeg slapp, var bikkja på jobb I løpet av lørdagens tur fikk jeg også godt bevis for at grunndressuren sitter. Ruffen støkka rådyr og sprang etter, men kom umiddelbart på inkalling Matmor var bra stolt da også. Desverre fikk vi heller ikke denne dagen kontakt med fugl. Men - gutta fikk kontakt med hare

Igjen må jeg bare berømme terrenget på øya. Det er utrolig flott å kunne komme opp over tregrensen rimelig raskt. Kjenne at vinden virkelig tar tak i kinna. Utover det flott vær. Ei øy med mange små topper og brattheng. Et utfordrene terreng som likevel ligger nært alt av vei. Lørdagens utsikt:

 

De syv søstre - mørkt bilde, men toppene synes.

 

Og enda en gang - Lovund

 

Mens jeg nøt utsikten drakk gutta kaffe i skogen

 

 

Vel tilbake på huset var det turøl - igjen - på trappa. Siste ettermiddagen og kvelden. En kjempetrivelig kveld det også. Middag ble det jammen denne dagen også. Undertegnede hadde påtatt seg lørdags- og avslutningsmiddagen. Det ble egenprodusert rakefisk til forret, langtidsstekt og salta reinsdyrstek med guinnessaus til hovedrett og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Håper det smakte.

 

Undertegnede skulle kjøre hjem på søndag og skulle i utgangspunktet ta tidlig kveld. Sånn gikk det ikke. I hyggelig lag blir man sittende lenge. Må for ordens skyld nevnes at det ble ikke nytt alkohol for undertegnedes del etter at middagen var fortært.

 

Søndagen gidder jeg nesten ikke skrive noen ting om - da reiste vi bare hjem alle sammen. Noen i bedre form enn andre. Jeg har skrevet lite om hundene. Bildene lengre ut i tråden får tale sitt tydelige språk. Jeg har selvfølgelig tenkt litt.... rolige sindige harajegere.....rolige sindige harahunder...... guttevalper og andre valper..... fuglehunden trenger vi ikke nevne

Et bilde må likevel med fra søndagen. Ruffen sitter i buret i bilen og har mer eller mindre sittende visuel stand på ei kråke i lysledningen utenfor

 

Det har på alle måter vært ei utrolig flott helg - sjøl om jeg overhodet ikke ble noen overbevist harajeger. Å være på tur med folk som aksepterer og synes det er helt greit at jeg styrer med mitt, er veldig godt. Dessuten var det helt sikkert greit for gutta å slippe en halvhyper dame og hund deler av dagen

 

Håper jeg får være med dere på tur ved en annen anledning også. Sjøl om vår oppfatning av å gå på jakt er vesentlig forskjellig

Så må det også sies - at selv om jeg ikke har fått en overentusiasme for harajakt, så har jeg virkelig skjønt stolsekkens betydning for harajegeren

 

Til slutt - til de av dere som nå har lest gjennom alt dette og er overmåtelig skuffet over at det ikke står et ord hvor artig vi hadde det utover kveldene, eller om karsk eller dram - dere får bare være skuffet. Enkelte ting må man ganske enkelt være til stede for å oppleve.

 

 

 

edit: skriveleifer og småting en kommer på

Edited November 17, 2009 by Guest

[Makkieboy]

Stilig, god tur, skitt jakt, knæk og bræk, og alt det derre der

 

Håper dere får noe fine loser, og kanskje noen DOTer oxo

[Ranger]

Dette blir moro å følge.

Litt trist at dunkern stiller med petit da men.......

Isak er utlånt og lever herrens glade dager og loser så det ljomer i Sverige, så bikkja overlever nok.

[Taiko]

Kos dokker Unnskyld Kos dere

La det være igjen en pus til helgen etter

mvh Taiko

[Ilatad]

La det være igjen en pus til helgen etter

 

Det må være dagens beste

[Ranger]

He he, stemmer det, du skal jo på jaktprøve utpå der helga etter!

 

Du må nok fange en hare og ta med!

 

Nei ingen fare, er bestanden som sist vinter + kull som har kommet til, så er det rikelig!

[dunkern]

slapp av taiko (jeg skal lade børsene med salt) (eller så tar jeg ut tennstiften.)

[Taiko]

TAKK

Ha det gøy

[Bård 308]

lykke til og skitt jakt

[Bukke]

Vel, dette kan da gå bra det, så riktig god tur!

 

[FMH]

Regner med korte og presise oppdateringer her......med bytterikt innhold!

 

Kos dere og ikke la hårrå servere all drikken til kvelden!

[jaktlykke]

Kos dere på tur og skitt jakt

[Raudnakke]

God tur gutter, og jente etterhvert...

[Ranger]

Takk alle!

 

- Som en optimistisk kjenning litt lenger nord brukte å si: "Det KAN gå godt"

[General Custer]

Dæ dær bi kjempegreier Skitt jakt og kos dere, med så mye trøndere utpå dær er det fare for at lokalbefolkninga snakker kav trøndersk etter tre dager

[Ranger]

Iallfall deres kommende sønner og døtre!

[Ranger]

Hepp, da er gutta kommet til øya, 5 harer sett på åkeren da vi kom:) Lover bra!

[Bukke]

Så var visstnok gutta ankommet, og iflg telefonen jeg fikk for litt siden, virket det ikke for å være kjedelig akkurat.

 

[Bukke]

Jaktrapport:

 

Først - Grattis til Ilatad, som har skutt 1 stk flott hare. (litt dårlig mobilbilde)

 

 

Ares -> 1,5 time los

Ronja -> 4 timer los, og innstillt tl 1. premie på jaktprøve idag.

Thyra - 2 timer los

Casper - masse godlukt i nesa, og har hatt fot.

 

Det rapporteres om bra med hare!

 

Nå er bikkjene koblet, konjakken på bordet, og da er det vel duket for en ny tlf i løpet av natten......

[hansen deluxe]

Bukke, fikk du noen forklaring på hvorfor Ila ser så "skremt" ut på bildet?

 

Selvom teoriene florerte istad...

[Bukke]

Viktig tilleggsopplysning:

 

Dette var Ilatads første vilt med hagle! Og som seg hør og bør, er det litt jobb med slikt også!

 

[EAH]

Aiaiai.. Se på gutten som får blod på henda da

 

Grattis med første hare! og velkommen i klubben.

[Ilatad]

Bukke, fikk du noen forklaring på hvorfor Ila ser så "skremt" ut på bildet?

 

Selvom teoriene florerte istad...

 

Så dere prater bak ryggen min? Tror jeg skal få noen til å stenge chaten til jeg kommer tilbake

[FMH]

neida Ila.....vi prater bare om hvor bra vi tror dere har det......

 

Og forresten grattis med Harepus!

[hansen deluxe]

Så dere prater bak ryggen min?

 

Kunne aldri falle meg inn

 

 

Grattis med første vilt med hagle og sleng gjerne over flere bilder

[General Custer]

Grattis med hare Ilatad skutt i los selfølgelig,men for hvilke bikkje?

 

Ser bikkjene funker som fy dær ute,artig det, ser dere mye rådyr?

[Ilatad]

Takk for alle gratulasjoner.

Haren var en biløper til Thyra.

Losen som Ares hadde var på rådyr.

Nå har vi spist 3 retters middag laget av mesterkokken Dunkern

[Taiko]

Grattis

Høres ut som en flott start på uka

[General Custer]

Kos dere, ikke misunnelig i det hele tatt Dunkern e vell dæ vi på hælgeland kallæ ei gomatræv

[Ranger]

*raaap* ups!

 

Ett rådyr Custer, gikk som på skinner for Ares i halvannen time:) 11,3 km, snittfart drøyt 9 km/t, han ga seg ikke før rådyret søkte asyl i Solfjellsjøen, he he!

[Primer]

steike dåkk e heldig sku gjerne ha vært der

tipp dåkk kan spise hare t middag i månedesvis etter den turen

[Bukke]

Her går det unna. 3 harer så langt idag.

 

[General Custer]

Rått Alle for langfotingen?

[Bukke]

Etter som jeg forstår, var det Ronja som var i los ja, så vi snakker vi fangst (hare i los), og "bifangst".

[FMH]

Steike.....ja her går det unna!! Grattis!

 

Morro det klaffer da....blir vel ikke mindre fest i aften nå! Og i tillegg får de damebesøk

[EAH]

Jeg er med neste år!!! Ingen tvil i min sjel!

[Bukke]

Ilatad med dagens 4. hare, skutt i los for Thyra ( Dunkerens hund) etter ca. 50 min. Thyra hadde også los på rådyr ca. 45 min.

 

[Ilatad]

Nå har vi fått damebesøk ranger har servert rådyrrygg. Nå sitter vi og slapper av med et glass rødvin og aquavit

[EAH]

Høres ut som dere har det forferdelig. Husk å være snill med damene Ilatad!

[FMH]

Jeg tror damen klarer seg bra, er mer bekymret over hva kara driver med......jfr tidligere bilder og disk.

 

Grattis igjen Ila med pus....og kos dere i aften.(ikke at jeg tviler et sekund på at dere ikke gjøre det )

[Bukke]

Da har gutta strammet seg litt opp, vaska vekk den verste "tåjammen", og tatt imot Lille My.

 

De firbeinte tar en velfortjent hvil.

 

[Ranger]

Hårråjegern skjøt en stor, fin hare for Ares i dag, etter en riktig så artig los.

[sako_35]

Er øya snart rydda for hare?

Takk for innleggene underveis, de verdsettes.

 

Shitt jakt videre.

 

Sako_35

[Ilatad]

Casper har netopp kommet in etter sin første los

Nå er matfar stolt

Det er fortsatt en hare eller to igjen ja sako_35

[Ranger]

Å, det begynner å tynnes her ja Sako-35, skulle egentlig bare mangle, he he

Men helt tomt er det ikke nei.

Kjempeartig med den lille rakkeren Casper da!