Del

Hei, da jeg skøyt lerduer i går, opplevde jeg noe merkelig. To ganger, med kanskje 30 skudds mellomrom, nektet tennstemplet å "slå" hardt nok til at tennhetta tente. Første gangen lurte jeg på om jeg hadde glemt skudd, noe jeg ikke hadde, og tok altså kun ett avtrekk (nedre løp). Da var det kun et knøttlite hakk i tennhetta . Neste gang dette skjedde, tok jeg to avtrekk, og patronen i det øverste løpet tente som normalt. Etter dette skøyt jeg minst 50 skudd til, uten problemer, og jeg har heller ikke opplevd dette før. Hagla er ei Yildiz SPZ B71 o/u, som ikke har gått mer enn 600-700 skudd. Hva kan årsaken være, kan det hende at jeg ikke har knekt hagla nok til å spenne opp begge tennstemplene? Eller er det noe galt med mekanismen (men da skulle vel hagla ikke fungert i det hele tatt)? Er det andre som har opplevd noe lignende? På forhånd takk for svar!

Forhandler må føye på pipelengden, når søknaden er godkjent og den skal tilbake til politiet. Men XXL som forhandler vet ikke hvor/om jeg skal kappe senere, og sender søknaden tilbake med "feil" pipelengde. Jeg lurer på om den deretter må omregistreres.

Hei, nå er lommeboka snart klar for ei salongrifle! Jeg kommer sannsynligvis til å gå til anskaffelse av denne: http://www.xxl.no/ProductPage.aspx?Prod ... 2%203-9x40 Iom. at jeg skal montere lyddemper, kommer jeg nok til å kappe løpet til 43-45 cm, men er redd for at subsonic-ammo da skal bryte lydmuren, og hensikten med subammoen forsvinne. Hva er erfaringene deres ang. dette? Videre kommer jeg til å kjøpe rifla i butikk, sannsynligvis i Drammen. Så vidt jeg vet, har ikke XXL Drammen børsemakerverksted, så på våpensøknaden vil jo pipelengden bli oppgitt til 56 cm. Når jeg deretter leverer rifla til kapping og gjenging, må den omregistreres? Koster dette noe, og er det børsemakeren som tar seg av det? På forhånd takk for svar!

Død skjære fungerer slik, har skutt tre kort tid etter hverandre, før jeg gav meg.

Drog ut en tur i ett-tida (ja, det er søndag) i dag, og pga. at det var så sent, gadd jeg ikke å styre med hubro + død kråke. Ble altså bare med Cd-spiller. Etter ca. 10 minutter med lokking, hadde jeg en flokk på 50++ ( , aldri opplevd noe lignende) over grana der jeg satt gjemt med kamuflasje. De fløy fryktelig høyt, og jeg begynte å angre på at hubroen var hjemme. Til slutt var det en som om ned til rundt 30 m, og i all forfjamselse greide jeg å bomme . Etter dette drog flokken, og den kom ikke tilbake. De eneste som kom tilbake, var fem - seks kråker uten høydeskrekk, som sirket noen runder LANGT utenfor skuddhold før de òg ble borte. Det var ikke ei eneste kråke å se i hele området. Jeg satt veldig godt gjemt under treet (det er mulig noen kråker så meg i det jeg skøyt, men langt fra alle), så det er nok ikke derfor de ble skremt, kan noen fortelle meg hvordan de greier å lokke inn flokkene flere ganger? Er det erfaringsmessig vits i å jakte fra samme plassen en gang til?

Da er det ihvertfall håp for oss handikappede...

Takk! Den kastet altså langt nok (hvor langt da)?

Hei, er det noen som har prøvd en av disse to: http://www.magasinet.no/display.aspx?me ... rodid=4494 http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs ... e=28460003 Ut fra bildet ser det ut som det er samme modell. Jeg har tidligere lest at mange synes at denne typen lerduekastere kaster for tregt/kaster ikke langt nok. Gjelder det denne modellene òg, og forhindrer dette effektiv trening? Har dere eventuelt andre forslag som er bedre, i samme prisklasse (og helst ikke så langt fra Tønsberg, slik at jeg den kan hentes. Å sende den gjennom posten koster nok like mye som selve kasteren). På forhånd takk for svar!

Jeg har frosset ned mine, de holder seg evig. Men ikke fortell andre som også bruker fryseren, hva det er, og pakk de GODT inn (slik at andre som stikker hendene ned i fryseren, ikke kjenner noe av innholdet ).

Jeg har hørt det om skjærer også, men det har ikke fungert godt, snarere tvert imot. Når du legger/henger en død skjære i et tre, tar det ikke mer en maks ti minutter før det er fullt leven rundt kadaveret. Det var ihvertfall slik hos meg. Ikke virket de redd heller, de begynte faktisk å spise rett ved den! Død skjære funker altså fint som lokkefugl... To døde skjærer hadde samme effekt, bare dobbelt så sterk. Om dette kan overføres til kråker vet jeg ikke.

Ingen som vil svare på dette med praktisk flåing?

Hei, Har skaffet meg beverjakt, og var jammen ikke langt unna at det ble en heller på min første tur (akkurat litt for mørkt). Nå lurer jeg på, etter "bedre føre var enn etter snar"-prinsippet, på hvor bevergjelen befinner seg. At det er mellom beina ett sted har jeg fått med meg, men hvor skal åpningssnittet settes? Hvor "dypt" ligger gjelen, er den lett å se, og står man i fare for å kutte hull dersom man tar tak i skinnet, og kapper i folden? Når beveren omsider er ferdig flådd, må jo kjertlene fjernes. Tåler de at man tar et relativt godt grep, og deretter skjærer rundt, eller sprekker de? Bør man holde god avstand rundt kjertlene? På forhånd takk for svar!

Bortsett fra at dette ikke er lovlig, er ikke ei rottefellebøyle litt liten for å treffe noe annet enn nebbet, evt. bein? Jeg har ikke prøvd, men det jeg tviler på at denne metoden er human på noen måte. "Følgende typer fangstredskap som avliver viltet er tillatt: •Slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. Kommunen kan etter søknad og på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling. Tillatelsen er personlig. •Fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt. •Snare til lirype og fjellrype. Slagfelle, fallem, flak og fallstokk skal virke på en slik måte, og ha slik slagkraft, at viltet blir drept øyeblikkelig." http://www.dirnat.no/friluftsliv/jakt/f ... er_viltet/

Du er ikke alene om den... Dersom noen skulle finne på å drive med arkeologiske utgranvninger her om noen hundre år, kommer de nok til å lure på hva slags skrue som har bodd her.

Prøvde dette for første gang i dag, og oppdaget en ærfugl nærme land 700-800 meter unna, ved ett bratt berg. Dermed var det bare å gå/småspringe bort, og jammen var den der fortsatt! Den hadde ikke flyttet seg mer enn femti meter, så det var bare å komme seg usett ned til vannet. Pga. det bratte berget, var det et godt stykke å klatre ned, og fuglen hadde full oversikt. Men etter kanskje fem minutter med ordentlig sniking og klatring, dykket heldigvis ærbolten. Så de siste meterne gikk det fort unna. Like ved vannet hadde jeg dekning av en svær stein, og skulle akkurat ta ett steg til siden, da jeg skimtet at ungfuglen kom opp igjen. Kun tolv-tretten meter unna denne gangen, og hadde det ikke vært for steinen, hadde den oppdaget meg. Det siste steget ut i vannet, tok en liten evighet, men til slutt var hagla på plass, og fuglen ble skutt på vannet. Men andre ord veldig spennende jakt som kan anbefales!

"I Norge har alle norske statsborgere med gyldig jegeravgiftskort rett til å jakte på sjøen. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som bor i Norge og som har bodd her det siste året. På sjøen har allmennheten jaktrettigheter så langt det går vann. Grensen varierer dermed med flo og fjære. Det er også fri jakt på grunner og skjær som overskylles ved alminnelig høyvann." Kilde: Fylkesmannen i Vestfold, http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=3492&amid=1104498" Dyet må nok stå i vannet...

Ble to på meg. Masse tåke og ikke allverdens trekk, men det var min første skarvejakt, så jeg er godt fornøyd.

Med fiskestang er det ikke noe problem, kun å kaste presist nok med en diger treblekrok. Funker fint ihvertfall opp mot 40-45 meter. Det er derimot verre ved skadeskyting...

Eller vasse med støvler, eller enda bedre: vadebukse.

Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet ligger tørt. Utenfor denne grense og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann og ikke tilligger noen eiendom som kobbeveide, er jakt og fangst tillatt for norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Direktoratet kan i enkelttilfelle gi utlendinger som ikke er bosatt i Norge adgang til slik jakt. http://www.lovdata.no/all/tl-19810529-038-007.html#32 Ut fra den lovteksten tolker jeg det som at jeg kan jakte mens jeg vasser.

Hei, dersom en går tur langs sjøen, og har med seg hagla, kan man så vidt jeg har forstått skyte hvis man står i vann. Hadde selvfølgelig tenkt å ha hagla nedpakket mens jeg går, og ta den frem med vann over anklene (dette er jeg vel lovpålagt (?). Jeg hadde selvsagt ikke tenkt å gå tur på steder med mange andre turgåere, men på plasser der det godt kan hende at man støter på noen (som f.eks. Frebergsvika, Løvøya, Essostranda e.l.). Dersom jeg skyter utover vannet, har jeg full kontroll på sikker bakgrunn, og er på ingen måte i fare for å skade noen. Men, hvordan reagerer folk på dette, dere som har prøvd? Det at det er lovlig, betyr jo ikke at det er spesielt smart å gjøre det. Å risikere at politiet blir tilkalt, eller at turgåerne blir livredde, er jo ikke akkurat ønskelig. På forhånd takk for svar!

Hva med å bruke brukte tomhylser, de har ikke et halvparten så digert hull, og fungerer sikkert bedre?

Sitter på fjær mine også, men det hjelper ikke mye...

Hei, jeg bruker selvsagt klikkpartoner til å spenne ned våpenet etter puss, jakt og trening, men lurer på om de i det hele tatt har noe for seg. Jeg bruker to av den "tunge og solige" typen fra Napier, som kan stilles etterhvert som de blir slitt. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs ... e=17165369 Men, etter en god del "klikkinger", er krateret i patronen blitt så dypt, at jeg tviler på at de i det hele tatt har noen effekt. Det er nemlig begrenset hvor mye de kan skrues ut. Dette gjelder vel alle andre klikkpartoner også, det at tennstempelet tilsynelatende slår i løse lufta. Har dere noen tips om hvordan jeg kan få testet ut dette, og er det noen som i det hele tatt kan bektefte teorien min?

Da er nok duejakta over for meg òg . Var en forrige fredag, og da var det en del due å se, men de fløy raskt, høyt og så bestemt at de sannsynligvis ikke en gang så lokkeduene mine. Det samme gjentok seg i dag, bortsett fra et det nesten ikke var duer igjen. Så vel bare ni totalt, alle høyt på himmelen og langt borte.