spets

Jeg har gjort som plagfinn og satt på QR fra Leupold.

Løkke tel alle som har føre og forhold, ja. Her var det spådd tildels store snømengder i går, men det ble høljregn i stedet. For ikke å snakke om vinden... Er i samme situasjon som Dagl. Alt er klart, men føret spiller ikke på lag. For vel starte planlegging for en tur litt nordover og vestover til Sveariket over jul.

Auda ko-stens! Nå føler jeg med deg, det vil seg liksom ikke helt. Om det er noen trøst brukte jeg noen år på å få orden på ting jeg også. Sjøl om jeg begynte veldig tidlig En annen trøst er at enhver jaktur bringer erfaring som man nyttiggjør seg senere. Men en annen ting; har ikke du QRR-sekk? Putt rifla i den og gå med hagla i henda. Edit: Men det er da en stor opplevelse og møte sjølve gamle-kroknebben, ikke sant? De som, slik du skriver, er så store at de nesten virker flygeudyktige Hadde to her i høst som lettet fra ei hogstflate og måtte jobbe skikkelig for å få luft. Den ene traff faktisk toppen av ei gran på veg opp. Det har jeg aldri sett før.

Ok. Det trekker inn såpass ujevnt altså. Artig. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

For eller mot? Tja... Har ikke bestemt meg enda. Ser vel for meg at det kan bli mye griselos når man jakter med spisshund. Nå har jeg ringe erfaring med villsvin og villsvinjakt, mem angående vintrene her nord fikk jeg litt svar fra en av brøderna Fransen som jeg jaktet hos i Åtvidaberg. Vinteren for tre år siden der var skikkelig tøff og han mente at bestanden ble redusert med bortimot 40%.

Fin! Har du farget kjuka?

Enig med forrige taler. Du kan evt se på Kahles Helia C 2.5-10x50. Har en sjøl og den funker som snus under alle forhold. Har brukt den på det meste av jakt, inkludert nattjakt på villsvin. Prisen er omtrent som Duralyten.

Da har den gamle Simson Suhl 100E få en liten shining. Alt av metall ble lagt i Mykejens og pusset med stålull. Den gamle kolbekappa skrudd av og enden på skjeftet skåret på nytt, da vinkelen var helt på trynet. Siklet, pusset, pusset, pusset, pusset og gått over nettskjæringene. Overdreven olje medførte "skinning" som jeg tildels fikk kontroll på etter tips fra Raudnakke. Er ikke helt fornøyd så ved neste korsveg pusser jeg ned igjen. Er desverre tom for olje så det får bli om en stund. Den skal i alle fall være værbestandig nå!

Her er det meldt bittelitt snø fram mot helga. Får se om jeg overlever både elgfest og julebord, slik at jeg kommer meg ut en tur! God innskyting, skulle holde det der!

Ser det blir litt lenger, naturlig nok, mellom historiene nå. Fortell allikevel da folkens så vi får interessant lesing her. Grattis til Kristoffersen med rype! Må være artig å ha begge deler på terrenget. @ko-stens: Må være en skikkelig møkkapost det der! Ikke dårlig at de faktisk har giddet å dra med seg en dass ut @dagl: som vanlig fine bilder og fortellinger! Jeg hadde egentlig tenkt å ta en eftastur på søndag, men jaktlysten herjet da veslejenta hoppet opp i senga kl sju og erklært at "nå er det snart lyst ute!" Etter en kort forhandling med ØKH ombestemte jeg meg og sto opp for å ta en tidlig tur i stedet. -10 og en halv tommes rimlag på bakken gav indikasjoner på at det lydmessig skulle bli en litt vanskelig dag. Samma det, ikke en sky i sikte så sol skulle det i alle fall bli. Hunden er såpass gammel så om jeg jakter kombinert støkkjakt så blir han ikke ødelagt av den grunn. Jeg har med åra også funnet ut at jeg driter i hvordan andre sier at jakta skal gjennomføres. For å kunne slappe av i skogen så lar jeg heller tingene flyte litt og jeg merker at blodtrykket nå er lavere. Interessen for jaktprøver og slikt er uasnett null. Jeg er selvfølgelig glad da alt "funker etter boka", men det er ikke dette som er det viktige for meg lenger. Anyhow. Pakkingen var jo ikke på plass så jeg brukte litt ekstra tid på å finne fram sekk, gps hørselvern og annet utstyr. Stod med rifla i hånda, men droppet. Ikke noe snø på bakken, og terrenget er småullent å skyte på topp i uansett. I vert fall den retningen jeg planla å gå i dag. Vanligvis så slipper jeg bare hunden ut av døra og tusler av sted, men under bukkejakta hadde jeg opp to gammaltiurer som jeg nå tenkte å lete etter. Etter det vanlige spetakkelet i gangen da jeg kommer med hagle og grønne klær, ble Jussi relativt mulefunken da han skjønte at vi måtte ta bilen. Det meste var tilgitt da jeg slapp han ut, mens jeg satte sammen hagla og fikk på meg sekken. Starten går opp en gammel traktorveg i ei bratt li, og etter at han hadde vært i hockey to ganger dundret Jussi inn i skogen med halen rett opp. Det er ikke vanskelig å se at det er dette jakthunder synes er "det styste i væla". 400m oppover vegen treffer jeg det hugstfeltet hvor jeg skremte opp kroknebbene i august. Jeg regner ikke med at de sitter midt ute på den nå lenger, men det kan være noe bær i kantsonen så jeg lar Jussi søke litt foran meg før jeg krysser rett over. På den andre siden finner jeg bevis for at noen har vært her i alle fall: Området jeg nå går inn i ligger mellom to hugstflater. Nederst er det gammel granskog og litt høyere er det mer stor furu. Typisk fuglterreng altså, så jeg tar meg god tid til å la Jussi leite. Jeg regner med at de fleste vil sitte i veden, men det kan jo hende at det sitter en og annen på bakken også. Desverre er han ikke, i motsetning til faren min sin spets, spesielt flink til å finne fugl som han ikke tar opp selv. Derfor så lar jeg Jussi lete sjøl først, men så går jeg støkk etter i tilfelle de sitter i veden. Som regel blir det ikke skuddsjanse engang, da skogsfuglen kommer utrolig raskt ut av trærne når de bestemmer seg for å stikke av. For ikke å snakke om måten de klarer å manøvrere seg gjennom kratt og kjærr på. Plutselig hører jeg Jussi 50m foran meg. Vov-Vov-vovovovov. Ujevn og småhissig los. Elg! Snodig at den ikke stakk av tidligere, det bråker jo som om man skulle gå inni en potetgullpose dette. Jeg hører så vidt at noe smyger seg unna og Jussi slipper raskt og kommer tilbake til der hvor elgen lå. Dette skjer forøvrig like ved en gammel gård som ligger inne i skogen: Det er litt trist å tenke på alt det slitet som er lagt ned for å få dyrket opp marka her, og så har det på et tidspunkt blitt plantet igjen. De eneste sporene som er igjen utenom huset er en lang steinskigard og små grunnmurer rundt omkring. Vinden tar plutselig skikkelig tak oppe i åsen og det blir relativt surt. Jeg vinkler litt for å komme til mer solfylt terreng da jeg ser at hogsmaskiner har gjort en skikkelig jobb på toppen av åsen. Pokker også! Den fine furuåsen er hugget rein. Der var det tiurleik også... Jeg skjønner jo skogeierene, men som jeger er det jo alltid trist. Ruta blir lagt litt om og jeg ser flere bevis på at det tross alt er fugl i området her: De er vel (som vanlig) bare ikke her akkurat nå. Jussi reiser forbi denne fura og ned i den gamle blandingsskogen nedenfor. Jeg følger på og oppdager at jeg nå er på veg mot et område jeg ikke har vært så mye i tidligere. Morsomt i seg selv det. Stopper litt foran et lovende område for å få hunden foran meg igjen, da jeg ser på peilen at han følger etter noe. Jeg vet ikke hva det var. Det kan ha vært fugl, han bruker å henge på en 200-250m. Snart kommer han tilbake og jeg roser som vanlig da han passerer. I dag har han vært flink med søkene sine (noe trange som vanlig) og ikke jaktet alt for mye mus, selv om vi har krysset et par hugsflater. Etter nok en begivenhetsløs halvtime kommer vi inn i et solfylt parti og etter at Jussi har søkt litt kaller jeg han inn og kobler for ei lita pause. Tenker at jeg skal lage et lite bål, men for aller første gang må jeg faktisk gi opp. Fyrstikkesken som ligger i den vantette posen i sekken har bare 3-4 fyrstikker igjen og hodene på de detter av da jeg prøver å tenne de. Pokker altså! Jeg visste jo at esken er gammel, ettersom jeg som regel klarer meg med få fyrstikker så har den vært med noen år. Nytt punkt på sjekklista hver høst: Bytt ut fyrstikkesken med en ny. For et nederlag etter snart 30 år... Jussi er nok like glad for at det blir en kort pause. Brødskive med leverpostei blir som vanlig avvist i skogen. Han er i alle fall ikke noe matvrak. Jeg gumler i meg de to kokte eggene jeg har med, og slipper hunden igjen. Han "straffer" meg alltid etter at vi har spist og springer i motsatt retning av det jeg går og bruker et kvarter før han er tilbake. Vi har nå rundet over åsen, og starter på ferden ned og tilbake igjen mot bilen. Denne åssiden har en del skikkelig gammel og urørt skog og snart kommer jeg inn i et parti med kubikkgran blandet med stor furu her og der. Vindfallene ligger som mikado. Jeg vet ikke hvordan dere andre har opplevd det, men jeg har ofte funnet fugl rundt slike vindfall. Særlig litt tidligere på høsten når de sitter på bakken. Jeg antar de bruker det som skjul, men jeg har ikke leste noe særlig om akkurat dette noe sted. Jeg rekker akkurat å tenke litt på dette, da jeg hører vingeslag ned til høyre for meg. Gidder ikke å ta opp hagla engang. Alt for tett og langt hold. Kikker bort på Jussi som er ned til venstre for meg, men han reagerer ikke i det hele tatt. Det var da som pokker! Jeg synes jeg har sett tegn til dårligere hørsel i det siste, og dette bekrefter vel bare det. Han springer med nesa ned i mosen og jeg regner med at det er tiuren som var der på bakken tidligere på morran. Stikker bortover for å se etter spor da det plutselig dundrer ut en til i furua rett over Jussi! Jeg ser bare et par glimt av kroknebben før han er borte, men jeg skal si det ble fart på gammer'n som fulgte etter! Så klarte jeg å finne igjen de to gamle svarte, selv om de nå satt et lite stykke unna der de var sist. Omtrent midt i bildet her satt den: Vi ser ikke noe mer på turen til bilen, hverken med vinger eller på fire bein. Det var småkaldt ute i dag, men bevegelig jakt kombinert med vadmelsklær gjør at man er passe varm uansett.

Si fra hvordan det går. Det med svakere stamme er et poeng, men som regel setter jeg tre staurer rundt og binder opp med utslitte nylonstrømper uansett. Kan bli litt mye snø. Edit: ser du skriver om rips. Både rips og solbær får stå i fred her. Jeg har akkurat testet å ta stiklinger og det ser ut som funker. Ellers så tar du bare ei grein fra buska og legger ned på bakken med en strein oppå. Da vil røttene holde liv i greina, samtidig som den lager egne røtter.

Her blir det litt å lese ,ja. Veldig bra at dere deler. Jeg kjenner en rørlegger, skal jaggu høre om han har noe kapp som kan funke som tree shelters. Trenger ikke være høye det første året. Elgen og rådyra er fæle her. Har 10 år gamle rosebusker som knapt har blitt over 30 cm. Blomster og stauder og whatnot spises opp. Til og med den lill eika jeg fant i skogen og adopterte (det vokser vanligvis ikke eik herover), var plutselig noen blad fattigere og cm kortere.

Perfekt! Det betyr at jobben nå blir å finne egnede rogneemner slik at ting er klart. Ser fram til våren!

Knallbra, takk igjen! Vi burde, som du skriver, legge ut bilder og beskrive hva som gikk bra og hva som ikke gikk bra. Har noen epletrær, men masse innmark som gror igjen av selje og drit og det å få "edeltrær" plantet ville kostet en formue. Her kan man klare seg med det man har selv, akkurat som jeg liker! Et lite råd til.... Rogna står jo ikke akkurat der hvor jeg skulle hatt epletrær. Skal jeg spa den opp nå og sette i potter (ingen tele enda her), eller pode der de står og heller flytte de neste høst igjen?

Et spørsmål til her @skog: Poding må gjøres før det går sevje. Vil det si at man skjærer eplekvisten og poder denne på rogna i (feks) februar? Eller må man forberede noe nå på høsten? Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Jeg hadde en Trijicon 1-4 som jeg var fornøyd med. Solgte den da behovene har endret seg.

Just presis. Dekker kolbe over sekk, og rundt og under inn mot "pipedelen" av koggeret. Jeg ble såpass fornøyd at jeg egentlig ikke gidder å kjøpe meg et. Tisselakenet må jeg derimot ta en ekstra kikk på, selv om det sjelden regner da jeg er på toppjakt...

Til snøkamo for mkn Eberlestock fant jeg fram et stretchlaken til jentungens barneseng (110 cm ?) og dro over hele sulamitten.

Litt OT nå, men det er vel også regelfestet hvor mye og hvilken del av albuene du kan støtte på knærne, uten at jeg har detaljene i hodet. Her kan det kanskje bli trøbbel med lav stilling? Regelverket ligger på njff.no Personlig sitter jeg på isoporkloss og passer på at jaktbuksa ikke strammer over, kremt, mage-"muskelen". Stolsekkhøyde blir alt for høyt og jeg får da problemer slik som dagl nevner. Ikke sjans til å sitte på bakken.

Danke! Godt å ha deg tilbake

Snø, 6.5x55 jaktmatch, ski, gode klær, en (billig) avstandsmåler, ei øks og fyrstikker er egentlig alt du trenger. Ta deg noen turer i terreng med mye stor furu og se etter beitefuruer og dokk'er så du vet om det er fugl der. Det handler om å være så mye som mulig ute i skogen. Og ikke se deg blind på alle jaktfilmer hvor tiurene er like mange som svarttrosten på plenen om høsten Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Jeg er også en av de som fikk skinning i løpet av siste halvår. Siste runde ble for raus. Tolker jeg deg riktkg at man da bruker stålull og då nytt tynt(!) lag med olje? Det skal ha trukket godt inn da jeg har tatt meg god tid med oljingen føre siste strøk...

I helga ble det en litt annen type jakttur for min del. Sønnen til en tidligere kollega meg er veldig opptatt av hvor maten kommer fra og at det skal være skikkelige råvarer. Han har alltid vært fascinert av mine jakthistorier, og at man spiser det man feller. Da så spørsmålet kom om å få være med så var ikke jeg vond å be. Etter avtale med foreldrene som preppet på elgjakt med vomming og blod så ble avtale gjort. Niåringen var ikke bekymret for slike ting, men fikk litt problemer da han ble fortalt at det kunne gå en hel dag uten at noe skjedde "Desverre" ble alle elgene felt helga føre så det ble fugljakt på oss i stedet. Det blir jo på barnas premisser, og jeg regnet ikke med å få noe. Vi hadde en fin dag i skogen hvor jeg fortalte om spor, brunstgroper, ekornspiste kongler og tyri. Pølsegrillingen var også stor stas! En helt annen type dag i skogen, men minst like givende og en forsmak på hva jeg kan forvente av min datter om noen år. Foreløpig har jeg kun gått timesturer med henne i bæremeisen. Forhåpentlig er en liten spire til jakt sådd, og det blir nok ikke siste gangen han er med. Jeg husker selv turer med far, onkel og finnspets fra seks-sjuårsalderen.

Grattis! Det er ikke rent sjelden at patronene er tatt ut og man er like ved bilen da (det som kunne ha vært) dagens siste mulighet plutselig er der... @dagl: Takk igjen for fin beskrivelse! For meg som (foreløpig) ikke jakter med stående hund så er dette fin lesing. Fint terreng du er i også Jeg har stor sympati med den følelsen du hadde et øyeblikk der. Sliter med tilsvarende selv...

Eller en finnspets da...