meis

Litt uflaks dette. Etter flere fete skogsfugl-år tyder rapportene på at 2011 er det litt magrere. Yessie har heller ikke kommet i fugl, men hun har fått utrede seter når det har vært mulig. Da får hun ros og jeg håper dette i hvert fall bidrar litt til å lære henne hva vi er ute etter. Til uken bærer det til Trysil, men rapportene derfra er heller ikke alt for oppløftende. Frykter at de senere års gode forhold har ført til høyt jaktpress og skvetten fugl. Når det samtidig er relativt få kyllinger ser jeg for meg en utfordrende jakt. Men hyggelig blir det sikkert uansett. Tar med langline, rikelig med klesskift og god mat!

Er du sikker på dette med Härkila? Jeg har en Härkila jaktsekk (til ca. 2000) og kan garantere at dette er et produkt som aldri har vært testet før det er satt i masseproduksjon. Sømmer revner og spenner knekker etter noen dagers bruk. På en liten jaktsekk! Hat

Forrige uke i Børgefjell var det bra med fugl som trykket fint, men forbudt med hund. Denne uken på Kongsberg fikk Yessie være med men fuglen var skjær og trengte definitivt ikke å støtes for å ta til vingene Hvordan er det gått med dere andre?

Stakkars, ja. Hun slapp ikke billig . Fasiten ble fire karameller, tre over normalen. Men da sank det inn. Det er ikke formelt krav til sauerenhet der jeg jakter heller, men av dyreetiske hensyn syntes jeg det riktig at hunden har aversjon mot å løpe etter sau. I verste fall kan visst sauen krepere av å bli jaget, selv uten å bli bitt.

Onsdag skal forresten Yessie på saueavvenning. Går rundt her med et liksom-strømhalsbånd for å vende seg til den ekstra vekten. Har nok en karamell i vente .

Hadde aldri trodd jeg skulle ofre jakt for hundetrening, men å få hund er omtrent som å få barn; man begyner å se anderledes på ting

MYE LEMEN! Yessie og jeg var forresten i et treningsterreng for lirype i Rendalen i helgen. Dessverre nesten ikke ryper og vi hadde ingen fuglesituasjoner (ganske illustrerende at baglimit i området er satt til tre ryper per jeger per uke!). Ergo vet Yessie fremdeles ikke hva vi jakter på. I stedet jaktet hun lemen som det vrimlet av. Drepte og spiste dem (8 bare første dagen ). I begynnelsen prøvde jeg (uten hell) å ta affære. Var ikke forberedt i det hele tatt. Dermed hadde det sikkert vært bedre å la være, særlig når hun ikke hadde grunnlag for å vite at det var feil? For å unngå negative vibber og at hun begynte å jakte for seg selv bestemte jeg meg for å heller ignorere lemenfangingen, noe som kanskje reddet både kontakt med fører og søksmønster . Det er heldigvis ikke ikke lemenår så ofte. I beste fall legger hun lemenjaktingen helt av seg når hun skjønner hva vi egentlig er ute etter. Enkelte av de mer rutinerte hundene begynte også å jakte lemen etter hvert, og dette ble også bare ignorert av de ditto rutinerte førerne Til dere som skal på jakt snart anbefaler jeg å ha en plan for hvordan det skal reageres når hunden begynner å jakte lemen (uten at jeg vet hva som er fasit). Har man råflaks får man en fuglesituasjon før man får en lemensituasjon, men denne sannsynligheten tror jeg er ganske liten Uke 1 skal jeg til Børgefjell hvor det ikke er lov å jakte med hund den første perioden (dårlig planlegging), men uke 2 bærer det av sted til Kongsberg, og da skal hun få være med. Spent på hvordan det går! Kommer til å gå forsiktig frem. Tenker å legge børsa igjen i hytta når jeg går med henne, f.x. en morgenøkt, og heller la andre skyte.

Yessie på kantarell-tur i Østmarka for en uke siden. Nå er den ingrediensen i boks. Håper Yessie kan hjelpe til med resten! Selve soppplukkingen var lite interessant (men bød på verdifull passivitetstrening), men bading og løping i springer var nok toppers. Og så støkket vi en orrfugl og det er jo alltid stas. Jeg var for overrasket til å gi noen kommando, men det var RIO, ja. Riktignok med hunden i lenke.

Takk for hjelpen SSamiK! Jeg foreslår at vi prøver rosa! Vi risikerer litt pes for femi farge, men bør samtidig høste litt cred for å ikke å gå inn på kompromisser vedr. hundens sikkerhet!

Ranger, jeg visste at noen ikke ville klare å dy seg . Greit. SSamiK: Dekkenet ble anbefalt av en instruktør på et jaktdressurkurs i dag. Hun bruker det på sine engelske springer spaniels, under jakt og og jakttrening. Size M på både tispa (18-19 kgkg) og hannhunden (25 kg?). Mange andre dekken var visst blitt prøvd og forkastet. Eieren mente at hundene med dette dekkenet ikke ble klamme på undersiden. Enten fordi det puster, eller fordi det er lite? Fargen var blitt litt skjoldet etter en vask, så jeg vet ikke om det tåler vanlig vaskemiddel. So what. De får ikke akurat fettflekker. Begge stroppene (den foran over brystkassen og den på undersiden over ribbeina har strikk og lukkes med borrelås. Tror ikke de selges i Norge men i svenske nettbutikker går de for 200-270 SEK. Skal prøve å hekte på et bilde.

Planlegger å kjøpe jaktdekken (Hurtta Lifeguard Micro) til min jaktspaniel tispe før sesongens skogsfugljakt, men hvilken farge? Normalt ville jeg kanskje valgt oransje, men det er samme farge som vi bruker på luene, så jeg vil ta en annen. Da kan jeg velge mellom gul og rosa. Sjokk rosa burde skille seg bra ut, men det er kanskje noen som har tips?

Til apport-treningen skulle jeg gjerne hatt dummies med tykkelse og vekt som skogsfugl (etterpå kan jeg bl.a. stripse på vinger som henger og dingler). Noen tips til hvordan man kunne laget sine egne orrfugl-/storfugl-dummies?

Livet i EK er tydeligvis ingen spøk, så gratulerer med resultatet på søndagen i Rogaland Grim! Finner ikke noen resultatliste ennå, men ryktene går. Det mest positive man kan si om prøven slik du beskriver den, er at man alltid kan finne ting å jobbe med selv for en hund som i alle praktiske henseender ville fungere 100 % i en vanlig jaktsituasjon Lykke til videre!

Ett triks er å gjøre øvelsen i en gang/entré. Da klarer den ikke å løpe rundt deg. I tillegg bør du sette deg på gulvet, og evt. legge seg ned når valpen kommer. Tror heller ikke du skal strekke hendene ut. Hold dem oppe på brystkassen men o0g motta apporten der. Og du kan kjøpe/låne DVD'en til Sten Christoffersson om (tidlig) trening av apport med spaniel. Dette står også beskrevet i boken hans.

Det fine søksmønsteret er jo noe å ta med seg! For å bli kjent i terrenget ville jeg vært obs når det gjelder terrengtyper: Jeg ville gått fort forbi hogstflater av nyere dato, tørre rabber og tørre skogsområder. Hittil i høst har jeg heller ikke funnet fugl på toppen av skrenter, men dette kan endre seg. Har sett godt med orrfugl i frodig blandingsskog som veksler mellom kratt/skjørtegraner og små lysninger og som har (små) flekker med grønn frodig tyttebær- og kreklinglyng. Har også funnet orrfugl i myrkanter, men mest i kratt, gjerne blanding av skjørtegraner og bjørk. Orrhaner er som kantareller; ser du én bør du holde deg i området (150 meter radius) for å finne flere. Storfugl har vel også sittet ganske lavt eller fuktig. Toppen av skrånende myrer (store eller små) er alltid hot spots. Bærlyngen trenger ikke å være i store felter, små grønne frodige flekker innimellom buskaset er bedre etter min mening. Rene røsslyng- eller blokkebærområder styrer jeg vanligvis unna men også der kan det jo finnes mer interessant bærlyng (og fugl) innimellom. Slike områder er gjerne mer åpne, hvilket byr på gode skuddsjanser om der først skulle være fugl. Vi så 'bare' fem storfugl i slikt terreng i høst, men skjøt til gjengjeld tre av dem. Så fler storfugl i andre terrengtyper men alle de klarte seg bra Det var noen tips om hvilke terrengtyper du kan unngå/oppsøke på neste tur med Yess, men kanskje det er andre som har andre meninger om dette! Uansett, lykke til videre!

Lykke til. Ser frem til detaljert rapport!

Teorien er vel at mange dyr ikke ser farger (så godt), og sånn sett burde oransje være OK så lenge det er brutt opp med litt kammo-mønster. Desto mindre farge-sensorer det er i et øye, desto mer plass til (svart-hvitt) lyssensorer. Slik jeg tolker det så vil godt (svart-hvitt) nattsyn kreve høy tetthet av (svart-hvitt) lyssensorer, hvilket går på bekostning av hvor mange fargesensorer det er plass til. Godt nattsyn er sikkert viktig for mange vilt-arter, men brukbart fargesyn er kanskje også viktig for noen arter, som f.eks. bær- og lyngskuddspisende skogsfugl?

Har såvidt prøvd klikkertrening og er forbløffet over effekten av den nøyaktige timingen denne metoden åpner for. Skulle gjerne sett hvordan metoden duger på jakttrening! Søker derfor kontakt med noen i Oslo eller omegn som interesserer seg for klikkertrening med fuglehund. Min egen hund er en ung springer.

OK. Skal prøve på 20 meter. Testene jeg gjorde var på bare 12 meters hold. Det er også aktuelt å se om andre får tilsvarende resultat med samme geværet.

Fjernet unødig sitering. G.Larson Noen (i hvert fall informasjonsmateriell fra NJFF) mener det er ideelt at 2/3 av svermen ligger over siktepunktet, og sånn sett er treffpunktet (inkl. kolbehøyde og kinnkontakt) for mitt "første-løp" OK. Det er også klart at haglene detter litt mer mot bakken på lange hold enn på korte hold. Iflg. Newtons lover skal det dreie seg om ca. 1.25 cm fall på 15 meters hold (dersom 0.05 sekunder), og 5 cm fall på 30 meters hold (dersom 0.1 sekunder). Dette tilsier at løpene ikke skal ligge helt paralelt, men jeg synes fremdeles avviket er vel drøyt på min hagle...

Helgens hagleskyting på testskiver har avdekket noe merkelig: Med det ene løpet (1/4 trangboring) går 60 % av haglskuren over siktepunktet. Dette er vel OK. Med det andre (3/4 trangboring) går hele haglskuren over! Metode: Prøvde med ca. 6-7 skudd på hvert løp og resultatet var det samme hver gang. Etter hvert skjøt jeg med anlegg, med samme resultat. Til slutt satt jeg opp to blinker og fyrte av ett løp mot hver skive uten å montere på nytt. Samme resultat. Våpen: o/u star baikal, tidlig 80-talls Noen som skjønner hva som skjer? Eller som kan forelå videre tester?

Er ikke sikker på om du hadde truffet om du hadde siktet rett på, jc.gulbrandsen Anta at rypen normalt skulle flydd én meter (fra venstre mot høyre) på den tiden haglskuren bruker på å nå frem til fuglen. Hvis rypen i stedet står stille i luften, betyr det at vinden klarer å blåse den en meter bakover på samme tiden. OK? Hvis det er samme vindfang i hagl som i rypen så vil også haglene bli blåst en meter mot venstre i løpet av sin ferd mot fuglen. Og i så fall må det siktes en meter foran fuglen selv om den altså står stille i luften. Men den ville sittet langt inne, jeg innrømmer det. meis

Skal man korrigere for sidevind når man skyter med hagle? Eksempel: Jeg så en gang under jakt med kraftig sidevind at det ble støkket en rype som tok av gårde opp mot vinden, slik at jegeren normalt skulle svunget hagla mot høyre. Nå blåste det imidlertid så sterkt at rypa sto stille i lufta mens den fløy alt den orket. Patronen klikket så rypa kom seg etter hvert unna, men jeg har siden lurt på: Skulle jegeren ha brukt samme foranhold som han ville gjort under vindstille forhold? Han skal vel gjøre det dersom vinden tar like godt tak i haglskuren som i fuglen, men gjør den det? Hva med med leirdueskyttere, kompenserer de eller er foranholdet uavhengig av vindstyrke? meis