Orm i sporet

[robert]

Hadde en litt ekkel opplevelse på lørdag når jeg trente blodspor med Ida (Basset Hound).

Jeg la sporet tidlig lørdag morgen og gikk ut i kveldinga med Ida for å gå sporet. Sporstart gikk utmerket som det pleier men etter ca 10 meter så jeg at hunden begynte å ruske i noe i gresset ved siden av sporet, og så etterhvert en ormehale som stakk fram ved snuten til hunden. Jeg fikk meg en skikkelig støkk, drog hardt i lina og hylte sikkert som en jentunge (har et litt anstrengt forhold til orm). Ida sratt vel en meter bakover og satte seg rett ned. Jeg gikk fram og fikk se at det heldig vis var en stålorm, som jeg tok i halen og kasta et stykke bort fra sporet. Ida satt dønn i ro og ville ikke ta sporet med en gang, men etter et minutt eller så med peking på bakken og kommandoen "Søk spor" tok hun sporet igjen og gikk det til endes med alle nødvendige vinkler, opphold og avhopp. Glad og fornøyd bar hun skanken helt hjem

 

Det jeg er litt redd for er at jeg kanskje har ødelagt bikkja med tanke på blodspor iom at jeg røska i lina og skreik litt. Er det noen av dere med mer erfaring enn meg (Ida er første hunden jeg trener på spor) som kan gi meg et svar? Jeg har ikke hatt anledning til å gå spor med henne etter lørdag, men jeg skal legge et spor i kveld og gå i morgen.

 

Jeg har også hørt at orm tiltrekkes av blodlukta i sporet. Er dette bare et vilt feltrykte, eller er det andre som har lignede erfaringer?

[Nanok]

Jeg har en opplevelse fra en sporprøve der en av hundene ble bit i snuten av en hoggorm. Hunden ble veldig dårlig etterpå men den fikk ikke noe men av det. Har snakket med føreren av hunden mange ganger siden om den episoden, og det han sier er at hunden sporer som før, men når han skal spore i det området det skjedde vil ikke hunden gå spor. Vanskelig å svare på

det om hunden din har fått seg en støkk etter episoden, men jeg vil tro at det ikke skal ha så mye å si i og med den ikke fikk noen fysisk skade av det, og at hunden tok opp igjen sporet etter møtet med stålormen . Du får svar i morgen når du går sporet.

 

Om orm blir til trukket til blod vet jeg ikke,det blir bare synsing fra mi side.

 

Lykke til

[VestlandsJeger]

Klart ein kan vere ekstremt uheldig, men på generell basis so ville eg tru det skal meir til ein ein støkk for å "øydelegge" ein sporhund.

[Shadob]

"Søk spor" tok hun sporet igjen og gikk det til endes med alle nødvendige vinkler, opphold og avhopp. Glad og fornøyd bar hun skanken helt hjem

 

 

Ser jo ut for at det gikk bra

 

Men ville kanskje lagt sporet i et annet område - så hunden ikke "kobler feil".

[jaktlykke]

Jeg hadde tilsvarende opplevelse med Amigo på hans andre blodsporprøve. Rett ved siden av sporstart lå det en hoggorm krølla sammen klar for hugg. Bikkja oppdaget ikke ormen men det gjorde derimot jeg! Så stakkaren fikk seg en ufrivillig flytur bakover i lina så han landa oppå dommeren mens jeg kom med unevnelige ord og uttrykk

Vi kunne ikke sette ham på sporstarten for der lå jo ormen, men vi gikk i bue forbi og satte ham på et par meter unna. Det gikk så det kostet etter og han fikk sin velfortjente 1 premie

 

Har aldri merket noe på bikkja siden; faktisk traff han på orm da han skulle gå ny prøve litt seinere og han brydde seg overhodet ikke. Det er vel heller jeg som er übernervøs.

[Shadob]

"übernervøs"

 

Det tror jeg ikke .

 

Men det kan du jo bli - hvis du opplever at hundens hodeparti begynner å ligne på en fotball.

 

Èn av hundene til en kollega - fikk seg et hoggormbitt i snutepartiet, og det så ikke pent ut.

[robert]

Da er sporet gått og matfar er fornøyd og letta 22 timer gammelt, knusktørt og en del ferskspor så hu fikk litt å slite med men ingen antydning til ikke å ville spore

[hyperlink]

Bikkjer og orm er ikke stas, men jeg må fortelle om bikkja vi hadde da jeg var liten. Det var en labrador, og den ble bitt av en hoggorm da den var ganske lita. Det gikk bra, og en skulle kanskje tro at den ville sky ormen som pesten. Det motsatte skjedde - den jakta regelrett på hoggorm i all ettertid. Teknikken var suveren: tok tak i halen på ormen og slengte den rundt i lufta for så å bite den over nakken når ormen var passe susen. Det var lite hoggorm i traktene der i mange år