meis

Da endte det med jaktspringer ja! Hele familien møtte opp hos Fantin og da var det gjort. Inne var de voksne hundene rolige og kosete, nokså anderledes enn jeg har tenkt tidligere. Avlsarbeid og oppfølging av valpekjøperne virker seriøs, så det var ikke noe å lure på. Takk spesielt til Guttapåskauen, Dagl, Grimm og vannebo for å ha ført meg inn på den smale sti. Hmm... burde kanskje fått lagt ut et bilde av valpen. Vi skal ut å besøke den igjen til helgen så kanskje på søndag

Utmerket tips, det skal jeg gjøre. Har konsultert en rekke kilder de siste dagene og ser at ESS ligger nær å være den ideelle hunden for pappa. Hvorvidt den også er det for de som opprinnelig ville ha hund, fruen og særlig min sønn, er et åpent spørsmål. Et par egenskaper jeg har bitt meg merke i er: 1. Dette er hentet fra Royal Canin Hund Encyklopedi©, via www.Zoo1.no: "Den (altså ESS) kan bli en fin selskapshund, men er ingen hund som liker å ligge i fanget." Skal dette tolkes dithen at ESS ikke er en hund som liker så godt å bli kost med/klappet? I mine ører rimet dette dårlig med at den er en hengiven familihund, men i teorien kan kanskje en hund være hengiven og sterkt knyttet til familien uten å like å bli kost med?? 2. I tråden vannebo refererer til går det frem at en del ESS'er ikke liker å være alene hjemme mens familien er på skole og jobb. Men dette går kanskje i linjer? Får høre med oppdrettere. Nei det er vanlig apport jeg mener, og der er tydeligvis springeren plenty komptent. Bra! Godt tips. Skal bli interessant å se hvordan dette foregår i praksis. Gitt at resten av familien kan bli fornøyd med en springer meiz

Skal ikke motsi deg, men hvordan forklarer du det? Med rekylen? Dybdevirkningen?

Ja vannebo, dette var jo reine ord for penga. Det tåler vi, men for meg er det ikke aktuelt med kompromisser når det gjelder grunndressur og i denne husholdningen vil hunden ikke bli en sofagris, bare så det er sagt. Saken er at jeg har lite erfaring med hundehold og jakt med hund og derfor er ute etter en litt myk start: En trofast familiehund, som samtidig har noe å bidra med på jakt (si skogsfugljakt), om ikke annet så fordi den kan holde seg passelig nært fører og utvise god apportering, derfor denne strengen om retrievere, med forbehold om at de ikke akkurat kan ventes å være støtende. Drømmen på skogsfugljakt kan jo være en jaktspringer slik du beskriver dens arbeid. Hvordan ligger det an med oppsporing av skadet vilt og hvordan er den som familiehund? -Og hva er egentlig fordelene sammenlignet med stående raser?

Jeg tar poenget! Tok vel for hardt i når jeg sier jeg ønsker en støtende retriever. Det jeg egentlig mener er om den kan gå paralellt med meg mens jeg er på støkkjakt, på en måte som gir noen ekstra skuddsjanser, omtrent som en jaktkamerat på to ben som går ved side av meg, bare at hunden har en fordel med sin bedre luktesans Omtrent som Dagl formulerer det: Dette med ettersøk av påskutt fugl er selvsagt også en viktig funksjon. Så hvorfor ikke en springer spaniel eller en egnet stående fuglehund? Alle disse rasene ligger i høyeste kategori hva angår aktivitetsnivå og behov for fysisk og/eller mental stimulering (jfr. diverse hundebøker og -nettsteder). Saken er at med unger og diverse medfølgende engasjementer på fritiden så trenger vi en hund som trives med at den et par dager i uken må klare seg med "middels" eller "lavt" aktivitetsnivå. Ut i fra de referansene jeg har tilgang til, altså bøker og nettsteder som canis.no, kunne noen av retriever-rasene da være aktuelle. Derfor lurer jeg på hvilke av dem som kunne være en aktuell jaktkamerat under støkkjakt

Stilig. Selv om du har stilt kameraet på en slik måte (bare på den første videoen) at man ikke ser den grafiske fremstillingen av treffpunktet . Dette er samme simulatoren som jeg har brukt. Som du poengterer så blir "rypejakten" fort enkel og det burde vært flere vanskelighetsgrader. Det er ikke situasjonen med en enkelt rype jeg har problemer med på fjellet. Skulle gjerne øvd på situasjoner der det flyr opp et kull. Utfordringen da er å velge ut en fugl som er et stykke vekke fra de andre, treffe den, og samtidig unngå skadeskyting av andre i kullet. Pluss muligheten for å skyte doublé selvfølgelig. Trådstarter er kanskje ikke med lenger, men sideskudd, særlig på store fugler i full fart, er ordentlig vanskelig. Har hundrevis av slike skudd på simulator og jeg "skadeskyter" like mange (simulerte) fugler som jeg feller . Ikke en statistikk man ønsker på live jakt, eller hva? Tar forbehold om at jeg er skapt som spesielt talentløs når det gjelder raske sideskudd Som en trøst: På simulator går det greit å øve inn sideskudd på rype. PS -Er det ingen motforestillinger mot trening på simulator? Simuleres f.eks. effekten av rekylen? På sittende fugl kompenserer jeg for rekyl ved å sikte litt lavt. Dette funker bra men ville det gått like bra uten å kompensere??

OK Ole-Johan og Malle, Flat coated og Golden er short-listed .

Veldig nyttige opplysninger Malle! Høres ut som om dere koser dere på jakt og jeg må si at apportør-egenskapene er tiltalende. Ingenting er verre enn å etterlate skadeskutt vilt synes jeg. Fint bilde forresten, kjenner at det begynner å krible allerede

I prosessen med å finne en kombinert familiehund (veldig viktig) og fuglehund (ganske viktig men jeg har klart meg bra uten hund i mange år) er jeg kommet frem til avdeling for retrievere! Ser at bl.a. Sanders anbefaler retriever til denne kombinasjonen for førstegangseiere som meg selv. Har aldri tenkt på retrievere som mulige hunder til skogsfugl- og lirypejakt, men man lærer lærer så lenge man lever Nå er det jo flere varianter å velge i, som flat coated, labrador, golden, Nova Scotia duck tolling retriever, jaktlabrador (fler?). -Som kombinert familie- og støtende fuglehund, -er noen av disse spesielt å fortrekke (eller som bør styres unna)?

Mitt råd er å ikke kaste abu-sponet før du har prøvd det, -det egner seg i hvert fall utmerket til ørret!

Finnes sikkert mange tråder om dette på forumet, men kan noen (forsøke å) gi en oversikt over: 1) Hvilke raser man har å velge i 2) Hvilke kaliber som er aktuelle 3) Gode bøker om rådyrjakt

Er helt på nett med Sako 30-06 og Motvinden! Brunet stek i jerngryte, vann i bunnen sammen med overskuddet av bjørkepinner fra pinnekjøttmiddagen forleden. ovnstemp 90 grader siden jeg kom litt sent i gang (men steken holdt romtemperatur ved oppstart!). Var forberedt på å steke ungenes stykker i stekepannen om det ble for rosa/rødt slik Motvinden var inne på. Ved hjemkomst fra skitur kl. 18 hoppet kjernetemperaturen akkurat fra 59 til 60 (all smiles), men der ble den værende de neste 45 minuttene. Pga. den lave ovnstemperaturen (90*) hadde jeg siktet meg inn på kjernetemp. på bortimot 65 grader slik Sako 30-06 foreslo. Nå var gode råd dyre. Å skru opp varmen på dette stadiet ville neppe hjulpet noe særlig. I stedet etterfylte jeg litt vann til ca. 1 cm opp på nederste del av steiken for å få fart i varmeoverføringen. Det hjalp! I løpet av 30 min steg kjerne temp til 65 grader og jeg lot da steken hvile(?) i gryten med lokk på på 60 grader i ovnen i en drøy halvtime. Vet dessverre ikke hva kjernetemperaturen ble til slutt, men kjøttet ble ultramørt og saftig til tross for farge mellom rosa og brunt. Ungene skulle hverken ha potet eller saus, satt bare og maulet kjøtt. Godt tegn! Den ekstra væsken i kraften ble kokt bort ved fosskoking i dyp stekepanne. Deretter ble kraften helt oppi den fløte-, rømme-, rognebær- og margbeinkraftbasert sausen. Det hele servert med brokkoli, generøse mengder sprøstekte kantareller og Côtes du Rhône. Helt konge . Takk for hjortejegere generelt og deres hobbykokker spesielt!

Har fått en hjortestek av en storviltjaktende kompis, og den lekkerbisken skal til pers nyttårsaften sammen med viltsaus, kantareller, hasselback-poteter og brokkoli, akkompagnert av en forhåpentligvis velvalgt Côte du Rhône. MEN, er litt usikker på fremgangsmåten for selve steken. Her er stategien i grove trekk: - kl 9-10 om formiddagen: brune steiken i jerngryte - sette steiken i ovnen med vannbad og etterhvert grønnsaker, 80?? grader frem til kvelden. Med steketermometer. Hvilken kjernetemperatur bør jeg sikte meg inn på?

Ikke uvanlig å bomme ved skudd på sittende fugl pga. feil siktepunkt! Et gammelt råd som jeg alltid følger er å sikte på føttene med sleiket skinne. Prøv på pappskive!

Hva er så en dårlig sjanse? På generell basis kan man kanskje si det slik: -Vet man ikke sikkert hvordan skuddet skal gjennomføres så innebærer situasjonen en dårlig sjanse til et godt treff, og jegeren bør holde igjen skuddet. Mer konkret så er min erfaring etter trening på simulator at strengens utgangspunkt, "sideskudd på fugl" innebærerer de klart dårligste sjansene (i hvert fall for meg), og de blir dårligere desto større fuglen er og desto større fart de er kommet opp i. mS høres litt streng ut men jeg er litt enig. Er du oppe i en situasjon der du grunn til å tro at du vil treffe skikkelig (basert på erfaring fra skytebanen), så skyt. Hvis situasjonen er en du ikke har øvd på eller pleier å bomme på, så hold igjen skuddet. Selv kommer jeg f.eks. ikke til å prøve flere sideskudd på storfugl før jeg føler at dette er en situasjon jeg behersker.

Langt på vei enig med deg vømmøl! Målet med treningen er å treffe på første forsøk. -Og at det er nødvendig med mange treningsskudd er det ikke tvil om, særlig foran skogsfugljakt. Hvor vidt foranholdsmetoden vil funke i praksis vil vise seg! Er mer optimistisk enn deg, men vi får se. Sikkert lurt å også trene på raske gjennomsvingsskudd i trengte situasjoner. Nyttig tips!

På den simulatoren jeg har prøvd (mulig det er en Marksman simulator, ja) er det bare fasan, etter ca. 40 meters flyvning, som kan komme opp i slike hastigheter (vel 24 m/s). Man må sette fuglens startposisjon selv, godt ut til siden og la den komme inn på tvers (90 graders vinkel). Selv med ganske mye trening, dette er vanskelige skudd! Trener også mye på såkalte tilfeldige situasjoner, men der er det vel også snakk om en blanding av bare 10-12 ulike situasjoner? Det virker i hvert fall slik.

Har litt erfaring fra skytesimulator, og litt fra trap-bane. Liker definitivt simulatoren best. Null stress, og anledning til mange repitisjoner på selvvalgte situasjoner. På skytesimulatoren har jeg trent mest nettopp på raske sideskudd (fugl i 85-90 km/t) og har fulgt slemmos råd om konstant foranhold. Som han antyder krever foranhold LITT mer tid enn gjennomsving, men jeg synes den gir mer kontroll. Gjennomsving, som er metoden jeg har lært tidligere, er fremdeles best egnet når tiden er ekstremt knapp. Uansett, på en simulator kan man prøve begge teknikker gjentatte ganger på samme situasjon og se hva som passer best. For meg passer foranhold godt for sideskudd fordi det gir kontroll, samtidig som tiden som regel er tilstrekkelig. Slik jeg har oppfattet foranhold-teknikken er forløpet omtrent som følger; 1) bedømme avstand og vinkel, 2) avstanden og vinkel får bestemme hvor langt man skal ligge foran (studér forholdet på en jaktsimulator), 3) finne tilsvarende siktepunkt foran fuglen med haglen, innta samme fart som fuglen og trekke av uten å stoppe svingen. Jeg tror nok skyting på leirduebanen også er god trening dersom man får guiding, men overføringsverdien til skogsfugljakt kan være noe begrenset av størrelsesforskjellen mellom leirduen og viltet (problemer med bedømmelse av avstand og fart i jaktsituasjonen).

Kan prøve meg med et svar siden ingen andre kommer på banen. Dette er hva jeg fikk høre fra en instruktør en gang vedr. trening hjemme i stuen: -Montér mot midten av en taklist, sving langs taklisten og trekk av idet du passerer hjørnet ("fuglen"). -Spesielle ting å konse på: -mens du svinger: rotér i hoften, ikke i skuldrene -under svingen, hele tiden holde blikket på målet (hjørnet), IKKE siktekornet -For egen regning: -ikke å montere for raskt: Ørlite langsommere montering kan gi mye bedre presisjon -Helst holde begge øynene åpne, men lukke venstre-øyet dersom dette er sikte-øyet. Jeg er dessverre venstre-øyd og lukker det omtrent når haglen er montert. Per da er forhåpentligvis avstand og flukt-bane oppfattet i hjernen. -variasjoner; simulér fugl som flyr skrått nedover/oppover, samt rett frem med eller uten høydeforandring -venne seg til å "skyte" to skudd. Enten mot samme mål eller mot forskjellige mål (f.eks. hjørne + dørhåndtak) -Kjøp klikkpatroner og gjør hele rutinen hver gang: montering, avsikring, skudd nr. 1, skudd nr. 2 En sesong trente jeg bare i stuen og har nesten aldri skutt så godt på jakt. Lykke til!

Både skeet å sporting høres relevant ut siden fart og vinkel nok kan være sammenlignbare med det en kan oppleve på skogsfugljakt. Ulempen ligger i størrelsesforskjellen mellom en lerdue og en skogsfugl: Tror det kan bevises at ved lik hastighet vil det største objektet se ut til å bevege seg langsomst. Størrelsesforskjellen mellom lerdue og fugl er ikke altfor stor for ryper, men for tiur er den jo formidabel. Skulle egentlig ønsket meg et sted å øve figurjakt, men skeet og sporting er sikkert også OK. Angående å svinge gjennom: Er i ferd med omskolering fra "gjennomsvinging" til "å holde foran" mens man holder samme bevegelse som fuglen. Jeg trodde sistnevte var gammeldags, men nå fremstilles den som den mest moderne. Her finnes det sikkert sterke meninger for og i mot. Vi får se om den funker for meg men premieren var lovende: 4 ryper på to situasjoner i september. Problemet er at man må vite hvor langt foran og over/under man skal ligge for hver art: Har brukbar peil når det gjelder rype men er blank når det gjelder storfugl.

Tror jeg går for det første forslaget: Finne et sted i le og sette meg på post Eller kan det bli litt lite action? Nei, det blir vel til å eksperimentere; Først ullvott-prinsippet mot vind-sus, og kanskje bukser eller helst gamasjer av lydsvakt materiale (vadmel??) mot skrapelyder i lyngen. Uansett, etter googling av tinnitus/øresus mistet jeg fort lysten til å skyte (hagle) uten hørselvern, også på jakt.

Elektronisk hørselvern er obligatorisk for meg, men de har et par ulemper: 1) Man får uforholdsmessig mye skrapelyder fra vegetasjonen man går i og 2) lydgjengivelsen svekkes i vind. Antakelig finnes det botemidler for begge deler, -er det noen som har tips? Kanskje en jaktglad lydtekniker?

Føler meg ikke helt klar for å delta på stevner enda ... -Vet du om noen steder rundt Oslo der man kan trene seg litt?

Takk for tipset Muflon. Vet ikke hva en sportingbane er , - finnes slike i Oslo-området (helst østsiden)?.

Figurjakt høres ut som glimrende jakttrening! Spesielt skulle jeg gjerne øvet på storfugljakt . Noen steder fra Oslo og litt østover som tilbyr mulighet for slik trening? Bør jeg melde meg inn i en forening? Har forresten nettopp postet nytt emne under "Hagleskyting" der jeg ber om tips om foranhold ved storfugljakt. Kanskje noen av figurjaktskytterne som kan ha en oppfatning?