Lotutec og Raingard

[.35Whelen]

Lotutec og Raingard (Zeiss og Bushnell) er coating som skal få regn og vann til å prelle av linsene som på en nypolert bil. Og det funker meget godt. I regnvær så blir det dråper som preller av, og ved "vask" av linser så er det bare å helle av vannet, og man slipper å ettertørke. Knallfin oppfinnelse. Flere merker har sine varianter av coatinga.

 

Men hvordan får de det til? Hva slags produksjonsprosedyre må til for å få til slik coating? Sikkert noen kloke hoder her som har en anelse om hvordan denne coatinga blir lagt på, hvor holdbar den er/levetid på funksjon etc..??

[Bris]

Det jeg fikk vite var at dette ikke er et belegg som ligger utenpå linsen, men at det var en elektrolysebehandling (?) eller noe i den stilen - har ikke peiling på hva det vil si, men det skulle være varig og ikke kunne slites av...

 

Bra skulle det være selv om hverken jeg eller forhandler har noe meningsinnhold i "reklameordene"....

 

 

Hentet fra Wikipedia:

Elektrolyse er en metode for å skille molekyler eller gjøre om salter til grunnstoffene de består av, ved å sende elektrisk strøm gjennom dem ved hjelp av en elektrolytt og to elektroder; én negativt ladet, katode, og én positiv ladet, anode.

 

Hva dette har med linsebehandling forstår jeg ikke - kanskje det er meg som husker feil...?

[.35Whelen]

Det høres ut som du er inne på noe Eirik. Er vel noe av det jeg har hørt så vidt også.. men jeg har som sakt ikke peiling i det hele tatt.

 

Hvis det er så at det er elektrolysebehandling. Vil dette holde i flerfoldige år?

[Fulmen]

Det er nok en beleggingsprosess det er snakk om. Neppe mer magisk enn en hydrofobisk film som lar vannet prelle av, kanskje man kan få til det samme ved å legge på Rain-X? Bruker dette på hjelmen og der gjør det underverker for sikten.

[Husqvarna 1900]

snakket med en på xxl om dette, han sa det var en form for polering av linsa. de var polert på en slik måte at alle porer i linsa var vekk, på denne måten er glasset 100% glatt. derfor var det ingenting som festa seg på linsa. om dette stemmer vil ikke jeg gå god for, men det var det jeg fikk beskjed om

[mannen i gata]

Noen som vet om det går an å få denne overflatebehandlingen på en 5 år gammel Victory? Har vurdert å sende siktet til Zeiss for ettermontering av lys og om de kunne tatt det da..

[Keith]

Dette er vel ikke noe mer enn et avsluttende belegg i den multicoatingen som alle finoptiske linser får i dag?

 

Dette gjøres i vakuum, og foregår på den måten at diverse metallsalter varmes opp til smelting i vakuumkammer, og tillates å belegge linsene på begge sider, alle flater som grenser mot luft må behandles, ellers blir det bare en grå dis, som følge av at interne reflekser i optikken både stjeler lys og gjør bildet totalt utskarpt.

 

Lenge siden jeg har holdt på med dette, men mener det var ca 6% refleksjon (dvs tap) per flate ved ubehandlet glass, for ei linse med 6 separate glass (12 flater) blir tapet så stort at bildet "forsvinner", lysgjennomgangen er redusert til nesten 1/3!

 

Nåvel det finnes mange forskjellige metallsalter, og her har produsentene mye å velge i mellom og stor ekspertise i å velge hva som er effektivt, for å gi skarpt og fargeriktig bilde.

 

Teknologien ble i sin tid utviklet hos Zeiss, Jena (1937) og var enkeltlags-coating.

 

I forbindelse med Apolloprogrammet utviklet NASA bedre belegg, for å sikre skarpe bilder av jord og måne uten lysreflekser under de ekstreme forholdene i rommet, og en utviklet inntil 11-lags coating. Asahi Pentax var først ute med slike objektiver i deres berømt Super-Multi-Coated objectivserie fra ca 1971.

 

At man har lykkes med å finne et belegg som legges på den ytre linseflaten som i tillegg til å korrigere farge-, brytnings- og refleksjons-feil, også er vannavstøtende er flott!

 

Og dette belegget er like holdtbart som den øvrige coatingen, dvs den varer og varer, så lenge den ikke pusses vekk mekanisk, akkurat som på ei vanlig linse.

 

Scientific American hadde for øvrig endel artikler om akkurat denne multicoatingen i 1971 - 72 hvor man viste målinger og sammenligninger med de opprinnelige beleggene fra 1937.

 

Denne teknologien muligjorde en voldsom forenkling av såvel kikkert- som fotolinser, idet det ble mulig å lage optikk med frittstående linser, og ikke lime sammen glasslinser med forskjellige optiske egenskaper til "klosser" ved hjelp av Canadabalsam, som var måten det ble gjort på på 1930-tallet.

 

Jeg vet ingenting konkret om HVA for slags stoff det er man belegger ytterflaten med, det vil for øvrig være proprietær informasjon.

[Sako 30-06]

Jeg vet ikke noe om produksjonsprosessen til Zeiss, men hvis de virkelig har klart å lage en superhydrofobisk overflate (altså med kontaktvinkel over 150 grader), holder det ikke med noe vanlig teflonbelegg (teflon er et av mest hydrofobe¹ stoffene som finnes). Da må man få en mikroruhet i overflata. En innføring i superhydrofobe overflater og hvordan lage en slik finner man f.eks. her. Man skal ikke se bort fra at Zeiss har klart å lage en slik coating på linsene sine, de har dyktige folk hos seg. Lotusbladet er jo superhydrofobt nettopp på grunn av slik mikroruhet, og de bruker jo "lotus"- betegnelsen, så...

 

¹ Hydrofob: Vann-hatende, slik som fett, oljer, silikon og teflon. Motsatt: Hydrofil, vann-elskende

[.35Whelen]

Mange oppklarende og flotte innlegg. Flott!

[Keith]

Jeg vet som sagt ikke hva for slags stoff det er snakk om, har ikke ofra det en tanke heller, før

 

Men jeg er ganske sikker på at Teflon, i likhet med fettstoffer ikke er svaret, heller ikke er svaret porer i glasset.

 

Linser må være gjennomtrengelige for lys, det er liksom vitsen det.

 

Teflon, silikon og fettstoffer er IKKE gjennomtrengelige NOK, de sudder til bildet og gir "romatisk effekt", noe jeg påpekte for et par spanske superselgere som sto på ei messe en gang og solgte noe lurium til gamle pensjonister "like godt på brillene som på fotoapparatet" (nå hadde det ikke så mye å si for kamearet, det var en gammel instamatic.....) men du og du så sinna de ble!

 

Når det gjelder porer er heller ikke det svaret. Linser POLERES, det er en prosess som fjerner ujevnheter og porer........

 

For øvrig hevet Canon Inc. lista en god del hakk på slutten av 1970-tallet, når de fikk tilgang på CNC-styrte benker som tidligere hadde vært forbeholdt fremstilling av komponeneter til USA's H-bombeprogram, og kunne DREIE fram asfæriske linseoverflater til en slik kvalitet at det ikke var nødvendig med noen polering etterpå, det var de alene om i mange år...... Deres 300mm f:2,8 teleobjektiv, som fotograferte Kissingers hemmelige saksdokumenter midt i Storsalen i FN bygningen og fikk fram lesbare dokumenter, var laget med det maskineriet.....

 

Men i dag er ei linse så god som antirefleksbehandlingen tillater glasset å bli, litt populært sagt, og jeg oppfatter dette belegget som en forlengelse / forbedring av det.

[Sako 30-06]

jeg er ganske sikker på at Teflon, i likhet med fettstoffer ikke er svaret, heller ikke er svaret porer i glasset.

Det spiller i grunnen liten rolle hva du eller jeg tror. Fysikken - eller i dette tilfellet snarere kjemien - betemmer uansett. Og naturvitenskapen er nokså ubøyelig der: For at dråper skal "prelle av" en overflate må kontaktvinkelen mellom overflaten og vannet være stor. Så stor som mulig. Noen stoffer - som glass eller metall - er hydrofile. De "liker" vann, og kontaktvinkelen er liten. Da flyter vanndråpen utover. Noen stoffer - som fett, teflon og en del andre kunststoffer - er hydrofobe. De "hater" vann, og kontaktvinkelen er stor. Gjerne over nitti grader. Da vil vannet "perle seg" på overflata. Jo større kontaktvinkel, desto lettere "triller" vanndråper vekk fra overflata.

 

Inntil 150 graders kontaktvinkel kan oppnår ved å legge en coating av noe som er ekstremt hydrofobt oppå overflata. Men meg bekjent finnes det ikke stoffer som har en kontaktvinkel mot vann på mer enn 150 grader. Ei glatt overflate kan altså ha en maks kontaktvinkel på under 150 grader. Skal man lage ei superhydrofob overflate, kan den ikke være glatt. Den må ha en viss form for ruhet, gjerne i mikro- eller submikrometerskala. Da kan man få en kontaktvinkel over 150 grader, og man har ei superhydrofob overflate. Effekten er egentlig den samme som når vi ser vanndråper som ligger utenpå fiberpelsjakka. Der sørger hårene for at vanndråpene ikke treffer ei overflate de kan flyte utover, og de perler seg og triller av. På samme måte vil ei "ikke-helt-glatt" overflate - som sagt gjerne med ujevnheter i submikrometer-/nanometerskala - kunne være superhydrofob og gi disse runde dråpene som bare triller av. Og er ujevnhetene små nok, vil ikke lysbølgene "se" dem, og overflata vil - sånn optisk sett - være som ei høypolert overflate.

 

EDIT: Er det noen som vet om det finnes data for målt kontaktvinkel for vann på henholdsvis Lotutec- og Rainguardcoating? Hadde vært interessant å vite om noen virkelig har klart å lage en superhydrofob coating for optikk...

Edited March 20, 2008 by Guest

[Keith]

Ikke noe av det du sier står i motsetning til det jeg har sagt - jeg har ikke snakket om nanoteknologi, og er det snakk om det, "oppheves" naturlover som jeg kjenner til i MIN naturlige skala.

 

Og glatt og polert, ingen linse er glatt sett under et elektronmikroskop!

Og når jeg snakket om dreidde linser, så er de selvsagt ikke glatte, ikke sett i en slik skala.

 

Du har utvilsomt rett mht til denne superhydrofobe overflata.

 

Men jeg holder på at det vi tradisjonelt har forbundet med teflon, fettstoffer m.m. er det IKKE snakk om, det er nok mye mer avanserte saker enn det.

 

Nanoteknologi kommer til å snu opp ned på alt vi kjenner til, innklusive PCer og lagringskapasiteter - og oppløsning når det gjelder kamera og video. Får håpe de ikke putter slik teknologi inn i en 1911.......