Pripyat

Her har jeg motsatt erfaring av deg. De største problemene har jeg hatt i perioden 2-4/5 år der de har vært i overkant egenrådige og ikke enda har forstått at det er sjefen som har tenna som rekker langt nok Derette har vi vært veldig gode venner og vi har mer blitt ett samkjørt team som i perioder har vært særdeles dårlige nyheter for hjort, rådyr og elg i de terrengene vi har hatt tilhold i. Jeg har også valgt motsatt av deg med kjønn da mine alltid har vært hanner. Alle strihårede og ett par ganske strisinnende også, men problemet med løpetid hele året har vi også blitt enige om med ett stabilt, litt strengt men vel innarbeidet hierarki i flokken. Men det skal jo sies at det iblant har vært behov for både nål, tråd og en god bunke kompresser en gang omtrent vært annet år når sjefen har vært litt for lite klar og ikke minst litt for sløv med signalene. Strihårs dachs er uten tvil blant de triveligste hunderasene jeg vet om, med masse personlighet og tæl du må oppleve for å tro. Som nesten alle kontinentale raser har de ett svært klart og godt språk som selv den "blindeste" hundeeier må forstå. Alle dachseiere kan gi ekspempler på situasjoner en kjenenr igjen som f eks tur ut omkvelden når regnet plasker ned. Er bare kostelig å se på Akkurat nå ligger det 2 stk ved føttene mine som begge er i sitt 15nd år og for lengst er pensjonister som drivende hunder, men er blitt omskolert til band og posthunder. Ha ha ha. Dette er egentlig god nok grunn alene til å ha dachs. For det første later de som de ikke hører deg når du roper at det er tur ( de VET det regner), for det andre de forsiktige "liste-stegene" for ikke å bli altfor våt. Makan til misfornøyde tryner på tur er vanskelgi å finne. Det er bare full stopp litt nedi veien...

Svært lite informasjon her da. Det eneste vi er blitt opplyst om er at de potensielle valpekjøperne + deres unge ble sluppet inn til tispa uten at eierne var der. Hva som deretter skjedde må vi gjette oss til? Sto de på trygg avstand hvorpå tispa hoppa ut av kurven og gikk til angrep? Eller krabba lillebill oppi kurven? Synes det i utgangspunktet er lite klokt å slippe en haug med ukjente mennesker inn til en tispe med valper uten at eierne er med...

Valp etter Kvilestads Fibbe og Hvärsta Hvästanvind er ledig, liten haleknekk. Far er vel nordens beste dachs, mor 5. førsteplasser på 5 starter på drev. Ring Jan Clausen på sylling! Kennel Moltemyra.

Det er helt greit om hunden aldri kan komme utenfor din kontroll, men hvem kan egentlig garantere det? Og HyprJinta, hva om denne personen var en unge som ikke forstod bedre? Man MÅ se hundehold i et større perspektiv enn sitt eget. La meg komme med en analogi: Om du går på trynet i skauen med et normalt sikret våpen og det går av et skudd, så kaller vi det en ulykke. Våpen skal ikke gjøre slikt, men vi har aldri noen garanti for at ikke feil oppstår uten forvarsel. Men hva om du visste at et passe kakk på kolben kunne avfyre et skudd? Skader du noen da har man gått fra uhell til kriminell skjødesløshet. Ingen her inne vil vel forsvare bruken av usikre våpen, hvordan kan man da forsvare hold av usikre hunder? Jeg sier ikke at verden er sort-hvit og at étt knurr er for mye, men en del tar veldig lett på dette med aggresjon når de kaller det for "personlighet". Jeg vet hva personlighet er. En kamerat hadde en rottweilertispe med litt rare fakter. Hun kunne sette seg ned ved siden av deg og komme med et digert knurr/snerr, dette var hennes måte å be om kos på. Og når du klødde hu riktig var det masse lyd med vidt åpent gap, om du ikke kjente bikkja kunne det virke ganske så skummelt. Men det var kun rare fakter, barer åpen munn og "prat", ikke knurring og flekking av tenner. Hun kunne tøffe seg, men selv om man trakk opp bikkja til hodet var mer tenner enn pels kunne du rolig stikke fingeren rett inn i gapet. Da sluttet hun øyeblikkelig. DET er personlighet. Det er fullstendig mulig å få "tøffe" hunder med masse personlighet uten aggresjon, de trenger ikke å være som våte kluter av den grunn. Jeg skjønner hva du mener, samtidig har en slik holdning lett for å skli ut i den grad at det er fullstendig forbudt for en hund å reagere på plaging og mishandling. Det er greit nok at en unge ikke vet hva den gjør, men oppsøker den hunden slik at den blir trengt opp i et hjørne og ikke kommer seg unna - samt behandler den på en måte som påfører dyret smerte, da mener jeg at ingen lynne i verden kan garantere for sikkerheten til den ungen. Så lenge en bikkje demonstrerer at dette finner jeg meg ikke i - med flekking og knurring - og ungen ikke tar hintet ( forståelig om de er unge nok), så er det ikke hundens skyld. For å ta et konkret eksempel med stiftemaskinen ovenfor. Det er ikke bikkjas skyld, uavhengig av om ungen ikke visste bedre. Det er rett og slett sunn fornuft og moder natur. Barn som er i en slik alder at de sjelelige evner ikke er fullt ut utviklet enda må man ikke la være alene med bikkjer ( eller andre babier for den saks skyld, uttalige tragiske historier om dette). I første rekke for bikkjas skyld da den kan bli utsatt for mishandling ( unge nok barn har ikke empati ), i andre rekke fordi den antageligvis tar igjen. Med rette etter mitt syn.

Jeg synes det er litt artig at bikkjene er småsære og setter klare grenser ( innenfor visse grenser selvsagt). Det høres veldig problemfritt og greit ut med settere og retriever-bikkjer, men for min del blir de så snille at det nesten bikker over i personlighetsløshet. Da tar jeg heller en liten grinebiter av en dachs eller drever som ikke finner seg i hva som helst

Nå har jeg bare kunnskap om dachs, men innkallingen bør kanskje komme i litt i andre rekke, ihvertfall når de er såpass unge. Kjempefint å trene innkalling, men det kan kanskje gjøre i andre sammenhenger også? Ved foring osv... Maser man mye på innkalling når de er unge kan du få en skopusser. Fokuser på kvalitetstid i skogen, la hunden utforske og kose seg - hele tiden mens du fungerer som en trygg "base". Mange liker også å flytte på seg for å "simulere" en jaktsituasjon, men dette bør kanskje gjøres med moderasjon? Gjør man det for mye kan hunden begynne å lure på hvorfor den hersens eiern gjemmer seg hele tiden, og kanskje ikke søke like langt ut... det viktigste er å bygge tillitt, både til seg selv og til eieren.. Anyway, det er bare noen refleksjoner fra meg

Jeg tror folk snakker forbi hverandre her. Det er ikke èn eneste person i denne tråden som argumenterer for at bikkjer skal/bør være aggressive. Jeg har dog et spørsmål: Når det gjelder strihåra dachs, er det virkelig slik at enhver form for personlighet som avviker fra total underkastelse og "labrador-lynne" tilsier at bikkja er dårlig og utviser antisosial atferd? Det må da være romslige rammer for variasjoner mellom rasene? Personlig synes jeg dette er noe av sjarmen til dachs. Ja de kan være helt jævlige, men dette er noe av det jeg finner litt uimotståelig ved denne rasen.

Jan Clausen selger en hannbikkje etter Kvilestads fibbe og Hvärstas hvästanvind. Den har en liten haleknekk, men er ellers kjempefin. Den er 3.5 måned gammel nå og er klar for levering. Er vel halv pris og. Faren er vel nordens beste dachs, og morra har 5 førstepremier på drev. Jan er veldig hyggelig og jeg har selv kjøpt en valp derfra. Sjekk ut Kennel Moltemyra.

Jeg tror mange som har blitt bitt har fått servert en advarsel som er en god del penere enn hva et bitt med full styrke ville ha forusaket.... Det er ganske mange grader av bitt...det er deres måte å kommunisere på. Vi har en gammal og sur dachstispe som absolutt ikke vil bli klappet av unger. Blir de for innpåslitne og trakasserer henne har det hendt at hun har bitt, men hun punkterer ikke huden, bare nesten ( ungene har begynt å grine avhengig av alder). Det er ganske utrolig hvordan de avpasser styrken avhengig av hva de vil ha frem.

Jeg har da aldri skrevet at det er akseptabelt at bikkjer angriper når man tar fra dem maten! Jeg tror du blander utsagnene mine litt her. Det jeg sa var at ikke alle bikkjer er udelt fornøyde med at man ligger oppi matskålen deres når de skal spise. Det er et stykke derfra til å angripe de som tar fra dem hundematen. Jeg er helt enig i at dette ikke skal forekomme ( selvfølgelig). Det jeg forsøker å si her er at man må bruke sunn fornuft og ikke fremprovosere situasjoner man kan unngå, så lenge dette ikke går på akkord med eierskapet. Jeg har hatt mange strihårede dachser tidligere, og den første jeg hadde var utvilsomt den skarpeste av dem, og den beste jaktbikkja og ( by some distance). Hadde han fått tak i en rotte eller noe annet godt lå han med rompa ut i buret, da ville han være i fred! Jeg kunne stikke hånda inn i buret og hente den ut, men det var mye MYE lyder og knurring ( dog bare skinnlyder, han turte ikke bite). Jeg visste hvor grensa gikk, og det gjorde han og. MEN: Hadde noe andre enn jeg stukket hånden inn i buret i en slik sammenheng, hadde jeg ikke lovet noe. Poenget mitt er at han VAR sånn, og det var helt greit. Forøvrig en fantastisk hund, og det at han var litt skarp enkelte ganger var endel av sjarmen. Selv om de er små i størrelsen, skal man ha respekt for dem, og dette er vesener med instinkter og personlighet. Er man hodeløs kan det oppstå situasjoner, og innenfor den kategorien mener jeg at det å slippe løs en ukjent unge oppi en valpekasse med morra kommer ganske høyt på listen over "darwin-awards"... da ber man om det.

Det er helt individuellt hvor mye de røyter.

Er Strihåret interessant? Jan Clausen har igjen en hannvalp etter Kvilestads fibbe og Hvärsta Hvästanvind, begge høyt premierte drevforeldre. Hannvalpen har en liten haleknekk, men dette blir nok en fantastisk jaktbikkje. Sjekk bilder på kennel moltemyra sin hjemmeside.

Hva skal du jakte? Bøffel eller spurv?

Folk må ikke blande aggressivitet med instinkter. Det at noen bikkjer totalt underkaster seg og lar folk ligge oppi matskålen deres når de spiser betyr ikke at dette er slik det er for alle hunder, eller til og med slik det burde være. Noen bikkjer er skarpere enn andre, og det er ofte sånn at de mest "uhåndterlige" bikkjene er de beste i skauen! Jeg synes et minimum av respekt for bikkja går ut på å la den være i fred når den spiser, samt gi den litt privatliv når den krever det. Rusler de inn i buret sitt er det en grunn for det, da skal du ikke ligge med begge henda inn i kassa og dikke og dakke.

Et utsugd bein er godt for oss karer, men ikke for bikkja. Fin leveregel det, takk Helga

Drar de dette lenger er det bare å koble inn barnevernet. Det å slippe unger oppi valpekasser med mora er direkte uforsvarlig. Om de atpåtil ikke var i rommet når dette skjedde er det ytterligere skjerpende. Dette er ikke teddybjørner, og et minimum av varsomhet og fornuft må kreves.

Gi meg et vådeskudd hvis jeg tar feil, men jeg mener bestemt at hunden må ha fyllt 9 måneder for å kunne gå opp til prøve.

Har ikke Gordon Setter avlen i norge falt ganske i kvalitet de siste årene? Har inntrykk av at her til lands står det adskillig bedre til med Engelsksetterne. Altfor mange som skal ha Gordoner om kjælehund, med de konsekvenser det får.

Dette er etter min meining ein litt for "god" avtale for dei som har hunden til dagleg. Lat dei ta litt av td forutgiftene, så føler dei kanskje meir på at det også er "deira" hund. Elles ville eg ha valt ein hund der det mentale er 100% i orden. Hunden bør vera kontaktsøkjande og lite reservert mot menneske og barn. Gi familien rettleiing når det gjeld kvardagsdressur, ikkje minst gneldring og gøying. Det er vel kanskje her hunden ligger begravet for de fleste da, at det ikke fullt ut er "deres" hund, selv om alle kostnader er dekket. Det er tross alt minimalt en hund koster kontra hvor mye arbeid og bryderi det er å faktisk ha den. Skulle ha vært en ganske god deal for min del også før jeg hadde passa andres bikkjer.

håper den blir funnet

for noe vrøvl, de passer til alt

kjempetrist. Mista bikkja mi for 3 uker siden på samme måte, så vet hvor tøft sånt kan være. Jeg gikk og bestilte en ny valp med en gang, det hjelper. Hvis du er interessert i strihåret dachs, er det såvidt jeg vet èn hann-valp igjen i samme kull som jeg kjøpte fra, med Kvilestads Fibbe ( omtrent beste dachsen i norden) og en meget bra mor også. Tror den siste valpen har en liten haleknekk, så den kan du få en god pris på. Anbefaler Kennel Moltemyra og Jan Clausen, meget hyggelig fyr.

http://www.blaser.de/R93-Duo-Hamed.750.0.html?&L=1 Satan..

tarn gjerne jeg og

Et spørsmål til alle dachsprofessorer der ute. Har det noe for seg å nappe valper som er litt lange i pelsen? Eller bør man vente til de blir litt større? Vil jo ikke ribbe den lille karen som en kylling heller