Castor

Får håpe veslejenta våkner flere netter, for denne "nattvåken" utviklet seg til å bli noe helt annet enn barnepass vil jeg tro. Det ene utelukker Helt klart ikke det andre i dette tilfellet Gratulerer med flott fangst T3V.......og det samme til Generaldfeld.

Vet ikke om dere orker flere revehistorier fa denne kanten, men jeg har en til på lur jeg..... Denne revehistorien er todelt…..første del er mørk og depressiv, akkurat som et finsk radioteater fra 1960. Bildet under illustrerer sinns- stemningen. Tror dere ikke at jeg klarte å bomme på en revepels forleden kveld da. Steike hakke. Sikkert 30 rever siden jeg bomma på rev sist. Ingenting er så depressivt som å bomme på rev. Må være at man bommer på 2 rever på rappen, Dårlig karma etter den turen kan man si. Gikk og sparka småstein i dagesvis etterpå, tung til sinns. Til og med fruen i huset merket humør-svigningene. Revefanten derimot, slapp unna med skrekken. Det som slår meg hver bidige gang etter et bomskudd på rev, er hvor fort en revepels egentlig kan løpe, når den løper for livet. Det er styggfort. Nuvel…..over til litt mer positiv revejakt. Revekløa kom igjen, til tross for depressjonene. Bare måtte ut forleden kveld, etter å ha observert revespor etter en, muligens to forskjellige rever, borte i jordekanten. Pakka snippesken og ut på post. Prøvde å være i forkant av uværet som feide inn over Østlandet forleden og etterlot seg en god del snø og kaos rundt om. Det gikk akkurat. Det snødde forsiktig da jeg ankom post og snøværet økte på i intensitet. Ut med den elektroniske lokken og putt stille. Så var det til å lokke med forsiktig modulerte musepip. Etter ca 20 minutters forsiktig lokking åpenbarte det seg en mørk flekk i jordekanten ca kl 19.15 Pga snødrev og lavt skydekke, ga denne kombinasjonen ypperlige jaktforhold/skytelys, slik at jeg så reven på 50 meters hold uten bruk av kikkert. Dette var en avslappet og rolig rev, ikke stressa som de kan være, når man lokker på de med hareskrik, så denne reven kom til å stoppe uten å «boffe» på den. Yes, reven stoppa opp etter noen få meter ute på jordet, for en kjapp orientering. POFF….rett ned, på stedet hvil, etter bråmøte med sinna VMAX Ikke en eneste liten bevegelse å spore. Lot den ligge og satt 1 time til, men nei…..ingen flere rever å se, kun snøvær. Slik så den ut - Ei snerten tispe - Prima pels kvalitet, så denne revefrøkna ble med hjem for videre prekivering. - Ikke veid Rev nr….oooo tør ikke nevne tallet engang. Ulykkestall, så det får bli rev nr 12,5 for sesongen. Snipp snapp osv

Winter......takker nok en gang for en super revehistorie og gratulerer så mye med fangsten. Du bruker et skikkelig presisjonsinstrument på revejakta ser jeg. Om samarbeidet mellom rifle og mann fungerer optimalt, ender det ofte opp med bilde av revepels, slik som i dette tilfellet. Det aner meg at det nok ikke er siste revepelsen fra den kanten vi får se bilde av i dette forumet. Jakt62......Isopor på glass fungerer utmerket. Du kommer til å dra inn rev på det. Trenger ikke legge Max trykk på isoporbiten. Ang reveskrik.....på min elektroniske revelokk er det reveskrik som hverken likner på hann eller tispeskrik, men reven reagerer. Har kun knertet hannrever på dette skriket, som må brukes med forsiktighet. Hvertfall 10 minutter mellom kaukingene.

Er nok som nevnt i flere av innleggene over her, at det oftere er bomturer enn treff i forbindelse med lokkejakt på rev. Tror jeg var ute ca 20 turer før første revepelsen sto som skrudd rett opp fra bakken ca 50 meter unna. Etter den seansen og det synsinntrykket, ble jeg helfrelst lokkejeger der og da...og er det fortsatt.....MANGE skutte revepelser senere. Suksessraten for mindel varierer. Går i rykk og napp liksom. Noen ganger kan man ha flaks 3 ganger på rappen....andre ganger kan det gå 6 - 10 turer før man knerter rev. Jeg er ikke så opphengt i statistikk i så måte. For meg er revejakta avkopling og mental pleie av hjernebarken, men det er jo selvfølgelig skikkelig intenst når mikkel plutselig står der Før "revehistorien" fortsetter, banket det en hyggelig kar fra UPS på døra i går ettemiddag, med ei pakke under armen inneholdende siktet på bildet under, som jeg har store forhåpninger til. Siktet er et dedikert revejakt sikte for min del og er en skikkelig plugg og en dildo av et sikte. Nuvel.....dette siktet virker å ha gått fullstendig under "radaren" hos jaktskribenter og forståsegpåere her i landet, men det har derimot ikke gått under min radar. Siktet blir tatt med ut på revejakt i nær framtid og behørlig glant og glyst igjennom, så det blir veldig spennende. Sjelden man har gledet seg slik til å få pakke på døra fra Germania, for dette siktet har jeg ventet lenge på. Tilbake til revejakt.......for min del har revejakt er blitt en livsstil og en kunstform, om man vil. Man tenker revejakt 24 timer i døgnet og det har faktisk gått så lang at man tar seg selv i å titte etter ferske revetråkk midt i gågata i Kongsberg by og da er det nok blitt en ørliten besettelse. Jeg begynte revejegerkarrieren som åtejeger og hadde masse spennende opplevelser på åtejakt. Så ble det konvertering til lokkejakt. Det var såpass effektivt at jeg etter hvert doblet avskytingen av rev pr sesong. I år har det blitt 12 stk så langt Når man tenker såpass mye på revejakt oppdager man hva som virker....og hva som virker mindre bra over tid. Lokkejakt i 30 cm nysnø ....alternativt i høljregn er stort sett nyttesløst. Drar aldri ut på jakt under slike forhold. Ei heller om jeg ikke har sett ferske revespor eller tegn etter rev, forut for jakta. For at en rev skal responere på lokken, må det nødvendigvis være rev som faktisk hører lokken. Går aldri en eneste meter på revespaning uten å ha med hundepellets under sekkelokket. Slenger ut en neve pellets her og en neve pellets der strategisk plassert i forhold til post, for å trekke rev inn i området/ene. Jeg er mye ute og spaner rev og tenker ut nye poster, slik at man kan alternere mellom postene. Lokker aldri mer enn 1 gang pr 14ende dag pr post med hareskrik for eksempel. Musepip er ikke så følsomt for reven som hareskrik, men lyden bærer kortere. Litt av hemmeligheten med å lykkes som lokkejeger er at man har stort lokkbart areal tilgjengelig til enhver tid, slik at man ikke sliter posten og reven ut. Generelt tror jeg det lokkes litt for intensivt rundt om. Det gjelder det å ha et stort nettverk av rettighetshavere rundt seg og faktisk pleie disse kontaktene. Ei flaske vin nå og da, slå av en prat, sende en SMS etter jakta setter de stor pris på. Det værste er å ikke informere rettighetshaver forut for jakta samt og jakte på en "jaktrett" man fikk for 4 år siden og som man fortsatt tror man har. Hvis man kan oppføre seg nogenlunde folkelig er det og foretrekke. Om man så i tillegg får ord på seg for å være en dyktig revejeger, er det et stort pluss. Da vil man faktisk etter hvert oppleve å bli ringt etter, når grunneier/rettighetshaver observerer rev på jordet eller spankulerende ute på gardsplassen. Spesielt sauebønder vil har justert på reven forut for lammingen og vårsleppet. Da bør man være kjapt på plass og kjenne sin besøkelsestid. Nuvel.....om man lokker og lokker og ikke får respons, kan et tjuvtriks være bare og postere. Tålmodighet...... MYE tålmodighet må til. Har skutt flere revepelser på denne måten, samt og kun postere, etter lokkeøkta, kanskje 1 time. En rev er skrudd sammen nysgjerrig og vil før eller senere ta en sving bortom for å sjekke opp. Skareføre er en utfordring på godt og vondt, som nevnt i innlegget over her. Reven løper lett, men man kommer seg skjelden ubemerket på post. Da kan løsningen være å planlegge veivalg fram til post, alternativt ankomme posten 1 - 2 timer før lokkeøkta og la terrenget roe seg ned, før lokkingen begynner. For å kunne sitte dørgende stille på post, må man ha på og med seg vame klær, ikke drive og telefonere, sjekke facebook eller ta selfie i øst og vest, ellers nytter det ikke. Vekk med all distraksjon. Man må spisse sansene forut for lokkinga. Jeg opplever lokking på nattestid som mest effektivt. Reven har lettere for å bevege seg over store åpne flater etter mørkets frambrudd synes jeg, Bank gjerne en staur/lita busk ned i snøen/bakken på passelig hold. En hannrev vil garantert svinge innom for å markere på stauren/buska, spesielt om det er den eneste stauren/buska innen synsvidde, ute på et stort jorde, Garantert. Har knertet flere rever på dette trikset. Om man observerer rev på dagtid bør man selvfølgelig lokke i området på dagtid. Virker også som reven har lettere for å være i bevegelse langt til skogs, enn i mer urbane områder. Man må prøve å tenke som en rev....i den grad en rev kan tenke. Så vil jeg fremheve den elektroniske lokken. Strategisk plassert avleder den oppmerksomheten fra jeger og man har litt mer slingringsmonn mht lyd, lukt, bevegelse og postplassering. Post med (god) overhøyde er meget effektivt. Ang postplassering....om man observerer rev utenfor skuddhold gang etter gang, bør man åpenbart justere postplasseringen. Stikkord for lokkejakt på rev er......slik jeg opplever det: - Tålmodighet - Kunnskap - Planlegging - Egnet utstyr

Så ut som en flott revepels dette Winter.....gratulerer med flott fangst og en spennende jaktopplevelse. Flott bilde av reven var det og. Denne pelsen bør du nok ta litt godt vare på og evt få stoppet revefanten ut. Helt revetørke her på mine kanter. Sliter med å få "knekt koden" ang en rev som har lurt meg tril runt et par ganger nå, så vi få se hvordan det går framover.

Om dere har litt tid til overs, kan dere bli med en tur bort i jordekanten, for å lokke på rev. Husk sitteunderlag og litt varmt tøy. Trenger ikke ta med kaffe denne gangen, for dette tar ikke lang tid. Trykk på linken.

Blir en ørliten avsporing dette i forhold til headingen på tråden, men det går vel bra det vel. Ang å flytte åta nærmere, kan man også flytte "skogen" etter. Ta med spett og sag ut i skogen og sag ned noen passende småbusker. Spett de ned strategisk plassert i området fram mot......og rundt åtet. Bare pass på og ikke hugg ned en av de du hadde sett deg ut til bruk ca 24.12 og sjekk for Guds skyld ut med grunneier.....om du ikke er grunneier selv, at det er OK å hugge ned småbuskene. Trenger ikke kalle det småbusker. Kratt er et mer fordøylig begrep for grunneier. Skal ikke mye beplantning til før revepelsen føler at det er mye tryggere å besøke åtet jevnlig. Uansett løsning på kaliber og flytting av åte.....lykke til med åtejakta.

Funksjons-sikkerhet.

Har hatt noen fantastiske kvelder den siste uka, ute i busken, på jakt etter revepels. Revekløa har kommet og gått med jevne mellomrom Løpetiden er godt i gang her (revens løpetid ) med bla slossing og knurring i busken og masse action ute på jordet. Revene har jaget hverandre veggimellom. Har vært ute 3 turer de siste kveldene og har sett rev hver bidige gang. Høres nesten ut som ei god gammeldags reveskrøne dette, men er det ikke. Kun selvopplevde fakta. Har rett og slett vært noen helt magiske opplevelser. Har også hatt revepels i siktet hver gang jeg har vært ute, men akkurat utenfor skuddhold. Drastiske tiltak måtte derfor til i form av justering av postplassering. Resultatet ser dere på bildet under. Var forresten skikkelig guffent vær i går kveld heromkring. Yr i lufta, som etter hvert frøs til et 5 mm tykt ispanser på mann, utstyr og rifle. Skikkelig ufsint var det....om man ikke hadde hatt en god og varm sovepose og sitte i. Inni den var det såpass sommerlig at da posteringsøkta var over, måtte det en solid dose selvdisiplin til for å bryte seg ut av sommervarmen inni posen og ut i vinterværet. Reven på bildet over strøyk forbi nøyaktig kl 22.41 på kun 50 meters avstand. Mao ubehagelig nær min post. Såpass nærme at da jeg tok av neoprentrekket over siktet da jeg jiglet opp rifla for skudd, hørte revefanten dette og bråstoppet. Fatal feilvurdering. Kun en ørliten siktekorreksjon og poff. Det ble full kontakt med derpå følgende velkjent VMAX signatur i retur og mikkel rett ned på stedet hvil......og hvil. Voksen hanne. Rufsete pels Ikke veid Fred, ro og fordraglighet i heimen nå og revekløa er midlertidig kurert for noen dager framover, for ikke og si kvelder

Man gratulerer ærbødigst med flott fangst Jakt62. En rev på 7,9 kg er en godt voksen hannrev.

Oioioi det var saker. Skikkelig kvalitets rifle. Ikke spagetti eid, inspirert og overpriset Sako slik man finner i butikkhyllene nå om dagen. Ta godt vare på den rifla der. Gratulerer med flott rifle.

Takker for hyggelig tilbakemelding. Er dere klare for enda en revehistorie som nesten er for god til å være sann. Kom nettopp hjem fra revejakt, etter å ha fått akutt revekløe tidligere på dagen. Denne tilstanden kan kureres med kun en type medisin, nemlig revejakt. Som allerede nevnt.....det er nesten for godt til å være sant og hvertfall ikke til å tro, men jammen ble det rev i bakken......igjen. Revepelsen på bildet over, kom dinglenes ute på jordet 180 meter fra min post, nøyaktig kl 15.43 Måtte gni meg i øynene for å være sikker på at jeg ikke så syner. Voksen hanne. OK pels, så denne henger og koser seg på tana om ikke lenge Denne revefanten luktet skikkelig hannrev og er definitivt ingen duft å ha bak ørene i festliga anledninger, men for ei revefrøken dufter det sikkert helt anneledes Fikk lokket den inn på 130 meters hold med noen ørsmå musepip, så det var human avlivning for å si det sånn. Helt iht jegerprøveboka Revepelsen ante aldri hva som skjedde og DENNE gangen husket jeg jaggu på å trykke på opptaksknappen på videokameraet, så da blir det videosnutt ut av det sånn etter hvert. Ble bra opptak også. Rev i frostrøyk kan man nok kalle denne videosutten. Riktig så trolsk steming var det. Snipp snapp snute, så var denne revehistorien over og nå tror jeg det blir noen kvelder til neste revehistorie kommer på trykk herfra, om man ikke får akutt revekløe igjen da

Og ekstrem pris.

Reven det her er snakk om hverken så eller hørte godt nok Som jeg skrev litt lengere opp i tråden her, var jeg på skogstur i helga og observerte 2 rever ute på jordet midt på blanke ettermiddagen. Et slikt syn glemmer man ikke med det første. Når man i tillegg fikk mer og mer revekløe utover i uka, ja da måtte man bare ut og prøve seg på revefant igjen. Slutta litt tidligere på jobben i dag og rett ut i busken med pikk og pakk inkludert rifle og videokamera. Jaggu kom revepelsen, litt seinere i ettermiddag enn i helga, men nok til at man hadde greie lysforhold. Resultatet ser dere på bildet under Litt drugt hold denne gangen. Akkurat i kanten av hva jeg skyter rev på under greie lysfohold...180 meter, men med godt innskutt rifle, med topp optikk på toppen, for å si det sånn samt fjellstøtt anlegg i form av en Stoney Point tofot, gikk det svært så greit og få denne reven til å legge seg rett ned på stedet hvil......og hvil. VMAX gjorde jobben iht reklamen En voksen hannrev. Rufsete pels. Ikke veid. Alt bra så langt, men da jeg kom hjem og skulle studere video - opptakene, var det ingen video - opptak gitt. Hadde rett og slett glemt å slå på videokameraet i alt oppstyret. Generaltabbe. Har ikke kommet over det enda. Ja sånn kan det gå, så det blir bare bilde av denne revefanten, ingen videosnutt nei Snipp snapp snute så var denne revehistorien over.

Er dere klar for en ny revehistorie?? Kom nettopp hjem fra skogstur og jammen har man sett både det ene og det andre. Jaggu tror jeg revens løpetid så smått er i gang, hvertfall heromkring. Hadde kaffepause på en av revepostene mine. UTEN medbragt rifle og videokamera denne gangen. Grov tabbe. Satt og filosoferte, drakk kaffe og selvfølgelig kom det en flott revehanne dinglenes utpå jordet i solrenninga. Hadde blitt de megaopptakene, som kunne endt med et revefall. Fikk lokket den inn på 60-70 meters hold med imiterte musepip. Fikk nok en gang bekreftelse på at en rev hører rimelig godt. Da jeg skulle prøve å ta bilde av den med mobiltelefonen ble det ørlite støy ut av det. Det hørte selvølgelig revefanten og stakk til skogs. Hvor ofte ser man rev midt på blanke ettermiddagen? Jeg ser det ikke ofte. Tipper at det klødde ørlite i balla på denne reven Nuvel.....fra det ene sjokket til det andre. Plutselig ble jeg var en bevegelse.....denne gangen fra en Hønsehauk som kom flygende og landet så flott på en av revene som jeg hadde lagt ut til resirkulering. Hvor ofte ser man Hønsehauk og hvor ofte ser man den sittende å spise på en død rev?? Ikke ofte. Satt der sikkert i 30 minutter og kosa seg den Hønsehauken. Ingenting går til spille i naturen. Mens dette pågikk kom jaggu rev nr 2 dinglenes nøyaktig i sporene til den første reven og markerte for hver 10ende meter. Oppå markeringene til den første. Fikk også lokket denne reven innpå behagelig skytbart hold, så det hadde vært lett match. Utrolig egentlig. Har knerter 3 rever fra denne posten i det siste og enda siger det på med rev, men som nevnt, tror nok at noe av forklaringen er at løpetiden så smått er i gang. Da gjør man ofte feil valg. Skriver av erfaring Nå sitter man igjen med skjegget i postkassa......ingen opptak av hverken rev eller Hønsehauk og ingen død/e rever, men med en meget solid dose flotte "villmarksopplevelser" Hva lærte man av denne turen.....jo putt både rifle og videokamera i sekken neste gang man drar til skogs, sånn i tilfelle. Neste helg da.......

Det var da voldsomt til flisespikkeri da. Jeg vommer kneip med akkurat den kniven jeg vil, ofte nærmeste tilgengelige kniv. Noen ganger kan det til og med være en leatherman. Aldri hatt problem med å vomme kneip med den eller en damasker fra Pakistan for den del. Ang leatherman.....har noen kompiser som fikk tips om en flokk reinsdyr som gikk på heimfjellet, dvs behagelig nærme bygda. Gutta pakka sekk og utstyr og ut på jakt. De var heldige og knertet 6 dyr. Så var det slakting, men ingen av gutta hadde med kniv......bortsett fra en......han hadde med en sløv leatherman. Gutta vomma og parterte 6 reinsdyr med sløv leatherman. Det var den ene gangen og aldri mer, for å si det sånn. Ikke egnet redskap til slakting, hvertfall ikke sløv leatherman. Tilbake til råd og vink. Jeg er ikke så opptatt av å høre på råd og vink og går mine egne veier. Jeg har flere damasker fra Pakistan og andre deler av verden for den del, jevnlig hengene på hofta ute i felt og noen liggende i knivhyllene mine. Bytter litt på etter dagsform og humør. Alle sammen kapper, spikker, kløyver, vommer og deler og alle blir mer eller mindre sløve etter bruk. En 10 kroners mora kniv blir fortere sløv en en damasker fra Pakistan for å si det sånn. Aldri hatt problemer med de, men bruker de heller ikke til grøftegraving. Jeg har kniver i alle prisklasser liggende og alle er "kniver" Det som skiller er utførelse og kvalitet. Min erfaring så langt med damasker fra Asia er at det er helt grei kvalitet ut fra hva man betaler for. Løp og kjøp.

Det vet man ikke Før man har prøvd. Er vel ikke mye bett i de kjøkkenknivene man får kjøpt rundt om hellet, og et kneipbrød går greit og vomme selv med en damask kniv fra Pakistan.

På den annen side har man råd til å feile, når man får en kniv med damaskstål til skrap-pris. Man kan kjøpe 6 damaskstål kniver fra Pakistan, muligens flere, til prisen av en Norskprodusert tilsvarende kniv. Da har man også råd til å miste kniven uten å måtte gå til behandling hos psykolog etterpå. Jeg personlig har ingen reservasjoner mot å kjøpe damask fra Pakistan, men det er meg da.

Jeg prøver bestandig å velge post med god overhøyde, slik at man i mindre grad trenger å ta hensyn til vindretning. På denne posten i innelegget over hvor revene er skutt fra, er det ca 20 meter høydeforskjell ned til jordekanten. Man har også mye mer oversikt, samt at man er ute av revens direkte synsfelt, om man sitter på post med god overhøyde. Reven bruker lukt, hørsel og syn når den jakter.....og i den rekkefølgen, slik at man må "kamuflere vekk" disse sansene i størt mulig grad på lokkejakt, noe som ikke er enkelt. Når det gjelder å kamuflere vekk hørsel, kan det å postere nær en støykilde, så som en bekk, støy fra en godt traffikert vei, sitte i nærheten av et bebodd fjøs, være et smart trekk. Samme gjelder når man skal ta seg fram til posten. Ang å kamuflere vekk revens "synsinntrykk" er det lurt å ikke lokke 5 meter fra den parkerte bilen, for å sette det litt på spissen. En rev kjenner sitt revir ut og inn. En liten forandring i form av en bil som ikke står parkert på samme plassen hver dag/natt, gir skeptisk rev. Ei heller ikke sitte i silhuett. Når det skal skytes, må man ikke bevege seg når reven er i ro. Kun i bevegelse. jeg skyter på første mulige optimale skuddjangs og man må være bestemt i denne situasjonen. For meg personlig slår "systemet" seg over i "auto" modus, når det er rev i siktet. Dette kommer med antall felte rev. Adrenalin kicket slår inn hos meg etter at skudd er avfyrt. Det berømte adrenalinkicket kan gi forskjellig utslag fra person til person. - Man kan glemme hvor man satte fra seg sekken når man stiller inn på eks reinsdyr. - Finner ikke igjen kniven etter slakting. - Man aner ikke hvor det skutte dyret ligger - Man kan ta til tårene umiddelbart etter et vellykket skudd - Man får følelsesutbrudd og kommer i kontakt med følelser man ikke ante man hadde osv osv Nuvel....tilbake til revejakt. Ang å kamuflere vekk lukt, er det som nevnt, viktig å velge post med størst mulig overhøyde, sitte i nærheten av sterke luktkilder, så som i nærheten av en motorvei, et bebodd fjøs (bebodd av gris er favoritten) Man må være kreativ. Generelt tror jeg nok det lokkes på for trange poster. Man må minimum ha 200 meter fri sikt, er min erfaring Store jorder, gjerne med små "øyer" på. Samme med islagte vann og snauhogst. Islagte vann med en øy i/på, det er saker. Når man lokker med en e lokker, setter man seg medvinds fra lokken, gjerne opp mot 100 meter fra, slk at når reven eksponerer seg for skudd, er den ofte på behagelig skuddhold. En "normal" rev kommer ofte medvids for å prøve å finne ut hva som skjer i form av luktinntrykk. Jeg deler revene inn i 2 grupper 1. de opplagte kamikaze revene som kommer direkte inn på lokk uten reservasjon. Ofte fra lang avstand 2. Den skeptiske og forsiktige reven, som ikke forhaster seg, som sjekker lukt, som setter seg ned akkurat utenfor skuddhold. Sist, men ikke minst, man må kjenne sitt jakområde og ha tilgang på stort jaktbart areal. Lokke kun en gang pr måned fra samme post, litt avhengig av situasjon, er min erfaring. DISKRESJON det er en god egenskap å ha i bagasjen også på revejakt. Mer diskresjon i urbane områder enn ute på bygda, der man har litt mer slingringsmonn. Vi lever i en verden der lyder som minner om skudd kan skape reaksjoner og ubehagelig støy lang ut over normalt reaksjonsmønster. Rifle med demper en nesten et must. Ei lita historie ang reaksjoner og unødig støy. Var ute å jakta rev for et par tre år siden, på kveldstid. Jordet det skulle jaktes på grenset til en grisebonde i bygda. Bonden hadde hatt besøk av dyreværnaktivister for ei tid tibake. Disse aktivistene tok seg inn i fjøset hans, for å sjekke dyreholdet. Det likte ikke vedkommende så da grisebonden så en fremmed bil stå parkert nær oppkjørselen hans, ble det ringt øyeblikkelig til politiet Disse sjekket selvfølgelig opp reg nr på min bil, hvorpå personalia ble sjekket. Gudsjelov har man god dialog med politietaten i byen, så de visste jeg var jeger.....og skytter for den del. De ringte grunneier for å dobbeltsjekke, som fikk lettere sjokk. Han hadde glemt å ringe grisebonden for å informere om at jeg skulle jakte rev i området den kvelden, så når det skal jaktes på dette jordet, er det dobbeltsjekk på at grisebonden er informert

Alt har en begynnelse og alt har en slutt. Det gjelder også revehistorier og ikke minst revejakt. Mer spesifikt, lokkejakt på rev. Om revepelsen er samarbeidsvillig, skjer ting rimelig kjapt og man slipper og vente i timesvis før mikkel dukker opp. Nuvel, for å begynne med begynnelsen av denne revehistorien…. Har vært ute og lokka på revefant også på denne månefasen og jammen har det blitt rev i bakken og pels på knaggen gitt. Det var egentlig fraværende forhold for lokkejakt i måneskinn her i Kongsberg inntil et lite, men intenst snøfall fant det for godt å besøke distriktet for noen dager siden. Kom ca 5 cm snø her og sjelden har man vært såpass glad for å få snø på besøk. At snøværet sammenfalt med begynnende nymåne var absolutt ingen ulempe. I løpet av noen timers intenst snøvær, var håpløse jaktforhold plutselig forvandlet til topp jaktforhold for lokkejakt på rev i måneskinnet. Jeg pakka snippesken og ut på post forleden kveld. Så mye spor etter rev, på vei til post, så jeg visste det var rev i området……og mest sannsynlig spor etter mer enn en rev. Ut med lokk og putt still i 1 time, dvs det var det som var planen. Etter ca 30 minutter med putt stille hørte jeg plutselig revekauking VELDIG nærme min post. Skjønte at revefar var ute på vift. I stedet for å svare med revekauking, noe som mest sannsynlig hadde skremt revefanten veggimellom, svare jeg med noen forsiktige musepip. Etter ca 4 forsiktige musepip var det plutselig revepels ute på jordet, på jakt etter lettvint frokost, noe som viste seg å være en fatal feilvurdering. Frokosten kom på besøk i form av en ilsint VMAX i grant kaliber, i supersonisk hastighet, nøyaktig kl 20.24 På grunn av någet marginale lysforhold, men dog behagelig skuddhold, ca 70 meter, tok skuddet midtskips, men høyt, slik at det var dårlig framdrift på revepelsen. En rev som ikke ligger umiddelbart trenger øyeblikkelig justering, ellers kan det ende med et aldri så lite ettersøk. Etter ca et halvt nanosekund var VMAX nr 2 i lufta og denne gangen ble det full kontakt i form av et godt hørbart klask, slik det skal være. Reven rett ned på stedet hvil……og hvil. En gammel kriger dette, med rufsete pels, samt manko på begge hjørnetennene oppe. Tipper stakkaren hadde hatt mye tannverk i det siste. Under ser dere bilde av den gamle kriger. Så var det neste økt. Samme post og samme prosedyre. Ut med lokk og putt stille i 1 time og denne gangen var det putt stille i 1 time, før lokkinga dro i gang. Brukte fugleskrik denne gangen. Etter 5 minutters lokking var det revefant ute på jordet. Meeeget skeptisk rev, som ikke hadde hastverk med å få i seg frokosten. På 200 meters hold var det tverrstopp. Ventet til reven forsvant og dro i gang musepip i stedet for fugleskrik. Da ble det jaggu liv i busken for å si det slik. Etter 2 lokkesekvenser med 30 sekunder mellomrom, var det rev på jordet, på behagelig 70 meters hold. På denne avstanden og denne gangen med topp lysforhold i form av en nesten hel fullmåne lysende over lavt skydekke, samt fjellstøtt anlegg, var det helt uproblematisk å sette skuddet iht jegerprøve boka. Rett ned på stedet hvil og…..hvil, nøyaktig kl 21.56 Ei nett revetispe med prima kvalitet pels, så denne ble med hjem for videre prekevering. Var muligens denne reven jeg hadde i siktet 2 ganger på forrige månefase, da den kom frem på samme sted og oppførte seg helt likt. Trodde jeg knertet den på forrige månefase, men nå ble jeg brått usikker. Har vært ute 3 ganger og fått 2 rev, så det må væe bra uttelling synes jeg. Snippesen snappesen da er revejakta over på denne månefasen, sammen med tøværet som tok med seg snøen som kom på besøk for noen dager siden.

Ingen jaktfilm dette, men derimot beverspaning og litt påfyll av sommer. Husk myggmiddel

Det var da som svarte fa....n. Ja dere skjønner. Så det blir ikke vedlagt bilde av død rev denne gangen, men ei skikkelig revehistorie uten død rev. Kom nettopp hjem etter en bråtur ut på revejakt. Men for å begynne med begynnelsen. Satt og titta på en gørr kjedelig film på TV'en. Tenkte egentlig mer på revejakt etter hvert og kjente kløa komme. Kløa i avtrekksfingeren, spesielt etter en titt ut av stuevinduet. Bra forhold ute nå. Snødekt mark og nesten fullmåne mao greie jakt og skytefohold. Nuvel...Bråpakka sekken, en kort kjøretur og rett på post. Dvs det var ikke greit å komme seg lydløst bort på posten pga et gedigent skareføre. Ut med lokken og dørgende stille i 1 time Dro igang med halvdød stær type lyd. Nada respons Skiftet til hareskrik. Det virket rimelig bra, bortsett fra at denne reven brukte ca 15 minutter på finne ut at den var skikkelig sulten på haresteik, men da kom den som ei kanonkule rett mot lokken, før det var bråstopp. Selvfølgelig var det bråstopp bak den eneste busken i området. Veldig bra timing av reven og veldig dårlig timing for meg. Revepelsen ante etter noen sekunders stopp hare i mosen og dro i gang en spurt veldig målrettet utover jordet. Denne gang uten stopp og vekk var'n Jeg derimot hadde tendens til hjerteinnfakt og satt igjen lang i trynet som et kjøpebrød. Neste gang skal motorsaga være med ut på post det er sikkert. Sånn kan det gå noen ganger når man er på revejakt. Neste gang....neste gang da skal'n få det uten at den fordømrede buska er i veien. Snipp snapp snute osv

Kjekt og høre at både revehistorier og videosnutter faller i smak rundt om. Takk takk og takk Ang elektronisk revelokk, så er min med fjernkontoll ja, som bør virke på minst 100 mestes avstand. Litt av hensikten med å bruke elektronisk revelokk er å avlede revens oppmerksomhet bort fra posten. Det er veldig effektivt og man har litt mer slingringsmonn enn om man kun bruker en munnlokker. Min elektroniske revelokk er en modell produsert av FOXPRO ICOTEC produserer også noen snasene e - lokker Når man bestiller en slik revelokk, er det viktig å få den satt opp med lyder spisset mot det viltet man ønsker å jakte på. I mitt tilfelle er det revejakt som er 1te pri. Man kan også oppleve å få inn andre typer vilt enn tiltenkt, så som: Kråke, Skjære, Rådyr, diverse typer rovfugl, Gaupe, Mink, Mår og alle typer bikkjer, samt grinete kjerringer. Et lite tjuvtriks er om innkalling ikke sitter helt i forhold til å hanke inn elgbikkja etter en lang og forhåpentligvis innholdsrik dag i skogen, er det bare å sette på revelokk med hareskrik. Da er den på plass i løpet av 5 minutter, så sant den hører lokken Disse lydene dere ser på bildet er min elektroniske revelokk satt opp med. Mine favoritter og som jeg har skutt noen revepelser på er: 00 01 07 24 litt avhengig av "vær og føre" Uuups hodt på å glemme lyd nr 19 Den er uber-effektiv i revens løpetid, som er rett rundt hjørnet. Har knertet en del rev på den lyden. Bør brukes med forsiktighet. En lokkesekvens bestående av 3-4 kauk og så putt stille i 10 minutter. Jeg kan garantere at om det er hannrev i området, så har den hørt lyden og kommer for å sjekke opp. En rev hører ALT som foregår innafor en rimelig stor radius, for ikke å si omkrets. Om man ikke greier å lokke inn rev, så er det stort sett kun 2-3 muligheter: - reven har hørt jeger ankomme post - reven har ikke hørt lokken (bort i mot usannsynelig) - feil lyd

Rev i bakken og pels på knaggen.....ja det er kortversjonen etter siste lokke-økt på jakt etter revepels. Må ha vært ute 5 eller er det 6 ganger de siste 14 kveldene og lokka på mikkel. Har hatt en særdeles lite samarbeidsvillig revefant i siktet 2 ganger, men akkurat utenfor skuddhold, før i går kveld. Prøvde meg med den elektroniske revelokken denne gangen, som nok en gang ikke skuffet, kan man si. Dødelig effektiv, bokstavelig talt. En slik duppeditt anbefales. Nuvel....satte ut revelokken ca 80 meter unna min post og dro igang med halvdød stær type lokkelyd. 4 minutter etter lurvelevenet dro i gang, sto det en revefant som skrudd rett opp av bakken og lurte veldig på om det som lagde lyden var etenes. Det var det ikke og mikkel fikk istedet brått besøk av en ilsint VMAX i grant kaliber på 90 meter hold. På denne avstanden, med fjellstøtt anlegg og med hjelp av en liten lysprikk i siktet, var det ikke store utfordringen og sette skuddet dønn mitt i senter. Må legge til at jeg hadde god hjelp av flombelysningen i slalombakken i Funkelia, som lyste opp jordet på en svært så tilfredstillende måte. Takk til slalomløypa i Kongsberg. Nok om det, på tross av at skuddet satt dønn iht jegerprøveboka, ble det litt hopp og sprett og tjo og hei, før mikkel la seg.....ned på stedet hvil.....og hvil. Atypisk oppførsel av VMAX. Normalen er: Rett ned på stedet hvil....og hvil. Under ser dere bildet av mikkel, eller mer presist mikkeline, for det var ei voksen tispe. Ikke veid Rufsete pels, så denne går (desverre) til resirkulering. Har funnet ut at revejakt og sex har noen likhetstrekk - Man blir i veldig godt humør etter ei vellykket lokkeøkt. Fred og fordragelighet i heimen. - Man blir også veldig trøtt etter ei vellykket lokkeøkt, spesielt på nattestid. Ja nå snakker jeg kun for meg selv. Vet ikke hvordan andre har det i forhold til overstående sammenlikning Snipp snapp snute, så var den revehistorien over, for denne gang. Kommer nok flere revehistorier utover

Håndtverk og finish ja. I tillegg er det måten disse knivene presenteres på. Det er noe av det beste jeg har sett fram til dags dato faktisk. Topp håndtverk slik jeg vurderer det. Jeg hadde hatt store problemer med å kvitte meg med disse knivene om det var meg som hadde laget de. Tipper man legger igjen bitte litt av sjela si i hver og en av dem. Bare så alt for synd man ikke har en slik kniv liggende i knivhylla, evt på hofta, evt i sekkelokket.