dinosaurer og fossiler

[flyfisher]

Om fossiler og dinosaurer

 

 

 

Noen ganger skifter Fantomet til vanlige klær og går rundt som et vanlig menneske, det gjør jeg også selv om det blir lengre tid mellom skiftene etter hvert som årene passerer.

 

Nå har ikke jeg et behov for å være inkognito slik som ånden som går, men jeg føler ikke behovet for fornyelse like sterkt som da mote og fashion hadde sitt klamme grep om portemoneen.

Jaktbuksa og dertil egnet jakke er tekstiler som blir brukt og bekvemlighets faktoren som kommer samtidig med plaggene er saliggjørende. For oss som har jakt og friluft som hovedinteresse er det å strekke sesongen lengre i begge ender av stor betydning.

 

Midt på har vi noe som heter sommer og du kan kjenne igjen en slik som meg med nøttebrunt ansikt og et markant skille på overarmen etter solas steiking i ei stilleflytende ørret elv hvor nivået på konsentrasjon har gått fra; altoppslukende til autisme.

 

Etter at ørreten har veltet seg rundt i digre vak og nektet ethvert kjennskap til kunstige imitasjoner og jeg har funnet opp nye banneord, har kalenderen blitt merkbart tynnere i den delen som står igjen.

Folk flest har begynt å komme på jobb igjen og ved lunchbordene bortetter nikkes det anerkjennende når ferieopplevelsene fra Mallorca gjengis med stor innlevelse. Det er her vi ”dinosaurene” ikke henger med -vi som synes ei overfylt badestrand er likestilt med forværelse til Lucifer og heller fortrekker ei fjellelv uten sjenerende naboer.

 

Fra tid til annen må noen eiendeler anskaffes eller kjøpelysten har tatt overhånd hos de mest innbitte antisosiale og da må en god del barrierer brytes. Valg av dag er avgjørende for en dinosaur, han velger en dag som ikke er utpreget shoppingdag for andre kunder.

 

En ekte dinosaur har nemelig problemer med større folkeansamlinger og føler et trykkende ubehag av fremmede som står tett som sild i tønne –den intime grensen for nærvær går atskillig lengre vekk en kassakø på et shoppingsenter.

Allerede i det dinosauren entrer shoppingsenteret står inntrykkende i kø og i likhet med sin forgangne artsfelle, er hjernen alt for liten til å klare alle de inntrykk som kommer stormende i mot som en bøling med krøtter i vill flukt. Psykologer har visst funnet ut mekanismer som trigger kjøpelysten og gjennom nøye utstuderte handlingsmønstre skal vi fristes til å tømme lommeboken med god samvittighet.

 

 

 

Lukten er viktig, en dinosaur reagerer nemlig på lukter -selv om hans egen er preget av kvae og skogbunn og er sikkert for utenforstående ukjent og underlig karakter, er parfyme fra damer med innlevelse og fokus på sitt ytre som en steil fjellvegg for en dinosaur, det blir rett og slett for mye.

 

Når de første delene av kjøpesentret er unnagjort og jakt & frilufts avdelingen åpenbarer seg, senker en merkbar ro over reptilet fra oldtiden, da er han mer på hjemmebane og han kan faktisk gjøre seg forstått med mer enn vokaler og grynting, med litt flakkende blikk rundt i lokalet snakker faktisk dinosauren med ekspeditøren, spørsmål blir stilt, og ikke minst kontrollspørsmål blir stilt; det er veldig viktig at ekspeditøren holder faglig mål og ikke på noe måte prøve seg på noen kvikke venstresvinger i valg av kalibere og kulevalg alt dette har selvfølgelig reptilet egenhendig testet selv i våte telefonkataloger og ingenting er overlatt tilfeldigheten.

En ubetenksom uttalelse kan fort ende med bannlysning av hele butikken og kjeden i særdeleshet. Veien er kort mellom himmel og helvete i en dinosaur verden.

 

Når handelen er avsluttet og dinosauren er på vei ut av butikken, tvinges den gjennom utspekulert hyllesystem som gjør at den ubevisst får eksponert alle produktene som tilbys;

her skriker spinningsykler og golfkøller over seg i et desperate nødrop om at jeg må bli deres nye eier –og det er såååå billig…

 

Kari Traa dingler ned i fra taket i form av en pappfigur, hun viser at med den nye jumpsuiten i knallrosa får nemlig du flott rumpe.. men jeg har verken lyst på jumpsuit eller flott rumpe –jeg har lyst å komme meg ut av butikken så fort som mulig, men å få til det må jeg gjennom kassa.

 

Her er systemet slik at du har kanskje ei kasse med kun kort og ei kasse med både kort og kontanter, du som har med bare cash stiller selvfølgelig i kassa med ”kun kort” og når det etter lang og tettstående kø hvor du har hatt angstanfall og paranoide ideer om at han som står bak deg kanskje er medlem i forbundet av `48…når du endelig kommer til blondinen i kassa og skal til å betale sier bimboen ”her tar vi bare kort” og verdenen din raser i løpet av sekunder.. Ny strafferunde med mer tett og stillestående kø og usunne ideer om dine medmennesker.

 

Vel igjennom kassesystemet og handelen er avsluttet står kun sjarmøretappen igjen, det vil si ut på parkeringen. Det kunne kanskje smake med en kopp kaffe ? Selvsagt ikke like god som en som er kokt over en tyrivarme mens harehunden gir alt han har av losmål på tredje runden. Men allikevel? tja.. som tenkt, så gjort. Damen bak disken er som en åpenbaring i seg selv og er mest sannsynelig klar over det fenomenet, dog er forståelsen for manglede urban erfaring ikke tilstede.

Øgla fra historietimen får valget mellom Capuchino og Cafe`latte og er selvfølgelig utpå syltynn is og føler seg umiddelbart ukomfortabel -for bak kommer det flere kaffegjester og de er selvfølgelig utålmodige som byfolk flest og forlanger raskt avansement i køen, Den forkommende stottrer frem en ”kaffelatte…?” uten å ha den ringeeste ide om hva det egentlig er`.

Etter hvert kommer den kontinentale kaffe drikken på bordet og den fortæres så for det er mulig for kvelnings fornemmelsen kommer krypende etter hvert som nabogjestene setter seg nærmere.

 

Vel ute på parkeringen ser dinosauren at han atter en gang har kommet helskinnet gjennom skjærsilden og kan returnere til sin vante omgivelser hvor han etter hvert setter spor av seg i stein som kanskje noen en gang i framtiden finner…

[Mappy]

Meget velskrevet, jeg tror nok det er mange her som føler akkuratt som deg, vi har bare ikke fått det ned på "papiret" ennå.

[VeT|Us]

Herlig!

[Guttapåskauen]

Meget godt skrevet. Gjenkjennelsesfaktoren er skremmende høy.

 

Jeg kan ikke gå i kles og skobutikker, ryggen slår seg helt vrang. Men jeg kan traske på Villmarksmessa en hel dag, og ser fram til å stå rettoppogned på AC/DC konsert til sommer'n. Sånn er det bare. Samboer'n tror jeg faker, men jeg blir ærlig talt dårlig av kjøpesentere.

 

Godt å vite at man ikke er alene i verden.

[Mappy]

De av Dere som ikke har vært snille havner på IKEA når Dere dør.

[Guttapåskauen]

Sist gang jeg var på IKEA var i 1980. Jeg var sammen med mine foreldre for å kjøpe et bord som jeg skulle plassere et nyinnkjøpt akvarium oppå.

 

Jeg var 10 år og sverget på å aldri noensinne komme tilbake.

[22.Wmr]

Så godt og vite att en ikke er alene

 

Hadde nok sløyfet kaffen og jeg da

[Raudnakke]

Puhh Og jeg som trodde det bare var jeg som hadde det sånn

Veldig bra....

[John Lee Hooker]

Jeg kjente meg igjen i flere av situasjonene du ramser opp her.

godt skrevet er det og'.

Edited May 30, 2009 by Guest

[grevlingen]

skikkelig bra skrevet det skal du ha.kjente meg igjen i det meste her ja