TRG-22

Hei! Takk for tilbakemeldingene. Ja, det har vært en jevn kamp hele tiden, og ja dette er ikke noen vidunderkur. Du må jobbe hardt og hele tiden ha fokus. Det er mange fristelser....... Cesandberg skrev: He, he Fastlegen fikk hakeslepp etter første uka. Jeg hadde da mistet 10 kg, men husk da at mesteparten av dette er vann. Etterhvert forsto han at han hadde tatt feil av kuren og dens effektivitet. 300kongen skrev: Jeg er enige i det du sier, men enn må huske på at kuren kommer fra Rikshospitalet på 70-80 tallet, og var ment for mennesker med sterkt overvektige personer. Og ja, det er klart at kuren vil fungere for personer som ikke er sterkt overvektige også. Så lenge kroppen din har nok fett, så vil kroppen forbrenne fett. Men hvis du kun har noen få kilo. Så vil effektiviteten på kuren ikke være så god. Melvin skrev: Ja, det hadde nok vært kult, men det er en hemmlighet Dessuten så har vi det med internett og publisering, som kan bli misbrukt til de grader. Men hvis du kommer på neste års kammersmell, så skal jeg ta med et foto, men husk å minne meg på det.. Mvh TRG-22

Hei Ketolysefolket! Jeg har også gått på denne, og mitt resultat ble - 70 kg på 1.5 år, og ja den fungerer alldeles nydelig. Det skal sies at dette er en kur for de som er sterkt overvektige, som har helsemessige problemer. Kuren er ikke å anbefale for alle. For de som velger å begynne med ketolysekur, så vil jeg anbefale dere å ta det opp med deres fastlege. Min fastlege var ikke veldig begeistret når jeg vil min fedme til livs. Kiloene bare rant på meg. Selvsagt mye min feil, men også grunnet genetiske arvligheter. Dette er en kur og gjennom denne, så er intensjonen at du skal endre din livsstil underveis. Kuren vil hjelpe deg til å finne veien tilbake til den riktige kosten som kroppen trenger. Men når du har kommet ditt du vil, så bør du gå tilbake til normal kost. Jeg mener da at kroppen må få tilført karbohydrater. Den beste kombinasjonen er å trene og spise lavkarbo. Da vil du få best effekt. Men her må enn være forsiktig. Jeg har ikke tall på hvor mange smeller jeg gikk på med å presse kroppen til bristepunktet. Dette vil enn merke tro meg..... Første 1/2 år kunne jeg sitte i godstolen og kiloene rant av meg uten enn trengte å beinfly beina av seg for å trene. Gikk ca. 1-2 kg ned i vekt pr. uke. Men etterhvert , så begynte jeg å løpe og sykle 3-4 ganger i uka, og det var god kur for kroppen. Jeg ville også tenkt over hvor mye fett du inntar. Baksiden er at kolestrolnivået kan øke underveis med de følger dette medfører. Jeg gikk jevnlig til legge og tok prøver, men kolestrolet var fint underveis. Men så hadde jeg noen kilo å ta av, derfor senket jeg inntaket av fett noe. Når det gjelder mat, så kan man bli noe lei. Det er av og til litt ensformig mat enn kan lage, men da må en vri hjernen godt, og tenke langt utenfor boksen. Tenk utradisjonelt og kombiner.. Med trening og godt kosthold, så har jeg klart å holde meg innen for de grenser jeg har satt på meg selv. Det er selsagt vanskelig å holde seg unna godsakene, men med trening så klarer jeg å holde vekten vedlike. Samtidig som jeg tenker nøye gjennom hva jeg spiser. Dette er å endre livstilen... Kuren har fungert veldig fint for meg, men jeg kjenner endel som har prøvd samme kur, og ikke fått noen åpenbare gode resultater. Du må være viljesterk og fast bestemt på at dette klarer du. Hvis du går på en liten smell, så er det bare å reise seg opp og gå videre. men ha denne smellen i bakhodet til neste gang, kanskje du unngår den da.. I dag, er jeg en lykkelig mann, som er kvitt en stor byrde, og har ikke vært bedre i form. Så keep up the good work........ Mvh TRG-22

Sjekk ut http://www.jwprecision.ca/. Her vil du få MCM stokk billigere, og det er ikke sikkert det blir så lang leveringstid. Sist jeg sjekket ut med han, så hadde han stokker inne på lager. Jeg vurderte å kjøpe fra ham, men siden jeg fikk tak i en brukt A-5 stokk, så ordnet det seg for meg. Mvh TRG-22

Takk for info Marula. Mvh TRG-22

Hei! Jeg kan anbefale følgende butikk i England: http://www.opticswarehouse.co.uk/default.asp Mvh TRG-22

Marula skrev Har sendt mail til Lufthansa, men får ikke svar Har du noe info hvor lang tid det tok før dere fikk svar Har ringt inn til sentralbordet, og får som svar at de ikke kan gjøre noe med saken. Jeg må vente til saksbehandleren mailer et svar til meg Særdeles dårlig service Mvh TRG-22

Hei! Jeg stiller på den 25/11. Mvh TRG-22

Selskapet er oppløst etter det jeg så i fvn her forleden dag. Mvh TRG-22

Hei Stubberud! Hm, dette hørtes meget intressant ut. Takker for info. Mvh TRG-22

Takker for tilbakemeldingene Ja, jeg vil også etterlyse pådrivere til neste års kammersmell. Som jeg har sagt tidligere, så stiller jeg opp for å hjelpe til. Det blir for dumt å måtte avlyse neste års kammersmell fordi ingen vil arrangere det. Hva med listerbenskskytterklubb, som skryter de har meget fine baner opptil 1000 m + Jeg har ikke gitt opp håpet om å arrangere noe på Evjemoen, og holder på å skape velvilje til dette. Døra står litt på gløtt, men håper at jeg kan få åpnet den opp helt. Men jeg trenger da hjelp. Noen på sørlandet som stiller opp for å hjelpe Mvh TRG-22

Gratulerer med fin caribu Reiselysten blir stor når en ser slike fine bilder Prisene var ikke avskrekkende, men hvilke andre utgifter kommer? Kostnader med flybilletter, hva er de? Mvh TRG-22

Hei Marula! Takk for god info. Jeg skal sende en mail til Lufthansa, og se om jeg også kan få refundert penger. Mvh TRG-22

Takk for tilbakemeldingene... Må bare beklage at det tok sin tid å få ut jakt rapporten, men jeg ønsket å gi en riktig og nøyaktig beskrivelse av hvordan jakten ble gjennomført. Og med å gjøre det slik jeg gjorde det, så tok det sin tid. Jeg følte nok en liten stund presset på meg for å få rapporten ferdig..... Jeg kan ihvertfall med 100 % sikkerthet si at dette ikke er siste tur ned til Afrika. For dette ga veldig mersmak. Mvh TRG-22

Jakttur til SA 28/9-7/10 2009 Jeg ser på tråden at det er noen som venter på en rapport fra turen. Som jeg har skrevet på tråden, så har det vært mye å gjøre etter hjemkomst. Jeg kunne ha lagt ut en kortversjon av turen, men valgte som vanlig å gjøre en fullversjon. Dere får bære over meg at rapporten ble litt lang og kanskje noe detaljert. Etter finaleskytingen på årets kammersmell, så gikk det en god stund før det gikk opp for meg at jeg hadde vunnet. Her er en lykkelig vinner av kammersmellen 2009. Som førstegangs jeger i Afrika, så har en lest på kammeret mye kritikk fra enkelte om denne jaktformen, og var litt skeptisk til jakten. Men underveis, så kjenner jeg ikke meg igjen av beskrivelsene fra enkelte. Det å bruke bil er en fremmend tanke for de fleste, men for å rekke over de store områdene farmene er på, så er det ingen annen løsning. Det er heller ikke lovlig å skyte fra bilene, så jakten gikk ellers som vanlig i terrenget til fots. Og enkelte dager ble det gått en god del kilometer for å få tak i dyrene. Dyrene stod ikke oppstilt på et åpent område med bredsiden til, og bare ventet på deg. Jaktopplevelsen var jeg 110 % fornøyd med. Jakten stilte krav til meg som jeger, og dyrene hadde en fair sjanse til å gjøre noe med sin videre fremtid. Jeg var også veldig skeptisk til varmen. Jeg er ikke den som liker det altfor varmt. Men vi var kanskje heldig som fikk en god normal sørlandssommer temperatur de første dagene, men avsluttet med opp mot 40 grader de siste 3 dagene. Dette ble ganske varmt. Jeg skjønner nå at flere som har jaktet i Afrika returnerer år på år. Jeg tror ikke at det blir lenge til neste gang jeg skal ned igjen. Jeg har startet med å sette av penger til neste tur. Når neste tur skjer får vi se. Det er mange faktorer som spiller inn her. Uansett, så skal dere nå få en ’’ liten ’’ rapport fra turen. Etter kammersmellen, så startet vi med noen forberedelser til reisen. Skal ikke komme innpå disse, da det her jeg fortalt om tidligere i tråden. Men vi hadde bestemt oss for å skyte Impala, warthog, Kudu og civet cat, med opsjon til Blesbuck. Ellers fikk en ta det på sparket der nede. Det var mange andre dyr jeg kunne tenkt å skyte, men for min del så var det en del dyr jeg måtte luke ut fra ønskelista, da jeg fikk lest om dyrene og deres størrelse. Jeg hadde ikke mulighet for å plassere dyrene på vegg i huset, grunnet plassmangel. Jeg og Ånund dro fra Kr.Sand med tog på morgenen 28/9 spente og med mye overvekt. Vi hadde skaffet 40 fotballer og masser av tøy for voksne menn, kvinner og barn. Og dette veide godt og vel litt i overkant av 30 kg, så for at vi skulle få med dette, så måtte vi ta vårt eget jakt tøy i håndbagasjen. Håndbagasjen min ble i overkant av 12 kg. Vi var spente når vi ankom Gardermoen om vi ville få med all bagasjen. Vi møtte Donner i 3 tiden, og fikk sjekket inn. Forklarte at vi hadde noe overvekt, men dette var tøy og fotballer til barn i SA. Og fikk gjennom all bagasjen uten å betale for de 20 kg med overvekt vi hadde. Så, her er det bedre og innrømme overvekt og gi en god forklaring, jeg tror nok at det blir en bedre velvilje hos flyselskapet. Så fikk vi sjekket inn våpen også, så gikk vi gjennom sikkerhetskontrollen. Flyet gikk Kl.18:55, så vi hadde noen timer å slå i hjel, men tiden gikk fort. Så satte vi oss i flyet sørover via Frankfurt, og så til SA. Vi ankom SA Kl.08:45 29/9 uten noen uventede problemer. Eneste problemet var for min del lite søvn, grunnet lite beinplass. Klarte ikke helt å finne meg noen god sovestilling. Da vi landet var det ca. 20 grader i SA og overskyet vær. Passkontrollen gikk greit, og all bagasje kom frem. Våpenkontrollen på flyplassen gikk også utrolig bra. Vi var ferdig på ca. 30 minutter. Jaco hadde fått ordnet alle papirer før vi dro ned, så det var bare å fremvise disse og våpenet, så bar turen nordover i bil til Limpopo og lodge’en vi skulle campe på. Fikk kun bruddstykker av bilturen oppover. Med et par øl innabords, og god beinplass, så sloknet jeg rimelig fort. Vi hadde 2 stopp på vei oppover. Vi begynte å kjenne det at vi hadde sittet snart 1 ½ døgn på ræva i fly og bil. Så det var godt å komme frem til destinasjon stedet. Vi var fremme ca Kl.17:00 på ettermiddagen. Siden Jaco holdt på å pusse opp hos seg, så ble vi innlosjert på nabofarmen Kwangulule. Vi fikk tilvist oss rommene vi skulle sove i, og fikk en liten omvisning i campen. Standarden på rommene og campen holdt i våres øyne et meget høyt nivå. Det var en veldig forseggjort camp. Og kunne vel ikke si annet enn at campen fikk toppkarakter. Jeg viser ikke noen bilder fra campen, da Donner har lagt ut endel bilder fra før. Etter vi hadde fått pakket ut, så dro vi på baksiden av campen og fikk kontrollskutt våpnene, slik at vi skulle være klar for jakt neste dag. For her var det ingen tid å miste. Etter skytingen, så låste vi inn våpen og verdisaker i et meget solid våpenskap. Så bar det strakeste veien til baren og ett bedre måltid. Etter noen øl, så var middagen klar, og her var det ikke spart på noe. Biffene var 3 x større en hva en normalt får servert på en restaurant. Og tilbehøret fikk ikke plass på tallerken, så da var det bare å bruke høyden. Klarte selvsagt ikke å spise opp alt, men for en utrolig kulinarisk opplevelse med god mat og drikke til, så var magen så sprengt at en kunne gjerne ha skjært hull i den for å lette på trykket. Men det fikk holde med å lette på beltespennen. Etter noen øl til, så bar det rett i seng. Kroppen trengte noe hvile før vi skulle ut på jakt neste dag. Og det var utrolig deilig å strekke på kroppen. Sovnet rimelig fort, og våknet neste dag at klokken kimte. Vi stod opp Kl.05:00 hver dag, så var det frokost Kl.05:30 og så dro vi ut ca. Kl.06:30 på jakt. Dette var morgen ritualet hver dag. Men de 3 første dagene, så stod vi likegodt opp Kl.04:00 grunnet noen misforståelser med tidssonene. Vi skjønte ikke dette at frokosten ikke var klar, og Thomas ( Kokken ) sprang hver morgen rundt og stresset for å få klar frokosten. Kan ikke annet enn å le av dette i etterkant. Frokosten bestod av forskjellige ingredienser etter eget valg. Vi hadde toast, kjøttpålegg, egg, pølser, bacon eller vi kunne velge mellom forskjellige sorter av frokostblandinger. Kaffe, melk og forskjellige juice’er. Alt en kunne ønske seg og mer til. Innså allerede her at hvis en ikke er forsiktig, så kunne enn pådra seg en liten smell med badevekta. Måtte derfor holde igjen litt, men det var vanskelig med all den gode maten. 1. Jaktdag Etter en særdeles velsmakende frokost, så pakket vi opp utstyret og kjørte til farmen vi skulle jakte på. Matswane Safaries m/ Jaco samarbeider med 5 farmer, og til sammen råder de over ca. 120.000 mål med jaktområder. Dette skulle nok holde mer enn nok. Vi dro til Gerhards sin farm for å jakte første dagen. Kjøreturen dit tok ca.20 min. Etter å ha plukket opp trackere fra Gerhards sin farm, så kjørte vi inn på farmen hans. Vi kjørte først litt rundt i et mangotre område. Dyrelivet her var utrolig. Vi så Kudu, warthog, Impala mfl i alle størrelser. Så stoppet vi opp, og gikk ned mot ei elv som rant gjennom området for å se etter dyr. Grunnet tørke, så var det ikke vann i elva, men det var grønt og fint her. Etter å ha trasket rundt her et par kilometer, så bestemte Jaco seg at vi kunne prøve å kjøre opp i høyden. Vi hadde sett mye dyr, men det var ikke noe særlige store trofeer på disse. Vi kjørte oppover, og på vei oppover så vi flere andre dyrearter som f. eks Bushbuck, Steenbuck og Duiker. Terrenget var bratt og vi klatret sakte men sikkert oppover. Vi stoppet på første platå, og speidet utover terrenget med kikkert. Vi så noen få dyr, men bestemte oss for å kjøre videre. Da vi var kommet nesten på toppen, så fikk trackerene se en stor Kudu, og vi stoppet bilen og fulgte etter den, men etter ca. 30 minutter, så forsvant den i det bratte og tette skråningen. Ånund holdt her på å tråkke på en slange som var på vei ut av hula si. Han var ca. ½ m fra den, og fikk seg en støkk. Jeg gikk rett bak ham holdt på å miste balansen når han hoppet bakover. Alt skjedde utrolig fort, og vi fikk ikke se hva slags slange det var. Så bar det videre opp på toppen. På andre siden av åsen fikk vi øye på en flokk med Impala ca.800 m unna, og Ånund, Jaco og en tracker snek seg innpå flokken. Vi andre satt på toppen og speidet etter dyr. Og etter kort tid fikk vi se Oryx, Zebra og Kudu. Etter ca. 1 time, så smalt det. Og da vi kom ned, så lå det en Impala på 22 inch som Ånund hadde fått skutt på ca. 150 m. Klokken var nå ca. to og vi kjørte vi inn til campen for å spise lunsj. Vi leverte Impalaen til skinnerene i campen, så spiste vi lunsj. Lunsjen var også overdådig, med mye god ingredienser. Det var salater, varmretter, toast og masse mer. En ting er sikkert at enn går ikke rundt her og er sulten. Etter lunsj, så dro vi ut igjen til Gerhards sin farm. Klokken var nå ca. 15:30. Vi kjørte så ut til det området vi fikk skutt Impalaen tidligere, og vi så igjen mye dyr. Klokken nærmet seg 17:00, og så fikk vi øye på en flokk med Impala, og vi hoppet ut av bilen og snek oss innpå dyrene. Etter å ha trasket ca.1.5 km, så kom vi oss umerket inn på dyrene. Jaco pekte ut hvilket dyr som var størst. Jeg så dette, men det var et tålig tett busk kratt mellom oss og dyret. Avstanden var ca.70 m. Jeg kunne se at det var en liten åpning i busk krattet, og ventet og ventet. Etter en liten stund beveget Impalaen seg mot denne åpningen, og jeg fulgte dyret gjennom kikkertsiktet mitt. Avtrekkeren var avsikret, og da dyret kom inn i åpningen med siden mot meg, så smalt skuddet. Jeg så at dyret datt som en sekk til bakken, men trengte ikke å fyre av skudd nr.2 som allerede var ladet inn i kammeret. Da vi kom frem til Impalaen så var det en fin 22.5 inch bukk. Etter å ha stilt opp Impalaen etter alle kunstens regler, så var det bildetakning. Her er Jaco veldig nøye. Her skal det ikke være noe forstyrrende elementer i forgrunn eller bakgrunn. Trofebildet skal presenteres på best mulig måte. Så bar det på vei hjem til campen. Klokken var nå 19:00 på kvelden og sola var gått ned og det var mørkt. Vi var hjemme ca Kl.19:30, og låste inn våpen og skiftet klær. Så var det middag Kl.20:00. På menyen var det igjen meget god mat og drikke. Vi fikk da servert Impala med masser av tilbehør. Gikk fra middagen stappmett, og satte oss i baren og tok noen øl. Pratet om dagens opplevelser. Gikk til sengs ca. Kl.23:00 stuptrøtt med mange gode opplevelser i minnet. Gledet meg vilt og hemningsløst til neste dag. 2. Jaktdag Dagen startet som vanlig med vekking Kl. 05:00, og så var det frokost. Og i dag var vi på vei til Pete sin farm. I dag skulle vi prøve oss på et høydedrag hvor det skulle være en del Kudu med fin størrelse. Vi kjørte opp et stykke til veien sluttet, deretter pakket vi med oss noen vannflasker og utstyr. Vi har med oss en kjøleboks som er full av vann og brusflasker til enhver tid. Det er utrolig viktig og etterfylle med væske underveis. På de varmeste dagene drakk jeg i snitt 5-6 l med vann. Så bar det i vei på fots oppover høydedraget. Vi fulgte høydedraget bortover i flere timer. Stoppet opp underveis og speidet med kikkert etter dyr på slettene og videre bortover høyden. Timene og kilometerne passerte, gradestokken steg også gradvis. Gradestokken steg til 38 grader denne dagen. Det gikk mange timer før vi tilslutt fikk se en stor Kudu ca. 200 m borte på en lysning. Den stod med bredsiden til, og Jaco satte opp skytestativet. Ånund listet seg forsiktig i posisjon, og etter en stund så smalt skuddet. Kuduen gikk rett i bakken som en potetsekk. Ånund ladet raskt opp med skudd nr.2 og ventet. Kuduen var truffet i bogen litt høyt oppe, og hadde truffet ryggraden. Kuduen prøvde å komme seg opp, men klarte ikke dette. Ånund sendte så skudd nr.2 i Kuduen, og ladet raskt opp skudd nr.3. Etter en liten stund, så kunne en konstatere at Kuduen ikke rørte på seg, og vi gikk bort til den. Det viste seg til at det var en fin Kudu på 51 inch. Og nå fikk Ånund drømmen sin oppfylt. Han var helt besatt på å skyte en Kudu, som også er kjent som ’’ det grå spøkelse i Afrika ’’. Kuduen ble stilt opp etter alle kunstens regler, og bilder ble tatt. Her poserer Ånund stolt. Men nå hadde vi en stor utfordring. Hvordan skulle vi få den ned fra høyden? Vi var langt unna allfarvei. Jaco ringte etter forsterkninger, og etter 1 time kom det 6 mann fra farmen hans med tau og gummimatte som vi kunne slepe dyret ut med. Etter litt tenkning, så fant vi ut en lur måte å få dyret ut. Men det tok sin tid og krefter. Etter ca. 1 time var dyret på bilen, og vi var på vei inn til campen. Klokken var nå nærmere 14:00, og vi var sultne og veldig varme. Vi fikk i oss en rask lunsj, og en liten ½ time på øyet. Og så bar det ut igjen Kl.15:30. Nå skulle vi jakte på farmen til Bastian. Vi kjørte rundt, og vi fikk se flokker med gnu, giraff, Eland og mange andre dyrearter. Vi skulle nå prøve oss på de resterende dyrene. Det skulle være 1 stor Blesbuck på farmen som holdt seg sammen med en flokk med Impala. Men dette var en slu og listig bukk som hadde lurt mang en jeger. Vi så ikke Blesbucken denne dagen, men vi fikk se en praktfull solnedgang, og stemningen var perfekt selv om vi ikke fikk noen dyr. Så bar det på vei hjem til campen og en bedre middag. Etter middagen var det samling rundt baren for å bearbeide dagens inntrykk. 3. Jaktdag Etter prat rundt baren kvelden før, så var jeg nå fast bestemt på at jeg skulle prøve meg på Blesbucken, men jeg hadde ikke sett så mye store warthog. Så nå ville jeg utvide lista mi med Duiker og steenbuck. Og Ånund ville prøve seg på Oryx. Vi startet jakten Kl.06:30 der vi slapp kvelden før. Men frem til lunsj, så kunne vi konstatere at både Oryx og Blesbucken ikke var å se i terrenget. Vi prøvde oss et par ganger å snike oss innpå Impala flokken, men den var som sunket i jorden. Men da vi snek oss innpå flokken siste gangen, så kom vi innpå en Duiker i et tett kratt. Vi var ca. 50 m unna, og Duikeren stod med bredsiden til. Jaco mente dette var en stor og fin bukk. Jeg avsikret våpenet, og siktet mot bukken. Den hadde nå fått øye på oss, og fulgte oss med sine øyne og ører. Vinden var i gunstig retning, så den løp ikke. Jeg fyrte av skuddet rett i bakkant av forbeinet, og før jeg hadde fått ladet opp skudd nr.2 så var den borte. Vi gikk bort til skuddstedet, og kunne konstatere mye blod. Vi fulgte et veldig synlig blodspor ca. 100, før vi fant bukken død. Skuddet var godt plassert og dødelig. Duikeren viste seg til å være 5.25 inch og var en fin bukk. Så dro vi inn til lunsj, og så hadde vi en god lunsj. Med en enda bedre time siesta. Vi dro så over til Jaco sin farm, og dro opp på et høydedrag for å speide etter dyr. Her så vi mange forskjellige dyr, men ingen av de vi var ute etter. Vi kjørte så videre, og plutselig så vi en flokk med Oryx noen hundre meter unna. Vi stoppet bilen og begynte å snike oss innpå flokken. Vi fikk lokalisert flokken, og fant en bukk sammen med de resterende hunnene. Vi prøvde å snike oss innpå, men grunnet altfor tett vegetasjon, så kom vi ikke inn i noen posisjon som gav skuddsjanse. Vi trakk oss så ut på et lite åpent område og la oss i skuddposisjon. Så skulle trackeren prøve å lede dyrene mot oss. Vi ventet og ventet, men så plutselig, så kom flokken løpende over en vei litt lengre unna. Men bukken kom ikke over. Så startet en jakt som skulle vise seg til å strekke seg over flere kilometer og mange timer. Vi fulgte etter dyrene, og fikk sneket oss innpå dyrene flere ganger, men de plasserte seg slik til at Ånund ikke fikk noen skuddsjanse på Oryxen. Siden jeg ikke skulle skyte Oryx, så fikk jeg tilbud om å sitte ved et vannhull for å kunne få en skuddsjanse på warthog. De vi hadde sett var veldig skye, og vi hadde ikke fått noen skuddsjanse på dem tidligere. De løp som om fanden var etter dem. Jeg gikk med på dette, mens Ånund og Jaco fortsatte jakten på Oryx’en. Etter å ha sittet i jakttårnet ved vannhullet, så kom det mer og mer dyr. Jeg fikk tatt mange bilder, og film av forskjellige dyr. Det var en spesiell opplevelse å komme så nærmere dyrene. Men dette var ikke min form for jakt kunne jeg konstatere. Det kom også en ganske stor varan til vannhullet. Etter ca. 1 time så kom det en flokk med warthog inn på vannhullet, men det var ikke noen store warthog’er. Mørket begynte å senke seg, og snart var det ikke mulig å se noe, ei heller skyte noe. Jaco og Ånund kom og hentet meg og trackeren, så kjørte vi tilbake til campen. 4. Jaktdag Denne dagen ble det bestemt at vi skulle dele oss opp. Ånund og Jaco skulle jakte etter Oryx, mens jeg og Andre skulle jakte etter Blesbuck, Warthog og Steenbuck. Temperaturen var veldig god denne morgenen, og den ville nok stige betraktelig utover dagen. Og det gjorde den. Utover dagen, så steg den til 39 grader. Litt i varmeste laget for meg. Men hva kan en gjøre med det. Vi kjørte rundt i terrenget i flere timer før vi fikk se Impalaflokken. Og jammen, så fikk vi se Blesbucken sammen med flokken. Vi hoppet ut av bilen, og startet jakten. Tankene for gjennom hodet, og innerst inne håpet jeg å få den nedfelt nå. Vi fulgte flokken over noen hundre meter. Vi klarte å snike oss innpå dem, men de oppdaget oss og løp videre. Så var det på ny å snike seg etter flokken. Etter en stund kom vi innpå skuddhold, og speidet etter Blesbucken, men den var ikke å se, bare Impala dyr. Vi trakk oss ut, og prøvde oss innpå igjen fra en annen vinkel. Men fikk ikke spottet Blesbucken. Vi trakk oss da helt ut av området, og bestemte oss for at vi skulle trekke oss ned på nedsiden av høydedraget, og så skulle trackeren snike seg innpå, for å prøve å få dyrene ned mot oss. Og dette lyktes. Hele flokken kom løpende ned mot oss, og løp oss nesten ned. De nærmeste dyrene oppdaget oss kun 3-4 m unna oss, før de bråsnudde i en annen retning. Men Blesbucken var ikke med flokken. Vi trasket videre for å se om noen dyr løp ned på andre siden av høydedraget, og det gjorde det. Men vi fikk ikke øye på Blesbucken her heller. Vi hadde nå gått i noen timer og bilen var et stykke unna, så vi bestemte oss for å gå tilbake. Det nærmet seg snart lunsj. På vei inn til campen, så kom vi over en oppspist Steenbuck. Inne på campen til Bastian, så gikk det en Leopard. Spennende tanke….. Vi spiste lunsj, og så hadde vi en time på øyet, før vi reiste ut igjen. Vi så Impalaflokken flere ganger denne ettermiddagen, men vi fikk ikke se Blesbucken. Skuffende, men slik er jakt. Noen ganger ser en det enn er ute etter, andre ganger ikke. Men derimot, så kom vi over en svær Waterbuck 30 m unna oss, som ble estimert til ca. 30 inch. Det var en fin bukk, og den lå ned i gresset og kikket på oss noen minutter. Før den løp videre, da trackeren hoppet ut av bilen for å se om den var skadet. Mørket begynte å senke seg over horisonten, og vi valgte å avslutte dagen. Under middagen, så fortalte vi om det vi hadde sett, og det var noen som holdt på å sette maten i strupen. Og ble stilt spørsmålet om hvorfor jeg ikke hadde skutt dyret. Forklarte da at jeg fikk et godt bilde av dyret, og at som jeg tidligere har nevnt ikke har plass i huset. Derfor fikk dyret leve videre. Ble da fortalt at når man får en slik skuddsjanse, så tar man den, fordi det er ikke sikkert den dukker opp igjen. Og ja, det kan nok stemme, vi så ikke denne bukken igjen de neste dagene. Ånund og de hadde gått og gått flere kilometer og fått sneket seg innpå flokken med Oryx, men hadde heller ikke fått noen skuddsjanse. Etter middagen dro vi over til EKLAND farm, hvor vi var invitert på bursdag fest til Jaco sin søster. Her var det samlet seg en ganske stor forsamling med familie og venner. Det ble konsumert noen øl og drinker utover kvelden, før vi satte snuten på vei hjem. Vi skulle opp å jakte dagen etter. 5. Jaktdag Vi stod opp Kl.07:30 og spiste frokost, men siden det høljet ned, så ble jakten utsatt noen timer. Det regnet katter og hunder denne morgenen. Så da var det bare å legge seg til å sove igjen. Og ja, det var utrolig deilig å få noen timer på øyet igjen. Klokken 10 så ble vi vekket, da var regnet på vei til å løse seg opp. Og vi måtte også få blåst opp de 40 fotballene vi skulle dele ut. Vi hadde avtalt med utdeling på en skole kun 2 km fra campen. Det skulle skje dagen etter. Klokken 11:00 så dro vi ut på jakt igjen. Jeg hadde ikke helt tenkt å gi opp Blesbucken, og Ånund ville prøve seg på Oryx’en igjen. Vi splittet oss opp igjen, og jaktet med hver våres PH på de samme farmene som dagen før. Siden det hadde regnet, så var gamle spor i sanden borte og det var lettere å se etter ferske spor. Vi kom etter hvert over spor fra Blesbucken, og kort tid etter så vi Impalaflokken. Vi fulgte etter flokken de neste timene, og klarte å komme innpå flokken flere ganger men Blesbucken var ikke der. Slik gikk dagen for meg. Før vi ga oss for kvelden, så valgte vi å snike oss inn på et vannhull for å se etter warthog. Og ja, ved vannhullet var det en tålig stor warthog. Vi snek oss inn i posisjon, og satte opp skytestokken, og jeg estimerte avstanden til ca. 180 m. Jeg korrigerte for dette og fyrte av skuddet. Gjennom siktet så jeg en stein som gikk i full oppløsning i bakkant og litt over ryggen på warthogen. Den løp av sted som en stukken gris inn i skogen. Vi gikk bort til vannhullet, og kunne konstatere at jeg hadde bommet, da det ikke var noe spor som indikerte på at jeg hadde truffet. I etterkant målte jeg opp avstanden, og den var ikke mer enn litt i overkant av hundre meter. Så min avstandsvurdering var for dårlig, og medførte til en total skivebom. Slikt kan skje, men jeg var forbannet på meg selv. Deretter kjørte vi tilbake til campen, og en ny dag var over. Jeg var spent over om Ånund hadde fått sin Oryx, men det hadde han heller ikke. De hadde vært veldig nærme, men igjen fikk de ikke skuddsjanse. 6. Jaktdag Under frokosten diskuterte meg og Andre ( PHen ) flere alternativer hvordan vi skulle få tak i Blesbucken. Jeg begynte å få litt bange følelser om jeg i det hele tatt ville få tak i den. Jaco sa at hvis ikke vi fikk tak i den i dag, så skulle vi dra over til et annet terreng siste dagen. Vi kjørte ut i terrenget, men det var totalt dødt. Rett etter lunsj dro vi bort til den lokale skolen og delte ut fotballer. Det var stor stas da vi delte ut fotballene. De fikk 2 fotballer pr. klasse. De resterende fotballene hadde barna i campen fått. Etter denne seansen dro vi ut på jakt igjen. Ikke lenge etter vi hadde kjørt ut i terrenget, så kom vi over flokken med Impala, og vi så Blesbuckeen. Vi fulgte etter flokken, og kunne se Blesbucken, men grunnet altfor tett vegetasjon, så tok jeg ingen skuddsjanser. Impalaflokken spottet oss og løp av sted, og vi fulgte etter. Etter ei stund, så kom vi innpå flokken igjen, men da så vi ikke Blesbucken. Var slaget tapt nå? Skulle bukken få lurt meg også.? Mørket begynte å senke seg over jaktområdet, og nest siste dag nærmet seg en slutt uten noe fangst. Vi returnerte til campen og da vi nærmet oss porten, så var det lys i slakteriet, og det var tydelig noen som hadde fått noe. Og ja, Ånund hadde fått skutt sin Oryx. Den falt på ca. 300 m av ei 200 grain Accubond kule fra 300 Win. Mag’en til Ånund. Jeg sporet lettelse hos Ånund og ikke minst Jaco. De hadde da brukt 3 dager på å få tak i en Oryx. Under middagen, så ble det bestemt at vi skulle prøve oss på et annet terreng etter lunsj siste jakt dagen Han måtte ta noen telefoner først. 7. Jaktdag Da klokken ringte på morgenen, så jeg ikke lyst på tilværelsen. Jeg hadde ikke fått warthogen eller Blesbucken min. Men tenkte som så at det er bedre og være en pessimist å ikke bli skuffet, enn å være en optimist å kanskje bli skuffet. Kanskje ikke riktig tankegang, men …… Vi dro ut i samme terrenget som tidligere for å få tak i Blesbucken, men kunne konstatere at det ikke var mye liv å spore i terrenget. Etter noen timer, så kom vi over en veldig fin Steenbuck som kunne blitt skutt på ca. 30 m. Men den var på andre siden av gjerdet på naboterrenget, og fikk leve videre. Det nærmet seg lunsj, og vi returnerte til campen uten noe fangst. Etter lunsj dro vi ut til et annet terreng som skulle ha noen Blesbucker som hadde noen helt greie trofeer. Vi dro ut Kl.15:00 og kjørte inn mot farmen. Jeg var spent da vi kjørte ut i terrenget. Før vi kjørte ut, så var jeg åpen for flere forskjellige dyr som f. eks Steenbuck, Waterbuck, warthog, Blesbuck og Bushbuck. For å sikre seg. Vi kjørte rundt i litt over 1 time, og så mange dyr, men igjen, så var det ingen dyr som var på min ønskeliste. Før plutselig vi så noen hundre meter foran oss på et lite høydedrag en flokk med Blesbuck. I kikkerten så vi 7 dyr hvor av 1 var en tålig grei Blesbuck ifølge PHen. Vi hoppet ut av bilen, og gjorde oss klare til å følge flokken. Vi snek oss inn på flokken, men ble oppdaget grunnet vinden endret seg. Flokken løp da av gårde. Vi fulgte sporet etter flokken, men hver gang vi fikk spottet dem, så var de et steg foran oss. Vi fulgte etter flokken i litt over 3.5 timer, før vi kom innpå dem. Bukken hadde fått øye på oss, men siden vinden var gunstig så løp de ikke. Men Blesbucken blåste kraftig ut av nesen sin for å varsle de andre. Han stod med fronten mot oss. PHen satte opp skytestokken, og jeg innså at dette var siste mulighet for å skyte. Mørket hadde begynt å gjøre seg gjeldende, og om en liten halv time så ville det være for mørkt og uansvarlig å skyte. Holdet var litt i overkant av 100 m, og ingen kvist mellom meg og Blesbucken Jeg la rifla i skyte stokken og avsikret den. Jeg var litt andpusten og prøvde å roe meg ned, PHen visket at nå måtte jeg skyte før dyrene løp videre. Jeg siktet nøye og la fingeren på avtrekkeren og trekte av. Jeg så en liten flammekast i kikkertsiktet mitt, og ladet raskt opp skudd nr.2. Fikk bekreftelse fra PH at skuddet traff i høyre side på fronten. Fikk ikke mulighet for skudd nr.2, da flokken løp videre. Da vi kom bort på skuddplassen, så var det en del blod og litt magevæske på bakken. PHen sa at rett før skuddet smalt så beveget dyret på seg. Dette så ikke jeg. Vi fulgte etter blodsporene ca. 500 m. Sporene krysset en grusvei, og vi markerte kryssingspunktet. Mørket var i kraftig fremmarsj, og vi manglet lys for å fortsette. Vi ringte opp sjåføren i bilen, og han kom etter noen minutter. Både jeg og Ånund hadde med oss hodelykter, og vi kunne fortsette sporene. Jeg likte ikke tanken på dette. Jeg hadde skadeskutt dyret, og ville vi finne det igjen. Trackeren fikk lykta mi og gikk i front. Etter ca. 200 m så fant vi Blesbucken i et lite søkk. Den lå nede på bakken. Jeg siktet mot bogen og fyrte av skudd nr. 2. Dyret lå nede men prøvde å komme seg opp. Jeg ladet raskt opp skudd nr.3 og fyrte av dette også. Da vi kom frem til dyret, så lå det dødt i søkket. Vi så da at første skuddet hadde entret oppe ved høyre ben i fronten, og gått ut, for så å entre på nytt i ytterkant av magen, for så å gå gjennom bakbeinet. Skudd 2 og 3 hadde entret bogen. Litt høyt opp. Følelsen av å få skutt Blesbucken var blandet. Jeg var både lettet over å få skutt den, men fremst av alt, så var tanken på at jeg hadde skadeskutt den. Og det likte jeg ikke. Men jeg var mest av alt veldig lettet over at vi hadde funnet den igjen. Blesbucken var en fin bukk på 16 inch. Vi lastet opp bilen og kjørte hjemover til campen hvor en middag ventet på oss, og en god dusj. Dette var siste jaktdag, og jeg kunne godt tenkt å være noen dager til for å få warthogen, men det kunne jeg ikke få gjort noe med. Etter middagen pakket vi sakene våres, slik at alt skulle stå klart. Vi skulle dagen etter på en liten fotosafari på EKLAND farm. Farmen har muligheter for ’’ The big five ’’, men vi skulle bare ta noen bilder. Vi fikk se mye dyr. Vi fikk sett bøffel, neshorn, løve og noen skikkelige ruger av warthog. Fikk også med oss en pytonslange som hadde slukt en kanin. Men nå måtte vi haste videre tilbake til campen, hvor vi skulle dele ut gaver og tips til de ulike aktørene under oppholdet våres. Ut fra tilbakemeldinger jeg har fått i etterkant, så falt gavene i smak. Her ligger trofeene til tørk, før forsendelse til videre behandling. Deretter var det å laste inn i bilen og haste videre til flyplassen. Vi fikk oss en tur inn på Gemko for å kjøpe litt suvenirer. Vi begynte å få litt dårlig tid, så vi fikk ikke tid til å kjøre innom våpenbutikken i Pietersburg. Litt synd var det. Da vi nærmet oss flyplassen så begynte køene å hope seg opp, og litt panikkangst begynte å trenge seg frem. Klokken 18:55 skulle flyet gå, og klokken var nå snart 17:00. Heldigvis løsnet trafikken seg opp. Da vi kom til flyplassen var det bare å løpe mot innsjekkingen. Men hvor var den? Så kom det en av personalet på flyplassen og geleidet oss til innsjekkingen. Vi fikk innsjekket bagasjen etter mye om og men. Det viste seg at etter 1/10, så hadde reglene for transport av ammo endret seg, slik at dette skulle ikke være i innsjekket bagasje. Ikke noe problem, tok ut pelicase kofferten med ammo. Men så var det også et problem at vi ’’ ikke ’’ hadde betalt for våpenfrakten. Og ble henvist over til et annet kontor. Etter mye krangling frem og tilbake, uten å komme noen vei, så vi ikke annen mulighet enn å betale. Valget var å miste flyet eller la våpenet ligge igjen i SA. Ingen av disse alternativer var aktuelle. Vi fikk betalt og løp videre tilbake til innsjekkingen og fikk ut bagasje taggene og billetter. Så var neste steg våpenkontoret. Klokken var nå 18:10. Personen som skulle følge oss videre tok oss til side og sa at vi ikke hadde tid til å gå innom våpenkontoret for å vise våpnene, men han skulle ordne med dette for oss. Han hadde da skrevet ned all info, og hadde SAP 520 dokumentene. Det vi trengte å gjøre var å skrive under at opplysningene stemte. Meg og Ånund kikket forundrende på hverandre, og tanken for gjennom hodene våres. Dette kunne ikke stemme, og fikk forklart dette til han. Men han lovet på tro og ære at han skulle ordne alt for oss. Vi kom til å miste flyet hvis vi ikke gjorde slik han sa. Her var gode råd dyre, og etter et kjapt rådslag, så vi ikke annet enn at vi måtte stole på ham. Vi hadde bagasje taggene som viste at vi hadde innsjekket våpnene. Hvis våpnene forsvant, så hadde vi forsikring osv. Vi skrev under og hastet videre. Da vi kom til gate’en var klokken 18:40. Vi entret flyet og satte oss ned i stolene. Vi hadde klart det, men det stor spørsmålet var om våpnene ville klare det. Turen hjemover gikk veldig fint og ingen andre problemer. Vel hjemme på Gardermoen, så fikk vi hentet ut bagasjen og våpnene våres. Så en rask tur innom taxfree’en, for så å rekke neste fly hjem. Erfaringene som førstegangsjeger i SA er at forberedelser er viktig, men uansett hvordan en planlegger, så må du kunne endre på planen underveis. 7 dager med jakt er et absolutt minimum, da det ikke er sikkert at du vil få se det du vil skyte. Men også for ikke å få hastverk med jakta. Jakta skal være rekerasjon for sjelen. Ikke ta med for mye tøy, da du får vasket tøyet ditt i campen. Jaktmoralen nede i SA er ganske annerledes enn i Norge. Forholdene i SA viste seg til å være mye busker og kvister mellom jeger og viltet. Holdene var ofte lange. PHene pusher dine grenser. Her må du selv ta en beslutning. Men når PHen sier at dette er et fint trofé, så endrer holdningene seg noe. Du ønsker ikke å miste dette trofeet. Skytetrening med skytestokk før en reiser ned ser jeg som en nyttig erfaring, og kondisjons trening er viktig. Du vil bedre skyteferdighetene, og kroppen din takler stress bedre. Tilslutt så vil jeg anbefale en jakttur til Matswane Safaries m/Jaco og hans team. De holder en høy standard, og er veldig profesjonelle. De ivaretar deg som kunde særdeles bra. Thanks to Matswane Safaries/w Jaco & your team for a highly pleasenet stay, and for a very good service during our visit. A visit too your camp is highly recomended. Yours sincerely Tommy TRG-22

Hei Hei folkens! Jeg er snart ferdig med min rapport, men grunnet mye arbeid på jobben, og mye på hjemmefronten. Så må jeg skrive litt innimellom når jeg har tid. Men ta det med ro folkens, det kommer en rapport fra meg om innen utgangen av uka. Mvh TRG-22

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er veldig enig i det Donner sier. Det var en kjempetur for meg også som var i SA for første gang. Jeg må vel innrømme at jeg ble bitt av basillen, og har startet å spare til neste tur. Når den kommer, det vil tiden vise. Jeg har fått lastet inn bildene på Pc'en i helga, og jeg kommer med en utfyllenede jaktrapport etterhvert, men det å ta seg fri 2 uker fra jobb, så får en svi med å ta igjen det tapte. Men når jeg kommer ovenpå, så kommer jaktrapporten. Vi snakkes med. Mvh TRG-22

Ja, dette begynner å bli meget dyrt. Det fikk vi erfare når vi skulle reise hjem fra SA. Når en blir stilt opp for en slik uventet avgift, så kommer reaksjonen deretter. Vi ble mildt sagt forbannet på dama i skranken, men hun var kald som en fisk. Og forklarte at vi trengte selvsagt ikke betale, men da ble våpnene ikke sendt hjem. Altså, ble vi gisseltakere og hadde ikke noen annen mulighet enn å betale. En annen ting Lufthansa innførte 1/10 var det at ammo skulle ikke ligge i innsjekket bagasje, men i egen forsendelseembalasje. Dette var forsåvidt ikke noe problem, da jeg hadde en liten pelicasekoffert, som jeg tok ut fra bagsjen min. Men det å endre reglene på så kort varsel er utrolig irriterende. Det å skru fra hverandre våpenet er en god tanke, men det er fortsatt et våpen. Og kommer innunder regelverket og de kontrollrutiner. Men Lufthansa deler inn sporteqiupment i 3 kategorier: * Small 70 euro * Medium 120 euro * Large 240 euro I tillegg skal de ha et handlingfee på 50 euro, for våpenbehandling. Dette skal dekke inn utgifter for at et kvalifisert selskap skal '' ivareta kontroll og opplasting '' av våpen iht. riktig forskrifter. Dette er rett og slett skjulte inntekter. Ikke kom å fortell meg at de leier inn personell fra et sikkerhetselskap til å gjøre denne jobben. Men som Donner sier, så kommer flere og flere flyselskaper med på denne bølgen. Hvorfor det? Jo, det er klart at de ser inntekter på dette. Når Ryanair ser muligheter for å plassere en betalingsautomat på flytoalettene sine, og kreve 1 euro for å gå på do under flygning, så vil andre flyselskaper også se nye muligheter. Beste måten vi kan unngå disse gebyrene er rett og slett velge de flyselskaper som ikke har avgiftene inntil videre. Men det er et spørsmål om tid før alle har det. Mvh TRG-22

Gratulerer til vinnerene av de forskjellige klassene i årets Webcup. Meget imponerende samlinger. Ser at jeg må legge meg i litt mer hardtrening. Mvh TRG-22

Jeg stiller på et juletreff. Mvh TRG-22

Hei langholdsfolk! Jeg har funnet den ultimate langholdsstedet, men det er kun et stort problem. Det ligger i Limpopo i Sør-Afrika... Da jeg var der nede i forbindelse med kammersmellpremien, så reiste vi rundt på diverse farmer, og dere skulle ha sett de mulighetene for langholdsskyting.. Jeg målte med laser avstander opptil max 1900 m, men enn kunne skyte på lengre avstander. Her var det kun å legge seg på en topp og finne seg målene i terrenget. Det var også sikker bakgrunn på de aller fleste stedene. Meg og Donner snakket om mulighetene for å arrangere en jakt/langholds tur hvis interresen er tilstede. Jaco, stedets eier var vel heller ikke helt fremmed for tanken. Ellers hadde vi en kjempefintur. Mvh TRG-22

Hei! Jeg kjøpte min på Clas Ohlson til Kr.79,-. Den fungerer kjempebra. Det er viktig at du kan justere ned trykket på kompressoren. Airbrushen skal ha et arbeidstrykk på 1-3,5 bar. Mvh TRG-22

Ja, da er det snart jakt i SA, og jeg sitter her i kjelleren og pakker utstyret ned i bag. Har lagt ut på sofaen, og holder poå å veie utstyret. Da det er strenge overvektsbegrensninger, så får en holde track på hvor mye vi legger ned i bagen. Utstyret jeg skal ha er ikke så tungt, men '' smøregavene '' veier. Har tatt med noen byggmaker kniver, t-skjorter, sko, og div. dameklær + litt jakt bukser. I tillegg har vi skaffet 50 fotballer. Hvordan vi skal få med alt er det store spørsmålet? Noen med erfaringer hvor strenge Lufthansa er på overvekt fra OSL Var på skytebanen på tirsdag, og fikk trent siste gang før avreise. Rifla er kontrollert for siste gang, og den går der den skal være. Fikk nytt skum til Pelicasekofferten for 2 dager siden og fikk tilpasset rifla i skummet. Nå skal limet tørke, så skal alt være klart. Skaffet meg ogå sikkerhetslåser til kofferten som toll/security personell kan åpne uten å ødelegge låsene. Jeg begynner å bli klar som et egg. Teller ned dagene.......... venter i spenning til avreise. Mvh TRG-22

Sjekk også tråden på langhold ''Prosjekt Duracote Rem.700 Tactical''. Har ikke annet enn lovord om dette produktet. Mvh TRG-22

Hei! Sjekk også ut Prosjekt Duracote Rem 700 Tactical på Langhold linken... Meget godt fornøyd med resultatet. Mvh TRG-22

Mauser68 skrev: Jeg bruker mest av alt knekkebrød. Du kan bruke Wasa Fiber pluss/sesam, disse gir deg ca. 5-6 karbo pr stk. De smaker fortreffelig, med mye godt pålegg på. Erfaringene mine har vært de at når en velger å gå ut av kuren, så vil det for meg få en vektøkning på 3-4 kg. Derfor har jeg alltid satt et lavere mål, slik at jeg beregner denne lille vektøkningen. Men ellers så vil det vanskeligste være når en skal tilbake til normal kost å holde vekta. Kjenner noen som har gått på ketolyse kur, og det gikk ikke lenge før de var opp i samme vekt som tidligere. Men da vil jeg si at de ikke har endret sine matvaner godt nok. Med ketolysekuren, så er et av dens primærmål og endre matvanene. Den enkelte må tenke mer på hva han putter i kjeften. Så må enn ikke glemme å ha en balanse mellom input og output. Med det mener jeg trening!!!!! Her kan man gjøre store oppdagelser. Du vil merke det at hvis du trener 3-4 ganger i uka, 1 time hver dag, så vil enn ikke få den store vektreduksjonen. Grunnen til det er at enn bygger muskler, og muskler veier mer enn fett. Du må da ikke se deg blindt på vekta, du må da ta frem målebåndet og måle deg rundt f.eks bryst, mage, lår etc. Du vil raskt merke at målene blir mindre men vekta står stille, eller kan øke noe. Det positive med treningen er også det at når muskelmassen øker, så øker også fettforbrenningen. Stå på videre...... Bra jobbet..... Mvh TRG-22