boganis
-
Posts
312 -
Joined
-
Last visited
Content Type
Profiles
Forums
Gallery
Downloads
Blogs
Events
Forum articles
Everything posted by boganis
-
Du får sette deg ned med Microsoft Paint e.l. og kreere bærsymbolene (dog må du huske at det kun går å ha 56 symboler, så da må du erstatte noen av jegersymbolene med bær...) Kan være jeg får inspirasjonen over meg ved en senere anledning. Håper du finner veipunktsymbolene anvendbare! -
Jeg har laget veipunktsymboler til bruk i Alpha 100 og BaseCamp (fungerer trolig i mange Garmin GPS'er med farveskjerm). Symbolene kan lastes ned her Toodle oo!
-
Version 1.0.0
46 downloads
Ikoner til bruk i Alpha GPS/hundepeil (og jeg formoder andre Garmin GPSer som har fargeskjerm) og PC-programvaren Garmin BaseCamp. Av en eller annen uutgrunnelig årsak er det slik at symbolene kun synkroniseres mellom GPS'en og BaseCamp om de er navngitt som følgende: I GPS'en må alle symbolene hete: Custom * (eks. Custom 0, Custom 1, Custom 2, Custom 11, Custom 55 etc.) Tilsvarende symbol på PC'n må hete: 00* eller 0** (eks. 000, 001, 002, 011, 055). Dette tok det meg evigheter å finne ut av. Først la jeg 00* filene på både GPS og i PC'en, men da synkronisertes ikke symbolene mellom enhetene og en fikk kjedelige prikksymboler under overføringer. Men når jeg fant ut at de skulle ha ulike navn på de to enhetene gikk synkronisering av symboler brillefint! Således ligger symbolene som skal overføres til GPS'en i mappen "IkonerTilAlpha" Koble GPSen til PC via USB-kabelen og legg symbolene i mappen: Garmin > CustomSymbols Altså kun ikonene, ikke selve TilAlpha-mappen. Ikonene til bruk i BaseCamp på PC'n, ligger i mappen "IkonerTilBaseCamp" Om man vil benytte ikonene i Garmins BaseCamp legger man ikonene i mappen: Denne PCen > Dokumenter > Min Garmin > Tilpassede veipunktsymboler Altså kun ikonene, ikke selve TilBaseCamp-mappen. Om noen skulle være interessert i å lage egne symboler gjelder følgende: Symbolfilene må være i 24-bit Windows bitmap format (*.bmp) Symbolene må være 32x32 piksler For å få deler av symboler transparente benyttes fargen magenta (RGB: 255, 0, 255) Det kan se ut som det kun er mulig å ha 56 Custom Symbols. Veipunktene er laget av undertegnede, og ifall det skulle være tvil om hva de forestiller kommer det her en beskrivelse: 000 Tiur 001 Røy 002 Orrhane 003 Orrhøne 004 Lirype 005 Fjellrype 006 Jerpe, hann 007 Jerpe, hunn 008 Jerpe, hann (variant) 009 Rugde 010 Ringdue 011 Fasan 012 Rapphøne 013 Skjære 014 Kråke 015 Nøtteskrike 016 Stokkand, hann 017 Grågås 018 Ærfugl, hann 019 Krikkand, hann 020 Krikkand, hunn (kan vel benyttes til de fleste hunnvarianter?) 021 Brunnakke 022 Kanadagås 023 Mandarinand Om noen skyter en, la meg vite hvordan de smaker! 024 Hare 025 Rev 026 Bever 027 Rådyr 028 Elg 029 Hjort 030 Rein 031 Dåhjort 032 Villsvin 033 Bjørn 034 Muflon 035 Grevling 036 Røyskatt 037 Ekorn 038 Mink 039 Mår 040 Mårhund 041 Gaupe 042 Jerv 043 Ulv 044 Stensopp 045 Svart trompetsopp 046 Spissmorkel 047 Kantarell 048 Traktkantarell 049 Jeger i tweed/hund 050 Jeger i tweed 051 Jeger med fuglehund 052 Jeger med hund 053 Jeger i orange 054 Jeger i grønt 055 Jeger i gult Jeg jakter både i Sverige og Norge, derfor finnes det arter med som ikke nødvendigvis er jaktbare i begge land, men kun ett . Så sjekk jaktbarheten/jakttidene først! Beste hilsener, Boganis -
Tror egentlig vi er enige om det meste, men vi har nok forskjellig utgangspunkt når det gjelder preferanser vedrørende tilvirkningsmetodikk. Jeg har til nå ikke anvendt hverken klinking eller presstilpasning, derfor er nok det mye av årsaken til de ulike erfaringer vi har gjort oss. Om jeg kommer over en leverandør som potensielt egner seg for mer "røff" behandling tipser jeg deg, Metallurgen
-
Siden jeg er fornøyd med de egenskaper "vanlige" stabiliserte trebiter har, har jeg dessverre ikke vært spesifikt på utkikk etter stabiliserte materialer som er seigere enn det jeg vanligvis benytter, men heretter skal jeg ha øyne og ører oppe etter stabilisering som er ekstra seig og sterk. Jeg trodde jeg hadde spart på et bokmerke til et amerikansk nettsted (ikke en av de store), som hadde noe som kunne vært interessant (epoxy-basert), men jeg finner ikke bokmerket (byttet PC nylig, så det kan ligge på fil i eksporterte bokmerker, skal lete litt på en ekstern hard-disk). Fant heller ikke nettstedet når jeg søkte nå, men jeg fant en lenke til en som har stabilisert med polyuretan. Formoder at det ikke er like sprøtt som akryl? Her er i alle fall lenken: http://content.penturners.org/articles/2004/polyurethane1.pdf Kanskje det kan være noe for deg?
-
Nei, en slik genralisering kan du ikke gjøre. Det blir som så si at de fleste ståltyper er seige, eller at de fleste ståltyper er sprø...
-
At trebiten blir hardere (eller rettere sagt får høyere densitet) når den er mettet med epoxy eller akryl er også min erfaring, men trevirket er ikke lenger bare trevirke. Det er en kombinasjon resin og tre. Emnet blir ikke sprøere enn epoxyen eller akrylen er, så trevirkets sprøhet der det ligger omsluttet av resin burde kun være av akademisk interesse. Min erfaring er at kombinasjonens sprøhet (resinen og trevirkets) ikke øker. Jeg lager ikke kniver med gjennomgående klinket tange (kun kniver hvor tangens ende er skjult i skaftet, fastlimt med epoxy), derfor ville jeg aldri ha forsøkt meg på skaft laget av ubehandlet tverrved (kanskje med unntak av visse treslag). Har lest andres erfaringer med dette, hvor resultatet av sideslag eller sidekrefter mot skaftet, er at skaftet brytes der hvor tangen ikke lenger avstiver trevirket. Men jeg har aldri opplevd at press fra tangen (limt med epoxy) i et stabilisert knivskaft har sprukket skaftet. Det kan selvfølgelig skje med stabilisert trevirke også, men som du beskriver over er porene fylt med akryl eller epoxy, om tangen er fastlimt med epoxy er det sprøheten på stabiliseringsresin og epoxylim som eventuelt må overkommes. Stabiliseringgjennomtrengning/kvalitet varierer veldig med henblikk på hvor gjennomstabilisert og mettet produktet blir, og dette beror nok mye på resinviskositet og trykk/vakuumkammer som benyttes (hvor sterkt trykk og vakuum man klarer å fremstille), samt fuktigheten i emnet (hvor mye fuktighet som må fortrenges i virket). Er det mange lufthull i materialet (porøst treverk, f.eks hardt røtet virke), eller sprekker i treverket kan det være behov for å fylle ekstra akryl eller epoxy i emnene. Sort & Schou i Danmark kaller dette dobbeltstabilisering (har ingen tilknytning til nevnte virksomhet). Ved å fylle luftlommer i strukturelt svakt trevirke vil det oppnå tilstrekkelig stivhet til å benyttes som skaftmateriale, men dette gjør ikke nødvendigvis skaftemnet sprøtt, det er resinegenskapene som avgjør dette. Sprø resin, sprøtt stabilisert emne. Resinene kan lages slik at de er fleksible eller stive, og de stiveste kan sikkert oppfattes som sprøe, men jeg har ikke kommet over slike enda. Må likevel innrømme at jeg er svak for "varmen" og "livet" i ustabilisert materiale...
-
Da konstaterer jeg bare at dine erfaringer med stabilisert trevirke er diametralt motsatte av mine. Er det epoxystabilisering eller akrylstabilisering du har erfaring med?
-
Istemmer vedrørende det siste utsagnet, men lurer litt på hva du mener med sprøere treverk etter stabilisering? Man stabiliserer for å få et "dødere" materiale med bedre hold. Som eksempel kan nevnes at det ikke er mulig å lage knivskaft av hardt røtet virke med mindre det er stabilisert, og at tverrved lar seg benytte til knivskaft om det er stabilisert. @Goat: Flotte kniver! Du kan lese en mengde artikler om stabilisering her: http://www.svenskkniv.se/forumet.htm
-
Farging gjøres før oljing. Om du ønsker går det an å benytte to fargetoner (f.eks mørkebrun/lysebrun eller brun/gul) Den mørkeste fargen has på først, deretter sliper man ned skaftet slik at ådringen kommer frem igjen for så å farge med den lyseste fargen). Nå er det snart vår, den beste tiden for å samle råmateriale til orebarksfargning av skaft. Når det gjelder oljing så finnes det mange varianter og preferanser, Tung-olje, linolje, Danish oil, CCL osv. Det beste er vel å lese andres begrunnelse for hvorfor de foretrekker den typen olje de benytter. Benytter du stabilisert treverk i skaftet er det ofte nok å polere skaftet med Renaissance wax, da er ikke innoljing like viktig. Et godt sted å lese seg opp på slikt er Svensk knivforenings forumside (benytt søkefunksjonen og du finner svar på det du søker etter: http://www.svenskkniv.se/forum/index.php Brukernavnet er: knivar Passordet er: tillforum På det forumet kan du lese mer om orebarksfarging av knivskaft (søk etter albark så finner du posten om det)
-
Salgbarhet og verdi på elfenben fra elefant er vel vanskelig å bedømme skulle jeg tro... Jeg sjekket CITES-listene, og det lar seg ikke gjøre å føre dette elfenbenet ut av landet igjen. Produkter fra den asiatiske elefanten står på Liste I De fleste land i Afrika har elefantprodukter på Liste I, med unntak av Botswana, Namibia, Sør-Afrika og Zimbabwe - som har elefantprodukter oppført på Liste II. I praksis betyr en oppføring på Liste I eller II at det ikke går å selge tannen din til utlandet. Dermed blir jo spørsmålet hvor mye folk innen Norge er villig til å kjøpe tannen din for. Store kjente knivmakerne har ofte sine mest kjøpesterke kunder i utlandet, og mange deltar på messer i utlandet med sine kniver nettopp for å nå ut til et større, mer betalingsvillig marked. Derfor er det lite sannsynlig at de vil være interessert i å benytte elfenben som ikke kan føres over landegrensene i knivene sine. Det kan kanskje tenkes at noen ønsker å benytte elfenben til en kniv de ikke akter å ta med over landegrenser, men det spørs vel om en hel tann er interessant i den sammenhengen... Personlig ønsker jeg ikke å lage kniv med elefantelfenben, det finnes jo et alternativ i mammutelfenben. Jeg synes du burde beholde tannen, til minne om din morfar.
-
Ah! Smykker Da ville jeg tatt en kikk på Brisa-lenken jeg la til i svaret ovenfor. De selger mindre biter hvit mammut egnet til scrimshaw, samt elfenbensperler som burde egne seg til smykker.
-
Pga CITES (Convention on International Trade in Endangered Species) er nok alle hvaltenner uten klar proveniens og CITES-gyldig alder ulovlig å føre ut av landet, også som knivskaft. Mammuten derimot, er utdødd for lenge siden (10-11000 år siden), og følgelig ikke på listen. Derfor er det lovlig å kjøpe og selge mammut. Vær oppmerksom på at det kan skille ganske mye i kvalitet mellom mammutelfenben eller mammutjeksler fra Nordsjøen og mammut fra Sibir eller Alaska. Nordsjø-mammuten kommer fra havbunnen som for 18-22000 år siden dannet Nordsjøkontinentet, som mammuten streifet rundt på. Sibirsk mammut graves ut av permafrostens myrområder. Nordsjø-mammut kan ha flotte farger forårsaket av salter som har trengt inn i materialet, men er ofte svært hardt og sprøtt, særlig gjelder dette jeksler - som er bygget opp av lameller, skiftevis tannsement og emalje. Jeksler bør være resinstabilisert (impregnert og herdet med epoxy eller akryl) om man skal lage skaft eller annet av dem. Elfenbenet fra støttennene er enklere å bearbeide en jeksler. Ofte er overflaten på støttennene farget av myrtorven de har ligget i, og den kan ha langsgående sprekker i varierende grad. Denne overflaten omtales gjerne som mammutbark (fordi utseende kan minne om trebark). Det er vanlig å lage sideplater til fulltangekniver og lommekniver av mammutbark. Innenfor mammutbarken finner man elfenben i en varierende fargeskala, fra gråsvart og brun til kremgul og nesten helt hvit. Dette elfenbenet benyttes ofte som mellomlegg i skaft på stikktangeknivver, og en sjelden gang lages det helskaft stikktangekniver, noen ganger med utskjæringer og/eller scrimshaw. Større biter med hvitt mammutelfenben er dyrest. Mammutelfenben har i likhet med elefantelfenben såkalte Schreger-linjer, men mammut- og elefantelfenben har ulik vinkel på Schreger-linjene. Derfor er det enkelt å skille mammutelfenben og elefantelfenben fra hverandre. Enhver som har sett vinkelen på Schreger-linjene til de to artene kan lett identifisere hvilken art elfenbenet kommer fra: vinkel mindre enn 90 grader: mammut, vinkel større enn 115 grader: elefant Schreger-linjer forekommer ikke i hval-, hvalross- og flodhesttenner. Det finnes mange nettsteder som selger mammut, et lite søk på Google burde gi deg mange treff på nettsteder som handler med mammuttenner. Lykke til med mammutsløyden! Edit: Nordells nevnt ovenfor, samt Brisa har fra tid til annen mammut. Mange kjøper i bulk rett fra Russland, men det fordrer nok kjennskap til selgers kvalitet og pålitelighet
-
Vel, slikt føre er vel det man har leiebiler til?
-
Da husket jeg nok feil De to gamle utgavene jeg besitter har en bladbredde på ca 3mm, høyde ved skaft på ca 1,9cm og en bladlengde på henholdsvis 8,7 og 8,8 (trolig derfor jeg syntes at bladet hadde blitt smalere, det hadde ikke blitt det, men det hadde blitt lengre i de nye utgavene). Selvfølgelig finnes det ikke rustfritt vikingstål, så de er av karbonstål i alle lag Og, ja, det er en kniv det er lett å holde skarp, men den må settes opp ofte
-
Det virker som knivbladet, i tillegg til å ha fått blånering på bladet, har et noe smalere blad enn mine to gamle kniver av samme modell? 1050 regnes som slutten av vikingtid og begynnelsen på middelalderen i skandinavia.
-
Ja, som pynt er det fint, men jeg foretrekker en egg som ikke har innebygde svakheter (det ene metallet knekker av lettere enn det andre) så derfor ville jeg nok heller hatt et trelagsblad eller et blad uten damask til barbering. Når det er sagt, hva synes du om "moderne" wootzblad?
-
Jeg så at Magnus Axelsson hadde laget en barberkniv i Damasteel. Lurte litt på om damaskstål av denne typen kan slipes skarpt/tynt nok til å være funksjonelt/holdbart? Det er vel to typer pulverstål med ulik hardhet? Da må vel eggen være vanskelig å få så skarp og holdbar når den er "barberbladtynn"?
-
Ikke å undres når du tok turen innom West London Shooting School! Artig at du fikk til høye fasaner. Eia var jeg der
-
Nei, har ikke testet noen av dem, men synes utseende til Enzo Birk er penere: https://www.brisa.fi/portal/index.php?option=com_oscommerce&osMod=index&cPath=119_244 Liker bedre bladene med "scandi"-slipning enn den slipningen bruslettoknivene har. Enzoknivene har D2- eller S30V-stål.
-
Hvordan går det med dongerikolben?
-
Bare hyggelig. Det blir nok mang en brace å telle opp på slutten av dagen. Ha en fin tur!
-
Nå har jeg endelig husket å ta med artikkelen til scanning på jobben. Toodle-oo Edit: Fjernet lenken etter henvendelse fra moderator.
-
Vel hjemme kan jeg konstatere at det er artikkelen "Don't take a knife to a gunfight", i Novemberutgaven av The Field som er den artikkelen jeg tenkte på. Hvis du ikke får tak i nevnte tittel, s.47-50 kan jeg gladelig poste/PMe den her. Toodle-oo /T
