RDJ

Hvilken reaksjon er egentlig korrekt på "ferdigstrømmet" hund? Har hatt første strømming på en ettårig wachtel nå, og på selve strømmingen ble det veldige reaksjoner. Dog virker han fortsatt rimelig interessert i sau når vi går forbi dem på tur. Følger nøye med på dem, og viser overhodet ingen tegn på frykt. Er det vanlig at det ikke er noen synlig effekt etter første runden? Skal nevnes at han aldri har vært løs med sau, og dermed aldri fått jaget dem.

Hvor får du valp ifra Ruger? Spennende å se at flere individer av rasen finner veien til Rogaland

Har blitt litt fascinert av disse europeiske kalibrene etter å ha lest denne tråden. Dersom man skulle hatt en dedikert reverifle (mtp bevaring av pels) i et europeisk kaliber, hva ville dere gått for da?

Cruiser og jeg har ordnet opp via PM, og jeg skal være den første til å legge meg flat i det tilfellet. Å kalle det vranglære vil jeg da likevel påstå at var svært sterke ord. Dersom ordningen med statseide hunder gjelder hele landet, har denne ordningen kommet på fote svært raskt. Da jeg selv vurderte denne yrkesveien for 5-6 år siden, hørte jeg aldri noe snakk om dette. Kan det isåfall være en ordning som (foreløpig) gjelder i visse politidistrikter? Som sagt, de jeg forhørte meg med (hundeførere i politiet akkurat som Cruiser) oppgav uten unntak at hundene er privateide og trenes opp av den enkelte tjenestemann som ønsker å bli hundefører.

Logisk eller ikke, det er nå slik systemet fungerer. Med mindre store endringer har skjedd på dette området de siste få årene, så har jeg ikke tro på at det du skriver her stemmer. Antallet politimenn som ØNSKER å bli hundeførere er mye høyere enn antallet det faktisk er bruk for. Derfor er det faktisk ganske naturlig at de som har interessen for hund, tar på seg jobben med å kjøpe inn og trene hunden fram til godkjenning. Det er også slik at tjenestehunder regodkjennes jevnlig, hvordan mener du da at det fungerer dersom en statseid hund ikke går gjennom regodkjenningen? Sender man dem tilbake da også? Dette ble veldig ved siden av tema, men hovedpoenget står, det er ikke umulig å få tak i schæfer fra brukslinjer her til lands. Til trådstarter er tipset mitt å ta utgangspunkt i oppdrettere av grå schæfer dersom han er ute etter en hund med rettere rygg og gode bruksegenskaper. Dersom du begynner å lete, finner du fort ut at det slett ikke er umulig å finne en slik, selv om man kanskje får inntrykk av det fra denne tråden. Vær dog beredt på å ha en klar plan for hundeholdet ditt dersom du går for en slik hund.

Hvor har du dette fra? Jeg skal ikke påstå at det du sier er feil, men det virker svært ulogisk for min del. Slett ikke alle hunder som starter trening mot patruljehunder blir godkjent, og dermed er det naturlig at det er politibetjenter (som privatpersoner) med interesse for hund som kjøper valp, trener denne og går til godkjenning. Hvorfor skal politidistriktene ta en slik økonomisk risiko, når budsjetter er kilde til stadige gnisninger innen all offentlig virksomhet? Jeg lurer på om du ikke er en smule for bastant her, noe den forrige posten din også vitner om. Det innføres stadig hunder av bruksraser som schæfer, malinois og hollandsk gjeterhund fra flere europeiske land, deriblant Tyskland og Nederland. Så at de kun eksporterer hunder til USA, sier jo seg selv at ikke stemmer. Naturligvis er det et trangere nåløye å gå gjennom for å få tak i et skikkelig bruks/tjenestehundemne, noe jeg også er inne på i mitt første innlegg. Dette betyr dog ikke at det er umulig. Ser du til bruksmiljøet, og da først og fremst til dem som driver med RIK/IPO, så ser du snart at det finnes skikkelige brukshunder, også grå schæfer, blant disse. Igjen lurer jeg på hvor du har informasjonen din ifra?

Det bør merkes at det er et klart skille mellom utstillingslinjer og brukslinjer på schæferen. Det finnes flere gode oppdrettere av bruksschæfere både i Norge og Sverige. At man må til Tyskland for å hente materiale til politiarbeid er bare tull. Innen politiet tilhører tjenestehunden den enkelte politibetjent, og at noen velger å reise til Tyskland for å hente valp er jeg ikke i tvil om. Men det er fullt mulig å finne bra emner både her til lands og i Sverige. Søk litt på bruksschæfer/ grå schæfer, så finner du mye bedre hunder både mentalt og fysisk, enn de hundene som er vist her i tråden. En viss andel av bananrygger finnes også her, men det må isåfall bare tas hensyn til ved valg av linjer. Jeg synes også at det bør nevnes at en gråschæfer er en utpreget brukshund. På samme måte som man ikke kjøper drever dersom man ikke skal bruke den til jakt, kjøper man ikke en bruksschæfer dersom man ikke har en spesifikk arbeidsoppgave eller hundesport i tankene. Da kjøper man heller en vanlig familiehund.

Ser du noe mønster i hvor hunden tisser innendørs? En hund vil typisk ikke gå på do i umiddelbar nærhet av oppholdsplassen sin, og går dermed et stykke vekk for å gjøre fra seg. Dersom det ikke er gjort allerede, ville jeg begrenset bevegelsesfriheten hans innendørs. F.eks lukk dører til rom dere ikke er i, lag regler for hvor hunden skal oppholde seg (kun i en avgrenset del av stua, kun på puta/teppet sitt, kun i yttergangen etc). Når hunden ikke får mulighet til å vandre så langt bort fra liggeplassen, vil den ikke lenger ha så mange potensielle "toaletter", og vil da gjerne gjøre en ekstra innsats for å holde seg til den får komme ut. Etterhvert som tissingen inne forsvinner, kan disse begrensningene eventuelt lempes på.

Dette med temperaturtoleranse har nok mer med psyke å gjøre enn noe annet. Jeg tror ikke det finnes hunder som ikke holder varmen i 15-20 minus, så lenge de er i aktivitet. Ved pauser er det derimot lurt med dekken. Min gamle boxer hadde i alle fall ingen problemer med turer i over 20 minusgrader.

Jeg for min del finner det litt betenkelig at hund og rev traff hverandre på en sommertur. Altså innrømmer eier for allmennheten at han har gått med løs hund i skogen sommerstid. Det presiseres jo at reven brukte litt tid på å venne seg til eieren. Ekstra fiffig blir det jo når denne hunden eies av en person i ARR (dette står på deres egen nyhetsside), en organisasjon som angivelig skal være opptatt av ville dyrs ve og vel.

Få hunder er aggressive mot valper. Det er viktig å huske på at dette slett ikke trenger å være tilfelle når valpen blir kjønnsmoden. Dersom man har en hannhund som virkelig ikke går sammen med andre hannhunder, er det etter mitt syn veldig risikabelt å skaffe en hannhundvalp. Har sett flere prøve, og det ender ofte opp med at hundene må holdes adskilt i voksen alder.

Veldig trivelig å kunne lese hele tråden og se hvilken fin slutt denne historien fikk. Flott at det finnes folk som vil ta seg av slike hunder og gi dem et godt liv. Honnør.

Noen nye bilder av hunden: Første gang med fersk hjortelukt i nesa. Reiste bust de første metrene av sporet, tydeligvis litt småskummelt.

Du sier at du er kjent med Vorsteh, men du vet ikke hva rasen faktisk er utviklet som? Den skal kunne brukes som støtende på hårvilt i tillegg til stående for trykkende vilt. Hele prøvesystemet i Tyskland er bygget opp rundt denne bruken. Så at du ikke har hørt om det før sier vel mest om din egen kunnskap. Og at din erfarring er at hundene jager viltet "fandenivold" om du skyter hårvilt for dem, så har du ikke særlig god kontroll på dem. Ganske komisk egentlig, ut fra den ubehagelige tonen du hadde i ditt svar til trådstarter, skulle man tro du hadde kanonkontroll på bikkjene dine

Hei, Med utgangspunktet du beskriver, er det veldig mange raser som kan passe. En generell turkompis kan i prinsippet hunder av de fleste raser bli. Dette med leilighet hadde jeg personlig ikke sett på som et stort problem, så lenge du har mulighet til å ta den med ut i naturen daglig. I din situasjon hadde jeg hatt to ting i bakhodet (som jeg kommer på i øyeblikket ihvertfall): Helse (både fysisk og psykisk) og jaktlyst. Velg deg en rase uten mye helseproblemer, og vær nøye med utvelgelsen av oppdretter/foreldredyr. Ingenting ødelegger turgleden mer enn å konstant gå å bekymre seg for om hunden har det bra. Ta kontakt med raseklubben til den rasen du velger og ta det derfra. Når det kommer til turkompiser, er det greiest med hunder som holder seg i nærheten av deg. Dette betyr stort sett hunder med lite jaktlyst. Så når du IKKE vil ha en jakthund, ville jeg valgt en slik rase. En pointer kan det hende du ikke vil se veldig mye av når du er ute på tur for eksempel. Ikke ser jeg poenget heller med å kjøpe pointer dersom du ikke skal jakte med den. Lapphunden har jeg veldig lite kjennskap til, men som spisshund er det mulig at denne også kan ha tendens til å ta seg turer på egenhånd? Jeg ser du har avskrevet labrador og puddel, hva var årsaken til dette? Jeg tror begge disse kunne vært greie alternativ. Det er store raser tallmessig, og dermed skulle det være greit å finne gode oppdrettere. Helsetilstanden til rasene kjenner jeg lite til, dette anbefaler jeg deg å sjekke opp. Kanskje ikke et slikt svar du hadde tenkt deg, men du kan jo ta dette med deg videre når du leter etter en rase som passer deg. Som sagt, etter min mening mange raser kunne passe ditt behov, så la gjerne "magefølsesen" få bestemme (så lenge du har dette med helse i bakhodet).

Når trådstarters instinktive reaksjon når en enslig hund kommer løpende mot ham er å løfte sin 10 år gamle datter opp på skuldrene i tilfelle den skulle være "leken eller verre", så sier dette veldig mye om hans holdning til hunder. En slik handling er forøvrig en utmerket god måte å skape frykt for hunder hos datteren sin også. Med denne første setningen i bakhodet, så tipper jeg at vi kan tolke resten av hendelsesforløpet med en klype salt. En person som åpenbart er skremt, vil nærmest alltid oppleve en situasjon som mer dramatisk enn den egentlig er. Jeg kjenner godt til fenomenet, for jeg har en samboer som er småredd for fremmede (store hunder). En helt normal og trivelig hund kan virke veldig skremmende for henne i visse situasjoner. Når det er sagt, så er dette naturligvis ingen unnskyldning for både å ha hundene løse under båndtvangsperioden og å mangle kontroll på dem. Men noe sier meg at folk flest ikke vil reagert like sterkt på et båndtvangsbrudd dersom situasjonen ellers ikke opplevdes som ubehagelig.

Takker for fine svar, da har jeg litt å gå ut ifra Da kikker jeg videre på haldenstøveren og finnen i første omgang. Schoenauer, jeg sender deg en PM.

Kan vel heller si det slik at anlegg for hareinteresse ikke er noe problem pga lite hare i de fleste terrengene vi jager i Det er såpass dårlig med hare at jeg ikke vil tro det blir noe problem å fjerne interessen for dette. Ønsker som sagt en revespesialist i ordets rette forstand, så jeg formulerte meg nok litt feil der.

Jeg og noen kompiser har så smått begynt å leke med tanken om en revespesialist. Nå jobber flere av oss med unghunder med et visst potensiale på reven allerede, men siden ingen av disse skal gjøres klovviltrene kan vi ikke slippe dem etter jul. Støvere er nytt for de fleste av oss, og etter det jeg har sett er det en mengde ulike raser. Håper dermed noen kan komme med litt tips slik at jeg kan begrense raseutvalget litt i min videre research. Kort fortalt er jeg ute etter en hund med stort søk og spornøye arbeidssett. Vi har nok av sporsnø i løpet av vinteren, men jeg ønsker å kunne slippe hunden i frisøk både på barmark og på snø. I tillegg ønsker jeg en hund som driver så sakte og spornøye som mulig, da vi ikke har noen hihund i jaktlaget slik ting er nå. Dermed går jeg ut fra at russerstøver og foxhound er ute av bildet? I utgangspunktet kunne jeg godt tenke meg å se videre på de norske rasene, og hareinteresse er forsåvidt ikke noe problem. Men som sagt, søk og drevsett er det viktigste her. Er det noen som har litt tips å komme med angående raser jeg bør se videre på?

Da har det kommet en wachtelhund i hus. Har vært hos Kärrmarkens Kennel i Sverige og hentet en hannvalp ved navn Kärrmarkens Pax, Gimle til daglig. Han er etter Gitte von Birkenbrink og Ximon Weidelsburg. Hentet ham ved 8 ukers alder den 18. august, så har hatt ham en god måneds tid nå. En veldig trygg og grei valp, med til tider litt vel mye energi . Skogstilvenning, lydighet og sportrening er i full gang, og går greit fremover. Veldig trivelig hund å jobbe med. Godt og vel 8 uker gammel Har ikke noe særlig med bilder tilgjengelig akkurat nå, men skal få lagt inn litt flere til helga. Kommer til å oppdatere tråden med videre info og bilder etterhvert som hunden vokser.

Jeg lurer på om noen kan hjelpe meg med noen ideer her. Sitter nå med en 10 uker gammel wachtelvalp ved beina. Jeg er student og ukependler, noe som gjør at jeg bor i Stavanger mandag-torsdag/fredag stort sett. Hjemme har jeg ordnet med innjagingsmuligheter, men jeg vil gjerne ha muligheten til å ta jevnlige turer også fra Stavanger. I og med at jeg ikke har noen kontakter i det hele tatt her i området, lurer jeg litt på hvordan jeg skal gå frem. Har forsøkt å sende mail til SRJF, men har ikke fått noen respons derfra. Finnes det treningskort å få kjøpt i noen områder? Er det noen som kjenner til personer jeg kan kontakte med forespørsel om trening av drivende hund? Nå er jo valpen ung, og innjaging blir enten påbegynt så smått rundt desember dersom det ikke er mye snø, eventuelt neste høst igjen. Men jeg vil gjerne få igang noen avtaler i god tid dersom dette er mulig. Ser forøvrig gjerne for meg terreng innen 1-1,5 times kjøring fra Stavanger.

Beklager Dagl, der gikk det litt fort i svingene ser jeg. Dog er jeg rimelig sikker på at wachtelen ikke kommer under begrepet støtende i Sverige, og dermed ikke blir rammet av disse bestemmelsene. Jeg har i alle fall aldri hørt snakk om dette fra svenskene, og hundene blir jo registrert med drevtider på jaktprøvene der.

Det var vel nettopp denne diskusjonen jeg ikke ville begi meg innpå men... HyprJinta: Ta en kikk på denne tråden for en uttalelse fra Direktoratet for Naturforvaltning ang wachtelen på rådyr: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=43621&p=483750&hilit=wachtelhund+lovlig+dn#p483750 Den opprinnelige uttalelsen stammer såvidt jeg vet fra boken "Rådyrjakt med hund" av Kåre Vidar Pedersen, utgitt i 2007. Det har jeg ikke spurt om. Det var du som sammenlignet med dreveren, ikke jeg. Jeg har stor respekt for folk med lang fartstid innen jakt og hund, så jeg tviler ikke på at du vet hva du prater om når det gjelder de "tradisjonelle" drivende rasene. Videre må jeg nok også gi deg rett i at wachtelen i Skandinavia ofte blir brukt små, viltrike terrenger. Men dette er noe vi (svenskene) har gjort rasen til, og ikke slik den er ment å være i henhold til rasestandard. Rasestandarden sier at hunden er avlet for bruk i skog, og den kommer best til sin rett i større, sammenhengene skogsområder. For å fungere i slike terrenger, sier det seg selv at jaktegenskapene må være deretter. Som sagt, mange av hundene som avles på rundt forbi hadde aldri egnet seg for noe annet enn støtjakt i kulturlandskap, men det er ikke en slik hund jeg ser etter. Som nevnt, jeg vet hva jeg vil ha, og jeg vet at wachtelen passer til dette bruket. Så lenge drevtidene holdes under fem minutter, er det også fullt lovlig. For å kommentere apport som du nevnte lenger oppe, så er apportegenskapene en viktig del av rasens repertoar. Se bare på rasestandard og prøvevirksomhet. Dette sammen med gode egenskaper som ettersøkshund, er det jeg ser etter i en og samme hund. Tror ikke det er andre raser som passer i disse rammene. Dette er feil. Rasen skal søke med nesa i bakken, og ikke som en fuglehund. Også feil. Rasen skal jages inn som vanlige drivende hunder. Jeg kommer ikke til å bevege meg i terrenget under innjaging. Her er jeg helt enig med deg, noe jeg også påpekte i innlegget hvor jeg presenterte arbeidssettet til rasen i hjemlandet. Her har du nok blandet. Sverige har ingen begrensninger, Norge har maks 5 minutter som føring, ref uttalelse fra DN ovenfor. Svenske oppdrettere har dog ofte 10-15 minutter som ideell drevtid. Jeg hadde nok helst sett at dette var lovlig i Norge også, jeg ser ikke noen logisk grunn for 5-minutters grensa. Wachtelen skal ikke drive veldig mye fortere enn de kortbeinte rasene, den skal være så spornøye at farten holdes nede. Det store problemet her er at rasen er så variabel. Selv om rasestandarden tilsier annet, så er wachtelen i mange tilfellet avlet som en vinddrivende hund med drevtider på 2-5 minutter. Med et raskt drev på overvær/syn kommer hund og drevdyr langt på 2-5 minutter, og med et slikt arbeidssett er jeg helt enig i 5-minuttersregelen. Det er derimot ikke slik en wachtel skal være, og det er heller ikke en slik wachtel jeg selv er ute etter. Dermed synes jeg faktisk det er veldig synd med 5-minuttersgrensa, og hadde helt sett at denne kunde oppjusteres. Jeg ser ikke helt hvordan et 15-minutters drev i en fart som er 1,5 ganger "dreverfart" skal være verre for et rådyr enn et 3-4 timers drev foran en vanlig kortbeint rase. Men det er en annen diskusjon. Jeg er nok ikke helt enig i at det skal settes likhetstegn mellom støthunder og kortdrivere på denne måten. Det er forskjeller i oppgaver og egenskaper. Men det er en selvfølge at det posteres for å få effektiv jakt med både støtende og kortdrivende hunder. Det gjelder jo i stor grad for vanlige drivende hunder også. Jeg kjenner til flere som har spurt DN om bruk av f.eks tysk jaktterrier, som også er en drivende hund, til elg. Dette har såvidt jeg har hørt ikke bydd på problemer. Så jeg vil ikke tro at korte drev med wachtel på elg skal være noe problematisk ift dyrevelferd. Flyfisher: Takker for mye matnyttig informasjon i siste innlegget, supert med utfyllende informasjon rundt innjagingen.

Hultin: Tusen takk for et veldig informativt svar. Veldig greit å få vite litt varianter rundt innjagingen og hvordan det har fungert. Flyfisher: Det virker kanskje ikke som du kjenner noe særlig til wachtelhunden som rase, men likevel har du rimelig bastante meninger om dens egnethet til jakt under norske forhold. Meningene dine er du selvfølgelig fullt berettiget til å ha, men jeg er ikke interessert i noen debatt rundt rasevalget mitt i denne tråden. Wachtelens lovlighet til jakt på ulike typer vilt er diskutert flere plasser, og burde vel være kjent for de fleste etterhvert. Rasevalget er veloverveid, og jeg har et rimelig klart bilde av hva jeg kan forvente av wachtelen som jakthund. I denne tråden luftet jeg bare en liten bekymring rundt en spesifikk egenskap hos tispa for et kull jeg er interessert i, og ønsket inspill rundt dette.

Takker for svar. Satser på at jeg får det søket jeg ønsker i hunden med den rette innjagingen og nok viltkontakt. Inntrykket mange i Skandinavia har av wachtelen er nok litt feilaktig. Mange hunder i Norge og Sverige passer under den beskrivelsen du gir, men dette er ikke en rasetypisk wachtel. Wachtelen skal selvstendig søke og ta opp vilt med middels lange drevtider. I Norge kalles rasen av og til støtende, i Sverige går den som kortdriver. Ut fra det jeg har hørt, er førstnevnte direkte feilaktig og sistnevnte litt unyansert. Drevtidene til wachtelen kan være rimelig lange (i land slikt er lovlig). Her er en artikkel som beskriver hvordan hunden brukes i hjemlandet http://bergfeld.se/2011/10/01/sample-featured-post-2/. Denne type jakt er naturligvis ikke overførbare til norske forhold, men den viser i det minste hvordan tyskerne selv vil ha rasen.