Jakt62

Stusser litt over logikken bak å starte lavt og så øke, men det kan være erfaringen hos folk at det fungerer best. Jeg har liten erfaring. Stort sett ikke lyktes i å få reven ut. Jeg synes det virker litt ulogisk at en hare i dødsredsel begynner med lave skrik. Eller at mus piper lavt for så å øke volumet. Så jeg lurer på (annet enn evt erfaringen med at det funker) som ligger bak dette med å øke volumet etterhvert? Jeg fikk reven ut på elektronisk lokker, den kom som ei kule og jeg satt igjen og angret på at hagla ikke var med, bare rifle med laaaaangsomt kikkertsikte. Tror jeg hadde satt høyt volum da iallfall. Jeg ser at amerikansk nettsted mener dyr også har volum-preferanser, at grårevene der borte liker høyt volum, mens rødreven blir skeptisk hvis volumet er høyt.

Slenger pellets og middagsrester to steder. Men nå bugner det av møre trostunger i alle skogholt, så jeg regner med at pellets blir annenrangs i forhold til saftig trostebiff. Denne stod i vegkanten, stiv som en pointer i stand og vrikket på hodet. Antakelig mus i vegkanten. Midt på dagen.

Så er det bare å bite det i seg: Det går mot slutten for sesongen. Late som om humøret er ok helt til midt i juli, det holder hardt når en går og sturer. Vel, får samle åte i frysen igjen og tenke framover. Mange sier de legger EUR-pall over åtet, og jeg har ikke funnet ut om man mener den skal ligge rett eller med oppsida ned? Ligger den rett er det plass for rev til å snike seg innunder, motsatt er den jo helt utestengt fra åtet. Hva er erfaringen?

Pellets-mater som ikke bare forer skjærer og kråker. Undres på om noen har prøvd å lage pelletsmater for reven. Jeg tenker å teste stor plastdunk med begrenset inngangshull i siden, 15 cm diameter) satt ned i ur eller under så mye kvist og røtter at bare reven kommer seg inn, og at pelletsen holder seg tørr. Er det noen som har prøvd slikt som innmating av rev foran ny sesong? Tanken er at reven og valpene etter hvert utover sommeren lærer at her er alltid noe å hente, selv om jegeren er på lang ferie og sommerukene går. Må sikkert legges luktesaker innover "entreen" Adgangen til dunken må være nedi bakken under kvisthaugen, eller under røttene og steinhellene, og så liten innover at bare rev og mindre kommer til for å forsyne seg ved å stikke hodet inn, og at skjærer og kråker ikke hopper hele korridoren innover og stikker av med tingene. Skrulokket på toppen av dunken er ifyllingshull. Foreløpig bare en tanke dette. Noen ideer eller kommentarer?

Se lengden på DE bakbeina den reven har. Er det krysset inn litt kenguru i bestanden der?

NÅR SLUTTER REVEN Å KOMME PÅ ÅTET? Våren kommer og snøen forsvinner etter hvert. At reven kan utebli av forskjellige grunner, er kjent. Men her spør jeg kun om det med snøen som blir borte på våren. Har snødybden noe å si utpå våren ? Er det noen vits i å vokte ved gluggen når stubber og steiner stikker fram over større areal enn de ennå snødekte områder? Erfaringer?

Prøvde åtebelysningen fra Brunst (den grønne) 12volts.Jeg ble svært positivt overrasket over at refleksjon i reveøyne ute i terrenget var så tydelig å se, selv når reven var 30 meter utenfor sentrum av lyset. På heimeåtet har jeg annen lyskaster, men der er det på langt nær slik bredde. (NB. Har ingen forretningsmessig relasjon til forhandler,men jeg likte at lyset er så "lyst" og det er tydelig at reven har ignorert det siden åtet var godt besøkt og nedtråkket av revelabber.) Lyset står på om nettene og skumringsreleet slår det av om dagen.

Båndtvang 1. april, revejakt til 15. april Kan man da jakte rev med støver? Synes det er motstridende opplysninger på nettet.

Endelig. I natt datt fabruarreven. På åtet. Selv om det bare er en og ikke fem på ei natt, så er det kjekt når det lykkes. Men støvervalpen må få lukte litt etterpå. Nesten ikke besøk på åtet, men skogen er full av mus og snødybden bare 25 cm Først gikk alarmen av ei katte. Så to timer senere kom denne. Ganske mørk i pelsen så den var ikke lett å se i litt svakt lys. Snøscooter hadde pessert der reven senere krysset. Men pølsebiter og litt hundepellets ble fristende. Ca 80 meter, Kal 6,5 hulspiss, 100 grains. Hanne. Vekt 6,6 kilo Ganske mørk i bryst, under buken og på halen.

Longshot. Jeg er i tvil om fuglevingen har særlig effekt for rev der et åte har ligget en tid og sendt herlige dufter ut i marka. Reven er vel først og fremst nese, og deretter ører.

Var ute og rekognoserte. Her har reven kommet med ett eller annet så stort at det ble slepespor ved siden av tråkket.

Siamesisk skytevott. Begge hendene i samme "rom" holder høyrehanda varm på posten, og enkelt å la den gli bakover til sikringen og avtrekkeren når det skal skytes.

Løfter du gele den kanonstillinga, med støttepute og reimer, ut og i stilling, eller har du vinduet åpent mens du venter?

Første observerte revebesøk i gårkveld. Jeg liker ikke å felle før snøen ligger, og værmeldinga fikk meg til å ta et prøveskudd. Nå er siktet justert og i kveld legger snøen seg. Strødde litt ekstra pellets. Håp i "hengan snørr."

Proffene ordner seg gjerne med flere plasser. Ikke gløm muligheten for å få lov til å innrede et krypinn inne på en låve med glugge i veggen, i et uthus eller lignende. En jeg hørte om fikk rett og slett sitte i et melkefjøs, så kyrne spratt opp hver gang det datt en rev. Alt sånt må vel være i henhold til paragrafene for å være forsvarlig. Og med varme dress, el-varmevest og el-fotvarme blir det så komfortabelt at man gjerne sovner fra hele greia. Moro læll.

Enklest og sikrest etter min mening må vel være åtejakt. Visst krever det åte og sted, men har vist seg effektivt gjennom generasjoner. Og er det snø, ser du når det begynner å bli besøk på åtet, så du kan spare litt nattevåk. Har du en god revevarsler, sover du om du vil, helt til Mikkel er på plass. Sikkerhetsmessig også bra, fordi du kan planlegge og justere skytetrening ved plassering av åtet, ordne godkjent belysning, sikre skuddbakgrunn, og du får ro til å studere viltet og plassere trådkorset eller haglsiktet før skuddet faller, dette taler for åtejakt. Men husk: Aldri kullgrill eller lignende til oppvarming i bua. Livsfarlig gassfare

Buffét av elg-vom, rester av påkjørt rådyr, matrester, hareskinn, fuglerester. Da mangler bare snødekket så blir det triveligere.

Finskstøver tar over alle fjell når den får reveduft i nesa. Null kontakt med jegeren. Vanligvis ender det med et -Vel, det var nå den jaktdagen.

Utsikt fra lokkeposten. Hjemmelaget tripod i forgrunnen. Lokket med fuglepip fra elektronisk lokk. Etpar kvelder tidligere kom reven, en fullvoksen men litt sommerbustet, over myra som skutt ut av en kanon, kastet seg mot høyttaleren der ute, fikk betenkeligheter og styrtet avsted i enda større fart, Jeg satt igjen med 17 hmr'en og angret på at hagla ikke var med. Morsomt læll.

Begynner å bli litt i reveagn-frysen, Trosten kolliderte med stuevinduet. Rester av Trøndersk sådd nedi også.

Tid for kattekrig snart når juli går over midten. Jeg er nok blitt litt masete om katteproblemet på åtet, men skal holde meg i skinnet... tror jeg. Hittil ingen løsning funnet. Og siste sesong ga null rev, så her er man i bakerste pulje. Men noen må vel være der også for at andre ikke skal miste motet om antall fellinger ikke overstiger 1 stk rev

Spørsmål: Hvilken ammo? Spørsmål 2: Når en rev ikke går rett ned etter et godt skudd som det du nevner, lungene skutt i stykker, skyldes det at væsketrykket i kroppsvevet fra ekspansjonen ikke evner å slå i svime hjernen? Har skutt rev med den pittelille 17 hmr og den går rett i bakken. (17 hmr er lovlig på rev på rimelig hold, og har stor munningshastighet. ) Har vi for saktegående ammo når gode treff ikke legger reven rett ned?

Ser ut til at Veterinærinstituttet har fått tilstrekkelig antall registrerte prøvetakere hvis jeg forstå hjemmesida deres rett. Og at registreringen av nye prøvetakere er stanset.

Hvilken Åtevarsler bruker du? Er den stabil med å sende signal?

Finskstøveren min (3,5 år tispe) har hatt mange loser utover hele høsten, men i november knakk en klo, det ble betent og hun er ennå ikke restituert. Jeg har lært at klørne må holdes korte på harehund som brukes mye. Her puster hun ut etter en vellykket los, noen jaktdager før hun skadet foten sin.