jorn

Teknisk er det trolig ikke noe problem å konvertere en US karabin til "rettrekker" En kompetent børsemaker bør kunne blokkere / sveise fast gasstempelet som driver mekanismen. Om politiet godtar løsningen bør vel sjekkes ut med aktuelt våpenkontor før en går i gang.

Har bare erfaring med 7x57R og her har jeg bare Norma som referanse. Hylsene er litt hardere å presse enn Norma's men bortsett fra det oppfatter jeg de som uproblematiske. Dette er jo et kaliber som ikke akkurat innbyr til mengdetrening så antall omladinger blir jo mindre enn i andre kalibre, antar at mine hylser er ladet 4-7 ganger. Noen få har sprukket i halsen men det gjør jo de fleste fabrikat etter noe omladinger. Kort sagt, helt ok hylser.

I tillegg til alt det med rase, linjer, premiering osv mener jeg at noe av det viktigste er å komme seg inn i et miljø med innteresse for hund, lokal klubb, jakt lag e.l bare man er en gjeng som har innteresse for å trene å ha det moro sammen med hundene sine så får en utrolig mye ut av hobbyen. Den læringen som ligger i å diskutere med andre og høre deres erfaring er uvurderlig etter min mening. Selv har jeg Gordon men jeg tror alle fuglehundene kan bli gode hunder bare du bruker mye tid i det miljøet som du vil at hunden skal fungere i være seg fjell eller skog eller begge deler. Lykke til!

En Krag tråd må vi absolutt ha! I vårt skytterlag har vi hvert år et eget Kragstevne hvor skyter både med "DFS-krager" og orginal 1894 gevær. Dette er stor stas og vi koser oss med god mat m.m. etter skytingen. Jeg har to Krag'er. - Mod 1912 ombygget til mod 1925 skarpskyttergevær med Hagens diopter påmontert. - Mod 1894 ombygget til cal .22 Krag er et viktig stykke norsk historie, ta godt vare på dem og bruk dem! Jørn

Lykke til med hjemmeladingen. Dette er en fantasisk morsom aktivitet som vil gi deg mye glede og kunnskap. Det krever litt innsats å starte med lading, å skaffe seg en god "lærer" som du har gjort er et viktig skritt på veien. Som flere her har nevnt, kjøp "Ladeboken" den på norsk altså. Det finnes massevis av god litteratur om lading men "vår egen" "Ladebok" er blandt de aller beste så hvorfor ta sjansen på misforståelser med språk osv. Les boka og følg med når "lærer'n" viser deg hvordan dette skal gjøres så er du i gang. Det viktigste, slik jeg ser det, er å legge opp til idiotsikre rutiner når du lader. Dobbeltsjekk at du har riktig krutt, les tabeller, ikke tro at du husker hva som er riktig ladevekt selv om du har ladet samme patron "ørten" ganger, ikke lad sammen med noen som kan forstyrre deg, er du i tvil så la det være........... osv. osv. Kan høres litt sært ut å skulle opptre så rigid, men på den måten sikrer du deg å beholde både fingre, syn og forstand samt at våpnene dine får en nomal levetid. "Hardlading" er aldri lurt hverken på jakt eller på banen. Masse rekyl og dårlig presisjon gir hverken kjøtt på bordet eller medaljer i skapet. Igjen: Les Ladeboka og du får en lykkelig framtid som hjemmelader! Good luck!

Dobbetstuper er en uformell konkurranse som vi har internt i vårt skytterlag. Som kjent skal man treffe 3 figuer på korteest mulig tid i vanlig Felthurtigskyting. Dobbeltstuper betyr at man skyter "fram og tilbake" det vil si at man skyter korteste, midtre og lengstehold, deretter nok et treff på lengste før man skyte midten og til slutt korteste,tilsammen 6 treff før klokka stoppes. Det er tillatt å ha ett ferdig ladd magasin samt fritt antall løse patroner i en boks lengst fram på standplass. Noen satser på rask skyting med evt omlading ved bom, andre skyter langsommere og satser på treff med de 6 patronene som man har lov til å ha i våpenet når øvelsen starter. Gjeldende "Verdensrekord" er 16,9 sekunder.

Mener absolutt ikke å "hetse ned" utstyr som ligger i en mer moderat prisklasse. Snakker kun ut fra mange års erfaring både med eget utstyr og flere venners utstyr. Det er lett å få "må ha" følelsen når en ser avansert og flott utstyr presentret i fargesprakende brosjyrer. Den enkeltes behov må være det styrende. Skal du lade noe et ikke alt for stort antall patroner i året kan man ha mye glede av det meste av utstyr på markedet. De fleste som lader er entusiaster som holder på med dette over mange år. Da er det god økonomi å satse på utstyr som holder lenge. Gjenger i dårlig støpt plast vil nødvendig vis gå i stykker raskere enn gjenger i stål. Dårlig støpte lettmetalldeler vil normalt ha lavere kvalitet enn deler frest i gode aluminiumskvaliteter osv. En kan ha glede av slikt utstyr i flere tiår hvis det brukes riktig og holder en viss minimumskvalitet. Prisforskjellene er ikke astronomiske når det gjelder slikt utstyr, derfor mener jeg at en ikke ensidig skal fokusere på pris. Det er aldri feil å legge seg "litt opp på skalaen" når en velger utstyr. Dette er min mening, og den står jeg for. At det finnes mange ulike meninger å erfaringer er bare bra. Hva man skal lytte til kan mange ganger være vanskelig å være sikker på. Trådstarter ønskes lykke til i ditt valg, du får uansett mange hyggelige timer med utsyret ditt!

Om jeg har prøvet noen av LEE pressene? Ja , men bare en av de, PRO 1000. Min Pro 1000 har bare kranglet all sin dag. Ligger nå demontert i en krok og samler støv. To hovedproblemer: Hettemating + indeksering. Har byttet deler og stått i, fortsatt no good. Det hjelper ikke mye å ha en karusell med en teoretisk høy ladehastighet når en stadig må rette opp i ulike former for "produksjonsavbrudd" De senere årene har jeg bare ladet 1000-2000 .38 patroner (+ mengder av 6,5 da). Revolverpatronene har jeg faktisk ladet på en Rock Chuker, helt idiotsikkert, og med så små volumer blir ikke tidforbruket spesiellt plagsomt. Det er mange som er fornøyd med LEE, mange er like misfornøyd. Hvorfor kjøpe løsninger som det er heftet mye tvil til når det finnes komponenter som en med høy grad av sikkerhet kan regne med å bli fornøyd med?

Hva jeg ville gjort? Glemt LEE og kjøpt en Dillon. Den funker, punktum.

Til 100 gr. kuler i 6,5 er NC96M godt egnet, ihvertfall hvis du ønsker en presis patron med moderat rekyl. Har ladet noen tusen rekruttpatroner de siste årene uten et eneste tilfelle av soting. Hvilket anvendelsesområde skal du ha patroner til?

Det er sikkert mulig å forske på dette temaet i lengre tid å gjøre mange utrolig morsomme eksperimenter. Kan allikevel ikke forstå vitsen. Det er helt sikkert knyttet er viss risiko til det å behandle krutt på en slik måte som her er antydet. Grunnregel nr .1 når det gjelder lading er jo uansett: Er du i tvil så la det være. De som skyter mye må uansett satse på neck-sizeing, sitte å smøre en og en hylse når du skal lade deg en serie på 500 eller 1000 , eller mer for den saks skyld, blir jo helt meningsløst. De som skyter håndvåpen regner jeg med har skaffet seg carbide-dier for lenge siden. Skal du lade deg et par hundre jakt patroner eller gjøre noen tester i et nytt kaliber vil jeg tro du har tid til å la hylsene tørke etter et vannbad. Så hvorfor i all verden holde på med noe som man ikke er sikker på om er forsvarlig?

For de som tviler på om det er farlig å tromle ferdige patroner kan jeg anbefale en artikkel i Våpenjournalen nr. 8 1994. Artikkelens navn er: Hvordan man lager en håndgranat. I min "ladeverden" er det utenkelig å ikke fjerne fettet før jeg går videre i prosessen. Orker ikke å holde på med det klinet samtidig som jeg skal håndtere krutt etc. Bruker RCBS vannløselig hylsefett. Plassere en bøtte med lunkent vann med en drå¨pe zalo i på gulvet rett under pressa, slipper hylsa rett oppi etter pressingen. Lar hylsene tørke i to døgn på badet før jeg fullfører ladingen.

Kjøpte min 687 L i 1986. Har aldri angret en dag. Ikke ett klikk, aldri noe tull. Våpenet er lett og smekkert noe som gjør det til en glede å håndtere selv på lange jaktdager med mange anstrengende bratte lier som skal forseres. Puss våpenet jevnlig og du vil ha hagle resten av livet.

Min 686 har vært en tur i Sandefjord. Topp jobb og bra pris. Er noen år siden nå så den prisen jeg betalte er neppe relevant i dag.

Hvis mulig synes jeg at sideskudd er å forerekke på alle typer vilt. Frontalskudd kan også med hell benyttes, særlig på mindre vilt.

Tror jeg ville satset mye på å kjøpe en Sauer. Det er etter min mening det mest "universelle" våpenet det går an å eie i Norge for tiden. Om det blir DFS eller jaktfelt eller annet som blir aktuellt i årene som kommer så vil dette våpenet kunne benyttes. Til posteringsjakt er det også brukbart om man ønsker det. 20000,- med .22 sett kan virke dyrt men tar man kvaliteten i betraktning tillater jeg meg å påstå at man får svært mye for pengene. Bruktverdien er jo også meget høy, skulle det vise seg at innteressen ikke holder seg vil du kunne selge våpenet med minmalt tap.

Under trening til DFS feltskyting for en del år siden opplevet vi å få treffpunkt som lå ca. 30 cm under normaltreffpunkt. Avstanden var 330 meter. Temperaturen var -22C. Våpen og ammo lå ute på standplass den tiden som gikk med til å rigge opp figurer, anslagsvis 45 minutter slik at alt utstyr var gjennomkaldt før skyting tok til. Dette er faktisk eneste gangen jeg har deltatt i skyting under så lave temperaturer med mulighet for å eksakt kunne kontrollere treffpunkt. Har deltatt i stevner i lave temperaturer men det var før treffpunktanvisning ble vanlig så bomskudd kan ha hatt alle mulige årsaker. Etter den nevnte episoden har jeg som regel "skrudd opp to knepp" hvis temperaturen har vært under -15 uten at jeg har kunnet si med sikkerhet om dette har vært riktig eller ikke (holder ikke bra nok .....) Mitt tips, prøv selv med eget våpen. Lykke til!

Har kun erfaring med to forskjellig hylser fra S&B. 9mm: Ekstremt trange hettelommer, hylsene skrotet etter en omlading. 7x57R: Svært godt fornøyd med hylsene. Lader Norma paralellt, har faktisk opplevet flere sprekker i hylsehalser o.l. med Normas hylser. Konklusjon: Tja, ikke vet jeg sikkert men trolig er ikke S&B særlig mye dårligere enn noe annet du får kjøpt. Ingen grunn til ikke å prøve de hylsene du har liggende, funker det så er det ok, hvis ikke, kast hylsene.

God Jul og Godt Nyttår!

Ut fra serinummer skal det være en mod 1894 produsert for Hæren. Våpenet ble første gang utlevert til Telemarkens bataljon. Totallengden stemer imidlertid ikke. Er våpenet ombygget/løpet kappet e.l.

Ja, kanskje. Helt enig med deg, de fleste av oss har etterhvert våre egne erfaringer og bygger vår adferd på disse. Om det er det optimale får vi vel aldri vite, et jegerliv er som du sier alt for kort til at man blir noe i nærheten av utlært. De siste årene har jeg jaktet med en gordonsetter. Plutselig har fokuset endret seg radikalt, nå er det ikke lenger like viktig å skyte fugl, mye mer viktig at bikkja får "lukta i nesa" når vi er ute. Ha en skitt fuglejakt alle sammen!

Oppe på åsen bak der jeg bor sto det i mange år ei bjørk på toppen av en liten kolle. Bjørka var en populær mellomstasjon for orrhaner på morgenflukt. Rett ved siden av bjørka var det ei tett gran buske som det gikk ann å postere under. Avstanden fra granbuska til bjørka var oppmålt 27 meter. Stedet lå så åpent til at man måtte ta seg fram dit mens det enda var totalt mørkt, kom man for sent var det aldri en fugl å se. Tilbrakte over 100 morgener under nevnte granbuske, mange ganger fikk jeg anlledning til å skyte på stillesittende orrhaner i bjørka. I og med at avstanden på marka var 27 meter regnet jeg med at holdet var fra 32 - 36 meter avhengig av hvor høyt i bjørka fugelen satt. Det første året brukte jeg US4 i en BRNO 300 kombi med full trangboring. Våpenet hadde et Tasco rødpunktsikte montert. Etter som antall skudd mot fugl økte ble jeg mer og mer forundret over hvor mange fugl som tok til vingene og ble borte tilsynelatende uskadde. De fuglene som jeg fikk hadde et urovekkende lite antall haggel i seg, ofte bare 2-6 haggel. Dette kunne ikke fortsette, langt flere fugl forsvant enn de som falt. Leste en artikkel i Våpenjournalen som tok til orde for å bruke mindre haggel enn det som tradisjonellt var anbefalt. Hmmmmm....... hva var dette for noe lureri, hadde jo hørt alltid at grovt skulle det være. Selv om det rev ned alle de forestillingene jeg hadde tatt med meg helt fra barndommen gikk jeg til det radikale skritt å kjøpe inn to pakker Federal Field patroner med 36 gram US 6 haggel ( tok ikke sjansen på mindre ladning) Opp på åsen neste helg, ventet forgjeves, ingen orrhane, samme leksa neste helg. Fortvilelsen steg, hadde alle guder vendt meg ryggen? Den tredje helga fomlet jeg meg fram i stummende mørke fram til plassen min under grana. Satte meg til og ventet. Plutselig hørte jeg vingeslag, en orrhane slo inn i bjørka. Forsiktig opp med børsa..... bang... orrhanen datt rett ned i ei føyke av fjær! I løpet av kort tid kom det to fugler til, samme prosedyre, to fugler til rett ned. Etter dette falt det langt flere fugler fra bjørka enn det det hadde gjort i den tiden jeg brukte grovere haggel. Disse episodne ligge nå over 20 år tilbake i tid. Etter dette har jeg utelukkende brukt US6 mot skogsfuggel. Erfaringen min tyder på at den bedre dekningen som et større antall haggel gir sikrer felling langt oftere enn hvis man benytter grøvre haggel. Antall felte tiur i denne perioden er langt mer beskjedent enn antall orrhaner men så langt har "medisinen stort sett fungert også på disse. Det man imidlertid skal være veldig oppmersom på er at bakskudd på Tiur er en stor utfordring, det er ganske langt fram til vitale organer bakrfra på en slik fuggel. Pass på skuddholdet.