Eldhannas

Man skulle kanskje tro at Hedmark, med sin sterke tradisjon for jakt, burde ha en smidigere håndtering av våpensaker enn Oslo, der det kanskje er en større andel folk som må ha en litt mer krevende bakgrunnssjekk Man kan jo foreslå en studietur til andre kanter av landet hvis de er usikre på hva de skal og ikke skal gjøre

Det vil nok det. Det vil nok være lettere, dersom man skulle bli kontrollert, å få godkjent et sammenbrettet papirark enn et litt kornete bilde på en 3-4-5" skjerm, men hver sin lyst. Om et elektronisk innsatt bilde av en underskrift i et PDF-dokument vil ha samme vekt i en rettssal som et signert papirark har jeg ingen formening om, men til "daglig bruk" går det sikkert like greit.

Våpenloven sier ikke noe om formkravene til utlånserklæring, det gjør derimot forskriften http://lovdata.no/forskrift/2009-06-25-904/§85

Den som låner ut eller på annen måte overlater skytevåpen eller våpendeler til en annen, skal gi mottakeren en datert og underskrevet bevitnelse om dette.

 

Bevitnelsen skal opplyse om

 

a)långiverens og låntakerens navn og adresse,

 

b)långiverens våpenkort (nummer og utstedende myndighet),

 

c)art, kaliber, fabrikkmerke og nummer på de våpen eller våpendeler som er lånt ut,

 

d)hva våpnene eller våpendelene skal brukes til, og

 

e) for hvilket tidsrom våpnene eller våpendelene er lånt ut.

 

Bevitnelsen gjelder som våpenkort i et tidsrom av inntil fire uker fra utstedelsen.

Det springende punktet er vel at den skal være underskrevet. Et bilde av et underskrevet ark kan vel gå greit, men en SMS vil vel neppe regnes som underskrevet. Det enkleste er nok at man fyller ut et skjema med alle våpen som er aktuelle hver fjerde uke og oppbevarer det sammen med sine egne våpenkort.

Formuleringen i brevet er sikkert ment for å forhindre en "proforma" avhending, der den som får våpenkortet tilbakekalt fortsatt har tilgang til og i praksis råderett over våpenet. Godt at saken løste seg for alle parter

Selv om det er off-topic, kan jeg opplyse om, etter egen erfaring, at for håndvåpen er det et absolutt krav for å få det på arv/affeksjon at våpenet har vært "tjenestevåpenet" til en motstandsmann under andre verdenskrig. Det holder ikke at det ble beslaglagt fra en tysk offiser i maidagene -45 og deretter gått fra farfar til far til meg, da ble det som spesialpistol i stedet...

For TS blir det nok enklest å søke på erverv som ethvert annet jaktvåpen.

Så de bryter glatt forvaltningsloven når det gjelder søknad om fripistol, og avslår så søknaden på rekordtid, på bakgrunn av en telefonsamtale og i strid med forskriften...

Fyll ut søknad om erverv med våpennr og din onkels navn som selger. Spesifiser at det er arv, så skal den ikke telle med i jaktgarderoben. Dersom den var lovlig uregistrert, skriver du på det også, var den registrert leverer du med hans våpenkort. Arv av våpen er fritatt for avgift, og det er ingen begrensninger på bruken.

Det er kanskje unødvendig å nevne det, men alt som trengs for å anskaffe seks halvtautomatiske rifler/hagler er god vandel og et to ukers kurs, avsluttet med en teoriprøve som stort sett avgjøres av hvor flink du er til å pugge forskjeller på andearter...

Nå er vel ikke våpenarsenal på "Stay Behind"-nivå en veldig aktuell problemstilling. Derimot, for min egen del har jeg en Browning Nomad .22 og en Walther P38. Begge to har endel år på baken, og P38en har faste sikter. Disse våpnene er arvet, og jeg har da liten lyst til å skille meg av med dem. jeg har også arvet en FN Browning 1905 6,35 mm lommepistol, som har en spesiell familiehistorie. Dagens praksis sier derfor at om jeg ønsker å anskaffe noe litt mer tidsriktig, som f.eks. en Pardini Sp, Sig P220 og Hammerli X-Esse, må jeg først delta på 30 stevner i løpet av et år, hvorav minst 15 må være åpne approberte stevner. 10 i klassen finfelt, 10 i klassen militærfelt og 10 i klassen spesialpistol. Om jeg ikke ønsker å kjøpe alle tre i løpet av ett år, kan jeg likevel risikere at politiet gjennomgår behovsgrunnlaget for alle mine våpen ved søknad om ett nytt våpen. Jeg har ikke noe imot å skyte stevner, men man må av og til prioritere, og uken har bare syv dager.

Er dette en praktisering av regelverket som forhindrer oppbygging av våpenarsenaler, eller bare begrenser det lovlydige skyttere?

Det er det utvilsomt, men jeg har en sterkt følelse av at slike grupperinger kanskje vil finne det enklere og mer hensiktsmessig å anskaffe seg våpen uten å søke politiet om tillatelse...

Mitt hovedinntrykk er at dagens regelverk er mer egnet til å begrense oss som driver lovlig, enn å forhindre at andre driver ulovlig, men jeg kan jo ta feil.

Tilgangen på våpen blir vel ikke egentlig så mye enklere hvis man fortsatt må ha bekreftelse fra klubben på at man er aktivt medlem? Er man kvalifisert til å inneha ett håndvåpen, er man vel kvalifisert til flere?

Merk at dette har blitt forandret opp gjennom tidene. På enkelte av mine våpenkort for håndvåpen står det "utlån ikke tillatt", på andre står det "utlån tillatt i.h.t. våpenforskriften §xx", fordi reglene har blitt endret i mellomtiden. Det kan være at politiet der du bor ikke har fått med seg dette. Det er også en kjent sak at våpensaker blir behandlet forskjellig rundt om i Kongeriket.

Jeg skrev Rifle, halvautomat, kaliber .308, løpslengde 56 cm, Merke Browning, modell Bar HC, og fikk følgende påskrift: "Innvilges for rifle kaliber 308 halvauto Browning Bar. Min. løpsl. 40 cm min.tot.l. 84 cm. Fylle krav i forskrift av 09.09.11 §4." Jeg regner derfor med at de ikke skiller mellom de forskjellige variantene av Browning Bar.

Magasinkapasitet har ingen betydning for bane- eller feltskyting, der bruker man bare 5 eller 6 skudd uansett.

Si man er der 1 gang i uka, minus ferier - 40 klipp pluss medlemsskap, koster det faktisk "bare" 125kr pr skyting. Skyter man oftere, går snittprisen ned. (Deler medlemsskapsprisen på flere skytinger)

 

Ja, det er billigere andre steder, men ikke veldig mye.

Man skal vel ikke se bort fra at dersom klubbene rundt om skulle betalt lønn i forhold til det arbeidet enkelte ildsjeler legger ned, ville det kostet omtrent det samme. For min egen del er jeg medlem i to skyteklubber i Oslo, og sønnen min i en tredje, og betaler omtrent like mye samlet som medlemskapet i Stor-Oslo Skyteklubb koster, og kun ammunisjon og stevneavgifter utenom.

Jeg tror vi kan være enige om at de som får bæretillatelse verken har behov for å utbasunere det eller debattere det her

Men det kan være greit å presisere for potensielt nye skyttere at den tillatelsen de etterhvert får gir dem lov til å ha våpenet forsvarlig oppbevart hjemme og medbringe det til og fra der det skal brukes, ikke lov til å ha det på innerlomma til daglig. Det er vel også et tema i sikkerhetskurset...

Du kan også få midlertidig (type: må fornyes etter behov f.eks hver sjette måned) tillatelse til å oppbevare skytevåpen hos andre som har godkjent våpenskap grunnet ditt og datt. Det være seg studentliv, bosituasjon eller dess like.

Og før noen sier atte næ-hei, det kan du ikke så det så for det har nemlig onkelen til en jeg kjente en gang sagt at gamlelensmannen sa at det ikke var lov: Jeg har ei salongrifle i skapet mitt, som ikke er min, som har lov til å stå der, med papirer fra politiet der det står at alt er i skjønneste orden.

 

 

Måtte bare...

Hvis jeg ikke feiltolker Våpenforskriftens §81, må man vel bare søke politiet om lov dersom våpenet ikke er lov å låne ut? Så lenge den som oppbevarer tilfredstiller kravene for å få låne det, og oppbevarer det forskriftsmessig, er det vel egentlig bare en privat avtale dem i mellom, som må fornyes årlig? Det er klart, politiet vil kanskje sette pris på å bli informert om slikt, i tilfelle innbrudd, brann e.l. og fordi våpenet inngår i antall våpen og mengde ammunisjon som kan oppbevares i en husstand.

Miitt inntrykk så langt er at serien er god, selv om det er endel unøyaktigheter. Jeg håper NRK sender filmen fra 1948 etter at serien er ferdig, da det må være den mest "autentiske" versjonen. Det er vel vanskelig å helgardere seg mot moderne ting, men det burde vel være såpass militærhistorisk kompetanse involvert at man klarer å få tidsriktige våpen. Når det gjelder de engelske kommandosoldatene, viste filmen fra 1948 en tysk offiser i et kontor som studerte kart med engelsk tekst mens man hørte kommandorop og et antall nesten samtidige geværskudd utenfor, for å vise at de var blitt fanget, forhørt og henrettet. Jeg synes det ga et bedre bilde enn en fra Gestapo som henviste til "førerens ordre" og krevde dem henrettet på stedet. Hvem kaster bort en mulighet til kanskje å få mer informasjon ut av fanger på den måten?

Det er mange aksjoner som fremstod som kritiske, men i ettertid har vist seg å ha liten betydning for utfallet. Det forandrer ikke det faktum at de, på det tidspunkt de ble planlagt og gjennomført, virket å være viktige nok til at man anså det som nødvendig. At det ville gå med norske liv ved en senking av fergen var de fullt klar over, men det gikk vel med flere liv da fabrikken ble bombet første gang, og det ble vurdert til at vaktholdet var for sterkt på resten av reisen til at en aksjon ville la seg gjøre. At tyskerne var så langt unna en atombombe var vel ikke grunn nok til ikke å forpurre deres planer enda litt. Man må ikke forveksle hva de visste da med det vi vet nå.

Jobben med å ordne opp i dette består hovedsakelig av en manuell gjennomgang av hele registeret for kvalitetssikring- og i mange tilfeller er oppføringene så mangelfulle at en vil måtte fysisk kontrollere våpen eller i det minste spørre eier om opplysninger for i det hele tatt å vite hva en skal skrive i registeret.

Det aner meg at 50 millioner kan bli litt snaut

Min påstand er at vi faktisk ikke har behov for å bruke penger på noe som ikke lar seg kvalitetssikre når det gjelder håndvåpen.

Ikke vet myndighetene hvor mange håndvåpen det er i Norge, ikke vet de hvor de befinner seg og ikke vet de hvordan de skal håndtere den informasjonen de allerede har.

Jeg er uenig i den påstanden.

Så lenge det er krav til registrering, er det en stor fordel å ha et sentralt register, med sentrale føringer for hva som skal inn i det registeret og hvordan det skal føres inn. Sikring av informasjonen er en selvfølgelig del av planleggingen. At ting er gjort galt tidligere er ingen grunn til ikke å gjøre det rett nå. Med et nytt sentralt register, og klare føringer derfra, kan man kanskje redusere den lokale forskjellsbehandlingen som vi er vel kjent med, som at enkelte opplever å bli avkrevd kvittering på våpenskap for i det hele tatt få vurdert sin søknad om å få kjøpe sitt første våpen, andre får avslag på søknad om .22 ombyggingssett da de har en .22 pistol fra før, mens andre igjen ikke får problemer med noen av delene. Videre er det jevnlig påstander om at våpenlovgivningen må strammes inn fordi det er så mye skytevåpen og så mye våpenrelatert kriminalitet. Så lenge man ikke kan dokumentere med pålitelig statistikk at registrerte våpeneiere er minst like lovlydige som "vanlige folk", og at problemet er de som aldri ville ha fått lov til å ha våpen uansett, kan vi ikke "avvæpne" våpenmotstandere. Vi kan risikere at noen med gode overtalelsesevner ser til f.eks. Irland for inspirasjon, og det er vel ingen av oss tjent med...

Enig med MorganKane.

De lovene som gjelder i Irland er, etter mitt syn, svært strenge. Nå er status fornyelse av våpenkort hvert tredje år, ingen pistoler annet enn .22 kaliber godkjent av ISSF kan erverves, ingen halvautomatiske rifler eller hagler, og pumpehagler må være permanent plombert for maks tre skudd. Slugs er ikke lov. Armbrøst, paintball og luftvåpen er registreringspliktig på lik linje med kruttvåpen. Andre våpen ervervet før disse reglene trådde i kraft i 2008 kan eies, men ikke selges. Våpenskap må inspiseres før søknad godkjennes, og lokale politifolk har svært mye makt over utstedelse av våpenkort.

Endringene nå, så vidt jeg ser, går på at de skal utarbeide en liste over godkjente .22 pistoler og luftvåpen, håndvåpen som ikke er på den listen er forbudt.

Våpenkort for våpen som nå ikke kan erverves men var tillatt før 2008, skal ikke fornyes. Dette vil gjøre at disse våpnene må innleveres uten kompensasjon.

Lading av ammunisjon kan kun foregå på skytebaner eller i våpenbutikker etter tillatelse fra politiet.

Og litt om hva slags straffbare forhold som utelukker våpeneierskap, tilbakekalling av våpenkort utstedt på feil grunnlag, destruksjon av våpen osv.

Men jeg la merke til ett punkt i rapporten, som omhandlet Norges våpenlover:

Regulation of gun ownership- Norway

Permission to acquire a firearm or firearm parts will generally not be granted

to anyone less than eighteen years of age while the permitted age for

acquisition of revolvers or pistols or their parts is twenty-one. Similarly, those

who intend to buy or otherwise acquire ammunition must also have a police

permit. The permit will only cover a certain quantity of ammunition and may

not be made valid for a period longer than three months. Also the same

regulations applying to guns also apply to ammunition.

The police commissioner will revoke the firearms permit if the holder is not

“sober and reliable” or if there are special circumstances that cause the holder

to be deemed unfit to have a firearm. The permit can also be revoked if the

holder no longer needs to have the firearm or on other reasonable grounds.

Det i kursiv stemmer vel ikke?

Jeg har signert.

Forøvrig mener jeg at man heller kan stille strenge krav til oppbevaring enn strenge krav til tillatte våpentyper, enhver deltager på landsskytterstevnet er nok farligere med sin boltrifle enn de fleste som "klikker" med halvautomatiske våpen. Det er ikke våpenet i seg selv som avgjør om det er farlig, men den som holder i det. Forbud mot ting man ikke selv driver med eller ting man på generelt grunnlag oppfatter som farlig, kommer for meg i klasse med forbud mot lakrispiper for å forhindre at ungdom begynner å røyke...

Den siste spikeren i kista er at selv POD (i rundskriv 2009/009) ikke krever konkurranseaktivitet; det som kreves for å opprettholde et behov er fire fremmøter per år. Strengt tatt behøver man ikke en gang skyte. Forøvrig; før dere kommer med argumentet om at det i samme rundskriv står at "...men deltar også sporadisk på stevner..."; så faller det argumentet på sin egen urimelighet; den rubrikken er beskrivelse av skytterens aktivitetsnivå, neste rubrikk er beskrivelse av hvilke krav som stilles til aktivitet.

 

Hvordan vet vi dette? Det vet vi fordi neste trinn opp krever stevneaktivitet, nærmere bestemt "Minst 4 stevner pr år (tilstrekkelig med deltakelse i klubbens terminfestede klubbstevner) innefor forbundets reglement."

Jeg er vel ikke mer jurist enn nestemann, men jeg må si meg litt uenig med razumny her. Kravet Rundskrivet setter for rekreasjonsskyttere er (min utheving):

Minst 4 fremmøter pr. år (organisert trening eller stevne) i pistolklubb (evt gruppe i pistolklubb) som er tilsluttet det forbund som har skyting med det aktuelle våpen på sitt program.

 

Ved medlemskap i/tilslutning til flere forbund kreves det minst 4 fremmøter (organisert trening eller stevne) pr år pr. forbund.

Helt greit at man ønsker å ha et tilbud der man kommer, betaler, skyter og går, men jeg tolker ikke det som "organisert trening eller stevne", og ville ikke sette penger på at våpenkontoret gjør det heller. Men for all del, hver sin lyst.

Og som andre har nevnt før, konkurranser er gøy, vaflene pleier å være gode, kaffen varierer litt, og noen steder er det også pølser og andre godsaker

Man kan eie inntil fire håndvåpen, så lenge man kan dokumentere fire oppmøter til organsert trening eller stevne i året, samt medlemskap i en pistolklubb. Skyting på egen hånd på leid bane er vel ikke nødvendigvis "organisert trening".