jaktlykke Posted July 4, 2009 Share Posted July 4, 2009 15 m som de ferdigkjøpte linene er aaaaltfor langt - de bare trassler seg til i krattet og jeg har sett ørten førere som er mer opptatt av å løse floker enn å lese hunden... Men 5 m er også for kort; hunden skal kunne arbeide fritt uten at føreren trør ham på labbene. Og reglementet på prøvene sier jo minst 5 m line. Altså må jo 10 m være helt ideelt Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Skautussa Posted July 5, 2009 Share Posted July 5, 2009 Er ikke alt som er nevnt i denne tråden jeg er enig i, orker ikke sette fingeren på hvem og hva...har lite for seg og skaper bare turbulens på forumet. Heldig vis velger hver enkelt hva man vil gjøre, hvilke råde man vil følge osv og som regel ender man opp med å lykkes batre man legger end nok timer/trening I de fleste bikkjer ligger det latent evne og lyst til å følge spor, gjelder bare å finne den riktige "nøkkelen" for å frem elske og/eller opprettholde denne evnen. Hvordam man gjør det finnes det like mange fasiter som individer og individs forskjeller. Ingen hund er lik, men det er som regel en del sammen fallende trekk med å lykkes. Lystbetont og suksess(at hundensynes det er gøy og lykkes) Som regel lykkes folk med dette å rose og gi signaler at dette er bra, riktig og det de ønsker av hunden sin. Men hemskoen og utfordringen ligge ri å "lese" bikkja...... Ingen hund er lik og man tilegner seg kun denne kunskapen ved å være i felten og praktisere.....trene trene trene Med min hund Dina har jeg sliti med å knekke lese "nøkkelen" har nå løst gåten.... Hun er extremt var for lina og "beskjedene" hun får igjennom denne. Ved minste drag eller lille nøkk tror hun at jeg gir beskjed om å gå av sporet, så hun gjør dette....ved nytt nøkk igjen i lina jobber hun med å finne blodsporet igjen.... Med nøkk eller drag mener jeg at lina henger seg opp eller hun blir holdt igjen(ved for høyt tempo). Dette har tatt meg litt tid å skjønne... Når hunden skrur seg "av og på" slik er det vanskelig å lese hund og lett å gjøre feil. Blir vanskelig å les om hunden går på blodet eller på ferskspor, eller ikke no... Jeg trur at sele typen jeg bruker kan være årsaken til følsom heten med lina, skal derfor bytte sele ved neste spor. Må bare vente til det blir litt kjøligere her....med 28-26 grader på kvelden ønsker jeg å vente. Jeg har derfor korta inn lina til ca 8m... men skal også prøve en annen sæla, så får vi se om at min teori om at sælans passform gjør at bikkja blir overfølsom for lina. Hun har sef interesse for vilt og ferskspor(er jo en løs på drevet halsende hund), hun har lyst til å følge spor, lys til å jobbe og hun vet hva sælan betyr....blod spor. Det jeg ønsker med innlegget er å få frem hvor mye og hvor stor betydningen er å kunne lese bikkja...bikkja følger som regel spor den.... men det er hundefører som forstyrrer eller misstolker bikkja. Og at line og/eller sæle kan hindre eller endre ønsked adfred og arbeids ro hos hund. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Delpi Posted July 5, 2009 Author Share Posted July 5, 2009 Har nå hatt en2 ukers pause med blodspor. Gikk veldig dårlig sist... Jeg la ut et spor på rundt 100 meter, med en 90 graders vinkel. Dette var i blåbæreng, og jeg startet bare 3 meter til side for en sti vi ofte går..(idiotisk.. fant jeg ut). Han fant starten, men da ble det trøbbel. Han luktet på overvær hele turen, og slet veldig med å finne sporet. Han gikk totalt feil ofte, og da han først fant sporet, begynte han å gå feil vei! Han fant heldig som han var, godbiten i enden til slutt, men han hadde ikke mye peiling på hvor han var(tror jeg da). Hva skal jeg gjøre anderledes? Er jo ikke bra at han lukter på overvær.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 5, 2009 Share Posted July 5, 2009 Delphi: Ikkje uvanleg at hunden går feil veg når han finn att sporet etter å ha mista det ei stund. Mange hundar må liksom sjekka ut den delen av sporet dei har misst før dei går vidare. Så lat berre hunden jobba, om det går "feil" veg! At hunden jobbar på overvær er heilt naturleg for ein del hunderasar (ma. Grå Elghund...) Hunden må ikkje tvingast eller straffast for dette!!! Dette har eg ingen erfaring med, men viss det er ein matglad hund, ville eg prøvd med små bitar med favorittmaten til hunden i sporet. Plar gjera underverk. Og legg sporet i medvind, mest muleg. Motvind oppfordrar til overvær. Kanskje hunden din eigentleg hadde mykje meir kontroll enn du var klar over... jaktlykke: Lina bør vera så lang som råd er, men ikkje lenger enn at føraren går "glatt" gjennom busk, kratt og tett skog. 10 m kan vera eit greitt utgangspunkt. Personleg likar eg å ha lina på nærmare 15 m på jakt og ettersøk. Einaste ulempe er på konkurransar at dommar og sporleggar lettare trør på lina... Somme domarar frå enkelte distrikt skal liksom "kurera" oss for desse lange linene. Dei "tøffaste" tek fram jaktkniven, andre skal heile tida "hjelpa" hundeføraren ved å "løysa opp", kveila opp og kasta kveilen framover i sporet. Kan sjølvsagt gjera vondt verre. Men dette har eg opplevd. Elles kan eg vera einig i at ikkje alle råd på forumet er like gode. Personleg tykkjer eg at det ma. "jaktlykke" skriv er brukbart. Men å luka ute dårlege råd frå dei såkalla "gode råda" er vel berre litt av livet... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Delpi Posted July 25, 2009 Author Share Posted July 25, 2009 Når jeg jeg 70% sikker på at Delpi går på mine spor, når han egentlig skal gå på blodsporene. Er skikkelig frustrert nå, og lurer på om jeg skal gi opp Har brukt mye tid på blodspor, og når jeg finner ut at han mest sansynlig går på mine spor, er det veldig kipt. Det som oftest skjer, er at jeg viser han starten, og da lukter han i 2 sek for så å gå fort en vei(som regel feil vei..) og han har ikke peiling på hvilken vei han skal gå.. Etter et par minutter er han på sporet av noe, men jeg er altså veldig sikker på at det er mine spor han lukter.. Pleier å vaske støvlene mine i bekken før jeg legger ut blod. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan få han til å slutte? Har også prøvd med litt godbiter ved blodsporet uten særlig hell Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
RUGER66 Posted July 25, 2009 Share Posted July 25, 2009 Du må prøve å la noen andre legge ut spor for deg. Gjerne noen som hunden ikke kjenner godt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 25, 2009 Share Posted July 25, 2009 Forstår ikkje problemet... Eit såkalla "blodspor" er samansett av mange lukter, og sporleggjaren si lukt er vesentleg. Du fjernar heilt sikkert ikkje lukta av sporleggjar ved å vaska støvlane. Eg ville brukt MANGE godbitar i sporet. Dette kan bli ein god hund. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bukke Posted July 25, 2009 Share Posted July 25, 2009 Delpi Jeg ville overhodet ikke startet med godbiter i sporet. Jeg er av den oppfatning, at det vil dreie fokuset til hunden, helt vekk fra selve sporet. Først av alt ville jeg helt enkelt ha tatt en pause i sporingen, om jeg var deg. Finn på noe annet. Noe gøy, som hunden liker. Ta heller opp sportreningen igjen om en noen uker. Jeg ville deretter forsøkt å la andre legge spor, og gjerne forskjellig person, fra spor til spor. Så ville jeg kortet ned på sporlengden når jeg startet opp igjen, med godbit og "hemningsløs" rosing, ved sporslutt. Sørg bare for at dere lykkes med å nå sposlutt, på hvert eneste spor. Uansett - lykke til. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 25, 2009 Share Posted July 25, 2009 Bukkebrøl: Eg er bortimot 100% einig i det meste du skriv. Viss hundeføraren stressar og blir irritert, bør ein absolutt ta ein pause! Når det gjeld bruken av godbitar har det neppe nokon hensikt å diskutera det meir... Men her er eg altså 100% uenig i det du skriv. Take it or leave it! Slik er det med den saken. (Stakkars Delphi som skal finna ut av motstridande råd...) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hoffvoff Posted July 25, 2009 Share Posted July 25, 2009 Enig med Eies, om hunden følger sporet etter sporlegger eller lukten av blodet er uvesentlig, så lenge den følger sporet, og finner sporslutt. En annen ting er at når du begynner å gå på eldre spor vil lukten etter sporlegger reduseres, mens blodet etter hvert begynner å råtne, og dermed vil lukte sterkere. Dermed vil fokus på blodet øke etter som sporet blir eldre. Når det gjelder godbiter i sporet har jeg brukt det under innlæring. Jeg har da lagt godbitene med blod på, tett i begynnelsen, færre godbiter etter hvert. Sammen med en skikkelig godbit ved sporslutt (selvfølgelig sammen med masse ros), har dette gjort at hunden veldig fort har forstått poenget. Jeg har imidlertid sluttet ganske fort med godbitene, pga at hunden har hatt mye større fokus på sporslutt, og ikke har brydd seg særlig om godbitene i sporet. De har dermed gjort sin nytte, og blitt overflødige. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 25, 2009 Share Posted July 25, 2009 Og med godbit meinar eg GODBIT. Spanderer gjerne grilla kylling her! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bukke Posted July 25, 2009 Share Posted July 25, 2009 eies - nå er ikke sportrening en eksakt vitenskap, så her er det rom for å ha ulike meninger/fremgangsmåter. Hunder er også veldig forskjellige, og det er ikke gitt, at f.eks min hund, har best av å ha lik trening, som f.eks din hund. Og vi trenger jo ikke være enige om fremgangsmåte hele tiden? Hva godbiter i sporet gjelder, så kan jeg komme deg i møte på ett punkt - å ha det som en "nødløsning" for å "tenne" en unghund som ikke har trent spor før, og som enda ikke har tatt "poenget". Men jeg er fremdeles av den oppfatning, at man ikke bør bruke dette over flere spor. Max 1-2 spor, og igjen - kun på en nybegynnerhund som en "teaser". Ellers kan en hunden fort bli for fokusert på godbitene, og ikke selve blodsporet. Men jeg har oppfattet diskusjonen som om at dette er en hund som har gått endel spor, og da tror jeg en pause kan være sunt på et slikt tidspunkt. Jeg er tvilende til at godbiter underveis, vil hjelpe særlig, eller gjøre godt på sikt. Heller en pause. Har selv lagt inn pauser i sportrening, med svært godt resultat. Hunder er mestere i lesing av kroppsspråk, og de aner meget raskt, om du f.eks er litt lei, eller er lite motivert. Da har begge godt av en pause. Når så man starter opp igjen med sportrening - få en annen person til å legge sporet. Gjerne et kort spor, og rikelig med beløning på sporslutt. Sørg iallefall for, at dere når sporslutt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 26, 2009 Share Posted July 26, 2009 Bukkebrøl. Du skriv fremdeles eit svært fornuftig svar der eg er heilt einig med det meste du skriv. Spesielt om å ta ein pause. ikkje først og fremst for hunden sin del, men hundar er dyktige "psykologar" som med ein gong merkar om føraren er stressa eller irritert, og dette lammar hunden si arbeidslyst. Sjølvsagt kan det ha ei viss betydning at hunden også blir usikker, men dette er av mi erfaring av sekundær betydning. Eg skal koma deg i møte eg også: Har du ein lite matglad hund, så vil eg tru at godbitar i sporet ikkje gir same positive effekt. Sjølvsagt treng me ikkje vera einige heile tida. Det er vel eigentleg ein forutsetning for diskusjon at me i nokon grad er usamde. Sportrening kan nok til ein viss grad vera ein eksakt vitenskap, men sjølvsagt er det enno mykje me menneske ikkje forstår av hundens åtferd og luktesans. Mi erfaring med godbitar er udelt positive. Utan å ville fornerma nokon tenkjer eg: "Kan det liggja fordommar bak..." Eg kjenner til at det er ulike normer, praksis, teori og innstillingar til trening som gjeld til dømes i hundeklubbane samanlikna med jakthundmiljøa. Det er frykteleg dumt! Dei ulike miljøa burde i staden læra av kvarandre. Om eg tykkjer eg veit og trur at eg har gode tips og råd angåande sportrening, så kan eg sjølvsagt ikkje forlanga at andre skal gjera slik som eg. Sjølvsagt lyttar eg sjølv også til andre, men eg brukar kun det som verkar fornuftig og som eg trur på. Det må sjøvsagt andre også gjera når det gjeld mine tips. "Just take it or leave it!" Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
storvilt Posted July 26, 2009 Share Posted July 26, 2009 Ja det er nok mange måter å stimulere en hund på , men i sporsammenheng mener jeg at den viktigste motivasjonen ligg i enden av sporet (viltdelen/viltet) Pølsebiter/kyllingbiter har jeg aldri brukt i trening , men jeg har brukt det som belønning ved sporslutt ,men det beste hundene mine får er vomfett (netje) dette tar jeg vare på når jeg slakter , tørker litt og frys det ned i passelige posjoner . Når vi er på ettersøk sitt hundene og venter til vi har vommet dyret og får da litt vomfett som belønning . Det jeg har trent på i tillegg til spor er simulerte skuddplasser der jeg har snittet litt hår gjerne med litt skinn på , benbiter , etc. og fått hunden til å markere dette. Jeg legger også av og til dette i blodsportreningen for å se om hunden markerer dette. Dette gjør jeg for å få hunden til å markere evt. benbiter , hår ,vom etc. i et ettersøk noe som eventuelt kan fortelle meg hvilken skade det er på dyret . .....men dette er en av mine måter.....variasjon er viktig og begrensningen der ligg nok på oss som går i enden av lina . Men......en godt trent hund skal følge sporet til sporslutt uansett utfordringer/hindringer. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 26, 2009 Share Posted July 26, 2009 At det ligg eit vilt ved enden av eit "ekte" spor, det er topp motivering for hunden. Men ein viltdel/skank i enden av blodsporet, er etter mitt syn mest for syns skuld! Men bevares: Sjølvsagt reknar eg med at folk har andre synspunkt på dette enn dei eg har. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Delpi Posted July 30, 2009 Author Share Posted July 30, 2009 Tusen takk for mange svar! Fikk tilbake motivasjonen når jeg leste alle disse meldingene om at det ikke gjorde noe hvordan han luktet seg frem til slutt. Idag skal jeg legge ut ett nytt spor, men jeg skal være veldig bevisst på at jeg ikke skal være stresset eller frustrert når jeg går det sammen med han. Noen av dere sa at det var smart å bruke godbiter i sporet i starten. Jeg skal prøve det i dag, på grunn av at han bruker flere minutter fra han finner starten til han finner sporet.. han bare "springer" rundt å lukter, men finner ikke sporet.. Noen som har slitt med dette, og har noen flere tips til begynnelsen av sporet, eller er godbiter det beste? Jeg vet jeg maser mye, men jeg sender allikavel inn ett nytt spørsmål: - Jeg har som mål å klare å få han godkjent innen 1. september. Er det realistisk? Har trent en del i det sisste på vinkler, og han har egentlig forstått det, tror jeg. Problemet er som jeg skrev starten.. Tenkte jeg skulle prøve å lære han pause i sporet i dag. Tenkte jeg skulle prøve å få til 6 treninger før 1. september. Håper på svar på også dette Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Viss han brukar fleire minutt på å finna sporet, så KAN det vera fordi han har for høgt spenningsnivå/altfor motivert/høgt gira/altfor full av arbeidslyst. Kanskje han GLEDAR SEG FRYKTELEG til å gå sporet og gjer difor dumme/lite effektive ting. Dette er eit vanleg problem. Viktig at føraren er avslappa utan urimelege forventningar. Viss eg var deg, ville eg absolutt ikkje fokusera på den 1. september. Gjer som "Baloo" i Jungelboken og syng: "Ta livet som det faller seg". Då kan hunden bli godkjend denne veka - eller neste år - eller om tre år... Den innstillingen er den beste. Hundar er som regel modne for godkjenning når dei går nattgamle spor, gjerne kortare enn godkjenningssporet. Mi meining. Veit at det er ulike meiningar om godbitar i sporet. Eg ville lagt dei med ikkje for langt mellomrom i starten. Variera avstanden og antal bitar. Det må absolutt ikkje bli forutsigbart for hunden frå spor til spor. Viss det er spesielt starten du vil trena på, ville eg lagt kortare spor. Då kan du også gjerne trena fleire gonger i veka. Elles er regelen eitt spor for veka (Men tren berre oftare så lenge hunden er motivert.) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Delpi Posted July 30, 2009 Author Share Posted July 30, 2009 Kanskje jeg burde ta en times tur før jeg viser han sporet, slik at han roer seg ned? Han har forøvrig vært veldig god i terreng med lite vegetasjon. Ser at du skriver at jeg burde slutte å bry meg når jeg blir ferdig.. men jeg tok jeger prøven i vår, slik at jeg kan jakte med han til høsten. Har hørt at det er veldig dumt å trene på rådyr, før man er ferdig med blodsportreninga. Grunnene er at han kan begynne å lose, pluss at han blir mindre interesert fordi det er så mye gøyere å jakte rådyr. Kan jeg trene begge tingene samtidig i høst, eller burde jeg vente med rådyrjakta? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Det er ALLTID en fordel å ha unnagjort blodsporprøven før du venner bikkja til å jage... mange har brent seg på det og får hunder som stikker over på ferskspor under prøven og da er jo løpet kjørt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Ønskjer du at hunden skal bli godkjent sporhund så vil eg råd deg til å gjera unna blodsporet før noko form for jakt etter hjortedyr. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Hundar er på mange måtar utruleg skarpe psykologar. På dei første "skarpe" ettersøka eg var på, var eg nok SVÆRT spent. Dette merka hunden, og spenninga og forventningspresset gjorde at hunden sprang stressa omkring på skotplassen utan å få nasen ned. Han brukte augo berre. Dette er eg sikker på kom av at hunden hadde merka at eg var stressa og spent. Etter at eg etter kvart har lært meg til å vera avlappa og rolegare, fungerer hunden mykje betre. Delpi, eg trur du har ein kjempegod hund, du blir ein kjempegod jeger, og saman blir de ein kjempegod ekvipasje. Men eg trur du har sett deg altfor mange tidspunkt der det og det MÅ vera unnagjort. Du stressar (litt...?) Dette merkar hunden din, og han blir stressa, usikker og fungerer ikkje slik han elles ville gjort. Viss du får eit meir avslappa forhold til måla dine, vil du nok bli overraska over kor lett du når dei, likevel. Så enkelt - og så vanskeleg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Delpi Posted July 30, 2009 Author Share Posted July 30, 2009 Forstår nå at jeg har gjort en stor feil, har vært spent og nærvøs før og under blodsporene. Dette skal rettes opp i Skal også konsentrere meg om blodspor, ikke rådyr jakt med det første. Ser at du skriver at jeg burde lage korte spor, når jeg vil trene spesielt på starten, Eies. Tenker du 60 meter? og kan jeg trene opphold og vinkler når jeg trener så korte spor? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Eg måtte jobba mykje med meg sjølv før eg klarte å vera avslappa. Dette er ein kunst. Klarer du å "kommendera" deg sjølv til å bli avslappa med eit "fingerknips", då er du god. Men når du etter kvart ser at dette fixar hunden, då stolar du automatisk meir på han, og du vert definitivt rolegare. Lengda på spora: 60 meter er sikkert nok (helst medvind), men då vert det neppe plass til mange vinklar. Men sjølv om du legg korte spor, så varier lengda. Td. frå 50 meter opp til 150 meter. Gløym opphold - ofte blir det "naturlege" opphold for hunden (knausar, turre parti....) Korte spor kan du leggja annakvar dag, ja kanskje kvar dag... Elles er hovudregelen i hundetrening å trena på EIN ting om gongen. Vil du trena på sporstarten, gløymer du vinklar, avhopp osb. Til slutt set du saman alle momenta (som hunden kan) og det går som smurt. Når hunden taklar korte spor, kan du lett og elegant gå over på lenger, der du legg inn vinklar, avhopp. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Delpi Posted August 22, 2009 Author Share Posted August 22, 2009 Vil takke alle som har hjulpet meg med svar i denne posten. Men har nå sluttet med blodspor, fordi jeg var en for dårlig trener så vi klarte ikke å bli noe særlig gode i blodspor, tross all jobbingen. Helt til slutt vil jeg spørre ett spørsmål: Jeg kjøpte jo en sporsele, men den skal jo ikke brukes mere, og lurte på om jeg kunne bruke den på han, når han skal jage rådyr uten bånd, eller tenker han på hvordan han gjorde det da vi trente på blodspor? Tror dere det har noe å si, og iståfall burde jeg kjøpe en ny sele? Takker for svar Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted August 23, 2009 Share Posted August 23, 2009 Viss ein hund skal springa laus i skogen, bør han ikkje ha sele på seg. Då kan han lett hengja seg fast i busk og kratt. Eg trur ikkje du er ein dårleg trenar. Men viss det står i stampe, bør ein ta ein pause - gjerne på eit par mnd. Når du så prøver att, kan det ofte gå mykje betre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.