Etter straffeprosessloven § 192 kan det foretas ransaking av en persons bolig, rom eller oppbevarnigssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas hefelse i. Kravet er at personen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Bestemmelsen krever en begrunnet mistanke. Dette innebærer at det må være mer sannsynlig at personen har begått en straffbar handling som vedkommende i tilfelle kan straffes for enn at personen ikke har begått den. Det er bestemmelsens strafferamme som må være fengsesstraff - uavhengig av hva den konkrete straffeutmålingen forventes å bli. Det er ikke krav om på forhånd å sannsynliggjøre relevant reslutat av ransakingen, men den må ikke foretas i ren sjikanehensikt. Ransaking av en persons bolig, rom eller oppbevaringssted er begrenset til steder der personen alene, eller sammen med nærstående har råderetten over, eksempelvis bolig eller bil. Hovedregelen er at en ransaking etter § 192, uten vedkommendes samtykke, bare kan foretas etter beslutning fra retten. Dette følger av straffeprosessloven § 197.
Etter straffeprosesslovens § 198 kan imidlertid en politimann foreta ransaking når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, eller når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. Før ransaking settes i verk, skal beslutningen lese opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses hva saken gjelder og formålet med ransakingen.
Du har plikt til å oppgi personalia (navn, alder og bosted) til politiet når de ber om det, uansett om du har gjort noe straffbart eller ikke, straffelovens § 333.
Du har krav på å vite hva politimennene som ransaker deg heter. Politiet plikter å oppgi navn eller tjenestenummer når dette forlanges av den tjenestehandlingen direkte angår. Du kan lese mer om dette i politilovens § 20, 5. ledd.
Vil også nevne at politiet har lov til å arrestere personer hvis det er mistanke om straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder jf straffeprosesslovens § 171.
Merk at Tollere i mange sammenhenger har mer myndighet en politiet. De kan ransake kun på bakgrunn av skjellig mistanke. Derfor er det eks flere steder man tar med tollere når de vil gjøre rassia. Slipper en del papir arbeide da.....